Kom og tjen Herren med glede

Innledning

I Efeserbrevet snakker Paulus, blant annet, om hvordan vi, ved troen på Jesus og av nåde, har fått tilgang til en ny identitet (kapitler 1 til 4), og hvordan vi burde leve etter denne nye identiteten (kapitler 4 til 6). Han bruker utrykket «i Kristus» for å snakke om vår nye natur. I ham har vi blitt utvalgt, hellighet, adoptert, forløst, tilgitt, utrustet og bekreftet, slik at vi kan være til lov og pris for hans herlighet (kapittel 1). Vi har gått fra død til liv, helt ufortjent og vi nå hører til en ny menneskehet: Guds familie, hvor vi har blitt forent med Gud og med hverandre (kapittel 2). I denne nye familien, som vi kaller «Kirken» er vi kalt til å leve i kjærlighet og enhet. Kjærlighet fordi vi er ulike, og det er i møte med hverandres forskjellighet at vi blir i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden av hvem Gud er. Enhet fordi vi hører til samme kropp, Jesu kropp, hvor vi er lemmene og kan se vårt eget liv, nådegaver, talenter og lengsler i lys av det større fellesskapet. Alt vi er, det vi har opplevd, og alt vi har må settes i Guds hender, så det kan gi ære til han som er hodet, Jesus, og være til velsignelse for våre søsken. Vi trenger hverandre og i dag kan vi se mer om hvem Gud er ved å se oss omkring.

Dagens tekst

Dagens tekst finner vi i Efeserne kapittel 4, vers 7 til 13:

Ephesians 4:7–13 Bibelen.

7 Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt. 8 Derfor heter det: Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene ga han gaver. 9 At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned til det aller laveste, til jorden. 10 Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt. 11 Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, 12 for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, 13 inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.

Hva sier denne teksten?

Hva sier denne teksten?

Det første vi finner er denne påstanden (vers 7):

Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt.

Så går Paulus videre og forklarer dette for oss. Først siterer han fra Salme 68:19. Salmen snakker om Gud som en mektig seierherre, som knuser fiendene sine og frigjører sitt folk. Han er verdig all pris, fordi han gir kraft og styrke til sitt folk.

Nå sier Paulus at disse ordene blir oppfylt det Jesus gjorde. Han steg ned, seiret over fiendene sine da han ble korsfestet og stod opp igjen, og så for opp til himmelen og derfra sendte han Den hellige ånd med sine gaver. Og denne nåden, disse gavene, er blitt gitt til oss alle, men de har blitt gitt ulikt.

Så kommer denne listen over noen av disse gavene som er blitt gitt:

Legg merke til progresjonen i denne grunnleggende beskrivelse av nådegaver. Apostlene og profetene mottar åpenbaring fra Gud som blir formidlet av evangelistene, og menneskene som tar imot budskapet blir tatt vare på og disippelgjort av hyrdene og lærerne. Vi vet at de finnes flere nådegaver enn disse, men nå sier Paulus at disse her er blitt gitt til kirken for å utruste de hellige til tjeneste, så Kristi kropp bygges opp.

Selv om kroppen har alle lemmene, så må den fortsatt vokse (modnes)

Det vil si at disse grunnleggende funksjonene i Kristi kropp er ment til å bli brukt til å utruste andre, slik at kroppen blir fullvoksen. Dette skjer gjennom enheten som skjer både i tro (teoretisk grunnlag) og kjærlighet (tro i handling).

Guds plan med nådegavene: et modent fellesskap

På samme måte som et barn har alle sine kroppsdeler, så har vi allerede alt vi trenger i våre fellesskap, uansett hvor umodne de kan være. Nådegavene er gitt slik at vi kan vokse til et modent fellesskap, akkurat som et barn må lære seg å gå, jobbe med grov- og finmotorikk, så kroppen koordineres bedre og blir i stand til å gjøre større ting.

Et umodent kristent fellesskap kan sammenliknes med en buss, hvor folk kan være mer eller mindre overbevist over sjåførens kjøreferdigheter, mer eller mindre motivert til å komme til destinasjonen. Noen kan synes at turen tar altfor lenge. Andre kan tenke at det er unødvendig å stoppe for å hente nye passasjerer. Mens andre er opptatte av sitt eget, at ingen skal forstyrre dem, ingen skal sette seg ved siden av dem, og selvfølgelig at ingen skal ta deres sette.

Et modent kristent fellesskap, på den andre siden, kan sammenliknes med et orkester der dirigentens hovedfunksjon er å koordinere innsatsen til de som spiller, slik at symfonien blir fremført som komponisten mente det. Alle instrumentene er viktige, ja til og med triangelen. Ingen bidrag tas for gitt og alle er nødvendige. Musikkstykket gir rom for både lyd og stillhet, og dirigenten følger med de ulike musikerne slik at de blir engasjert på sin tid.

Vi alle som er samlet her i dag kan takke Gud for at vi tilhører en menighet der Guds ord har en fremtredende plass. Men ordet alene er ikke det som gjør oss til et modent fellesskap. Troen må føre til handling og, i dette tilfelle, må utrykkes i gjensidig tjeneste i kjærlighet. Et modent hjerte tar et opprørt med et individualistisk syn på frelsen og prioriterer fellesskapet over sine egne behov: enten så er vi alle frelst, eller så er det ingen. Enten så vinner vi krigen sammen eller så taper vi.

Vi er Guds hær

Tilbake til det militære språket som Paulus innledet med, så er vi kalt til å være en velfungerende hær, dersom vi skal være i stand til å bli brukt av gud. I en hær er det forskjellige bataljoner, og forskjellige funksjoner. Det er leger, infanteri, kavaleri, artilleri, osv. Dere forstår poenget. Men dette er ingen illustrasjon! Vi er i en åndelig krig, som Efeserbrevet snakker også om (spesielt i kapittel 6). Mørkets rike er koordinert, så er vi kalt til å også være det som lysets barn.

Hva er din nådegave? Hvilken rolle har du i denne himmelske hær? Din gave er blitt gitt til deg for at du skal velsigne andre med den og det er gitt i riktig mål. Det vil si at ingen ber deg om å gjøre noe som du ikke er i stand til.

Avslutning

La meg avslutte med å oppmuntre deg ved å ta et øyekast på fremtiden.

Dette maleriet ble gitt som gave til Misjonskirka i 2023 av Stig Rune Lofnes, med referanse til Esekiel 47

I fjor fikk vi dette maleriet i gave, av Stig Rune Lofnes. Kanskje noen av dere kjenner igjen denne profetien, fordi vi er ikke de eneste som har fått den. Det springer liv ut av menighetene i Kristiansund og folk som er tørst kommer for å drikke, vaske seg og bli kalt av Gud til tro. Mine kjære søsken, det er vår oppgave å forvalte disse profetiene. Dette skjer ikke av seg selv, vi må forberede oss. Og i dag er vi et skritt nærmere.

Dette må være en kilde til inspirasjon, til å ikke gi opp, og til å tjene Herren med glede, nå mer enn noensinne. Men vi kommer ikke dit hvis vi ikke vet hvem vi er og hva er vi kalt til å gjøre. Må Gud hjelpe oss å sette alt inn, slik at han kan virke i oss og gjennom oss med total frihet.

Vi trenger absolutt alle de gavene fra Den hellige ånd dersom vi skal oppnå det. Så la meg oppmuntre deg, som Paulus oppmuntret Timoteus (2. Tim. 1:6-7):

2 Timothy 1:6–7 Bibelen.

6 Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg! 7 For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.

Vi skal snart gå inn i tilbedelse, og under lovsangen vil jeg invitere deg frem hit, enten Gud kaller deg til å overgi ditt liv for første gang, eller om han kaller deg til å fornye din kjærlighet til han og hans folk, til å tjene med det han har gitt deg. Du trengs! Det er plass til deg i Jesu kropp! Vi trenger alle! Gud kaller deg til sin hærs rekker. I Guds hær har vi det mest sublime oppdraget som noen gang har eksistert, menneskers frelse og frigjøringen av de undertrykte. Vi er hans folk og han kaller oss i dag til å ta vår plass, ved å innta det landet som han har lovet oss og etablere hans rike, til ære til hærskarenes Gud. Amen!