En ny pakt (Skjær)

Salmer

Inngangssalme: Hill deg Frelser og forsoner (DELK 80)

Etter kyrie: På Golgata sto det et kors (DELK 796)

Før preken: Farao nådde oss like ved stranden (DELK 107)

Litaniet

Offer/før nattverd:  Nå Jesus til sin pine går (DELK 078)

Under nattverden:

Jesus Kristus er vår frelse (NoS 140)

O Guds lam uskyldig (DELK 067)

Her ser jeg et tålmodig lam (DELK 073)

Naglet til et kors på jorden (DELK 079)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til til denne kveldsgudstjenesten, dere som er samlet her i kirken, og dere som er med på streaming. Det er skjærtorsdag og vi minnes spesielt denne dagen når Jesus og Disiplene satt ned til det som kalles siste nattverden, men som også var den første, for der innstiftet Jesus sakramentet som vi mottar hver søndag.

Denne gudstjenesten er egentlig del I i en lengre gudstjeneste, som avsluttes med del II i morgen kl 11. Derfor er et ikke noen avlustning i dag. I stedet, skjer det slik at etter nattverden og takkebønnen, kommer jeg å rydde stille opp ved alteret. Så går jeg bort til lesepulten og leser rolig Jesaja 52:13–53:12. Imens jeg gjør det vil alteret bli ryddet og duken fjernet. Det som blir igjen er et nakent alter, akkurat som Kristus ble avkledd før sin korsfestelse. Og på alteret vil krusifikset stå, sammen med en vase med fem røde roser, som symboliserer Jesu fem blodige sår.

Så et ekstra velkommen til deg som er ny her i dag. Jeg håper du trives her i gudstjenesten, og opplever at vi tar godt imot deg. Et lite ord om nattverden: Før du går til nattverd hos oss, ber vi om at du tar en prat med en av våre prester. Har du ikke rukket det ennå ber jeg om at du venter denne gang. Du gjerne komme frem med hendene i kryss slik, så ber vi en bønn for deg i stedet, eller bli sittende om du heller ønsker det.

La oss be vår inngangsbønn.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet hos profeten Jeremia

Jeremiah 31:31–34 NB 88/07

31 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.32 Den skal ikke være som den pakten jeg opprettet med deres fedre på den dagen da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av landet Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren.33 Men dette er den pakten jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.34 De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger minnes deres synd.

Jeremiah 31:31–34 ESV

31 “Behold, the days are coming, declares the Lord, when I will make a new covenant with the house of Israel and the house of Judah, 32 not like the covenant that I made with their fathers on the day when I took them by the hand to bring them out of the land of Egypt, my covenant that they broke, though I was their husband, declares the Lord. 33 For this is the covenant that I will make with the house of Israel after those days, declares the Lord: I will put my law within them, and I will write it on their hearts. And I will be their God, and they shall be my people. 34 And no longer shall each one teach his neighbor and each his brother, saying, ‘Know the Lord,’ for they shall all know me, from the least of them to the greatest, declares the Lord. For I will forgive their iniquity, and I will remember their sin no more.”

Videre står det skrevet i Hebreerbrevet, kapittel 10

Hebrews 10:12–25 NB 88/07

12 Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd.13 Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter.14 For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.15 Det vitner også Den Hellige Ånd for oss. For etter at han har sagt:16 Dette er den pakten jeg vil opprette med dem etter disse dager - så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn,17 og deres synder og deres lovovertredelser vil jeg ikke lenger minnes.18 Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd. 19 Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.20 Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.21 Og vi har en stor prest over Guds hus.22 Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann.23 La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som ga løftet.24 Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,25 og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.

Hebrews 10:12–25 ESV

12 But when Christ had offered for all time a single sacrifice for sins, he sat down at the right hand of God, 13 waiting from that time until his enemies should be made a footstool for his feet. 14 For by a single offering he has perfected for all time those who are being sanctified. 15 And the Holy Spirit also bears witness to us; for after saying, 16 “This is the covenant that I will make with them after those days, declares the Lord: I will put my laws on their hearts, and write them on their minds,” 17 then he adds, “I will remember their sins and their lawless deeds no more.” 18 Where there is forgiveness of these, there is no longer any offering for sin. 19 Therefore, brothers, since we have confidence to enter the holy places by the blood of Jesus, 20 by the new and living way that he opened for us through the curtain, that is, through his flesh, 21 and since we have a great priest over the house of God, 22 let us draw near with a true heart in full assurance of faith, with our hearts sprinkled clean from an evil conscience and our bodies washed with pure water. 23 Let us hold fast the confession of our hope without wavering, for he who promised is faithful. 24 And let us consider how to stir up one another to love and good works, 25 not neglecting to meet together, as is the habit of some, but encouraging one another, and all the more as you see the Day drawing near.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

P: Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Lukas

Luke 22:14–23 NB 88/07

14 Og da timen kom, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham.15 Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider.16 For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer ete det før det er blitt fullendt i Guds rike. 17 Så tok han et beger, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere!18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.19 Og han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg!20 Likeså tok han begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.21 Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet.22 For Menneskesønnen går nok bort, slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!23 Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

Luke 22:14–23 ESV

14 And when the hour came, he reclined at table, and the apostles with him. 15 And he said to them, “I have earnestly desired to eat this Passover with you before I suffer. 16 For I tell you I will not eat it until it is fulfilled in the kingdom of God.” 17 And he took a cup, and when he had given thanks he said, “Take this, and divide it among yourselves. 18 For I tell you that from now on I will not drink of the fruit of the vine until the kingdom of God comes.” 19 And he took bread, and when he had given thanks, he broke it and gave it to them, saying, “This is my body, which is given for you. Do this in remembrance of me.” 20 And likewise the cup after they had eaten, saying, “This cup that is poured out for you is the new covenant in my blood. 21 But behold, the hand of him who betrays me is with me on the table. 22 For the Son of Man goes as it has been determined, but woe to that man by whom he is betrayed!” 23 And they began to question one another, which of them it could be who was going to do this.

P: Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Bønn

La oss be: Herre Jesus Kristus! Vi takker deg fordi du i din store nåde har innsatt den hellige nattverd, der du gir oss ditt eget legeme og blod. Vi ber deg: Gi oss din Hellige Ånd, så vi ikke bruker dine gaver uverdig, men bekjenner våre synder, og kommer i hu din lidelse og død til våre synders forlatelse. Gi oss dag for dag å gå fram i tro og kjærlighet, til vi en dag sitter til bords med alle dine i ditt fullendte rike, du som med Faderen lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet.

I

I alle tekstlesningene i dag har vi hørt om en kontrast mellom på den ene siden en gammel pakt, og på den andre siden en ny pakt.

Det betyr at Gud for lenge siden gav en pakt, som vi kaller den gamle pakt, som faktisk skulle være en evig pakt. Vi leser det flere steder i det gamle testamente. For eksempel skulle påskemåltidet, som gir bakrunn for denne dagen, være en evig ordning (Exo 12:24).

Lyset på den sjuarmede lysestaken i tempelet, skulle være en evig ordning for israelittene, fra slekt til slekt (Exo 27:21). På samme måte med flere ting som beskrives i pakten, og som den stiller krav om, f.eks. flere høytider, offer, og til og med presteordningen.

Davids trone skulle også bestå til evigt tid (2 Sam 7:13) og Gud lovet at hans navn skulle bo i tempelet til evig tid (2 Kgs 21:7). Både kong David og levittene priser pakten som en evig pakt (2 Sam 23:5, 1 Chr 16:17). Er ikke det merkelig, når vi kaller den for “den gamle pakt.”

Pakten var evig i den forstand at den går i arv fra slekt til slekt. Den skulle overleveres fra en generasjon til den neste — til evig tid. I påskemåltidet, men også flere plasser, finner vi en egen pedagogikk knyttet til denne overleveringen, nemlig at barna skulle spørre sine foreldre: Hva betyr dette? og så skulle foreldrene forklare. (Exo 13:14) Pakten var noe som ble gitt til barna når de var nyfødte. Senere kom det også et ritual der barna bekreftet sin tilhørighet til pakten i overgangen til voksen stand.

På denne måten var pakten et testamente, en overlevering fra den døde til den levende. Et evig arv! Ja, det er faktisk derfor vi har begrepet “Det gamle testamente.”

Men det var også en evig pakt, i den forstand at den kom fra den evige Gud. Slik sett er det også en pakt som førte frem til noe.

Apostelen Paulus gjør et poeng av at også denne gamle pakt hviler på en forutsetning: Et løfte som er enda eldre, som Gud gav til Abraham (Gal 3:17). Det samme gjør Hebreerbrevet, når det beskriver Kristus som en “prest til evig tid etter Melkisedeks vis.” (Heb 5:6) For presten Melkisedek var samtidig med Abraham, altså flere hundre år før den gamle pakt ble stiftet på Sinai. Den gamle pakt, det gamle testamente, den gamle overlevering... er altså et middel til et mål. Den så frem til noe som ennå ikke var kommet.

Derfor var også den gamle pakt ufullkommen, for det var noe den manglet.

II

Denne gamle pakt ble innviet med paktens blod ved Sinaifjellet. Det var vanlig dyreblod, kanskje av okser eller av geiter. Vi leser i 2. Mosebok, kapittel 24, vers 8:

Exodus 24:8 NB 88/07

8 Da tok Moses blodet og stenket det på folket, og han sa: Se, dette er paktens blod, den pakten som Herren oppretter med dere på alle disse ord.

Exodus 24:8 ESV

8 And Moses took the blood and threw it on the people and said, “Behold the blood of the covenant that the Lord has made with you in accordance with all these words.”

Og dette blodet fortsatte å være en del av pakten. I tempelet skulle det kontinuerlig bringes frem offer av slaktede dyr, både individuelt og kollektivt for hele folket. Det var soningens blod, og de som deltok i disse ofrene, satte seg siden ned og spiste offermåltid. Det var en del av å tilhøre pakten, og slik hadde de del i det som skjedde på alteret.

Men allerede her kommer også det ufullkomne i pakten til syne, nemlig i det faktum at offeret måtte gjentas. Offerblodet måtte smøres på alteret igjen og igjen. Blodet fra et lite dyr strakk ikke lenge til. Samme gjelder selve offermåltidet. Og når nye synder ble begått, måtte alt sammen gjentas. Derfor leser vi i Hebreerbrevet, kapittel 10:

Hebrews 10:1–2 (NB 88/07)

Derfor kan ikke loven, ved de ofrene som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem.2 Ellers hadde de jo sluttet med å ofre. For de som ofret, ville da ikke lenger ha synder på samvittigheten etter at de én gang var blitt renset.

Hebrews 10:1–2 (ESV)

[The Law] can never, by the same sacrifices that are continually offered every year, make perfect those who draw near. 2 Otherwise, would they not have ceased to be offered, since the worshipers, having once been cleansed, would no longer have any consciousness of sins?

Så hvordan kan denne gamle pakt, som så tydelige er ufullkommen—og her kunne vi lagt til flere observasjoner, fom f.eks. at pakten er begrenset til et bestemt folk—hvordan kan den pakten likevel være Guds evige pakt til velsignelse for alle folkeslag?

Vel, det finnes jo egentlig bare ett svar på det spørsmålet. Som sagt er den et middel til et mål. Den fører frem til det fullkomne: En ny pakt, som på alle måter oppfyller denne gamle pakt. Som på alle måter fullfører det som denne pakt krever.

III

Vi leste det i innstiftelsesordene, og vi hører det hver søndag:

Luke 22:20 NB 88/07

20 Likeså tok han begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.

Luke 22:20 ESV

20 And likewise the cup after they had eaten, saying, “This cup that is poured out for you is the new covenant in my blood.

En ny pakt, en ny overlevering, ett nytt arv, et nytt testamente. Ja, frem til 1920-liturgien, leste man faktisk: “Denne kalk er det nye testamente i mitt blod, som utgydes for eder.” Begge oversettelsene er mulige ut fra grunntekstene, men det er altså herfra begrepet “det nye testamente” kommer. Det er en ny pakt, på en måte grunnlagt på de samme løftene som den gamle pakt, men enda mer på oppfyllelsen av løftene: En overlevering! Et Arv! Og denne nye pakten er forseglet med den nye paktens blod, som er Jesu blod.

Derfor, når vi tar imot Nattverdens brød og vin, så samles alle løftene, alle skikkene, alle forskritene sammen, i dette ene måltidet. Derfor, når du tar imot nattverden, så blir du både innviet og bekreftet i denne nye pakten, og du får del i det som skjer på alteret. Du blir gitt den nye paktens blod, og forseglet me dette blodet.

Du går ikke inn i en ordning med ufullkomne offer som må gjentas dag etter dag, år etter år, slekt etter slekt, men: Du går inn i Guds odrning, med kun én yppersteperst, ét tempel og ét offer, én gang for alle. Det er Jesu eget offer av seg selv. Og selv om du får nattverden mange ganger, så er det likevel bare dette ene offeret, som aldri tar slutt, men som du stadig får del i.

Og en ting til: Selv om vi i dag feirer skjærtorsdag, så er den nye pakt ikke en pakt med mange forskjellige, gjentatte høytider, med forskjellige forskrifter. For Jul og åpenbaringstid og faste og Skjærtorsdag og Påske og Kristi Himmelfartsdag og Pinse og alle de andre høytidene er strengt tatt den samme høytiden. Det er kun én høytid, og det er den høytiden vi samles om hver søndag i kirken: Kristi oppstandelse fra de døde. Det er kun én Herre, én tro, én dåp, (Eph 4:5) og også én hellig nattverd.

Ja vi markerer forskjellige dager av pedagogiske grunner, men dypest sett, er det kun én høytid, fordi det kun er ét offer i den nye pakt—det nye testamente.

Avslutning

Så når du i dag kommer til nattverden, så er det en bekreftelse av at du tilhører denne nye pakt. I dette måltidet har du oppfyllelsen av alle krav i den gamle pakt, og av alle offer som den krever, og av alle høytider som den gir forskrifter om. Du skal ikke bringe et eneste offer for å oppfylle den, fordi den allerede er oppfylt i det offer som ble gitt en gang for alle. Offerlammet er slaktet, blodet har runnet, og det gis deg i dag med ordene: Dette er Jesu blod, utøst for deg!

Til avslutning vil jeg lese et lite avsnitt fra Hebreerbrevet kapittel 9, fra vers 11 og ut kapittelet.

Hebrews 9:11–27 NB 88/07

11 Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det teltet som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning.12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.13 For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene,14 hvor mye mer skal da Kristi blod - han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!15 Derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt.16 For når det gjelder et testamente, er det nødvendig at det blir godtgjort at den som har opprettet det, er død.17 For et testamente blir først gyldig når han dør, siden det aldri trer i kraft så lenge den som opprettet det, er i live.18 Derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod.19 For da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene, sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og stenket både på selve boken og på folket,20 og sa: Dette er paktens blod, den pakten som Gud har opprettet for dere.21 På samme måte stenket han også blod på teltet og på alle kar som blir brukt ved gudstjenesten.22 Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.23 Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse.24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld.25 Heller ikke gikk han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod.26 I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.27 Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom,

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

Hebrews 9:11–27 ESV

11 But when Christ appeared as a high priest of the good things that have come, then through the greater and more perfect tent (not made with hands, that is, not of this creation) 12 he entered once for all into the holy places, not by means of the blood of goats and calves but by means of his own blood, thus securing an eternal redemption. 13 For if the blood of goats and bulls, and the sprinkling of defiled persons with the ashes of a heifer, sanctify for the purification of the flesh, 14 how much more will the blood of Christ, who through the eternal Spirit offered himself without blemish to God, purify our conscience from dead works to serve the living God. 15 Therefore he is the mediator of a new covenant, so that those who are called may receive the promised eternal inheritance, since a death has occurred that redeems them from the transgressions committed under the first covenant. 16 For where a will is involved, the death of the one who made it must be established. 17 For a will takes effect only at death, since it is not in force as long as the one who made it is alive. 18 Therefore not even the first covenant was inaugurated without blood. 19 For when every commandment of the law had been declared by Moses to all the people, he took the blood of calves and goats, with water and scarlet wool and hyssop, and sprinkled both the book itself and all the people, 20 saying, “This is the blood of the covenant that God commanded for you.” 21 And in the same way he sprinkled with the blood both the tent and all the vessels used in worship. 22 Indeed, under the law almost everything is purified with blood, and without the shedding of blood there is no forgiveness of sins. 23 Thus it was necessary for the copies of the heavenly things to be purified with these rites, but the heavenly things themselves with better sacrifices than these. 24 For Christ has entered, not into holy places made with hands, which are copies of the true things, but into heaven itself, now to appear in the presence of God on our behalf. 25 Nor was it to offer himself repeatedly, as the high priest enters the holy places every year with blood not his own, 26 for then he would have had to suffer repeatedly since the foundation of the world. But as it is, he has appeared once for all at the end of the ages to put away sin by the sacrifice of himself. 27 And just as it is appointed for man to die once, and after that comes judgment,

Glory be to the Father and to the Son and to the Holy Spirit, as it was in the beginning, is now and will be forever. Amen.