Faste - for å vokse i hellighet

Innledning:

Den greske forfatteren Nikos Kazantzakis skriver i selvbiografien sin om en fortelling fra hans ungdom der han drar for å møte en eldre munk, og hvordan han både er tiltrukket og skremt vekk fra munkens selvfornektende livsstil.

Han sier til munken

Du lever et hardt liv. Jeg vil også bli frelst. Finnes det ikke noen annen vei?

En litt enklere? Svarer munken med et kjærlig smil.

Mer menneskelig, svarer Nikos tilbake.

En bare en.

Og hva er den?

Munken svarer: Å klatre en rekke trinn. Fra full mage til sult, fra lesket hals til tørst, fra glede til lidelse. Gud sitter på toppen av sult, tørste og lidelse; Djevelen sitter på toppen av det komfortable livet. Ditt valg.

Nikos sier til han: Jeg er fortsatt ung. Verden er fin. Jeg har tid til å velge.

I fortellingen strekker munken ut hånden sin, rører ved Kazantzakis sitt kne og sier, våkn opp! Våkn opp før døden vekker deg!

Jeg er som unge Nikos - jeg ønsker meg et komfortabelt liv. Hva med deg?

Hva var det Jesus sa?

Matthew 16:24 Bibelen 2011

Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.

Det er bare ved å følge Jesu eksempel på et kors-formet liv i selvfornektelse at vi kan bli formet til mennesker gjennomsyret av Jesu kjærlighet og glede.

Faste er en av de beste praksisene vi har for å dyrke et selvfornektende hjerte i helheten av livet vårt.

Oppsummering:

I denne serien snakker vi om fire grunner til å faste:

For å gi oss selv til Jesus

For å vokse i hellighet

For å forsterke bønnene

For å stå med de fattige

I dag er det det andre punktet vi skal se på, å vokse i hellighet. Eller fastens helliggjørelse om du vil.

Forrige søndag avsluttet vi med et kort blikk på kroppens teologi - den tanken vi finner i skriften om at kroppen er en del av den du er, og vårt disippelskap må ta denne kroppen på alvor, som en del av vår helhet.

Kroppen

Da jeg førtst begynte å lese meg opp om faste begynte jeg med en bok skrevet av en lege, som hadde et rent fokus på fasten som helsebringende praksis. Legene beskriver spennende ting som skjer i kroppen når noen faster.

Etter du har sluttet å spise går kroppen igjennom i hvert fall tre distinkte faser:

De første par timene etter et måltid henter kroppen energi fra maten som fordøyes i mage og tarm.

Etter omkring 16 timer bytter kroppen om fra å bruke glukosen som har blitt tilgjengelig fra forrige måltid til å bruke lagrede fettreserver, i det som kalles ketose.

Rundt 24 timer etter siste måltid begynner kroppen å styrke en prosess som kalles autofagi - som betyr selvspising. Prosessen der kroppens celler renses og fornyes og det gamle brytes ned forsterkes. Dette er prosessen kroppen bruker for å holde orden på kroppen. Feil i denne prosessen kobles til sykdommer som altzheimer og kreft - og det sies da at etter ca. 1 døgns faste så forsterkes denne prosessen i kroppen.

Med disse tingene som skjer i kroppen så kan det være mange positive virkninger på kroppen:

Det hjelper å rense kroppen

Det regulerer og balanserer kroppen

Det kan hjelpe med vektnedgang

Det kan styrke immunsystemet

Det kan roe hjerte

Og det kan beskytte kroppen mot sykdommer

Og dette er det leger og forskere som sier og undersøker. I sånne ting som dette er det alltid vanskelig å skulle være bastant for de vitenskapelige miljøene vil være forsiktige og de vil til tider mene forskjellig. Så dette deles med forbehold om at jeg er teolog, men leser folk som skal ha peiling på kropp også. Skal jeg være litt forsiktig, så vil jeg si at for kroppen kan faste være sunt, og det er sjeldent farlig.

Med nye funn og vitenskapelig forståelse av kroppen bør det ikke komme som noen overraskelse at mange har hevdet at faste er godt for kroppen i tusenvis av år.

Men, selv om faste er godt for kroppen og helsen, så skal vi som Jesu disipler se på fasten som en åndelig øvelse, ikke en metode for å kontrollere vekten eller jage etter bedre helse.

Samtidig så skal vi prøve å unngå å se på faste som enten åndelig eller fysisk, ikke et enten eller men heller et både og.

Den forrige paven, Benedikt har sagt:

«I vår egen tid ser det ut til at fasten har mistet noe av sin åndelige betydning og har fått, i en kultur preget av søken etter materiell velvære, en terapeutisk verdi for pleie av ens kropp. Faste gir absolutt fordeler for fysisk velvære, men for troende er det i første omgang en «terapi» for å helbrede alt som hindrer dem i å være i samsvar med Guds vilje.» Pave Benedikt XVI

For å si det på en annen måte, faste handler om å vokse i hellighet.

Hellighet / Helliggjørelse

Hellighet er et stort begrep, men en måte å prøve å gjøre det forståelig på er å si at hellighet handler om helhet.

Som helse er til kroppen er hellighet til sjelen, og med det mener jeg hele deg.

Og på samme måte som faste er kroppens måte å reparerer seg selv på og rense den for det som må bort, er faste sjelens måte å rense vekk de destruktive kreftene som følger av synd og skam.

Faste er en måte å helligjøre sjelen på: å sette den til sides som hellig og vie den til Gud til Guds hensikt.

De hellige som har gått før oss i kirkehistorien vitner tydelig om dette:

Augustin, da han ble spurt, hvorfor faste?, sa: "Fordi det noen ganger er nødvendig å kontrollere kjødets glede med hensyn til lovlige gleder for å hindre at det gir etter for ulovlige gleder."

Leo den store, pave på firehundretallet sa: • "Fasten gir styrke mot synd, undertrykker onde ønsker, avviser fristelser, ydmyker stolthet, kjøler ned sinne og fremmer alle tilbøyeligheter til en god vilje, selv til utøvelse av enhver dyd."

Thomas a Kempis, som skrev andaktsboken “om kristi etterfølgelse” på 1400-tallet, sa om faste: “Hold deg fra fråtseri, og du skal desto lettere holde tilbake alle kjødets tilbøyeligheter.”

Vi trenger ikke lese så mye blant de store kristne forbilder for å se at de fleste av dem trodde at faste var nødvendig for å vokse i helliggjørelse.

Nesten alle fastet regelmessig, og de så på magen som både en fiende, og en alliert, i kampen mot synd.

Det er ikke uten grunn at de skrev fråtsing som den første av de syv dødssyndene. Kristne tenkere har lenge hevdet at udisiplinert appetitt har følger for hele resten av livet.

De gjorde serlig et poeng ut av koblingen mellom fråtsing og seksuell umoral. De hevder at vår evne til å kontrollere kroppens naturlige lengsel etter mat og sex, stiger og synker sammen.

Jaha, men var det ikke faste fra mat vi skulle snakke om da?

La oss se på dette med en teologi om kroppen igjen. Vi blar opp til Romerne 7,15-24. Forrige uke så leste vi fra korinterne der Paulus sier at kroppen er et tempel for den hellige ånd, en bolig for Gud. Men hør hva han skriver her da:

Romans 7:15–24 Bibelen 2011

For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?

Ånden og kjødet

Dette er en kjent tekst, fordi Paulus setter ord på dette som mange av oss kjenner så godt igjen med synd: det vi har lyst å gjøre, det gjør vi ikke, men det vi ikke vil gjøre, det gjør vi.

Har du opplevd det sånn noen ganger? Du er ikke alene om det.

Denne selv-saboterende syklusen som vi ofte er fanget i har med kroppen å gjøre, det som Paulus kaller “dødens kropp”

Men Paulus, hva er kroppen da egentlig? Som i korinterne, et tempel for den hellige ånd, eller som i Romerne en dødens kropp?

Svaret er: begge deler.

I Paulus sin teologi, i kroppen din, og i din person som helhet, har du en “ånd”, som betyr en del av deg som er et hjem for Gud; der din ånd er ett med Guds ånd.

Og så har du en del av deg som er smittet med en sødelig sykdom som heter synd.

Ordet Paulus bruker for denne ødelagte delen av vår person er kjøtt, eller sarx på gresk. Eller lenge oversatt som kjød i bibeloversettelsene.

Men det betyr ikke bare det fysiske, det du består av. Igjen, det er ikke mulig å skille delene av din helehet - fysisk og åndelig, materielt og immaterielt.

Kjøttet har med hele deg å gjøre.

Noen prøver å oversette dette ordet med “syndig natur” eller “selvtilfredshet”

Det handler om drivkraftene i oss, instinktene for mat, søvn, sex, beskyttelse og tilfredsstillelse som så lett har overvunnet viljestyrken vår og vender oss vekk fra kjærlighet, vekk fra andre, og vender oss inn mot oss selv. Det driver det i oss som er selvopptatt og innadvent.

Det er ikke alt i den drivkraften som er dårlig i seg selv, men det blir forvridd og misbrukt.

Augustin kaller kjøttet for våre “forstyrrede lyster”.

Poenget jeg vil frem til er at vi kjemper ikke en kamp mot kroppen. Vi kjemper for kroppen. Kampen er mot kjøttet.

Jesus kalelr disiplene sine til:

Å ta opp korset, i Matteus 16. Å la kjøttet dø.

Paulus kaller det “å korsfeste kjøttet”, og det er et tema i alle Paulus brevene.

Han skriver til galaterne: Galatians 5:24

Galatians 5:24 Bibelen 2011

De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær.

Til kolosserne: Col 3:5

Colossians 3:5 Bibelen 2011

La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse.

Mortifikasjon er et begrep norsk rett, men også i teologien som betyr en erklæring som innebærer at et bestemt forhold blir kjent «dødt og maktesløst». I teologien så handler det om at kjøttet skal bli dødt og maktesløst. Kjøttet, synden, skal ikke rettferdiggjøres eller bortforklares, tillates med forbehold, det skal korsfestes.

Men hvordan?

Har du noen gang bare prøvd å slutte å synde? Bestemt deg for at fra nå av skal jeg aldri synde mer?

Hvordan har det gått?

Paulus skriver mer, i Rom 8:13

Romans 8:13 Bibelen 2011

For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve.

Vi kan ikke bruke kjøtt for å vinne mot kjøtt. Viljestyrke er ikke nok. Vi trenger åndens kraft. (Amen?)

Viljestyrke er bra det, men det fungerer bare i små saker. Viljestyrke mot den kjekspakken som står på bordet? Ja, kanskje noen ganger. Men viljestyrke i møte med pornografiavhengighet? Rusmidler? Sinne som vokser på fortrengte traumer? Viljestyrke har ingen sjanse.

Som Jesu disipler må vi hente kraft fra samme kilde som Jesus, fra Ånden, slik at vi kan følge hans lære.

Og hvordan gjør vi det?

En måte å gjøre det er å gjøre sånn som Jesus, åndelige øvelser eller disipliner.

Særlig faste! For faste gir næring til ånden og den sulter kjøttet.

Det som skjer i oss når vi faster

1. Avvenning fra lystprinsippet

Under vår lengsel etter mat ligger det en dypere lengsel, det psykologien har kalt lystprinsippet (Freud). Det er en umoden drivkraft som bare vil gjøre det som føles godt der og da.

Mens den slags oppførsel før var forbeholdt barn er det nå innebygd i store deler av samfunnet vårt med mantraet, “hvis det føles bra, bare gjør det”.

Men som vi vet, mange ting som føles bra der og da, forårsaker skade i det lange løp. Og snudd på hode, ting som kanskje ikke er så gøy i øyeblikket kan gi positive følger i åresvis.

Ved å faste modnes vi forbi lystprinsippet: og vi lærer hvordan vi kan gjøre det som er rett, selv om det er vanskelig; og hvordan vi kan være fornøyde og lykkelige selv om vi ikke får det vi har lyst på.

Når vi i livet ikke får det vi har lyst på, om det skyldes livets omstendigheter, andre menneskers valg, eller Guds styring i våre liv, kan vi i større grad være fri for sinne og angst, og heller være fylt med fred og glede, samme hva som skjer.

2. Hjertet avsløres

Richard Foster har skrevet en kjent bok som heter “celebration of discipline” (norsk 2001, veier til glede, Luther forlag). I den skriver han: “Faste avslører det som styrer oss”

Faste avslører så mye om oss selv! De usunne forholdene vi har til mat, hvor svake vi er, hvordan vi trenger nytelse for å være fornøyd, og vår avstand fra Gud - faste er ydmykende.

Når dette dukker opp, når det stiger fra dypet og opp til hjertets overflate så får vi muligheten til å gjøre noe med det. Vi kan gi det til Gud og bli satt fra fra det.

3. Ønskene våre omorganiseres

Noe av det som har gjort meg begeistret for faste er opplevelsen av at det jeg ønsker, eller lengter etter, endres.

Jeg kjenner et ønske om å være nærere til Gud, synde mindre og leve mer hellig.

Når jeg kjenner og identifiserer ønsker fra kroppen som kommer med sulten, kjenner jeg også at det vokser frem et ønske i meg om at andre ting skal være den grunnleggende drivkraften. Mindre sinne, bitterhet og irritasjon. Mer vennlighet, medlidenhet og omsorg.

Det skjer noe dypt inni oss, der Gud arbeider - Gud gjør ved sin makt det min egen viljestyrke ikke makter.

4. Guds kraft mot synd

Fasten trekker inn Guds kraft til å overvinne synden.

Faste er en øvelse i disiplin, det er trening. Fasten som trening styrker viljestyrke muskelen.

Faste er en øvelse som lar oss vokse i selvbeherskelse og selvdisiplin.

Selvbeherskelse, eller kontroll, handler om å ha evne til å si nei til noe. Å ikke gjøre noe du egentlig har lyst til - men som du vet er dårlig for deg.

Selvdisiplin handler om å ha evne til å si ja til noe. Å gjøre noe som du egentlig ikke har lyst til - men som du vet er bra for deg.

Øvelser som faste er trening i å gjenvinne kontroll over kroppen og viljen. Men så vet vi jo at viljestyrke alene ikke er nok til å kjempe mot kjøttet.

Faste handler til slutt om å trekke kraft fra Den hellige ånd, ved en relasjonell kobling til Gud.

Vi kommer til Gud og gir opp vår svakhet; Gud møter oss og gir oss sin styrke.

Hvis vi skal oppsummere alt det her så kan vi si: faste er en måte å gjøre kroppen om fra en fiende til en alliert i kampen mot kjøttet.

Faste er vanskelig

Derfor er faste vanskelig. Det er en kamp. Men det blir enklere! Med øvelse blir det enklere. Hvis du først prøver å faste ved å stå over ett måltid, så blir det enklere å faste til middag. Og regelmessig faste frem til middag trener kroppen til å kunne faste for lengre perioder. Det var kjempe spennende å høre fra noen av dere forrige søndager om de erfaringene dere har med faste - også over lengre perioder.

Men til å begynne med er det vanskelig, for du ypper til kamp med kjøttet!

Men jo mer vi trener, jo mer svekkes kjøttet samtidig som ånden styrkes i Gud - og du blir satt fri.

Fasten er en vei til frihet i Gud. Og det er en øvelse og et redskap jeg vil anbefale deg å prøve.

Målet er Jesus

Jeg vil gjenta et av poengene fra forrige søndag: målet ved å faste er Jesus. Ja, vi ønsker å vokse i hellighet, vokse i selvkontroll og disiplin. Men målet er å åpne deg opp for at Guds ånd skal forvandle deg og kle deg i Kristus. Faste handler om fellesskap med Gud.

Som så mange ting kan også faste bli misbrukt - så husk at det skal hjelpe å føre deg nærere Gud. For helliggjørelse handler ikke om en oppskrift eller metode, det handler om å vokse i relasjon til den levende Gud

Husk at du ikke må faste. Jesus ga ikke påbud om det, vi finner ikke regel for det i det nye testamentet, men

Omtrent alle de hellige i kirkens historie har sagt at det ikke bare er viktig, det er grunnleggende

På samme måte som det er viktig for kroppen med sunn mat og bevegelse er det viktig for sjelen med øvelser i faste og selvfornektelse.

Og husk dette: Jesusveien er korsets vei, MEN korset etterfølges alltid av oppstandelsen. Etter døden kommer liv. Etter fredag kommer søndag.

I smågruppene de kommende ukene vil vi snakke om dette i fellesskap og få noen praktiske tips til utfordringen om å prøve faste. Jeg vil oppfordre dere til å snakke om dette med andre - enten du har masse erfaring eller tenker at dette ikke er noe for deg. Og hvis du kjenner at du er klar for å bli med i en smågruppe dette halvåret, si ifra til meg så skal vi finne en gruppe som passer.

Til slutt vil jeg si: kom og se. Se om ikke en form av faste kan være et hjelpemiddel for å faktisk vende oppmerksomheten bort fra deg selv og til Gud på en ny måte.