Å vandre i ørkenen

Tekst

Exodus 14:10–16 Bibelen.

Da farao nærmet seg, så israelittene opp og fikk øye på egypterne som kom etter dem. De ble grepet av stor frykt og ropte til Herren. De sa til Moses: «Fantes det ikke graver nok i Egypt siden du har ført oss ut i ørkenen for å dø? Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvorfor førte du oss ut av Egypt? Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss få være i fred, vi vil arbeide for egypterne! Det er bedre for oss å arbeide for dem enn å dø i ørkenen.» Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Stå fast, så skal dere få se at Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet.

Israelittene hadde vært i Egypt i 400 år med tvangsarbeid. 400 lange år. Det er ganske lenge. Men Gud hadde ikke glemt dem. Han frir dem fra slaveriet og straffer egypterne med 10 plager. Nå er de på vei til det landet som Gud hadde lovet Abraham, men mange begynner å klage og vil tilbake til Egypt. De foretrekker å gå tilbake til en kjent eledinghet fremfor å gå mot det stedet hvor alt blir bedre, men som de ikke har sett enda.

Nå har de ingen utvei. Det er enten å stole på Gud eller dø. Så vet vi hva som skjer: Gud gjør enda et under og redder dem. Nå, tenker vi, at ting blir endlig bra. Fienden er beseiret, de har bare en ting å gjøre: stole på at den samme mektige Gud førte dem bort fra Egypt, kommer til å gi dem alt de trenger og føre dem inn i Kanaan. Det ser lovende ut, men vi vet at folket i Israel skal fortsette å klage, de skal fortsette å forlate Gud, de skal fortsette å tvile. Etter 400 år i Egypt skulle folket i Israel vandre 40 år i ørkenen.

Men hvorfor 40 år? Avstanden fra Egypt til Israel er ikke så stor. Det tok faktisk ikke så lenge før de kom til Kanaan. Men de var ikke klare til å innta landet, de trodde at det var mulig for Gud å gi dem seieren. Så Gud ser seg nødt til å endre denne mentaliteten og jobbe med dem, og det er derfor det tar så lenge. Gud lærer dem å avhenge av ham. Han gjør med Israel, det samme som han gjorde med Moses. Han hadde selv vært 40 år i ørkenen før han kunne bli brukt av Gud.

På slutten av det tredje århundret skjedde det noe ekstraordinært i Egypts ørkener. Kristne menn og kvinner begynte å reise ut fra byer og landsbyer for å finne Gud i ørkenen. De erkjente hvor lett det var å miste sjelen i det kompliserte og manipulerende samfunnet, og valgte å søke Gud på en radikal måte ved å flytte ut i ørkenen. De ble kjent som “ørkenfedrene”. Jeg synes ikke man trenger å bosette seg i en ørken for å erfare Gud, men dette illustrerer en åndelig sannhet: Det er i ørkenen vi blir testet, det er gjennom et opphold i ørkenen at vi får se hvem vi egentlig er.

Historien til Israel er, på mange måter, vår egen historie. Vi kan tenke at hvis vi hadde opplevd Guds mektige hånd som israelittene gjorde det, så hadde vi ikke gjort som dem. Eller hvis vi bare hadde fått leve i Jesu tid og se med våre egne øyne de miraklene Jesus gjorde, så hadde vi aldri mer tvilt på ham. Men akkurat som mange i Israel ikke trodde, og mange som så miraklene som Jesus og hans disipler gjorde, ikke trodde heller… så er det ingen garanti for at vi hadde levd nærmere Gud, dersom vi så dette med våre egne øyne.

Kanskje du kjenner på en måte denne lengselen som drar deg tilbake til noe som du vet ikke er bra for deg. Eller kanskje du har allerede krysset sjøen, Gud har gjort det vanskelig for deg å gå tilbake dit du kom fra, men du opplever at du vandrer i ørkenen. Eller kanskje du kjenner noen som er på vei ut av sin Egypt, eller vandrer gjennom ørkenen. Kanskje du er i den situasjonen hvor du kan være med å lede noen ut av det ikke er bra for dem. Men jeg er ingen leder sier du kanskje, jeg er ingen Moses. Hva skal til for å renges som leder? Å være et menneske og være til stede. Så lenge du er til stede og gjør det du gjør, leder du, på godt og ondt.

Gud sier til oss i dag, vi må dra videre. Han har bedre ting i vente for oss. Du kan si det til den som tviler, vær stille og dra videre. Herren kjemper for deg.