2 februar 2025 // Faste - sammen med de fattig

Faste - sammen med de fattige

Intro fortellinger Sarah:

Er en ung mor i LA. Faren har akkurat forlatt henne og babyen. Hun tjener så vidt nok til å overleve i storbyen. En uke, etter å ha betalt regninger, har hun ingen penger igjen til å handle mat. Kjøleskapet er tomt og det er lite igjen i skuffene.

Hun er ny til troen og på sin litt usikre måte ber hun til Gud om hjelp. Hun opplever en merkelig følelse av ro som senker seg i kroppen.

Et par timer senere åpner hun døra til leiligheten sin og oppdager tre poser med matvarer utenfor døra, og en konvolutt med 200 dollar. Det sto ikke hvem det var fra, men hun mistenker at den er noen fra kirka rett borti veien som har gitt gaven.

Flyktning familien Ngoy:

Se for dere en familie som har måttet flykte fra hjemlandet sitt. Denne familien har reist fra Congo og har fått asyl i USA (men det kunne like gjerne vært her hos oss). De lander på flyplassen med alt de eier i en sekk. De kan ikke språket, de forstår ikke kulturen eller hvordan de skal forholde seg til det nye samfunnet de har blitt plassert i. De blir kjørt til en enkel leilighet uten så mye mer forklaring. (Stor kontrast til flyktningtjenesten her i Haugesund!!)

Et par timer senere banker det på døren. En gjeng fra kirken i nabolaget hadde kommet for å si hei. De hadde med seg poser med matvarer, litt utstyr til det nye hjemmet, og et tilbud om varig vennskap.

Rafael:

er en ung mann som bor i Minneapolis. Hver dag ser han det store spriket mellom rik og fattig i byen, og et økende problem med hjemløshet. For å ikke nevne lidelsen rundt om i verden. Men hva kan et menneske gjøre i møte med så mye smerte og lidelse?

Rafael er en kristen. Hver fredag går han uten mat frem til solnedgang. Hver uke tar han de pengene han ville ha brukt på frokost og lunsj og gir bort til noen som deler ut mat til de fattige. Det er ikke mye, men det er noe.

Disse tre personene viser oss at det handler om ekte mennesker og ekte liv. Det er ikke bare statistikk. Og selv om disse eksemplene er hentet fra USA, så er det fortellinger og situasjoner som kunne vært herfra.

Statistikk er ikke alt, men statistikken forteller en litt dyster fortelling:

Ca. 2 milliarder mennesker i verden lever i fattigdom.

Rundt 10% av verdens befolking lever i «ekstrem fattigdom», altså mindre en to dollar dagen.

Rundt om kloden vår dør det et barn under 15 år hvert femte sekund på grunn av ting som kunne vært forhindret.

I Norge er det heldigvis bedre, men fortsatt ser vi tall som at mer en 10% av barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. I Haugesund er det snakk om rundt 700 barn.

De siste årene med økende kostnader har vi sett at antallet mennesker som søker matutdeling har økt betraktelig.

Og så er det sånn at vi årlig kaster ca. 85 kg mat per innbygger. Halvparten av dette i hjemmet, altså 40 kg som går i egen søppelkasse. Den andre halvparten i produksjon og salgsleddene.

Heldigvis får også vi være med å dele overflodsmaten med andre - matvarer som vi får fra kiwi og deler ut til familier vi vet om som trenger det.

Men det gjør vondt å vite at mens jeg har så mye mat at jeg kaster det, unødvendig en del av tiden, så er det mennesker som ikke har nok.

Finnes det en praksis på veien med Jesus som prøver å stå opp i mot alt dette? Gi mer penger tenker du kanskje. Faktisk så er faste en praksis som hjelper oss å stå opp for rettferdighet sammen med de fattige.

I de første tre talene om faste har jeg snakket mye om fastens kraft til indre forvandling - nå skal vi se på fastens kraft til ytre forvandling: kraften til sosial forvandling.

Gjennom kirkehistorien er fasten en av de viktige måtene Jesu etterfølgere har latt seg bevege til medlidenhet med de fattige og marginaliserte.

Vi faster med de fattige

Vi har snakket om at vi faster for å:

Gi oss selv til Jesus

Vokse i hellighet

Forsterke bønnen

og nå: vi faster sammen med de fattige.

Dette er kanskje en nye tanke. Vi tenker ikke alltid på faste som et redskap i den bibelske visjonen for rettferdighet, men når vi leser i bibelen så ser vi at det henger tett sammen.

For meg så er dette kanskje den meste spennende og utfordrende delen av fasten, etter det å bare prøve å faste i det hele tatt. Vi faster fordi det knytter oss til verdens fattige.

Vi slår opp i bibelen Jesaja 58 er en av hovedtekstene om faste i hele bibelen. Den må vi se nærmere på. Her taler Gud til Israel gjennom profeten Jesaja. Han taler til et folk som skulle være spesielle for Gud, som skulle være et uttrykk for Guds herredømme i verden, men de svikter sitt kall.

Isaiah 58:3 Bibelen 2011

«Hvorfor ser du ikke at vi faster, hvorfor merker du ikke at vi plager oss selv?»

Folket spør tydeligvis Jesaja, vi har jo fastet, men det funker ikke. Hvorfor hører ikke Gud når vi ber?

Hør hva Gud svarer videre:

Isaiah 58:3–5 Bibelen 2011

«Hvorfor ser du ikke at vi faster, hvorfor merker du ikke at vi plager oss selv?» Se, på fastedagen gjør dere som dere vil, dere driver alle arbeidsfolk hardt. Se, når dere faster, blir det strid og trette og slagsmål med urettferdige never. Dere faster ikke slik i dag at stemmen deres kan høres i det høye. Er dette den fasten jeg har valgt, en dag da mennesket plager seg selv, bøyer hodet som et siv og legger seg i sekk og aske? Kaller du dette for faste og en dag etter Herrens vilje?

Så faste handler ikke bare om å gi seg selv til Gud og vokse i hellighet og forsterke bønnene. Det er noe mer…

Isaiah 58:6–7 Bibelen 2011

Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, Å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.

Å kjempe mot urettferdighet

Den fasten Gud viser til handler om:

Å sette folk fri fra undertrykkelse

Å dele mat med de sultne

Å gi ly til hjelpeløse og hjemløse

Å kle de nakne

Å hjelpe de praktiske behovene til mennesker rundt deg

Hvis vi faster på denne måten, hør hva som skjer da:

Isaiah 58:8 Bibelen 2011

Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden, brått skal helbredelsen komme. Din rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet følge etter deg.

Overgang: Dette er en helt annen dimensjon ved faste enn det vi har sett på tidligere. Det har mindre å gjøre med oss selv, og mer med andre, de fattige særlig.

Almisse

I sin kommentar til Jesaja 58 sier kirkefaderen Augustin:

«Bryt brødet ditt for de som sulter, sa Jesaja, tro ikke at faste er tilstrekkelig. Fasten refser deg, men den forfrisker ikke din neste. Ønsker du at bønnen skal nå frem til Gud? Gi den to vinger, faste og almisse.»

For et bilde! Bønnen er som en fugl. Hvis du vil at den skal nå frem til himmelen, gi den to vinger, faste og almisse.

Ordet almisse har gått litt ut på dato i vårt språk. Men slik det har vært brukt, både på norsk og i bibelsk sammenheng, så handler det om barmhjertighet - eller en gave gitt i barmhjertighet til fattige eller nødlidende.

Det omfavner gavmildhet, tjeneste og rettferdighet.

I den bibelske tankegangen så er almisse like sterkt knyttet til fasten som det bønn er.

På samme måte som du kan tenke deg faste uten bønn, det er jo mulig å gjøre det, man går bare glipp av så mye; på samme måte er det lite logisk å se for seg faste uten gavmildhet, tjeneste og rettferdighet.

Overgang: Jesu etterfølgere har praktisert denne typen faste i nærmere to tusen år nå.

Sitater: 

Hermas' Hyrden (Tidlig 2. århundre, lest på gudstjenester frem til 400-tallet)

«Regn ut verdien av det du ellers ville ha spist på den dagen og gi det til en enke, en foreldreløs eller en nødlidende. Du skal være beskjeden på en slik måte at en annen kan få noe ved din beskjedenhet og mette sin sjel og be for deg til Herren.»

Gregor av Nyssa (En av de Kappadokiske fedre, 4. århundre)

«Gi til de sultne det du nekter din egen apetitt.»

Caesarius av Arles (Frankrike, 6. århundre)

«La oss faste på en slik måte at vi overøser lunsjen vår til de fattige, slik at vi ikke kan lagre i veskene våre det vi hadde tenkt å spise, men heller i magen til de fattige.»

Faste handler om å elske Gud og å elske sin neste samtidig.

Denne typen faste gjør tre ting:

1. Solidaritet med de sultne

Ved å velge å gå uten mat regelmessig, kan vi hjelpes til å nærme oss de som ufrivillig er sultne i tanke og følelser.

Fornektelsen av magens sult gjør også noe med hjertet. Vi kan begynne å føle Guds medlidenhet for de som sulter. Kanskje ser vi ikke den fattige som en fremmed, men heller som en bror eller søster.

Jeg kjenner til noen familier som prøver å oppdra barna til å være litt mindre fanget i vår rike materialisme. Det er jo ikke så lurt å tvinge barna til å faste akkurat, men det de gjør er å spise et enkelt måltid en gang i uken som ligner den maten mange av verdens fattige lever på. Som ris og bønner.

Faste, eller en begrenset diett, hjelper oss å stå i solidaritet med de sultne, men også:

2. Å dele det vi har

(Hørte for første gang sangen «bigger table» mens jeg skriver dette)

Det vi ikke bruker av penger på mat kan bli til gavmildhet til de fattige. Den tiden vi ikke bruker på mat - handling, matlaging, spising, og oppvask - kan brukes til tjeneste for de fattige.

Dorothy Day, grunnlegger av den amerikanske Catholic Worker bevegelsen sa dette:

Dorothy Day «Hvordan skal vi ha midler til å hjelpe vår bror som er i nød? Vi kan klare oss uten de unødvendige tingene som blir til vaner, sigaretter, brennevin, kaffe, te, godteri, brus, og maten til måltidene som bare pirrer ganen. Vi har alle disse vanene, den yngste og den eldste. Og vi må dø for oss selv for å leve, vi må legge av oss den gamle mannen og ikle oss Kristus.»

Blant katolikkene finnes det lang tradisjon for å faste på fredager og tjene i et lokalt arbeid for de fattige.

Det er en måte for å ikke bare snakke om sosial rettferdighet men å være med å gjøre det.

I vår tid så er det veldig enkelt å si mye, vise seg frem på sosiale medier, det er mye sinne rettet mot opplevd urettferdighet.

I bibelen handler det ikke om hva du tenker eller tar på deg som din merkelapp: det handler til slutt om hva det som skjer i ditt indre gjør med dine ytre handlinger. Kjærlighet beveger oss til handling.

1 John 3:16–18 Bibelen 2011

Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken. Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg? Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet.

Hva kan ett menneske gjøre i møte med nød og lidelse i verden?

Vi må begynne et sted. Vi kan frigjøre våre ressurser for å dele de med de som er i nød.

Og det kan være så enkelt som å gi bort det du ellers ville ha brukt på måltider den dagen du faster. Enkel brødmat til frokost og lunsj, hva koster det nå om dagen? Kanskje 50 kroner. Det er kanskje ikke mye i seg selv, men hvis det er 50 kroner en uke som du ellers ikke ville gitt bort så er det noe. Og om det skjer jevnlig så blir det mer.

Og hvem vet, kanskje opplever du at Gud beveger deg til å gi mer.

Vi faster for å vende vår oppmerksomhet til verdens nød og lidelse slik at vi velger å gjøre noe!

Og til slutt:

3. Stå imot ondskap og urettferdighet

På samfunnsplan:

Gandhi gjorde sultestreiken berømt i sin motstand mot det Britiske imperiet

Det gjorde også Biskop Oscar Romero i El Salvador

Faste kan være en kjærlig, ikke-voldelig måte å stå imot urett i samfunnet.

Teologen Scot McKnight beskriver det på denne måten:

«Mat sammenføyer mennesker fordi vi deler måltider. Når vi velger vekk mat, avstår vi fra relasjoner. Når en gruppe protesterer ved faste, vender de seg fra relasjonen med de som har og bygger relasjon med de som ikke har.»

Faste er en måte å velge samhold med de svake - slik som Jesus gjorde for oss.

For å bekjempe ondskap er vi avhengig av bønn.

Gregor den store, som jeg har sitert før, mente at «det er umulig å delta i åndelig kamp, uten å først seire over sulten.»

Han, som så mange kirkeledere i historien, så fasten som nødvendig for åndelige gjennombrudd.

Fasten som vi leste om i Jesaja er en der vi står i solidaritet med de svake, vi deler av våre ressurser og vi står imot ondskap og urett.

Denne typen faste vil ikke bare påvirke de fattige, men den vil forme oss som individer og kirkene vi er en del av.

Kirken

Jesus maler bilde av kirken som en ny familie som bygger på fred, Guds rettferdighet og kjærlighet.

Familien er et godt bilde på hva kirken er kalt til å være. Hva vi som menighet er kalt til å være.

For det er ikke sånn i en familie at en person skal sulte mens resten har i overflod. Selvfølgelig ikke, da deler vi. I en sunn menighetsfamilie tar vi vare på hverandre.

Evangeliet handler om så mye mer enn en erklæring av rettferdighet fremfor Gud, kjøpt ved Jesus blod. Evangeliet er at du har blitt adoptert - som datter eller sønn av Gud den allmektige, og inn i hans familie: kirken.

Ingen familie her på jorden er perfekt. Ei heller menigheten. Men vi formes av de tingene vi gjør for å bygge relasjoner.

Faste er en praksis som kan skape en familie der det kan sies om menigheten, slik de sa om den tidlige kirken:

Acts 4:34 (Ingen av dem led nød)

Acts 4:34 Bibelen 2011

Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene

Vi beveger oss mot slutten

Vi nærmer oss slutten på fire søndager med taler om faste.

Fire uker der jeg håper at jeg har presentert fasten som noe viktig - ikke med skam for at vi ikke faster - men med et bilde av de mange mulighetene det er i faste som disippel praksis.

Fasten kan forvandle relasjoner:

Til Jesus - den kan vekke den åndelige sulten i oss og trekke oss nærmere til Jesus.

Til kroppen vår - fasten kan rette opp vårt forhold til kropp og mat, nytelse, den kontrollerer kjøttet og mater ånden.

Til Gud i bønn - fasten skjerper vår evne til å høre Guds stemme og gir bønnene våre kraft til å nå frem til himmelen.

Til de fattige - til de i nød, vi kalles til nytt fellesskap med de svake og fattige i verden, og i blant oss.

Faste kan gjøre alt dette og mer.

Mitt håp er at du oppdager at faste kan gjøre dette i ditt liv - og at denne praksisen kan bli noe du tar med deg som en jevnlig del av ditt liv som en Jesu etterfølger.

Du kan også være med på en livsstil som kristne har delt fra Jesu tid og frem til i dag.

Spise - Faste - Feste

I mesteparten av tiden det har fantes kristne, har de levd etter et gjenkjennelig mønster:

De spiste enkelt de fleste dager

De fastet noen dager - de vi har snakket om på onsdag og fredag frem til solnedgang og på spesielle merkedager.

Og de festet på Sabbaten og ved høytider.

Denne rytmen, spise, faste, feste, har fulgt kristne i lang tid.

Men jeg tror at i dag så er vi langt mer komfortable med fest enn med faste. Og noen vil gå så langt som å si at vi kan egentlig ikke feire fest skikkelig lenger, fordi vi ikke kan faste. Vi trenger kontrastene for at begge deler skal få sin rette plass.

Jesus inviterer til begge deler. Han kaller til et liv i etterfølgelse, med kors og selvfornektelse, og han inviterer til fest og feiring.

Avslutning

I Jesus så skal vi huske to ting:

Faste er midlertidig

Festen er evig

Bibelens store fortelling begynner med en slags faste. I 1. mosebok 3 får Adam og Eva befalingen om å ikke spise av treet. Men bibelens store fortelling avsluttes med en fest, i Johannes åpenbaring 21-22 der hele Guds folk, fra hvert folkeslag, språk og nasjon samles rundt bordet med Jesus selv.

Da er det ikke faste mer. Ikke sult. Ingen solidaritet med de fattige, fordi det ikke lenger finnes fattige.

Når vi fester så feirer vi på forhånd det vi vet vi har i vente i fremtiden.

Og når vi faster så ber vi med hele kroppen om at Jesus skal føre denne fremtiden inn i nåtiden. Vi ber med bibelens ord, Maran ata, Kom Herre!

Så du feirer fest, kanskje faster du, men la oss sammen be om at Jesus må komme med nyskapning og frelse for hele verden.