Smak og Se

Finnsnes Misjonsforsamling, 27.oktober, 2024

Introduksjon

God morgen! Det er en glede å være her med dere alle. For de som ikke kjenner meg, heter jeg Stephen. Jeg jobber som rektor på Fjellheim Bibelskole. Som dere sikkert hører på dialekten min, kommer jeg opprinnelig fra USA, men jeg flyttet til Norge for 6,5 år siden sammen med min kone, Ida Amelie, som er norsk. Vi venter vårt første barn om noen måneder, og vi ser spent frem til alt fremtiden bringer.

Jeg er også veldig takknemlig for arbeidet jeg får gjøre på Fjellheim. Å jobbe med unge voksne, hjelpe dem til å bygge sin tro på Guds ord og veilede dem mens de forbereder seg på livets store valg—det er en drøm som har gått i oppfyllelse for meg. Dere har hørt litt fra noen av studentene våre tidligere i dag, og vi har 43 til på Fjellheim som er like fantastiske!

Siden jeg flyttet hit, har jeg hørt en frase oftere enn nesten noe annet: “Bare smak det … Jeg vet at du kommer til å like det.” Kanskje noen av dere har opplevd det samme etter å ha bodd i et annet land? Selv om noen matretter i USA og Norge er ganske like, finnes det også noen “delikatesser” jeg aldri hadde støtt på før.

Noen ganger har denne oppfordringen til å “bare smake” ført til fantastiske oppdagelser, som mitt første kakebord i et bryllup med kaker i alle varianter, eller pinnekjøtt, som jeg aldri hadde smakt før, men som viste seg å være overraskende godt. Og så er det komla—litt rart i starten, men nå en personlig favoritt!

Men det har også vært noen ganger når “bare smak” har ført til opplevelser som ikke helt svarte til forventningene. Jeg må innrømme at jeg fortsatt ikke har blitt helt overbevist om lutefisk eller tørrfisk. Ingen mengde overtalelse har klart å få disse smakene til å sitte lett!

Denne opplevelsen kjenner vi kanskje igjen fra livet ellers? Å prøve noe nytt, spesielt mat, krever tillit—det er et steg inn i det ukjente, uten noen garantier. For noen er det enkelt å kaste seg ut i det ukjente, mens andre synes det nesten er umulig.

Og slik føles det ofte når vi blir invitert til å stole på Gud.

Vi kan lure på om det å følge Ham vil være like godt som Han sier. Likevel, i Salme 34:8, gir Gud et løfte gjennom David som er ment å oppmuntre oss: “Smak og se at Herren er god.” Her blir vi invitert, ikke bare til å “prøve,” men til å finne en kilde til godhet og fred som vi bare fullt ut kan oppleve ved å ta et steg i tro.

Dette verset og de som følger etter, vil være vår bibeltekst i dag.

Salme 34 og Davids historie

Før vi leser Salme 34 sammen, la oss se på konteksten for når David skrev denne salmen, for omstendighetene hans kaster lys over dybden i ordene hans.

David skrev Salme 34 i en tid med dyp desperasjon på grunn av hendelsene vi leser om i 1. Samuelsbok 21.

Hvis vi ser litt bakover fra kapittel 21, ser vi i 1. Samuelsbok 17–18 at David ble feiret som en helt i Israel etter at han beseiret Goliat, noe som ga ham stor popularitet blant folket i Israel og også hos kong Saul. Men i 1. Samuelsbok 18 begynner Davids suksess å vekke misunnelse i kong Sauls hjerte når han hører folket synge: “Saul har slått sine tusener, men David sine titusener” (1. Samuelsbok 18:7).

Sauls sjalusi ble til bittert hat. Mot slutten av 1. Samuelsbok 20 hadde Saul forsøkt å drepe David, og David blir tvunget til å flykte for livet.

På denne desperate flukten er David alene, med få ressurser, og han bestemmer seg for å søke tilflukt i Gat—hjembyen til Goliat, den samme krigeren han hadde drept. Forestill deg Davids angst når han tok denne risikoen, kun bevæpnet med sverdet til den filistiske kjempen han hadde beseiret.

På veien til Gat gjør David en omvei til byen Nob for å hente Goliats sverd. Dette var det David sto overfor:

Han hadde all grunn til å være engstelig og redd.

Kongen, Saul, var bestemt på å drepe ham. Selv om David hadde brakt kongen en rekke store seire, var Saul nå fast bestemt på å ødelegge ham—og konger pleide å få det som de ville.Davids flukt ble enda mer risikabel fordi han hadde beseiret mange av folkeslagene i nabolaget, noe som gjorde ham fryktet og hatet.I Gat hadde han drept deres helt, Goliat. Så David ville nok ikke akkurat vært velkommen.

Dette førte til stor frykt og angst for David. Av frykt for livet later han som om han er gal foran filisterkongen Akis (som omtales som Abimelek i Salme 34). Akis, overbevist av Davids oppførsel, jager ham bort i stedet for å drepe ham. Etter denne utfrielsen skriver David Salme 34 for å prise Gud for Hans redning.

Smak og Se: Å Prøve Guds Godhet

Før vi går videre til de to hovedpunktene i dagens preken—å søke tilflukt og å søke Herren—la oss se nærmere på det generelle temaet med å “smake på Herren.”

David skriver fra summen av sine erfaringer. Selv om det antas at flukten til Gat er en sentral del av bakgrunnen, ligger hele situasjonen med forfølgelsen fra kong Saul bak ordene hans.I denne salmen erklærer David Herrens godhet og formidler de sannhetene han selv har erfart.Davids oppfordring er “Smak og Se”—prøv Herren og Hans løfter.Det virker som om Gud gir rom for tvil, som om Han vet at vi som mennesker trenger å erfare Hans godhet før vi kan stole fullt på Ham.Det er en invitasjon til å ta Guds løfter på alvor og til å erfare Hans trofasthet personlig.

På samme måte har mange mennesker sagt til meg, “Bare smak det, du kommer til å like det.” Hvorfor? Fordi de selv hadde smakt det og visste at det faktisk var godt. De var sikre på at min opplevelse ville bli den samme.

Davids erfaring var at Gud stadig holdt sine løfter—en kilde til trøst og styrke. David visste at når han ropte til Gud, så svarte og beskyttet Gud ham. Fra den erfaringen oppmuntrer David oss til å gjøre det samme.

Men hvordan kan vi “smake” Gud? Det er poetisk å si “Smak og se,” men Gud er ikke noe vi fysisk kan smake på.

Jeg vil foreslå to måter vi kan “smake” Gud i dag: ved å søke tilflukt hos Ham og ved å søke Ham med hele vårt hjerte.

Å Søke Tilflukt hos Gud

Det første punktet finner vi i andre halvdel av Salme 34:8: “Salig er den som tar sin tilflukt til Ham.” David, som møtte frykt, sult og usikkerhet, oppdaget gjennom sine egne erfaringer at Gud alene er en sann tilflukt.

Å søke tilflukt hos Gud betyr å stole på Ham fullt ut. Ordspråkene 3:5–6 sier noe lignende: “Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din egen forstand! Tenk på Ham på alle dine veier, så skal Han gjøre stiene dine rette.” Å stole på Gud kommer ikke av å ha kontroll på alt, men av å velge å stole på Ham, selv når livet er uforutsigbart.

Gjennom hele Skriften lover Gud sin beskyttelse og omsorg for de som søker Ham. Salme 46:1 sier, “Gud er vår tilflukt og styrke, en hjelp i trengsler, alltid nær.” Tilflukt er mer enn trygghet; det er en invitasjon til å stole på en Gud som ser våre behov og gir oss akkurat det vi trenger for veien videre.

David kunne ha valgt andre steder å søke tilflukt:

Han kunne ha søkt tilflukt hos en annen konge, i et naboland hvor han kunne få beskyttelse.Han kunne ha søkt tilflukt i å kjempe mot Saul. Senere fikk han muligheten til å drepe Saul, men han nektet, i frykt for Herren og av respekt for Saul som Herrens salvede.

Illustrasjoner på Å Søke Tilflukt hos Gud:

Ruts historie: Rut valgte å forlate hjemlandet sitt og søke tilflukt i Israel, under Israels Guds beskyttelse. Hun stolte på at Gud ville ta vare på henne, selv som fremmed. Denne troshandlingen førte henne til Boas’ åkrer, der hun fant både beskyttelse og velsignelse.

Israelittene ved Rødehavet: Med faraos hær på den ene siden og Rødehavet på den andre virket alt håpløst. Men israelittene satte sin lit til Gud, og Han ga dem tilflukt i form av tørt land midt gjennom havet, og ledet dem trygt over til den andre siden.

Dronning Esters mot: Ester risikerte livet da hun gikk foran kongen for å be for folket sitt. I stedet for å søke tilflukt i sin posisjon eller makt, satte hun sin lit til Guds beskyttelse og ba folket om forbønn. Gud æret hennes tro, og folket ble reddet gjennom hennes mot.

Daniel i løvehulen: Daniel stod overfor en dødsdom for sin troskap mot Gud. Men i stedet for å søke tilflukt i kongens gunst, valgte han Gud og fortsatte å be åpent som før. Gud lukket munnen på løvene, og gjorde et sted som var fylt med fare, til et fredfullt tilfluktsted for sin tjener.

Den bortkomne sønnen: Etter å ha sløst bort arven sin, fant sønnen seg selv tom og ensom. Men han valgte å vende tilbake til farens hus, hvor han fant tilflukt, kjærlighet og nåde. Som den bortkomne sønnen blir vi minnet om at Gud alltid er klar til å ønske oss velkommen hjem, uansett hvor langt vi har kommet på avveie.

Peters gjenopprettelse: Etter å ha fornektet Jesus, var Peter knust. Men etter oppstandelsen søkte Jesus ham opp, gjenopprettet ham og ga ham en ny hensikt. Akkurat som med Peter, når vi vender tilbake til Gud med våre feil, gir Han oss tilgivelse og en ny begynnelse.

Hver av disse historiene viser oss hvordan Gud, når vi setter vår lit til Ham som vår tilflukt, leder oss, beskytter oss og gir oss langt mer enn vi kunne oppnå på egen hånd.

Å Søke (Frykte) Herren

David fortsetter i Salme 34:9–10 med dette løftet: “Frykt Herren, dere Hans hellige, for de som frykter Ham, mangler ingenting. Unge løver lider nød og sulter, men de som søker Herren, mangler ikke noe godt.”

I Bibelen betyr “frykt for Herren” ofte ærefrykt, respekt og underkastelse. Matteus 6:33 understreker dette: “Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal alt dette bli gitt dere i tillegg.” Å prioritere Guds visdom og befalinger over våre egne planer viser vår tillit til Hans godhet.

Davids sammenligning med unge løver er treffende. Løver, kraftige jegere, kan til tider sulte. Men de som stoler på Guds ledelse, får alle sine ekte behov dekket. Salme 23 gjentar dette, og sier: “Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting … Han gir meg nytt liv.” Å frykte Gud innebærer å underkaste seg Hans veier og søke Hans visdom.

Illustrasjoner på Å Søke Herren:

Noas Ark: Noah adlød Gud ved å bygge arken, selv om han virket tåpelig for folk rundt seg. Hans lydighet, drevet av ærefrykt, reddet liv gjennom flommen. Ved å følge Guds befaling fikk Noah erfare at Guds visdom alltid seirer.

Moses ved Rødehavet: Moses stolte på Guds ord over faraos trusler og ledet israelittene ut av Egypt til frihet. Da de nådde Rødehavet, åpnet Gud vannet, og viste at når vi søker Hans veiledning, kan hindringer bli til mirakuløse muligheter.

Jonas andre sjanse: Først flyktet Jona fra Guds kall, men etter å ha blitt slukt av en stor fisk, søkte han Herren i anger. Gud ga ham en ny sjanse, og gjennom Jonas forkynnelse vendte hele byen Ninive om. Dette viser at når vi søker Gud, kan Han bruke oss på utrolige måter.

Paulus’ forpliktelse: Etter at Paulus møtte Kristus, spredte han evangeliet, selv når han ble fengslet. Tilliten til Guds kall førte til at han påvirket utallige liv for Kristus. Paulus’ liv minner oss om at det å søke Guds rike ofte betyr å gå inn i krevende situasjoner, der Guds kraft blir mest synlig.

Hver av disse personene søkte Herren i ærefrykt og tillit, og gikk på veier som førte til stor mening og velsignelse.

Konklusjon: Smak og Se

I dag, på Bots- og Bønnedag, husker vi at omvendelse er mer enn anger; det er en helhjertet vending mot Gud.

Davids invitasjon i Salme 34:8, “Smak og se at Herren er god,” kaller oss til å erfare Guds godhet direkte.

Men hvor søker vi tilflukt i dag?

Her er noen vanlige steder folk ser etter trygghet, selv om de ikke gir den samme sikkerheten som Guds tilflukt:

Rikdom og eiendeler: Selv om rikdom kan gi komfort, kan den ikke gi ekte fred eller evig trygghet.

Prestasjoner og suksess: Suksess kan være kortvarig, men i Guds tilflukt finner vi en identitet som ikke avhenger av våre prestasjoner.

Forhold og romantikk: Ingen menneskelig relasjon kan fylle sjelens dypeste behov. Bare Guds kjærlighet er uforanderlig.Underholdning og distraksjoner: Distraksjoner kan midlertidig dempe smerte, men de etterlater ofte sjelen rastløs, i motsetning til Guds fred.

Ideologier og bevegelser: Verdslige bevegelser kommer og går, men Guds rike er urokkelig.

Selvtillit og kontroll: Å prøve å kontrollere alle detaljer fører ofte til angst, mens Guds tilflukt gir ekte hvile.

Avhengighet og flukt: Å søke tilflukt i rusmidler eller vaner fordyper bare fortvilelse. I Gud finner vi helbredelse og håp.

Hver av disse lover trygghet, men mangler varig sikkerhet. Guds tilflukt, derimot, er urokkelig.

Å Velge Frykten for Herren fremfor Frykten for Verden

David forsikrer oss om at de som frykter Herren ikke mangler noe godt. Likevel lar mange andre frykter påvirke livene sine. Her er noen frykter folk ofte setter høyere enn tillit til Gud:

Frykt for å mislykkes: Denne frykten lammer oss fra å følge Guds kall når suksess ikke er garantert.

Frykt for avvisning: Når vi frykter andres meninger, nøler vi med å stå opp for Guds sannhet.

Frykt for usikkerhet: Vår lengsel etter kontroll kan begrense vår tro. Gud kaller oss til å gi slipp på dette og stole på Ham.

Frykt for ubehag: Å unngå vanskeligheter hindrer vekst, mens Gud leder oss gjennom prøvelser for å gjøre oss mer like Kristus.Frykt for økonomisk usikkerhet: Jesus advarer oss mot å tjene både Gud og penger; Gud alene tilbyr varig forsørgelse.

Frykt for å gå glipp av noe: Jakten på trender gjør oss rastløse, men i Kristus finner vi sann tilfredsstillelse.

Frykt for alderdom og dødelighet: I stedet for å jage ungdom, er vi invitert til å fokusere på evig fornyelse.

Hvilke frykter eller tilflukter holder oss tilbake fra å stole fullt ut på Gud? 1. Peter 5:7 oppfordrer oss: “Kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere.” I dag, la oss legge våre frykter ved Guds føtter og velge Hans tilflukt fremfor alt annet.

Hvis vi velger Gud som vår tilflukt og veileder, kan vi hvile i Hans løfte om trofasthet. Salme 91:4 sier: “Han dekker deg med sine fjær, og under Hans vinger finner du ly.” Må vi stole på at, slik Gud reddet David, vil Han møte oss med sin fred og omsorg.

Så la oss svare på Guds invitasjon. La oss stole på at når vi kommer til Ham i bønn, i fellesskap og i Hans ord, vil vi oppleve Hans godhet på nytt. Gud velsigne hver og en av dere mens dere søker Ham og smaker Hans godhet.