Palmesøndag

PALMESØNDAG

Innledning: Joh 12,1-13.

·        En meget interessant tekst! Den forteller oss mye om oss mennesker.

·        Det var seks dager til påske. Jesus var i Betania. Der hadde han venner.  Både Johannes og Matteus forteller om det.

o       Johannes: Et festmåltid. Marie salvet hans føtter med meget kostbar olje av Nardus. Tørket dem med håret sitt. Judas Iskariot reagerte på ”sløsingen”.

o       Matteus (26,6-13): I Simon den spedalskes hus. En navnløs kvinne salvet hodet hans med meget kostbar, velduftende olje. Alle disiplene reagerte på ”sløsingen”.

·        To tilfeller eller samme tilfelle? Jeg tror det er same tilfelle og at både Jesu hode og føtter ble salvet. Disiplene reagerte anført av kassereren.

·        Kvinnen gjorde en profetisk handling og fikk ros. Disiplene fikk en korreks: ”De fattige har dere alltid iblant dere”.

·        Det var en kvinne som salvet Jesus til hans gravferd. Det var kvinner som våket ved Jesu kors og det var to kvinner som kom først til graven.

·        Mens kvinnene med profetisk klarsyn og helhjertethet ble en del av det som skjedde, tenkte mennene beregnende på salg og fortjeneste og endte opp forskremt bak stengte dører.

·        Men la oss gå inn i Simon den spedalskes hus, og la oss se om vi kan lære noe.

1.      SELSKAPET

·        Et festmåltid – til feiring av det som var skjedd med Lasarus.

·        Lasarus var der - Han som hadde vært død og hadde blitt oppreist.

·        Han var blitt kjendis. En stor mengde jøder var komet for å se Lasarus og komme til tro på Jesus. (v 9 – 11).

·        Marta var der – Hun fortsatte å tjene.

·        Maria var der – Hun fortsatte å tilbe.

·        Alle tre tilba – hver på sin måte!

2.      TILBEDREN – SOM GAV DET BESTE  OG GJENNOM DET SIN KJÆRLIGHET

·        Nardus ble utvunnet av roten og stammen på en aromatisk urt fra Nord-India. Importert i forseglede alabasterkrukker. Ble åpnet ved helt spesielle anledninger.

·        Hun tok av det beste og mest kostbare.

·        Hun salvet hans føtter – et tegn på underkastelse.

·        Hun tørket med sitt hår – og fikk dermed del i den deilige duften.

·        Hele huset ble fylt med duft og fikk dermed del i kjærlighetshandlingen.

·        Et utrykk for tilbedelse – det beste du og jeg kan gi når vi tilber, er oss selv. Alt vi er og har. Da blir vi preget av å ha vært sammen med Jesus. Det dufter godt av oss.

·        Et uttrykk for profetisk klarsyn – hun salvet Jesus til hans begravelse.

·        Kjærlighet til Kristus forvandler den minste tjeneste.

·        Hun ble kjent som den som salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. John 11,2: Det var den Maria som salvet Herren med velduftende salveolje og tørket føttene Hans med håret sitt.

·        Hva er denne menigheten kjent for? La oss blir kjent som de som tilber Jesus og gir ham det beste!

3.      TYVEN – SOM SNAKKET OM DE FATTIGE MEN TENKTE PÅ SEG SELV

·        Referanse til 5 Mos 15,11 For den fattige vil aldri bli borte fra landets midte. Derfor befaler jeg deg og sier: «Du skal vise deg rundhåndet mot din bror, for den fattige og for den trengende i landet ditt.»

·        Når vi kommer nær Jesus, kommer vårt sanne jeg til syne – på godt og ondt.

·        Mens de andre festdeltagerne ble revet med i kvinnens tilbedelse og kjente nardusduften som bredte seg i huset, tenkte Judas på – penger!

·        De andre disiplene ble revet med i kritikken av kvinnen.

·        Kritikk har en lei tendens til å spre seg.

·        Det skal mer enn parfyme til å forandre et uomvendt hjerte.

·        Men kvinnen tilba allikevel. La ingenting hindre oss i å tilbe.

·        Judas hadde sans for verdier – 300 dinarer – men ikke hvordan han skulle forvalte dem. ”Søk først Guds rike og hans rettferdighet,  så skal dere få alt de andre i tilgift”.

·        En årsinntekt

·        Han snakket om de fattige, men tenkte på seg selv.

·        Han ville første hindre Jesus i å bli salvet, deretter ta fra ham livet – alt for penger!

4.      FOLKET – DE NYSGJERRIGE SOM KOM TIL TRO

·        De kom for å se en sensasjon – han som var blitt oppreist fra de døde – ikke for å se han som gjorde det!

·        Vi kan bli så opptatt av det spektakulære at vi går glipp av det overnaturlige.

·        Johannes synes det var så uforståelig at det var Lararus og ikke Jesus de ville se, at han nevner det spesielt.

·        Fariseerne ville ikke bare fange Jesus, de ville også drepe Lasarus. Snakk om å slukke lyset for seg selv og deretter dra for gardinene!

5.      KONGEN – SOM GAV SITT LIV OG BLE VERDENS FRELSER

·        På den første dag i uken – søndag den 10. Dagen i måneden Nisan. Da påskelammet i den jødiske påsken ble tatt til side for siden å bli ofret den 14 Nisan, ble vårt påskelam boksavelig talt tatt til side for å bli vårt offerlam.

·        Jesu inntog i Jerusalem. Han blir mottatt og hyllet som en konge. En uke senere blir han korsfestet og hosianna-ropene endres til korsfest-rop.

·        Palmegrener er et tegn på seier, Hosianna betyr ”Frels oss nå”

·        Inntoget i Jerusalem er også et profetisk forbilde på at Jesus skal komme igjen som Kongenes Konge.

·        Åp 19,11-16. Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest. Og Han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og Han både dømmer og fører krig i rettferdighet. 12 Hans øyne er som en ildslue, og på Hans hode er det mange kroner. Han har* et navn skrevet, som ingen kjenner uten Ham Selv.  13 Han er kledd i en kjortel* dyppet i blod, og Hans navn er Guds ord. 14 Og himmelens hærer, kledd i fint lin, hvite og rene,* fulgte Ham på hvite hester. 15 Ut av Hans munn går det et skarpt* sverd, for at Han skulle slå folkeslagene med det. Og Han skal Selv herske over dem med jernstav. Han trår Selv vinpressen med den Allmektige Guds harme og vrede. 16 Og Han har et navn skrevet på Sin kjortel og på Sin hofte: KONGERS KONGE OG HERRERS HERRE.

·        Hovedpersonen ved festmåltidet i Betania var verken Lasarus eller Maria. Det var Jesus. Han mottok deres tilbedelse, han mottar vår tilbedelse og han skal motta evig tilbedelse.

·        Avsluttning: Nr 471 i Salmeboken. ”Konge er du visst, Herre Jesus Krist. Om du bærer tornekronen eller lyser høyt fra tronen. Herre Jesus Krist, konge er du visst.

Sannhet er din makt, all din kongeprakt. Villig folk du til deg sanker. Løste hjerter mot deg banker. Fritt deg underlagt, ved din sannhets makt.”

AMEN

Brukt: Centralkirken 5 april 2009