Fred som bærer oss

Intro

Et bilde: Huset på klippen

I dag vil jeg invitere dere med på en reise – en reise der vi sammen skal utforske konsepter som fred, trygghet, ro og hvile. Og denne reisen starter med et bilde.

§ Et bilde av et hus, med glassvegger. Huset står på en klippe, og inne i huset er det både lys og varme, og der ligger det en god og komfotabel seng. Er ikke det deilig?

Kontrasten er stor når man ser hva som skjer utenfor huset. Der herjer uværet. Store bølger, vindkast, regn og lyn. Jeg vet ikke dere, men jeg tror at det er ekstra godt å være inne når det stormer ute.

Livets stormer

Har du kjent på uro i det siste? En følelse av maktesløshet? Kanskje du har blitt oppgitt over ting som er utenfor din kontroll? Det kan se forskjellig ut for oss: For noen starter det med en dårlig følelse når man leser overskriftene i avisene. For andre handler det om frykt for hva som kan skje – enten med en selv eller med de du er glad i.

Det kan bety søvnløse netter hvor man slitter med å koble av tankene og kan føle seg engstelig. Eller bekymringer som man kan ikke la være å gjøre seg. Det kan være en klump i halsen, eller tetthet i brystet, utmattelse, lite overskudd, eller et sterkt ønske om å flykte. I tillegg til alt som kan skje i våre egne liv, må vi også forholde oss til at vi lever i en urolig tid, hvor det er vanskelig å ikke bli overveldet av alt som skjer rundt oss. Dette utfordrer oss på mange måter.

§ Ulike rapporter viser at vi er mindre fornøyd med livet og dette merkes spesielt hos unge og ungevoksne, hvor sosial ulikhet er størst. Kanskje har vi urealistiske forvetninger til livet? Her snakker vi om en tendens til å bekymre seg unødvendig, som gjør at det blir vanskeligere for oss å finne fred når livets store stormer kommer og vi innser at det skjer og det kommer til å skje ting i våre liv som vi ikke kan kontrollere. Da blir svaret på spørsmål som Hva er fred? og Hvor finner jeg fred? helt avgjørende.

Teksten

Vi skal nå høre en fortelling fra Bibelen som handler nettopp om dette. Jeg leser fra Lukas, kapittel 8, vers 22 til 25:

Luke 8:22–25 Bibelen.

22 En dag gikk han ut i en båt sammen med disiplene og sa til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.» De la ut, 23 og mens de seilte, falt han i søvn. Da kom det en virvelstorm kastende over sjøen, båten begynte å fylles med vann, og de var i stor fare. 24 De gikk bort og vekket ham og sa: «Mester, mester, vi går under!» Da reiste han seg og truet vinden og bølgene så de la seg, og det ble blikk stille. 25 Han sa til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og undring og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler både vinden og sjøen, og de adlyder ham!»

Denne historien om Jesus som stiller stormen er kjent for mange av oss. Er du opptatt av fasiten, så vet du allerede at her får disiplene vite at Jesus virkelig er er Guds Sønn, den som har makt til å kommandere naturkreftene. Sterke vinder var ikke uvanlige på Galileasjøen. De kom fort og gikk fort. Men det som gjør at disiplene skjønner at Jesus ikke er et vanlig menneske er at havet stilner brått. Da slike stormer var over, så tok det lenge før havet stilnet. Her innser disiplene at det skjedde noe overnaturlig, Jesus har både autoritet og makt over skapelsen. Konklusjonen er: han er sendt fra Gud. Da har jeg gjort jobben min som forkynner, dere kan svare riktig på spørsmålet hva denne teksten handler om. Hurra! La oss be! Eller, skjer det noe mer her?

Vi går inn i teksten

Jeg vil at vi skal grave litt dypere i dag og fokusere på enkelte ting i denne fortellingen som kan gi oss en nytt perspektiv:

1- Hva er det Jesus driver med? Han sover. § Hvilke følelser vekkes det opp i deg når du ser dette bildet? Har du noen gang følt at Gud er fraværende fra dine problemer? Det virker som at han ikke bryr seg, ikke gjør noe?

Eller er dette et utrykk på noe annet? §

2- Disiplene var helt ute av seg. De var erfarne fiskere, vant til å takle uvær, men denne stormen var ulik noe de tidligere hadde opplevd. De hadde gjort alt de kunne – de visste hvordan de skulle navigere en båt og håndtere farene, men likevel var de redde. Her ser vi ingen overdrivelse, de visste at livet stod på spill. §

3- Jesus stiller spørsmål ved disiplenes tro. Denne fortellingen finner vi også i Markus og Matteus og derfra kan vi se hvordan de tolket det Jesus sa. Men felles for dem er det at de utrykker at disiplene ikke visste hvem Jesus virkelig var. §

Jeg tror denne kjente historien ikke bare peker på hvem Jesus er, men også utfordrer vår definisjon på fred og inviterer oss til å reflektere over vår egen tillit til ham. Jesus utfordrer disiplenes Guds bilde. Hadde dere visst hvem jeg er så hadde dere ikke vært redde? Dere har prøvd å skape fred på egen hånd. Og dette tar oss videre til det store spørsmålet?

Hva er fred?

Store norske leksikon sier at ordet “fred” viser til fravær av noe – fravær av krig, støy, konflikt, krangel eller uro. Når vi hører om fred i Midt Østen, f. eks. så er det snakk om akkurat dettte. Fravær av konflikt. Det er omstendighetene som definerer om det er fred eller ikke. Og vi kan tenke det samme i våre liv: jeg har fred når jeg ikke har store problemer. Betinget fred.

Men BIbelen utfordrer denne definisjonen på fred. Dette ser vi både i Jesu liv og i sine etterfølgere. Fred er ikke et mål, det er ikke fravær av problemer. Men det er heller en indre tilstand av tillit til Guds godhet og suverenitet, uansett omstendighetene. Se for deg et fly som tar av, kanskje du har selv opplevd det, at det er mye regn på bakken, men når flyet kommer seg over skyene, ser du sola skinne. Sola har alltid vært der, vi bare ser det ikke. Denne bevistheten, kall det for Christfullness, eller en himmelvendt måte å forstå livet på, er det man opplever når man slutter å jage etter fred og trygghet og heller jager etter Han som er kilden til fred og trygghet.

Bibelen bruker ordet shalom for å beskrive Guds fred. Det er mer enn fravær av konflikt; det er en helhet, harmoni og hvile i Gud. Det er den tilstanden som Gud mente vi skulle leve i hver eneste dag, hvor vi opplever hans favør og hensikt. Når vi har fred med Gud gjennom Kristus, kan vi oppleve denne freden, uavhengig av omstendighetene.

Gabriela

La meg fortelle dere om en liten storm vi har gått igjennom. Jeg sier jo liten fordi jeg vet om mennesker som sitter her i dag som akkurat nå opplever å stå midt i det vanskeligste en person kan oppleve i dette livet. Dere er mine forbilder. Vi er ikke forbilder, men jeg kan kun fortelle det vi har opplevd.

Da Sonia var gravid med Gabriela og ble rutinemessig undersøkt, ble hun bedt om å komme tilbake for å ta en ny ultralyd. Det visste seg at var et eller annet rart med hjertet til jenta vår. Det var en tøff beskjed å få og vi var bekymret over det. Så ble vi henvist til St. Olav hvor de konstaterte at ja det stemmer, hun har en hjertefeil.

(Bilder)

Heldigvis fikk vi beskjed om at hjertet hennes fungerer normalt, og vi kjente på at nå kunne vi slappe litt av. Men bekymringene dukket opp igjen da vi på en senere kontroll fikk beskjed om at Gabriela var altfor lite, noe som vi hørte gang på gang frem til fødselen. Det var rart å glede oss på den ene siden, samtidig som vi visste at noe kunne gå galt.

Nå spoler vi frem til fødselen. Det er natta til 29. april 2022 og vi er i Molde, hvor vi har fått beskjed om å vente på Seilet frem til riene blir sterke. Og det gjør vi. Så begynner riene å bli kraftige og da vi ankommer sykehuset klarer Sonia ikke å gå, og da skjønner jeg at fødselen er i gang, fordi dama mi er råsterk. Altså all ære til henne som fødte to ganger uten noe form for smertelindring.

Da vi ankommer fødestua, så tar det ikke så lenge frem til helsepersonellet skjønner at dette skal gå fort, så drar de i det røde snoret. Og ja, det stemmer, fordi etter bare 7 minutter etter at vi gikk inn døra til sykehuset er Gabriela født. Og da det så ut som at nå var det endelig over, så skjedde at Gabriela besvimte og plutselig var alt mørkt. De kuttet navlestrengen og tok Gabriela til et annet rom, hvor jeg fikk være meg. Jeg husker ansiktustrykket til Sonia da jeg forlott rommet og at jeg sa at noe som “Det skal gå bra”, mens inni meg visste jeg ikke helt hvordan dette skulle gå.

Inne på det andre rommet startet gjennopplivingen. Jenta kunne ikke puste. Så hun kom og gikk.

Avslutning

Hvorfor forteller jeg dette til dere? Fordi igjennom denne opplevelsen har jeg blitt minnet om at stormene kommer uanset hvor godt forberedt vi kan være, og jeg har også blitt minnet på viktigheten av å ikke la min fred avhenge av situasjonene rundt meg.

Jesus har ikke lovet at vi skal seile gjennom sjøen uforstyrt. Nei, stormene vil komme, noen ganger plutselig og brutalt, slik som i dagens fortelling. Men i slike øyeblikk er det avgjørende å huske at han er med oss i båten. Vi kan komme til ham med vår frykt og vår fortvilelse, akkurat som disiplene gjorde, fordi han er den eneste som virkelig kan stille stormen – både den utenfor oss og den inne i oss.

Men det er ikke alltid stormen blir stille med en gang. Noen stormer varer lenge, og det kan føles som om Jesus sover for lenge. Likevel viser denne historien oss noe dypt: han kan gi oss fred midt i stormen, så vi kan sove godt, som han gjør i denne fortellingen.

(Vis bildet av huset igjen) La oss gå tilbake til bildet av huset på klippen. Det er ikke en blind tro som gjør at vi kan finne ro, og det er heller ikke fordi vi ignorerer virkeligheten. Glassveggene i huset symboliserer at vi ser alt som skjer rundt oss – vi ser stormen. Men samtidig kan vi finne ro fordi vi står på en solid klippe. Ikke fordi vi har kontroll, eller fordi forklaringene gir mening, men fordi vi vet at klippen vi står på er sikker.

På samme måte er det ikke våre ferdigheter, eller hvor «solid båten» vår er, som gir oss fred. Det er fordi vi har en med oss i båten – han som er suveren og har alt i sin hånd. Han elsker oss, og han ønsker oss godt.

Derfor kan vi si, som Paulus sier, at vi har en fred som overgår all forstand. Dette er en fred som Jesus vil gi til deg også i dag – en fred som de rundt deg kanskje ikke kan forstå, fordi den ikke er naturlig, men overnaturlig. Og denne freden starter med å overlate livet ditt i hans hender. For det finnes ingen tryggere plass enn nær han som er selve kilden til liv og fred.

John 14:27 Bibelen.

27 Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.

John 16:33 Bibelen.

33 Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!»

Vårt jag etter varig trygghet kan bare tilfredsstilles i møte med Guds Sønn. Disiplene fryktet fordi de ikke fullt ut hadde forstått hvem Jesus var. Vår frykt kommer ofte fra et forvrengt bilde av Gud og oss selv. Men når vi kjenner ham, og hvem vi er i ham, kan vi finne hvile midt i stormene.

Når vi har hans fred, begynner vi å stille oss andre spørsmål: Hvordan kan jeg miste gleden, når jeg vet at jeg er i Jesu hender? Hvordan kan jeg miste freden, når jeg vet at jeg har sett solen skinne over skyene?

Som huset på klippen, kan vi finne trygghet midt i stormen. Når vi kjenner ham og hvem vi er i ham, kan vi finne hvile i hans shalom. Jesus er Herre over stormen, og hans fred er en gave som bærer oss gjennom alt. Vil du ta imot denne gaven? Så vil jeg invitere deg til å si det til Jesus i ditt hjerte mens jeg ber nå. Jeg vil ta imot din fred i dag, jeg trenger denne freden som overgår all forstand.Din shalom. Gi meg av din fred Jesus. Amen.