10 November 2024 // Uforståelig nåde

Sermon • Submitted • Presented • 31:11
0 ratings
· 46 viewsTaler: Maarten Lindtjørn Tekast: Jona 3-4
Files
Notes
Transcript
Sammendrag av Jona
Boken Jona forteller historien om profeten Jona og hans motvilje mot å advare Ninive, en by kjent for sin ondskap, om Guds dom.
Gud befaler ham å dra til byen Ninive og forkynne om byens kommende ødeleggelse. Men Jona ønsker ikke å advare Ninive, og prøver å flykte fra Gud. Han går ombord i et skip, men havner i en voldsom storm. Sjømennene oppdager at stormen er Jonas skyld, og kaster ham over bord. Jona blir slukt av en stor fisk og tilbringer tre dager og tre netter i dens buk.
I fisken ber Jona til Gud, angrer og blir spyttet ut på tørt land. Gud gjentar befalingen om å dra til Ninive. Denne gangen adlyder Jona og forkynner byens ødeleggelse. Innbyggerne i Ninive angrer sine synder, og Gud avverger ødeleggelsen. Jona blir sint fordi han ville at Ninive skulle bli straffet, og Gud irettesetter ham for hans mangel på medfølelse.
Uforståelig nåde
Uforståelig nåde
Hvorfor flykter Jona fra Gud?
Redd for Ninive og Assyrerne
For nasjonalistisk?
Stoler han ikke på Gud?
Hva husker vi best? Fisken eller busken?
Hvem er forbildene i denne historien? Profeten eller hedningene?
En bok med to kall til å gå - og to omganger med omvendelse til Gud.
Herrens ord kom til Jona for andre gang:
«Stå opp og gå til storbyen Ninive! Det budskapet jeg gir deg, skal du rope ut over byen.»
Jona sto opp og gikk til Ninive, slik Herren hadde sagt. Men Ninive var en stor by for Gud, tre dagsreiser lang.
Jona begynte å gå innover i byen, og da han hadde gått en dagsreise, ropte han: «Ennå førti dager, og så skal Ninive bli ødelagt!»
Da trodde folket i Ninive på Gud. De ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, både store og små.
Da kongen av Ninive hørte om dette, reiste han seg fra tronstolen og tok av seg kongekappen. Han kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Han lot rope ut i Ninive: «Etter påbud fra kongen og hans stormenn: Ingen, verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, må smake noe som helst. De skal ikke beite og ikke drikke vann.
De skal kle seg i sekkestrie, både mennesker og dyr, og rope til Gud av alle krefter. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra sine overgrep.
Hvem vet, kanskje Gud vil snu om og angre og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går under.»
Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Da angret Gud på det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
Guds nåde for alle
Guds nåde for alle
Du tror vel at Guds nåde er for alle? Uansett hva de har gjort? Men er du klar for at fienden din vender om?
Assyria var et forferdelig ondt rike. De var grusomme i krig, brukte tortur og skrekk.
Hva om Ukraina sender sin profet inn til Moskva?
Hva om en jøde drevet på flukt ble sendt tilbake til Tyskland for å kalle Nazistene til omvendelse?
Hva om det kommer noe godt fra de du ikke liker?
Ikke bare fiender, men de vi er uenige med. Politikk i samfunn og kirke.
Den allmenne åpenbaring, ved Guds skapelse, gjør at det finnes nåde til å gjøre godt i blant alle mennesker
Klarer vi å se andre og tenke at det faktisk kan komme noe godt ut av det? Jeg ser en tydelig utfordring i budskapet fra Jona til å tenke over hvordan vi ser på de vi er uenige med - om det er det politiske bildet, eller i kirkelige strider.
Jona takler dårlig at Gud viser sin nåde til hans fiender:
Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.
Han ba til Herren: «Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor ville jeg skynde meg og flykte til Tarsis. For jeg vet at du er en nådig og barmhjertig Gud. Du er sen til vrede og rik på miskunn, så du angrer ulykken.
Men nå, Herre, bare ta livet mitt! For jeg vil heller dø enn leve.»
Da sa Herren: «Er du virkelig så sint?»
Jona hadde gått ut av byen og slått seg ned på østsiden av den. Der hadde han laget en løvhytte og satt seg i skyggen under den for å se hvordan det gikk med byen.
Da lot Herren Gud en ricinus-busk vokse opp over Jona for å kaste skygge over hodet hans og fri ham fra mismotet. Jona gledet seg stort over busken.
Men ved daggry neste morgen sendte Gud en mark som stakk busken så den visnet.
Og da solen sto opp, sendte Gud en brennende østavind. Solen stakk Jona i hodet så han nesten besvimte. Han ønsket at han måtte få dø, og sa: «Jeg vil heller dø enn leve.»
Da sa Gud til Jona: «Er du virkelig så sint på grunn av ricinus-busken?» Han svarte: «Jeg er så sint at jeg kunne dø.»
Herren sa: «Du hadde omsorg for ricinus-busken, som du ikke har hatt noe arbeid med og ikke fått til å vokse opp, og som ble til på en natt og ble ødelagt på en natt.
Skulle ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og hvor det også er en mengde dyr?»
Guds nåde
Guds nåde
Boken handler om Guds nåde - som er større enn det selv profeten klarer å fatte
En nåde som ikke er billig. I troen på Gud kalles Jona til å forlate det trygge og utsette seg for opplevd fare.
En nåde som sprenger vår evne til å forstå hva som er mulig.
En nåde som allikevel krever rettferdighet. Den kaller til omvendelse, ikke tillatelse.
Det Jona ikke klarer, det gjør Jesus.
Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: «Mester, vi vil gjerne se deg gjøre et tegn.»
Men han svarte dem: «En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.
For slik profeten Jona var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter.
Jesus
Jesus
Dette gjør Jesus
Jesus gir seg selv, i hengivenhet til Gud, og i kjærlighet til mennesker.
Jesus tar straffen - i nåde gir han det nye livet.
Dåpen - bilde på å bli lagt i graven med Jesus og løftet opp til nytt liv.
Nok en gang ser vi at det er i den dypeste fortvilelse, der alt eget blir lagt bort, at Guds nåde forvandler hjertet og sinn.
Vi kan ikke. Men Jesus har gjort det.
Derfor utfordres vi til å møte andre med forvandlede hjerter.
Derfor vet vi at det ikke er noe i oss selv vi skal skryte av.
I alle ting er det Guds nåde - til oss, til andre, til hele verden.
For den som er stolt, skal være stolt av Herren.
