Å bli som barn

Intro

«Dette er dagen som Herren har gjort, la oss juble og glede oss på den» Sal 118:24

Kjære Ester og Øyvind,

Livet er et under og en gave fra Gud. Guds ord sier: «Barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn» Sal 127:3

Vi tror at barna våre hører Herren Jesus til og det er vårt ønske at barna skal forbli hos Jesus Kristus, bekjenne troen på ham og en gang la seg døpe til hans navn. Barnevelsignelsen er ikke er erstatning for dåpen, men en handling hvor barnet bæres frem i tro på at barnet allerede hører Jesus til. Vi tror at det er kun bekjennelsen av Jesus Kristus som frelser og forsoner som gir frelse. Dette kan Arnfinn ikke gjøre enda og dere har valgt å gi barna muligheten til å velge selv om de vil tro og døpe seg eller ikke. Samtidig har dere smakt og sett at Herren er god, og som gode foreldre, ønsker dere at barna deres også skal få del i hans velsignelse. Så i det vi bærer frem Arnfinn i dag, ber vi om at Gud gir ham alt det gode han har å gi.

Arnfinn er en Herrens gave, først og fremst til dere som er foreldre og nær familie, men også til Guds menighet og det samfunn vi alle er en del av. I dag vil vi glede oss sammen med dere, og i fellesskap vil vi takke Gud for den gaven som dere har fått.

Som foreldre til Arnfinn og Levi, har dere i tillegg til en gave, også fått en stor og viktig oppgave: dere skal i ord og handling vise dem kjærlighet og lære dem å be til Jesus og bli kjent med ham.

Når vi i dag velsigner Arnfinn, vil vi be om at Jesus berører ham med sin kjærlighet og bevarer ham i sin nåde, gjennom hele livet.

Menigheten vil ta Arnfinn inn i sine forbønner, og vi vil be for dere som foreldre.

Kjære menighet og fobedere!

Sammen med Øyvind og Ester vil vi be dere om å hjelpe til slik at Arnfinn kan forbli hos Jesus Kristus og lære hans ord og gaver å kjenne. Vi ber dere vise omsorg og ta Arnfinn med i deres forbønner.

2| SKRIFTLESNING

Forsamlingen reiser seg opp og blir stående. Pastor sier:

Hør hva som står i Bibelen:

«Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt.» Matteus 18: 1-5, 10

Vi skal få høre mer om denne teksten senere. Men nå kan dere komme frem så vi kan be for dere.

3| FORBØNN

Kjære himmelske Far! Før Arnfinn var vevd i mors liv, så du ham. I dine hender er Arnfinn tegnet, og vi takker deg for at du vil bære omsorg for ham gjennom hele livet. Led ham ved ditt ord og din Ånd, slik at tilliten og kjærligheten til deg kan vokse og Arnfinn alltid kan bekjenne ditt navn.

Vi ber om velsignelse over Ester og Øyvind og hjemmet deres. Gi dem mye visdom og kjærlighet, så de kan veilede rett. Gi dem styrke og visdom slik at de kan være gode forbilder.

Her kan ev. andre forberede be en fri bønn.

4| VÅR FAR

La oss i fellesskap be Vår far:

«Vår Far i himmelen!

La navnet ditt helliges.

La riket ditt komme.

La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

Gi oss i dag vårt daglige brød,

og tilgi oss vår skyld,

slik også vi tilgir våre skyldnere.

Og la oss ikke komme i fristelse,

men frels oss fra det onde.

For riket er ditt og makten og æren i evighet.

Amen.»

5| VELSIGNELSEN

«Vi velsigner dere fra Herrens hus» Sal 118:26

Slik som den gang brakte de små barna til Jesus for at han skulle velsigne dem, vil vi nå i våre bønner bringe deg til ham Arnfinn, for at også du på en særlig måte kan få del i hans velsignelse.

Så sier han som har skapt deg og formet deg, Arnfinn.

«Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min» Jes 43:1

«Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke» Josva 1,5b

Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!

«Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid» Sal 121:8

6| GRATULASJONER

Gratulerer så mye. Her får dere en liten gave til Arnfinn.

Familien går til sine plasser og forsamlingen setter seg.

7| TALEN

📷I dagens tekst ser vi noe ganske spesielt: Disiplene til Jesus hadde for en stund siden diskutert seg imellom om hvem av dem som skulle få høyere status når Jesus hadde etablert Guds rike på jorden. De hadde, tross alt, gitt avkall på mye for å følge Jesus, så i sine egne øyne fortjente de en stor belønning for dette. De så for seg at Jesus ville ta makten snart og de ville sikre seg viktige posisjoner.

Dette blir enklere å forstå hvis vi ser for oss et regjeringsskifte hvor et nytt statsoverhode skal utnevne sine ministre. Nå klarte de ikke vente lenger, så de tok mot til seg og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?»

Måten Jesus svarte på knuste alle deres forestillinger: Han setter et lite barn midt iblant dem og sier at de må bli som dette barnet for å komme inn i Guds rike.

Dette er radikalt! For i Jesu tid ble barn ofte sett på som ubetydelige, nærmest som noen som skulle «bli noe» først når de vokste opp. Men Jesus gjør her barna til forbilder og med dette lærer han disiplene en viktig lekse.

Barna som forbilde

Jeg kom til å tenke på noe som skjedde her i kirka for litt siden. Levi, storebroren til Arnfinn som vi velsignet i dag, var med på en familiegudstjeneste. Da vi skulle synge en barnesang med bevegelser, spurte vi om barna ville komme frem for å bli med på sangen. Da kom Levi frem helt alene og stilte seg foran.

Han syntes ikke det var ubehagelig –han brydde seg ikke om hva andre tenkte, han tenkte ikke over at han ikke hadde øvd på sangen eller lært seg bevegelsene, han bare kom akkurat som han var og ble med på moroa.

Barn er fantastiske på dette: De lever i øyeblikket, de er ufiltrerte, og de har en glede som ikke lar seg kue av frykt for andres meninger. Kanskje er det dette Jesus ønsker å lære oss? For ofte lar vi ambisjoner og stolthet hindre oss i å komme til Gud. Vi vil vise oss fra vår beste side, skjule våre svakheter, og kanskje til og med prøve å imponere Gud – som om det var mulig.

Men barna vet noe vi voksne ofte glemmer: De vet at de er små. De vet at de trenger hjelp, og de er ikke redde for å be om det. Det er ikke vanskelig å se hvorfor Jesus trekker dem frem som forbilder.

Å komme til Jesus

«Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket». Jeg kan se for meg at disiplene grublet på disse ordene i lang tid etter. De var på vei til å bli som de religiøse på Jesu tid, som tenkte at det var bedre enn alle andre fordi de hadde tatt vise valg, eller trodd riktig, og så ned på andre som ikke var som dem. Men nå sier Jesus dette til disiplene: «Dere snakker om å bli størst i Guds rike, men det er ikke sikkert at dere kommer inn i det hele tatt, i hvert fall ikke med en slik holdning».

📷Jeg ser for meg at de gått og tenkt for seg selv hvilke ferdigheter hver enkelt hadde som gjorde at Jesus valgte dem. Hva var det han så i dem? Og de hadde sikkert kommet på et eller annet, som de tenkte de var gode på.

Men nå blir de satt ut at dette barnet som Jesus setter midt iblant dem: har ingen ting å tilby Jesus.

Disiplene hadde glemt hva NÅDE betyr, og dette er noe som vi også kan ta med oss i dag:

Det eneste som kreves av oss for å komme inn i Guds rike er at vi erkjenner vår hjelpeløshet og ber Gud om hjelp. Akkurat som et barn som innser at han klarer seg ikke selv allikevel. Vår datter Gabriela vil ikke ha hjelp, frem til hun prøver noe selv og finner ut at det var faktisk ikke så lett. Da ber hun om hjelp!

📷Det handler ikke om hva vi har fått til i dette livet, det handler ikke om hva vi har gjort eller ikke gjort: det handler om å komme til Jesus med et åpent hjerte.

Det er ikke noe vi kan gjøre for at Gud skal elske oss mer, det er ikke noe vi kan gjøre for at Gud skal elske oss mindre. Han elsker oss uansett, og han ønsker først og fremst å ha et forhold til oss – ikke fordi vi får til ting, men fordi vi er hans elskede barn.

Disiplene ønsket å bli størst, men Jesus viste dem at deres ambisjoner ikke bare var unødvendige – de var et hinder. For Guds rike handler ikke om å oppnå noe. Det er en gave, som bare kan mottas med åpne, tomme hender. Barna er forbilder for oss, fordi de mangler den stoltheten som ofte hindrer oss i å slippe alt og bare kaste oss i Jesu armer. Da han strak sine armer ut på korset, betalte han prisen for at vi kunne komme inn i Guds rike, helt ufortjent. Og hans armer er fortsatt slik, så vi kan komme til ham med full tillit til at han vil ta oss imot. Han sier kom til meg, jeg elsker deg, jeg vil hjelpe, jeg tar deg imot.