Se jeg gjør noe nytt

Intro

Hei alle sammen, endelig er det Samlingsfest og jeg har gledet meg så mye til denne dagen hvor vi kan sammen ønske velkommen et nytt skoleår. Jeg ser frem til å finne ut hva Gud har i vente for oss i tida som kommer, samtidig som jeg er takknemlig for det som ligger bak. Og jeg skal starte med å gi deg en liten opplevelse, enten du er ny i menigheten eller har vært her stortsett hele livet. Nå ønsker jeg at du skal se på skjermen, så vi ta et kjapp øyekast på hvordan veien hit har vært.

Video

Har Gud glemt oss?

Ja, det har jo skjedd litt siden Fredrik Franson startet menigheten i 1883. Tenk hvor mange mennesker som har blitt berørt gjennom denne menighetens historie. Barn, unge, voksne, eldre, har fått mulighet til å møte Jesu kjærlighet og nåde gjennom ulike tilbud. Tenk på hvor mange timer med frivillig innsats har blitt lagt ned. Hvor mange bønner har blitt bedt for at denne menigheten skal fortsette å være et sted som formidler håp i Jesus Kristus, i ord og gjerninger. Det er fint å ha med seg disse overskriftene, men vi må ikke la oss lure av dem. Fordi i alle disse årene som har gått ligger det også en del tøffe øyeblikk hvor folk har mistet motivasjonen og lurt på hvordan det skulle gå. Men nå er vi her og vet det gikk til slutt. Jeg vet ikke hva gjør dette med deg, men hos meg skapes det både en takknemlighet fordi Gud har vært trofast, samtidig som jeg også blir begeistret og fortventningsfull over hva som kommer.

Teksten

Teksten jeg vil dele med dere i dag, finner vi i Jesajas bok, kapittel 43, vers 16-21:

Isaiah 43:16–21 Bibelen.

16 Så sier Herren, han som gjorde vei gjennom sjøen, en sti i det veldige vannet, 17 som førte vogner og hester, hær og høvdinger uti. Der ble de liggende og reiste seg aldri, de sluknet som når en veke slukkes. 18 Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før. 19 Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken. 20 Ville dyr skal ære meg, sjakaler og strutser. For jeg gir vann i ørkenen og elver i ødemarken så mitt utvalgte folk kan få drikke. 21 Mitt folk, som jeg har formet, skal forkynne min pris.

Tøffe tider

Har du noen gang havnet i en situasjon som du ikke hadde sett for deg, en situasjon som utfordrer deg på mange måter? I slike øyeblikk kan det virket som at livet er urrettderdig, og at man har blitt glemt av Gud, forlatt. Kanskje du har vært heldig og sett at Gud har gripet inn flere ganger i ditt liv. Men nå virker det som han er fraværende og alt ser mørkt ut. Du aner ikke hvordan du skal komme deg videre og sitter igjen med mange spørsmål.

I en situasjon som denne var Israels folk da de fikk disse ordene. I en tilstand av fortvilelse, etter å ha blitt erobret og bortført til et fremmed land. Det virket som alt de hadde gjort var forgjeves og de hadde mistet motet. Hvordan kunne Gud la dette skje til sine barn? sitt utvalgte folk? De begynte å tvile på sin egen identitet og deres forhold til Gud.

Profetens ord

Så svarer Gud gjennom profeten, på denne måten.

Med trøstende og oppmuntrende ord, hvor han minner dem om hans tidligere gjerninger, spesielt hvordan han førte dem ut av Egypt og gjennom Rødehavet under utvandringen. Så kommer disse ordene:

Isaiah 43:18–19 Bibelen.

18 Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før. 19 Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.

Her blir Gud fremstilt som en mektig og trofast befrier som har reddet sitt folk før og vil gjøre det igjen. Det Gud sier her er: Husker dere det som skjedde i Egypt. Det som jeg skal gjøre nå er noe helt for seg selv. Det er enda større enn alt dere har sett før.

Gud er i ferd med å gjøre noe nytt og enestående. Det «nye» refererer til gjenopprettelsen og fornyelsen av Israels folk. Til tross for den dystre situasjonen deres, lover Gud å gripe inn på en transformativ måte.

Dette bildet om å lage "en vei i ørkenen og elver i ødemarken" symboliserer Guds evne til å forsyne og opprettholde sitt folk i tilsynelatende umulige situasjoner, akkurat som han gjorde under utvandringen. Og vi skal få høre ord som dette i Jesajas bok fremover: Så sier Herren som har løst deg ut. Jeg har kalt deg ved navn, du er min, jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke!. Jeg frelste deg, du er min eiendom, jeg kjøpte deg ut av slaveriet og jeg har ikke glemt deg!

Han er denn som kjøpte dem ut fra slaveriet i Egypt, og det er også han som skal føre dem ut av Babylon.

Se hvor vakkert det er.

Før har Gud åpnet en vei igjennom mektige vann. En vei som var tørt midt i havet. Nå gjør han det samme igjen, men det bare ser annerledes ut. Nå er veien en elv, midt i ørkenen. Jeg skaper liv i det som er død. Der ingen kan se noe mulig løsning, akkurat der gjør Gud et under. For Israels folk var dette underet at de skulle kunne vende tilbake til sitt land. Gud ville gi dem nytt liv, og denne "nye tingen" kan sees på som en forvarsel om den ultimate forløsningen og frelsen som ville komme gjennom Messias, som kristne tror ble oppfylt i Jesus Kristus.

Budskapet hans er at Gud vil frelse sitt folk. Gud er hellig, suveren, trascendent og dermed i stand til å vende folkets skjebne både før og etter eksilet. Det eneste som kreves av folket, er at de setter sin lit til Gud.

Måten det skjer på

Men legg merke til at dette som Gud gjør skjer uten at vi legger merke til det. Jesus snakker om dette i Markus 4:26-28, hvor han sammenlikner Guds rike med en mann som sår korn i jorden. Kornet spirer og vokser men mannen vet ikke hvordan det skjer.

Mark 4:26–28 Bibelen.

26 Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. 27 Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. 28 Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset.

Verset har også en bredere åndelig betydning, og understreker Guds suverenitet og hans evne til å skape nye begynnelser. Det forsikrer folket om at Gud alltid er på jobb, selv når omstendighetene virker håpløse.

Anvendelse

På samme måte som Gud kalte Israels folk gjennom profeten Jesaja til å anerkjenne hva han gjorde da, så kaller han oss nå til å stole på hans planer for fornyelse og ikke miste motet, selv om hans planer ikke umiddelbart er synlige.

Uansett hvilken situasjon det er du går gjennom, så vil sikre deg dette i dag. Du er ikke glemt, Gud gjør noe nytt. Han vil bruke omstendightene til å ta deg nærmere ham, på et sted hvor du og jeg har ingen annet valg enn å avhenge av ham, fordi det er der vi får se store ting.

Du og jeg vi kan glede oss over en del ting som ligger bak. Men Gud hviler ikke på laurbærene og vi skal heller ikke gjøre det. Vi skal aktivt sette vår lit til ham. Og takke ham fordi har glemmer oss aldri. Denne menigheten er et vitnesbyrd om det.

Han kaller oss til å ha tro på hans forsyning, han vil gi vann i ødemarken. Gud lager en sti i ørkenen så vi ikke trenger å vandre på ubestemt tid, og han gir oss samtidig vann, så vi kan drikke, næring. Han er vår kilde til liv og Han sier at vi er kalt til å prise ham.