Untitled Sermon

Intro

I dag var jeg i Misjonssalen på Løkkemyra og holde familieandakt på formiddagen. Der var det palmegreiner, drakter som barna ikke ville ha på seg, men så var det helgdigvis voksne som ville hjelpe til. Noen til og med fikk eselører og en unge som klatret opp på ryggens hans. Det var flott gjort og slik startet påskeuka der. Det er lite som gir meg mest overskudd enn å være blant søsken som jeg ikke ser så ofte. Det er en unik velsignelse som Gud bare kan gi oss i møte med andre søsken. Vi velsigner hverandre. Vi sier vel om hverandre. Vi er erkjenner at Gud er like Gud der borte som det er her, og vi bekjenner at vi er alle sammen en del av kristi kropp, også på tvers av kirkesamfunn. Og nå skal vi være sammen igjen langfredag og gå fysisk ut av kirkebygningene og sammen besøke ulike steder i sentrum, ulike poster hvor vi skal stoppe, lese en tekst, synge en sang og be for denne byen som Gud har betrodd oss. Tenk det, at Gud syntes det var oss som skulle representere ham for alle i Kristiansund, du og jeg og våre søsken i de andre menighetene.

Nå skal jeg ikke ta Jesus som rir inn i Jerusalem, så du som tenkte du skulle være esel, må dessverre vente til neste år. Påska 2023 avsluttet vi med fortellingen om en kvinne, Maria som møte den oppstandne Jesus. Ingen som husker på det her, hvem er det som tenker på sånne ting. Men tenkte det var artig at vi starter nå påskeuka 2024 med en fortelling om en annen kvinne, en annen Maria faktisk. Ikke Maria Magdalena men, Maria, søstera til Lasarus.

Teksten finner vi i Markus 14:3-11 og jeg leser:

Mark 14:3–11 Bibelen.

Jesus var i Betania hos Simon den spedalske. Mens de lå til bords, kom det inn en kvinne med en alabastkrukke med ekte og kostbar nardussalve. Hun brøt krukken og helte salven ut over hodet hans. Noen som var der, sa forarget til hverandre: «Hva skal denne sløsingen med salve være godt for? Salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.» Og de snakket strengt til henne. Men Jesus sa: «La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, og dem kan dere gjøre godt imot så ofte dere vil, men meg har dere ikke alltid. Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.» Men Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene og tilbød seg å utlevere Jesus. De ble glade da de hørte det, og lovet å gi ham penger. Fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.

Kontekst

1. Hvis du husker denne fortellingen, men merker at det er et eller annet som ikke stemmer med det du husker, så er det ikke noe galt med deg. Fordi denne fortellingen finnes også i Matteus 26 og Johannes 12, med liknende men ikke helt like beskrivelser av hva som skjedde den dagen. Markus er den som skrev dette først, og han forteller som regel hendelsene uten å legge til mange detaljer. Altså har går ikke runt grøten. Liker du enkelt og greit, så les Markus. Det er forresten den korteste biografien om Jesus, passet bra for romerske soldater og for folk på farta som deg og meg.

2. Det står at Jesus var i Betania hos Simon den spedalske. Men Johannes sier at Jesus var sammen med Marta, Maria og Lasarus. Her er det fokus på ulike personer, så det trenger ikke å være et problem. Det kan være at Simon var enten faren til Marta, Maria og Lasarus, eller ektefellen til Marta eller Maria. Det som er tydelig er at han var ikke lenger spedalsk, for folk fikk ikke lov å være i nærheten av spedalske.

3. Dersom vi skal klare å forstå denne teksten så må vi bruke litt tid på å forstå hva denne alabasterkrukken var for noe. Der ligger nøkkelen som åpner denne teksten for oss.

Alabasterkrukken

En alabasterkrukke var en beholder laget av alabaster, en type myk, hvit, gjennomskinnelig stein som ofte ble brukt i antikken til prydgjenstander og beholdere. Disse krukkene var kjent for sin skjønnhet og omsorgen de ble laget med. Alabaster var relativt sjelden og dyr, og gjorde gjenstander laget av den til varer av luksus og høy verdi. Men innholdet i denne krukken var enda mer verdifull. Ekte nardussalve som kom mest sannsynlig var India.

Evangeliene sier ikke eksplisitt hvordan Maria fikk tak i alabastkrukken, men det er sannsynlig at det var en verdifull eiendom i hennes husholdning. Noen forskere antyder at det kan ha vært et familiearvestykke eller en verdifull gjenstand hun hadde skaffet seg. Det faktum at hun hadde en så dyr og verdifull gjenstand taler om rikdommen til familien hennes eller verdien de satt på den. Noen mener at det var dette som var hennes arv, noe som hun etter tradisjonene skulle ta med seg som sitt bidrag i et ev. ekteskap. Vi kan si at det var Marias sparekonto. Et årslønn som i 2023 var litt over 700.000 kroner.

Betydningen

Salvelse med olje var en vanlig praksis i det gamle nære Østen, og betydde ofte innvielse, velsignelse eller forberedelse til en betydelig oppgave. I Jesu tilfelle kan Marias salvelse ses på som en anerkjennelse av hans kongedømme og hans livs kommende offer. Jesus sier at hun, uten å vite det, har forberedt han til hans gravferd.

Marias salvelse av Jesus med den dyre parfymen fra albasterkrukken en kraftig og symbolsk handling av kjærlighet, hengivenhet og anerkjennelse av Jesu identitet.

Kontrasten

Å ofre en verdifull : Alabastkrukken og parfymen i den var sannsynligvis gjenstander av betydelig verdi. Ved å knuse krukken og helle dens innhold på Jesus, viste Maria en vilje til å ofre noe dyrebart for å hedre ham.

Evig betydning: Jesus berømmet Maria for hennes handling, og indikerte at den ville bli husket og fortalt hvor enn evangeliet ble forkynt. Hennes handling ble sett på som en av dyp åndelig betydning, og demonstrerte et hjerte av ekte hengivenhet.

Maria hadde sitt blikk festet på det evige.

Men la oss ikke gå glipp av den enorme kontrasten som både Markus og Matteus vil vise oss, ved å plassere denne teksten rett før fortellingen om Judas.

Motivert av grådighet: I sterk kontrast var Judas Iskariots svik mot Jesus for tretti sølvpenger drevet av grådighet og egeninteresse. Han var villig til å forråde sin lærer og venn i bytte mot en sum penger.

Mangel på forståelse: Judas, i motsetning til Maria, forsto ikke den åndelige betydningen av Jesu oppdrag. I stedet var han fokusert på materiell vinning, selv på bekostning av å forråde Guds Sønn.

Tragisk utfall: Judas' svik førte til slutt til Jesu arrestasjon, rettssak og korsfestelse. De tretti sølvpengene ble, selv om de var verdifulle økonomisk, et symbol på svik og de tragiske konsekvensene av grådighet. Han ender opp med å prøve å levere tilbake de pengene, men ingen vil ta dem i mot, for det er blodpenger.

30 sølvpenger

Zechariah 11:12–13 Bibelen.

Jeg sa til dem: «Om dere finner det for godt, så gi meg lønnen min. Hvis ikke, så la det være.» Da veide de opp lønnen min, tretti sølvstykker. Men Herren sa til meg: «Kast den inn i skattkammeret, den kostelige summen jeg er verdt for dem.» Og jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem inn i Herrens hus, i skattkammeret.

Exodus 21:32 Bibelen.

Men er det en slave eller slavekvinne oksen stanger, skal eieren gi herren deres tretti sjekel sølv, og oksen skal steines.

Marias vei

1. Helhjertet hengivenhet:

Marias handling lærer oss om viktigheten av helhjertet hengivenhet til Jesus. Hun holdt ingenting tilbake i å uttrykke sin kjærlighet og ære for ham.

2. Raushet og offer:

Marias vilje til å ofre noe av stor verdi for Jesus viser oss hvor viktig det er med raushet og ofre. Vi kan bruke dette ved å være villige til å gi av vår tid, ressurser og talenter til Guds rikes arbeid og til fordel for andre.

3. Prioritet for åndelige saker:

Mary valgte å prioritere åndelige saker fremfor materielle bekymringer. Det evige fremfor det midlertidige.

4. Anerkjennelse av Jesu verdi:

Marias handling med å salve Jesus med kostbar parfyme gjenspeiler hennes anerkjennelse av hans verdi og betydning.

5. Tilbedelseshandlinger i hverdagen:

Marias handling med å salve Jesus var en form for tilbedelse uttrykt gjennom en håndgripelig handling. Vi kan bruke dette ved å finne måter å tilbe Gud på i hverdagen vår, enten det er gjennom tjenestehandlinger, bønn, å gi eller bare leve i lydighet mot hans ord.

6. Frihet fra sosiale forventninger:

Marias handling var dristig og ukonvensjonell, og brøt datidens sosiale normer. Vi kan bruke dette ved å være villige til å gå ut av våre komfortsoner og bryte fri fra samfunnsmessige forventninger når det gjelder å uttrykke vår kjærlighet og hengivenhet til Jesus.

7. Husk viktigheten av personlige forhold:

Anvendelse: Marias handling var dypt personlig, og gjenspeiler hennes nære forhold til Jesus. Jesus var hennes største kjærlighet.

8. Oppofrende kjærlighet som gir alt.

Marias handling viser oss en vilje til å gi alt for en som har gitt alt. Det som er flott er at Jesus aldri be henne om gi noe (Abraham og Isak), ikke heller hadde Jesus enda gitt sitt liv for noen, så er hun allerede der hun skal være.

9. Forvaltning av Guds gaver:

Marias alabastkrukke var en verdifull eiendel. Vi kan bruke dette ved å erkjenne at alt vi har tilhører Gud og være gode forvaltere av gavene og ressursene han har betrodd oss.

Et forbilde på det å tilbe i ånd og sannhet

Sann tilbedelse må være «i ånd», det vil si involvere hele hjertet. Med mindre det er en ekte lidenskap for Gud, er det ingen tilbedelse i ånden. Samtidig må tilbedelsen være «i sannhet», det vil si riktig fundert. Hvis vi ikke har kunnskap om den Gud vi tilber, er det ingen sann tilbedelse. Begge er nødvendige for å tilfredsstille og ære Gud i tilbedelsen. Ånd uten sannhet fører til en følelsesmessig og for overfladisk opplevelse som kan sammenlignes med et høyt nivå. Så snart spenningen er over, når gløden avkjøles, blir det også tilbedelsen. Sannhet uten ånd kan resultere i et tørt og lidenskapsløst møte som lett kan føre til en trist form for legalisme. Den beste kombinasjonen av begge aspekter av tilbedelse resulterer i en gledelig anerkjennelse av Gud informert av Skriftene. Jo mer vi vet om Gud, jo mer setter vi pris på ham. Jo mer vi setter pris på ham, jo ​​dypere blir vår tilbedelse. Jo dypere vår tilbedelse er, jo mer vil Gud bli herliggjort.