Et pilgrimstog på vei mot himmelen (AH) 6. nov

Salmer

Inngangssalme: Guds kirkes grunnvoll ene (DELK 146)

Etter gloria:

Ingen er så trygg i fare (DELK 778)

Om jeg er liten eller stor (BSB 204B)

Før preken: Hen over jord et pilgrimstog (DELK 147)

Offer/før nattverd: I den stille klare morgen (DELK 602)

Under nattverdsutdelingen:

Jesus Kristus er vår frelse (NoS 140)

We praise you and aknowledge you, o God (LSB 941)

O Herre Jesu Kriste (DELK 056)

O bli hos meg (DELK 705)

Slutningssalme: Den store hvite flokk å se (DELK 143)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Ekstra velkommen til deg som er ny her i dag. Jeg håper du tives her i gudstjenesten, og blir tatt godt i mot. Et lite ord om nattverden: Før du går til nattverd hos oss, ber vi om at du tar en liten prat med prest. Har du ikke rukket det ennå ber jeg om at du venter denne gang. Du kan like fullt komme frem med hendene i kryss slik, så ber vi en bønn for deg i stedet.

I dag har jeg med meg Daniel Tonheim, student i Ad-Fontes opplegget vårt, som skal være med oss og lede en del av liturgien.

Det er allhelgensmesse, en dag da vi spesielt, og med takknemmelighet, minnes dem som er gått foran til det evige liv. Vi ber selvfølgelig ikke til dem, ettersom Bibelen ikke lærer oss noe slikt. Tvert imot skal vi falle ned for Herren alene. Men vi tar til oss deres eksempel og lærer av dem. Særlig deres som har vært stadfaste i troen og levd ut sitt kall, om enn det var et kall bare til å ta imot, slik det er for mange på det siste.

Vi Kristi kirke er ikke bare vi som samles her i dag. Heller ikke bare alle de kristne som samles i de tusen kirker rundt om i Norge og verden ellers. Men kristi kirke består av de hellige på tvers av tid og rom. Kristi kirke består av hele Guds folk, noe som inkluderer både dem som er gått foran og dem som kommer etter oss. Sammen er vi som et stort tog av mennesker på vei mot himmelen. Ibland synes det toget å være lite og ubetydelig, men i virkeligheten er det så stort at det er umulig å telle. Ja, det er slik Johannes beskriver kirken i sin åpenbaringsbok, kapittel 7. Det er en skare så stor at ingen kan telle den, av alle nasjoner, stammer, folk og tungemål. De skal stå foran Herrens trone, kledd i hvite kapper — som er tegnet på Kristi rettferdighet.

Vi skal derfor begynne med å synge “Den store hvite flokk å se,” men først ber vi sammen vår inngangsbønn.

Barnas stund

Vise frem alter og det som er på det.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i/hos

Isaiah 60:18–22 B2011

18 Ingen skal høre mer om vold i ditt land, om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle murene dine Frelse og portene dine Lovsang. 19 Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, måneskinnet skal ikke lyse for deg, men Herren skal være ditt lys for evig, din Gud skal være din herlighet. 20 Din sol skal ikke mer gå ned, din måne skal aldri avta. For Herren skal være ditt lys for evig. Sørgedagene dine er til ende. 21 I ditt folk skal alle være rettferdige, de skal eie landet til evig tid. De er et skudd i min hage, som hendene mine har laget til min ære. 22 Den minste skal bli til tusen, den ringeste til et mektig folkeslag. Jeg er Herren, når tiden er inne, lar jeg det skje i hast.

Videre står det skrevet i

Hebrews 11:11–16 B2011

11 I tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, enda hun var ufruktbar og for gammel til å få barn. For hun stolte på at han som hadde gitt løftet, var trofast. 12 Fra én mann, som var uten livskraft, kom det derfor en ætt så tallrik som stjernene på himmelen og så talløs som sanden på havets strand. 13 I denne troen døde alle disse uten å ha fått det som var lovet. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden. 14 Når de taler slik, viser de klart at de lengter etter et fedreland. 15 Hvis de hadde tenkt på det landet de dro ut fra, hadde de hatt tid til å vende tilbake. 16 Men nå er det et bedre land de lengter etter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem.

Hebrews 11:39–40 B2011

39 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. 40 Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

P: Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Lukas, kapttiel 6, vers 20-28.

Luke 6:20–28 B2011

20 Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, Guds rike er deres. 21 Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, dere skal le. 22 Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! 23 Gled dere på den dagen og hopp av fryd, stor er lønnen dere har i himmelen. Slik gjorde også fedrene med profetene. 24 Men ve dere rike, dere har alt fått deres trøst. 25 Ve dere som nå er mette, dere skal sulte. Ve dere som nå ler, dere skal sørge og gråte. 26 Ve dere når alle taler vel om dere. Det samme gjorde også fedrene med de falske profetene. 27 Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, 28 velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere.

P: Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

I

Hen over jord et pilgrimstog, så stille skrider frem.

Dets sang på alle jordens språk lovpriser himlens hjem.

Blant alle jordens folkeslag det reiser korsets røde flagg

Tross hat og bål, tross spott og sår det stille fremad går. (DELK 147, v.1 , Johan Halmrast)

Flere av sangene som vi synger i dag, er merket i salmeboken under overskriften Allhelgensdag. Og det har et felles fokus: De ser nemlig på kirken som denne store samlingen av alle dem som er kledd i Kristi rettferdighet, helt fra begynnelsen til slutten. Det er fulgeperspektivet, som særlig ser de store trekkene: Hva har vi som kirke til felles med alle dem som er gått foran? Hva er det som forener oss som kirke?

I den første salmen vi sang i dag, sang vi om kirken som den skaren av mennesker som er kledd i Lammet, det vil si Kristi rettferdighet. I salmen som vi sang før preken hørte vi om pilgrimstoget som har korset som sitt flagg. I avslutningssalmen i dag skal vi synge som Kirkens grunnvoll ene, som er Herren Jesus Kristus. Det er ham vi har til felles, og uten ham er der ingen kirke. Det er han alene som gjør at en så stor flokk, som innbyrdes er ganske forskjellig — likevel er en en enhet. Som en stor familie. Han er død og oppstanden for oss alle, hver og en av oss som er hans kirke. Han hode for sin kropp, brudgom til sin brud og han er det åndelige kirkebyggets hjørnestein.

Det er han alene som virkelig forener oss som kirke, og gjør oss til en enhet. Og nettopp derfor har kirken også visse kjennetegn som vi kan kjenne den på. Først av dem er at Kristus åpenbarer seg for oss i sitt ord. Det betyr at kirken samles til gudstjeneste hvor hans ord forkynnes. Det betyr at det kalles noen til å forkynnen ordet. Det betyr at kirken har syndenes forlatelse i hans ord. Det betyr at de som er kommet til tro, og deres barn, tar imot dåpens sakrament og deretter Herrens nattverd.

Alt dette er egentlig lett å skjønne, for på mange måter er det ulike sider av samme sak. Men kirken har enda et kjennetegn som har fulgt den fra den første tid. Et kjennetegn som ikke er like iøynefallenede, og som noen faktisk ikke vil vite noe av. Søndagens tekst minner oss om dette kjennetegnet. Det er den motgang som kirken til enhver tid må streve med.

II

Først kan vi nevne den motgang som vi kan kalle forfølgelse. Jesus sier i dagens tekst:

Luke 6:22–23 B2011

22 Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! 23 Gled dere på den dagen og hopp av fryd, stor er lønnen dere har i himmelen. Slik gjorde også fedrene med profetene.

Og så kommer motstykket litt lenger nede. Og det er kanskje noe som vi ikke så ofte hører om i kirken og i fellesskapet av våre brødre og søstre i troen, men Jesus sier faktisk også dette:

Luke 6:26 B2011

26 Ve dere når alle taler vel om dere. Det samme gjorde også fedrene med de falske profetene.

Hvordan kan det egentlig være? Pleier vi ikke å si at den kristne menighet skal være lys og salt i verden? At den skal være preget av guddommelig kjærlighet mellom brødre og søstre i troen, slik at verden kan se dens gode gjerninger, og prise Gud for dem? (1 Pet 2:12) Skal ikke kirken, nettopp ved sin kjærlighet og gode gjerninger være et overbevisende vitnesbyrd om Jesus. Hvordan kan det da komme seg at Jesus sier: “Ve dere når alle taler vel om dere”?

Hvis vi opplever det som en selvmotsigelse, så er det fordi vi går ut ifra at verden handler oppriktig. Som om alle mennesker kunne resonnere helt uten synd. Apostelen peter skriver i sitt første brev, kapittel 2, vers 19–20:

1 Peter 2:19–20 B2011

19 For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser fordi samvittigheten er bundet til Gud. 20 Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne.

og videre i kapittel 3, vers 15–17: (Fra «Vær alltid . . . »)

1 Peter 3:15–17 B2011

15 men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. 16 Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. 17 Det er bedre å lide, om Gud så vil, når en gjør det gode, enn når en gjør det onde.

Så hvis det ikke er kirken selv som er årsak til denne lidelsen, hva er det da? Jo det er faktisk kirkens herre selv, og hans ord. Apostelen Paulus skriver til Korinterne, i sitt første brev, vers 18, og 22-23.

1 Corinthians 1:18 B2011

18 For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.

1 Corinthians 1:22–23 B2011

22 For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger,

Det er selve det kristne budskapet, som for oss er en kilde til selve livet, som oppleves så støtende og fordummende for den som er uten tro. Alt de hører er at Guds ord kaller dem, som jo er gode og hederlige mennesker, for syndere. Og ikke nok med det, men Guds ord krever også syndere til regnskap, og truer dem med evig dom. Det mangler ikke folk som vil kjempe mot et slikt budskap, og mot alle som står for det. Og vi må nesten føye til: Er det så rart da?

Om de bare ville høre resten av budskapet, nemlig at Jesus er død for synden. Og at han er oppstått til vår frelse.

Men det vil de ikke høre. Og nettopp derfor er lidelsen som kommer av forfølgelse mot kirken, noe som vil følge den, som et kjennetegn, helt til Jesus kommer tilbake.

III

Men søndagens tekst viser oss også en annen form for lidelse. Den lidelsen kommer av at vi har hørt Guds ord tale om Guds store makt og hans store godhet. Om Jesu død og oppstandelse. Om hvordan syke ble helbredet, hvordan sorgtunge ble trøstet (For eksempel når Jesus reiste opp Lasarus fra de døde) og hvoredan sultne ble mettet (For eksempel når Jesus mettet de 5 tusen). Og like fullt, selv om vi kjenner Guds makt og godhet, så lever vi fortsatt i en fallen verden.

Vi opplever fortsatt sykdom, vi opplever fortsatt sorg og død, og vi opplever fortsatt fattigdom og sult. Til og med innenfor kirkens vegger kan vi oppleve oss som ensomme, at det er splittelser mellom de troende og at vi havner i konflikter. Samtidig så kan vi oppleve at kirkens motstandere har fremgang på alle områder, og klarer ihvertfall i noen grad å enes under ét banner.

Og til det sier Jesus i søndagens tekst, Lukas 6, vers 20–21:

Luke 6:20–21 B2011

20 Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, Guds rike er deres. 21 Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, dere skal le.

og så motstykket i vers 24–25:

Luke 6:24–25 B2011

24 Men ve dere rike, dere har alt fått deres trøst. 25 Ve dere som nå er mette, dere skal sulte. Ve dere som nå ler, dere skal sørge og gråte.

Så Jesu ord kan tas som en oppfordring til å heve blikket og prøve å se det større perspektivet. Men mye mer enn det er det en oppfordring til å ha håp! Det vil si, en oppfordring til å stole på ham. For hans løfte er dette: Om du har hørt budskapet om din synd, og erkjenner din fattigdom overfor Gud og setter din lit til ham, så er du egentlig så rik som noen kan være, for du skal arve Guds rike. Og da gjelder også dette: Om du nå er fattig, også i vanlig forstand, så skal du få i overflod, om du nå sørger, så skal du bli trøstet om du nå er sjuk, så skal du bli frisk, om du nå sulter skal du mettes...

Guds kirke er den store skaren, som riktignok opplever motgang, men som også lever i håpet. For kirken er den skaren som håper og stoler på Jesus Kristus, sin herre.

Fra slekt til slekt det langsomt skred igjennom tiden frem.

Dets sang var Jesu kjærlighet, dets lengsel fredens hjem

Med verdens tornekrans det gikk, med freidig hjerte, løftet blikk,

igjennom verdens tåredal mot himlens stjernesal. (DELK 147, v.2 , Johan Halmrast)

Avslutning

La oss be: Allmektige, evige Gud, du som helliggjør alle din utvalgte og hellige ved din elskede Sønn Jesus Kristus, og fullfører din gjerning i dem, vi ber deg: Gi oss ved din Ånd å bære rikelig frukt for deg, så vi kan etterfølge deres tro, håp og kjærlighet, og så med dem bli evig salige, ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

La oss reise oss og bekjenne sammen vår hellige tro.

Kunngjøringer

UK Junior i dag

Vi har gudstjenster i Messiaskirken kl 11, som også streames på YouTube. Du kan som regel logge på fra ca 10:45.

På kalenderen

• Kirketorsdag 17. november

• Sangøvelse etter gudstjenste 6. og 20. november

• „Vi synger inn julen“ Torsdag 1. desember. Julegrøt, gløgg, pepperkaker og sangkveld.

• Menighetsweekend i Nordmarkskap. 17.-19. mars 2023.

• Konferanse på Island 23.–26. juni 2023

Kirkekaffe på Zoom.

Vel hjem og god uke videre.