Klær gjør folk?

Efeserne  •  Sermon  •  Submitted   •  Presented
0 ratings
· 17 views
Notes
Transcript

Intro

‌Vi skal fortsette i dag med taleserien om Efeserbrevet. Forrige søndag snakket Ingebjørg om å kle oss i det nye mennesket, denne nye identiteten som vi har fått i Kristus. Akkurat som vi må velge hvilke klær vil skal ha på oss når vi skal ut et sted, så må vi også aktivt velge å kle oss i den nye naturen som gjenspeiler Guds bilde, dersom vi skal være i stand til å være lys og salt, både som individer og som fellesskap. Vi er kalt til et annerledes liv, som på mange måter skal skille seg ut, fordi livet med Jesus betyr en forandring. Dette er det teologiske grunnlaget for dagens tekst. Når vi leser en tekst og finner bindeordet “derfor”, så skjønner vi at det som kommer er en konsekvens av det som har blitt sagt. Tekst, utenfor kontekst, gir ikke vekst. Og vi vil vokse, ikke sant? Så hvor er vi nå?

Kontekst

‌Dere husker denne illustrasjonen hvor vi sammenlikner Efeserbrevet med et hus som skal bygges. Nå er det slik at byggearbeidet har kommet så langt, at vi kan gå inn og se. Frem til nå, har vi vært i gangen og inn i huset finnes det ulike rom som vi skal gå inn på. Felles for alle rommene er at de er designet til å lære oss noe om forhold. På det første rommet, som vi skal inn på i dag, så handler det om relasjoner innad menigheten, det vil si hvordan vi forholder oss til våre søsken i Kristus. Det andre rommet, handler om hvordan vi forholder oss til verden, altså ikke kristne. Så kommer trappa, som er en forberedelse til det vi skal møte i 2. etasje. Der finner det 3. og 4. rommet. Det 3. handler om relasjoner i hjemmet og det 4. handler om vårt forhold til åndelige makter, vi kan kalle det 4. rommet for vaktbua. Gir det mening? Nok om struktur, la oss gå inn på det første rommet, som går fra kapittel 4:25 til 5:2. Vi er der nå! La oss be.
‌25 Legg derfor av løgnen og snakk sant til hverandre! For vi er hverandres lemmer. 26 Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. 27 Gi ikke djevelen rom. 28 Den som har stjålet, skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det. 29 La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. 30 Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. 31Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. 32 Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus. 1 Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. 2 Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.
I denne teksten nevnes både holdninger, utrykk og handlinger som skjer innad menigheten. Det er snakk om ting vi siertil hverandre, det er snakk om ting vi føler i møte hverandre, og det er snakk om ting vi gjør i møte hverandre. Paulus snakker her mer konkret om hvordan vi skal kle oss i det nye mennesket ved å ta aktive valg som påvirker det vi sier, det vi tenker og det vi gjør i positiv retning.
Han ramser opp denne lista, som vi kan kjenne oss mer eller mindre igjen i. Disse er eksempler på ting som kommer fra det gamle mennesket, altså dem vi var før: løgn, sinne, tyveri, hardhet, hissighet, bråk, spott, ondskap. Denne listen er ikke ment å være fullstendig, men han tar tak i bestemte ting som han kjente til var et problem i menighetskulturen i Efesos og muligens andre menigheter med samme utfordringer som dette brevet ble skrevet til. Så viser Paulus at det finnes en bedre vei. Av med det gamle, på med det nye.
Jeg skal i dag prøve å gi oss noe solid, som vi alle kan kjenne oss igjen i, og som vi alle kan jobbe med, så i stedet for å fokusere på hver eneste ting her, så skal prøve å peke på hva som er roten til alt dette.

Egoismen er ikke kompatibelt med et liv i Kristus

‌Hvorfor lyver vi? Hva er det som utløser sinne? Hvilken tankerrekke følger vi når vi baksnakker? Jeg vil i dag ydmykt påstå at denne teksten prøver å gjøre slutt på en måte å forstå virkeligheten på som legitimerer egoismen i alle sine former. Når vi ikke er bevisst over hvem vi er i Kristus, så går vi i forsvarsmodusog prøver å kompensere våre mangler med egoistiske handlinger. Vi rettferdiggjør alt dette som Paulus snakker om og mye mer for å beskytte vårt selvbilde. Et selvbilde som vi anser som TRUET av det ytre, et selvbilde som kan KRENKES. Samtidig ser vi ikke at det selvbilde er vanskelig å definere og er forvrengt.
En person som ER bevisst over sin identitet i Kristus, vet at dette selvbildet er ikke selvlært, men Gudgitt. Det vil si at her at det ikke noe som skal beskyttes, mitt selvbilde er ukrenkelig, kan hverken defineres av meg eller andre, og derfor kan jeg handle ut ifra frihet. Ser dere forskjellen?
Vil du vite når er det du handler ut ifra ditt gamle menneske, så må du lette etter denne følelsen om å være truet som fører til egoistiske holdninger, ord, og handlinger. … Men det er noe enda større som vi kan lære av denne teksten: og det er når vi handler ut ifra vårt gamle menneske innad menigheten, så saboterer vi Guds prosjekt.

Djevelen og den hellige ånd‌

La meg forklare dette ved å fokusere på disse to setningene som handler om djevelen og Den Hellige Ånd. Det står at vi ikke skal gi rom til djevelen og at vi ikke skal gjøre Den Hellig Ånd sorg. Når vi lever ut ifra dette forvrengte selvbilde, så skjer disse to ting samtidig.
Hva er Den Hellige Ånds oppgave i denne sammenhengen, jo det er å forene oss med hverandre og med Jesus, som en del av denne kroppen.
Så når en hånd slår foten, eller en fot tråkker over en finger, så gjør vi Den Hellige Ånd sorg, fordi det er han som har satt oss sammen og denne kroppen er hans tempel. Selvskading kommer av et forvrengt selvbilde, et forvrengt Guds bilde. Dette er alvorlig, fordi det ødelegger det som Gud holder på å bygge. En menighet hvor egoismens dynamikker regjerer, kan ikke bli brukt av Gud, den trenger behandling. VI GIR DJEVELEN HANDLINGSROM, DET ER HANS MÅL OG DRØM Å SKADE JESU KROPP. Det som Gud har forent, skal mennesker altså ikke skille sier vi under et bryllup, og det gjelder også her. Alvoret er her: ditt forhold til Gud påvirker meg, mitt forhold til Gud påvirker deg. Ditt forhold til andre blir like sunt som ditt forhold til Jesus.Det som skjer her inne som jeg tror er bare mitt problem, er egentlig ditt problem også. Så Paulus oppmuntrer oss her til å utvikle følsomhet slik at vi kan identifisere hva som kommer fra vår gamle natur og ha null toleranse med det gamle mennesket. Vi er kalt til å granske oss selv kontinuerlig.
‌I 2007 ble jeg venn med Reggie, en Creek-indianertilhørende urfolk fra det sørøstlige USA. Han hadde blitt kristent, men lenge før det kjente ham til denne indre spenningen. Han breskrev det som to ulver, en svart ulv som var ondskapen i oss, og en hvit ulv, som symboliserte godheten. Han sa, “Du må mette den hvite ulven for at den skal vinne sin kamp mot det svarte”. De skal kjempe for livet. Og I Bibelen er dette utrykt enda bedre, vi skal drepe det gamle mennesket, men det skjer ikke uten åndelig vekst. Nå kan du si, ok, jeg skjønner hvor alvorlig dette er, men jeg er ikke motivert.

Motivasjonen: Jesu kjærlighet til oss

Da skal jeg lese for deg de siste versene. Du har blitt tilgitt uendelig mye mer enn du noen gang kommer til å kunne tilgi noen andre. Jesus er vårt forbilde.
‌Tenk deg denne scenen. Du er på butikken for å kjøpe noe, det haster litt og du står i kassa og venter på tur. Personen foran deg har full handlevogn og holder på å tømme den, mens du venter utålmodig på at det skal bli din tur. Så ser du at en annen kasse åpner, og du tenker: "Så bra, nå kan jeg komme meg ut raskere." Men i det øyeblikket du er i ferd med å ta produktene dine og legge dem på den andre kassa, kommer en annen person som egentlig sto bak deg i køen, og tar plassen din uten å respektere at du hadde ventet først. Irriterende, ikke sant? Og som om ikke det var nok, personen som snek seg foran deg, har på seg en t-skjorte med et politisk partis logo.
‌‌Dette skjedde til meg noen dager før kommunevalget i fjor. Og jeg husker ikke om det stod "Sammen for et varmere samfunn" eller "En enklere hverdag for folk flest" på t-skjorta, men tro meg, det ga meg et negativt inntrykk av det partiet, og jeg stemte ikke på dem noen dager senere. Jeg tipper at du har opplevd noe liknende.
‌I dag har jeg valgt denne t-skjorta som er litt spesielt, for har står det skrevet alle åndelige velsignelsene som du og jeg har fått i Kristus. Jeg er i kledd Guds ord over mitt liv og bærer det bildet han ser når han ser meg gjennom Kristus.
Det sies at Klar gjør eller skaper folk. Vi kan si det slik at i dette tilfellet er sant.
Jo mer bevisst vi er på å kle oss i det nye mennesket, jo mer bevisst vi er på hvem er det vi representerer, hva er det vi er en del av, jo mer vi blir forvandlet.
Det er Jesus som viser oss veien, og det er han som er veien. Vi er blitt bedt om å gjøre med andre det samme han har gjort mot oss. Vi må la ham snakke til oss sannheten i kjærlighet. Ingen har visst oss større kjærlighet enn ham, og det skal være drivkraften for et liv hvor vi kjemper mot vår gamle natur samtidig som vi søker hans ansikt, så hans rettferdighet og hellighet speiles i våre liv. AMEN.
Related Media
See more
Related Sermons
See more
Earn an accredited degree from Redemption Seminary with Logos.