(3sit)

Salmer

Inngangssalme: Rop det ut

Etter gloria: Jeg vil være et vitne

Før preken: Fremad kristi hærmenn, RDU 092

Offer/før nattverd: Din riksak jesus være skal

Under nattverdsutdelingen:

Våkn opp? 648

Arbeid for natten kommer

Vi rekker våre hender frem 642

Slutningssalme: Velsigna band som bind

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og dere som er med på streaming. Det er tredje søndag i treenighetstiden, den halvdelen av kirkeåret hvor Bibeltekstene gjerne handler om det å være Jesu disippel, og hvordan disippellivet handler om at Jesus skal vokse i våre liv. I dag skal vi få høre fra Johannesevangeliet, om når Jesus kallet sine disipler.

Det er søndagsklubb og mini SK i gudstjenesten i dag.

Et ekstra velkommen til deg som er ny her i dag. Jeg håper du trives her i gudstjenesten, og opplever at vi tar godt imot deg. Et lite ord om nattverden: Før du går til nattverd hos oss, ber vi om at du tar en prat med en av våre prester. Har du ikke rukket det ennå ber jeg om at du venter denne gang. Du gjerne komme frem med hendene i kryss slik, så ber vi en bønn for deg i stedet, eller bli sittende om du heller ønsker det.

La oss be vår inngangsbønn.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet hos profeten Jesajas:

Isaiah 50:4–5 NB 88/07

Herren Herren har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne styrke den trette med mine ord. Han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det for at jeg skal høre som disipler hører.Herren Herren har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vek ikke tilbake.

Isaiah 50:4–5 ESV

The Lord God has given me the tongue of those who are taught, that I may know how to sustain with a word him who is weary. Morning by morning he awakens; he awakens my ear to hear as those who are taught. The Lord God has opened my ear, and I was not rebellious; I turned not backward.

Videre står det skrevet i Paulus’ brev til Romerne

Romans 8:28–30 NB 88/07

For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort.

Romans 8:28–30 ESV

And we know that for those who love God all things work together for good, for those who are called according to his purpose. For those whom he foreknew he also predestined to be conformed to the image of his Son, in order that he might be the firstborn among many brothers. And those whom he predestined he also called, and those whom he called he also justified, and those whom he justified he also glorified.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

P: Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes, kapittel 1

John 1:35–51 NB 88/07

Dagen etter sto Johannes der igjen, og to av disiplene hans.Da han fikk se Jesus, som kom gående, sa han: Se der Guds lam!De to disiplene hørte det han sa, og de fulgte etter Jesus.Jesus vendte seg og så at de fulgte etter ham. Han sier til dem: Hva søker dere?De sa til ham: Rabbi - det betyr Mester - hvor bor du?Han sier til dem: Kom og se! De kom da og så hvor han bodde. Og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hørte det Johannes sa, og som fulgte etter Jesus.Han finner først sin egen bror Simon og sier til ham: Vi har funnet Messias, - det betyr Kristus.Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes’ sønn. Du skal kalles Kefas, det betyr Peter.Dagen etter ville han dra til Galilea. Han finner Filip, og Jesus sier til ham: Følg meg!Filip var fra Betsaida, fra Andreas’ og Peters by.Filip finner Natanael og sier til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret.Natanael sa til ham: Kan det komme noe godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se!Jesus så Natanael komme mot seg, og han sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i.Natanael sa til ham: Hvor kjenner du meg fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg.Natanael svarte ham: Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge!Jesus svarte og sa til ham: Tror du fordi jeg sa til deg at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette!Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.

John 1:35–51 ESV

The next day again John was standing with two of his disciples, and he looked at Jesus as he walked by and said, “Behold, the Lamb of God!” The two disciples heard him say this, and they followed Jesus. Jesus turned and saw them following and said to them, “What are you seeking?” And they said to him, “Rabbi” (which means Teacher), “where are you staying?” He said to them, “Come and you will see.” So they came and saw where he was staying, and they stayed with him that day, for it was about the tenth hour. One of the two who heard John speak and followed Jesus was Andrew, Simon Peter’s brother. He first found his own brother Simon and said to him, “We have found the Messiah” (which means Christ). He brought him to Jesus. Jesus looked at him and said, “You are Simon the son of John. You shall be called Cephas” (which means Peter). The next day Jesus decided to go to Galilee. He found Philip and said to him, “Follow me.” Now Philip was from Bethsaida, the city of Andrew and Peter. Philip found Nathanael and said to him, “We have found him of whom Moses in the Law and also the prophets wrote, Jesus of Nazareth, the son of Joseph.” Nathanael said to him, “Can anything good come out of Nazareth?” Philip said to him, “Come and see.” Jesus saw Nathanael coming toward him and said of him, “Behold, an Israelite indeed, in whom there is no deceit!” Nathanael said to him, “How do you know me?” Jesus answered him, “Before Philip called you, when you were under the fig tree, I saw you.” Nathanael answered him, “Rabbi, you are the Son of God! You are the King of Israel!” Jesus answered him, “Because I said to you, ‘I saw you under the fig tree,’ do you believe? You will see greater things than these.” And he said to him, “Truly, truly, I say to you, you will see heaven opened, and the angels of God ascending and descending on the Son of Man.”

P: Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Bønn

La oss be: Allmektige, evige Gud, du som helliggjør alle din utvalgte og hellige ved din elskede Sønn Jesus Kristus, og fullfører din gjerning i dem, vi ber deg: Gi oss ved din Ånd å bære rikelig frukt for deg, så vi kan etterfølge deres tro, håp og kjærlighet, og så med dem bli evig salige, ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.

Kollektbønn for Allhelgensdag, fbb.nu/artikkel/kollektboenner/

I

Har du en kallshistorie, eller en historie om hvordan du ble kristen? Et øyeblikk når alt ble klart for deg? Eller har du vært kristen hele livet, slik at det ikke er noen begynnelse du klart kan huske? Elle var det en gradvis overgang, så du ikke kan si når du ble kristen?

Jeg er selv vokst opp innenfor pietismen og lekmannsbevegelsen, hvor det ble lagt stor vekt på slike historier. Og fordi de var så avgjørende for kristenlivet, var det også viktig at de ble delt i plenum. Vi hadde egne møter for å dele slike historier. Selvfølgelig er bildet nyansert, men kanskje var det spesielt gjennom de mange vitnesbyrdene at presset kom. Skulle du være skikkelig kristen, måtte du kunne gjøre rede for opphavet av din kristentro.

Mange fortalte hvor galt livet deres hadde vært fra før, og hvordan et møte med Jesu nåde forandret dem, slik at de nå var bedre mennesker, og at de aldri hadde sett seg tilbake igjen. Gud være lovet for de mange livene som slik er blitt forvandlet. Gud være lovet for alle dem som fikk et oppgjør og en tydelig omvendelse. Gud være lovet for alle dem som aldri så seg tilbake igjen.

Men disse historiene skapte et problem for meg, og flere andre som var vokst opp i den kristne tro, og som egentlig aldri hadde sett for oss noen annen vei. Oss som ikke hadde noe annet å se tilbake til.

Selvsagt var det mange av de litt eldre som var klar over nettpp dette problemet.

Så da fikk vi ungdommene høre at vi var heldige som vokste opp i den kristne tro. Ja, barnetroen var flott, men vi måtte ikke tro at vi kunne leve på den hele livet. Gjorde vi det, så levde vi på våre foreldres tro… og den kunne ikke bære oss hele livet. Men så ble vi forsikret om at det uten tvil ville komme en dag, når vi ble stilt på valg. En dag når vi måtte velge høyre eller venstre! En dag når vi fikk høre Jesu kall, og muligheten til å bestemme for egen del at vi ville følge ham.

Med andre orde, også vi skulle få en omvendelseshistorie—en kallshistorie, som vi senere kunne dele med forsamlingen.

II

Kallshistorier er viktige. Bibelen har massevis av dem. Både gudfryktige israelitter og ugudelige blir kalt av Gud til omvendelse og etterfølgelse. Noen av dem også til en bestemt tjenste.

Så hva slags kallshistorie har vi hørt i dag? Vel, la oss se på den.

Det første vi hører er hvordan Jesus kaller de to første disiplene, ikke med sin egen munn, men gjennom døperen Johannes. For døperen Johannes sier disse fire ordene: “Se der Guds Lam!” (Five words: “Behold! The lamb of God!”). Deri ligger kallet.

De to av Johannes’ disipler som hører disse ordene og tar dem som det de er, nemlig et kall: De er Andreas sønn av Jona, og én som ikke er nevnt. Naturlig nok er det mange spekulasjoner om hvem han kan være. Kanskje Filip, siden det understrekes at han var fra samme by som Andreas. Eller kanskje var det han som skrev ned evangeliet, og skriver som et øyevitne til alt sammen, nemlig Johannes, Sebedeus’ sønn. Det passer også godt med at han for det meste unnlater å nevne seg selv. Men hvis det stemmer, er det også mulig at han, i likhet med Andreas, dro og hetnet sin bror, Jakob, som også ble Jesu apostel. Men så langt er vi ikke kommet ennå, og det hører ikke til denne historien.

Det neste som skjer er disse disiplenes respons på kallet: De går rett og slett og følger etter Jesus, og følger med ham. Om de gikk helt inntil ham, eller sto litt på avstand vet vi ikke, men det var ikke tvil om at de var der. For Jesus snur seg til dem, og spør “Hva søker dere?”

Deres svar er lett å hoppe over, for det høres ut som et slags “starstruck” og litt pinlig møte mellom en følger og en helt som de normalt beundrer på avstand. Som om de ikke er forberedt, og ikke vet hva de skal si: “Æh… Rabbi!… æh… hvor bor du?”

Men, om vi ser på hele bildet, så er disse ordene ikke tilfeldige. De to disiplene var allerede disipler, og visste noe om å følge en lærer. At de nå kalte Jesus for Rabbi, viser at de ønsket å følge ham. At de følger det opp med “Hvor bor du?” eller “Hvor holder du til?” understreker hva de har i tankene: På Johannes vitnesbyrd om Jesus, at Han er Guds Lam, vil de følge Jesus!

Og Jesus svarer: Kom og se!

Og de går med ham og holder til med ham den dagen. Det er allerede den tiende time, altså er dagen snart over, og det nærmer seg kveld og mørke. Det er ikke tid for å ta ting lett. Det er sannhetens time. Og denne kvelden er de to disiplene overbevist.

For kanskje allerede samme kveld drar Andreas til sin bror Simon og sier til ham: “Vi har funnet Messias!”

Litt senere, når apostelen Filip er blitt en del av gruppen, går han til Natanael med litt flere ord: “Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham hvar vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret!”

Legg merke til hva de tre vitnesbyrdene som vi nå har hørt om Jesus gjør: Alle tre er en utleggelse av Det gamle testamente! Alle tre peker på Jesus, og sier at han er oppfyllelsen av Det gamle testamente. Døperen Johannes peker på Jesus og sier: “Guds Lam!” Andreas peker på Jesus og sier “Messias!” Filip peker på Jesus og sier “Han som Moses og profetene har skrevet om!” Deres liv danner en ramme rundt vitnesbyrdet, men selve vitnesbyrdet om Jesus er forankret i Skriften.

III

Så, hvordan er din kallshistorie? Om du har en historie om hvordan du kom til bevisst tro på Jesus, kan dette være noe å dele med dine ikke-kristne venner. Det er nemlig slik vår tid kommuniserer dype sannheter: Gjennom historier.

Og det trenger ikke å være en historie som maler et mørkt bilde av hvordan livet ditt var når du levde uten Jesus, og så et vakkert bilde av hvordan livet er nå. Og det er også mulig at et slik bilde ikke vil være helt ærlig, så da blir det også lett å gjennomskue. Ikke minst om du alltid har vært kristen. Da ble du jo ikke omvendt til Kristen tro, men fikk en ny klarhet i troen. Tenk på disippelen Natanael. Når han kom til Jesus, gav Jesus selv ham det vitnesbyrd at han var “en ekte istraelitt, en som det ikke er svik i!” Natanael trodde utvilsomt allerede på løftet om den kommende Messias, men nå fikk han også møte ham! Fra en sann erkjennelse til en enda større klarhet!

Eller så kan et slikt mørkt bilde av fortiden, egentlig være en implisitt måte å dømme andre, mer enn deg selv. Det går an å fortelle om hvor fæl du en gang var, men så matcher beskrivelsen egentlig bedre en annen person, og dømmer ham eller henne mer enn deg. Hvis det er tilfelle, så er det bedre å være direkte, og peke rett på Guds lov, og vise hva som står der. Det er ikke behov for passiv agressivitet.

Og så er det egentlig ikke hovedsaken heller.

Spørsmålet som du bør kunne svare på, er: Hva var det som ovebeviste deg om at Jesus er Messias! At han er verdens frelser, og at han er din frelser? Hva var det du fikk se, som gjorde at du forlot noe, for å følge ham. Og kanskje dette noe var noe godt, akkurat som når de to disiplene forlot en god lærer, døperen Johannes, for å følge den sanne lærer, Messias. Tenk på det med apostelen Peters formaning i hans første brev, kapittel 3, vers 15-16:

1 Peter 3:15–16 (NB 88/07)

Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håpet som bor i dere! Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn.

1 Peter 3:15–16 (ESV)

… always being prepared to make a defense to anyone who asks you for a reason for the hope that is in you; yet do it with gentleness and respect, having a good conscience, so that, when you are slandered, those who revile your good behavior in Christ may be put to shame.

Til slutt, er det ikke slik at vi blir kalt én gang i løpet av livet, og hvis vi tar et rett valg så er det gjort én gang for alle. For alle er vi kalt i vår dåp, og tatt inn i fellesskap med Messias. Der begynner vår kristne tro. Og så stilles vi på valg hver eneste dag. Store og små valg, hvor vi kan stå i rett forhold til ham, eller vende oss bort. Noen ganger må vi hukes inn igjen når vi vandrer oss bort. Men vi må omvendes hver dag.

Hver dag må vi fornekte og bekjenne den synden vi bærer med oss, ja, fornekte oss selv, ta opp vårt kors og følge ham. For han alene er vår frelser og hjelper. Han alene er Messias. I ham alene har vi salighet og evig liv.

Det er verdt å forlate både dårlige ting og gode ting, til og med fantastiske ting, for det aller beste: Guds Lam, Messias, Han som Moses og profetene har skrevet om!

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Jeg kommer å lede gudstjenestene i Messiaskirken i Fellesferien, men leder ikke gudstjenester frem til da.

Torkild har kunngjøringer.

Vel hjem og god uke videre.