En slik gud vil jeg slett ikke tro på (2sip)

Salmer

Inngangssalme: No livnar det i lundar (DELK 713)

Etter gloria: Ingen er så trygg i fare (DELK 778)

Før preken: Jesus lever, graven brast (DELK 098)

Offer/før nattverd: Jeg løfter mine øyen opp til fjellene (DELK 454)

Under nattverdsutdelingen:

Lov Jesu navn og herlegdom (DELK 115)

Han er oppstanden, halleluja (DELK 106)

Dine løfter er mange (DELK 141)

Nå la oss takke Gud (DELK 546)

Slutningssalme: Ja engang mine øyne skal (DELK604)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og dere som er med på streaming.

Det er tydelig her på Østlandet at våren er kommet, og det kunne ikke passet bedre med kirkeåret enn det gjør nettopp nå i år. Vinter vendes til vår og død vendes til liv. Gjennom vårens vakre under, forkynner naturen oppstandelsen fra de døde.

Som åpningssalme skal vi i dag synge Elias Blix’ vakre vårsalme, No livnar det i lundar. Den har korte strofer, men til gjengjeld er de hele 12 vers. Den forkynner nettopp dette underet. Nytt liv av daude gror, heter det i første verset.

Og midt i all skjønnheten står kirken, hvor det alltid er vår, fordi hver søndag feirer vi Jesu oppstandelse fra de døde. Vi gleder oss over livet. Og vi ser også fremover mot oppstandelsens evige vår. De siste to versene konkluderer slik:

Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song, du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong, då me med vigsla tunge, med kjærleik heil og klår, alt utan brest og sprunge skal lova Herren vår.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet hos profeten Jesaja, kapittel 45

Isaiah 45:1–8 NB 88/07

Så sier Herren til Kyros, sin salvede, han som jeg holder i hans høyre hånd for å kaste hedningefolk ned for ham, for å løse beltet fra kongers lender, og åpne dører for ham, for at ingen porter skal holdes stengt:Jeg vil gå fram foran deg, og bakker vil jeg jevne. Dører av kobber vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg hogge i stykker.Jeg vil gi deg rikdommer i mørket og skatter som er gjemt på mørke steder, så du kan vite at jeg er Herren, som kalte deg ved navn, Israels Gud.For Jakobs, min tjeners skyld, og for Israels, min utvalgtes skyld, kalte jeg deg ved navn. Jeg ga deg hedersnavn, enda du ikke kjente meg.Jeg er Herren, og det er ingen annen. Uten meg er det ingen Gud. Jeg bandt beltet om deg, enda du ikke kjente meg,for at de både i øst og i vest skal vite at det er ingen uten meg. Jeg er Herren, og det er ingen annen.Det er jeg som er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken. Jeg, Herren, gjør alt dette.Dere himler, la det regne ovenfra, la det strømme rettferdighet ned fra skyene! La jorden åpne seg så den kan bære frelse som frukt, og sammen med den skal den la rettferdighet spire fram. Jeg, Herren, skaper dette.

Isaiah 45:1–8 ESV

Thus says the Lord to his anointed, to Cyrus, whose right hand I have grasped, to subdue nations before him and to loose the belts of kings, to open doors before him that gates may not be closed: “I will go before you and level the exalted places, I will break in pieces the doors of bronze and cut through the bars of iron, I will give you the treasures of darkness and the hoards in secret places, that you may know that it is I, the Lord, the God of Israel, who call you by your name. For the sake of my servant Jacob, and Israel my chosen, I call you by your name, I name you, though you do not know me. I am the Lord, and there is no other, besides me there is no God; I equip you, though you do not know me, that people may know, from the rising of the sun and from the west, that there is none besides me; I am the Lord, and there is no other. I form light and create darkness; I make well-being and create calamity; I am the Lord, who does all these things. “Shower, O heavens, from above, and let the clouds rain down righteousness; let the earth open, that salvation and righteousness may bear fruit; let the earth cause them both to sprout; I the Lord have created it.

Videre står det skrevet i Apostelen Peters første brev, det første kapittel

1 Peter 1:1–9 NB 88/07

Peter, Jesu Kristi apostel - til de utvalgte, de som er utlendinger og er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia,utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til bestenkning med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål! Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene -dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, nødvendigvis har sorg i mange slags prøvelser.Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull - som jo lutres ved ild - skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede,når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

P: Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes, det 20. kapittelet

John 20:24–31 NB 88/07

Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem da Jesus kom.De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren! Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren min i naglegapet og legge hånden min i hans side, vil jeg ikke tro!Åtte dager deretter var disiplene hans igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere!Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende!Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror. Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken.Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

John 20:24–31 ESV

Now Thomas, one of the twelve, called the Twin, was not with them when Jesus came. So the other disciples told him, “We have seen the Lord.” But he said to them, “Unless I see in his hands the mark of the nails, and place my finger into the mark of the nails, and place my hand into his side, I will never believe.” Eight days later, his disciples were inside again, and Thomas was with them. Although the doors were locked, Jesus came and stood among them and said, “Peace be with you.” Then he said to Thomas, “Put your finger here, and see my hands; and put out your hand, and place it in my side. Do not disbelieve, but believe.” Thomas answered him, “My Lord and my God!” Jesus said to him, “Have you believed because you have seen me? Blessed are those who have not seen and yet have believed.” Now Jesus did many other signs in the presence of the disciples, which are not written in this book; but these are written so that you may believe that Jesus is the Christ, the Son of God, and that by believing you may have life in his name.

P: Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

Rettmessig eller ikke, kaller vi apostelen Thomas, for tvileren Thomas, fordi han tvilte på Jesu oppstandelse fra de døde. Og når også vi kjenner på tvilens stingende følelse, så er det kanskje en liten trøst, at også en av Herrens utvalgte apostler også tvilte. Han ville ikke tro, uten at han selv hadde sett den oppstandne. I ettertid er dette med på å bekrefte hans status som øyevitne, så selv om han ikke visste det ennå, ville det komme noe godt ut av det. Vi skal komme tilbake til det.

Og samtidig gir Thomas’ tvil, oss også en anledning til å tenke på hva som menes med å tvile. At en kjenner på frykt for å ta feil. Eller at en ikke ønsker å være så skråsikker at man sier mer enn det man har bevis for, det er én ting. Slik frykt kan gjøre at vi ser nærmere på bevisene og øyevitnene sier, og sjekker om det hele stemmer. Jødene i byen Berøa, i Apostlenes gjerninger, kapittel 18, får stor honnør, fordi de ikke tok Pauls’ forkynnelse ukritisk, men “gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.” (Act 17:11)

Det er imidlertid noe annet, når vi setter opp våre egne premisser og prøvelser, som Gud må oppfylle, dersom vi skal tro på ham. Når det er vi, som setter opp rammen og sier:

HVIS GUD IKKE OPPFYLLER MINE KRAV, VIL JEG SLETT IKKE TRO

UNLESS GOD SATISFIES MY CONDITIONS, I WILL NEVER BELIEVE

Bønn

La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for din usigelige nåde, at du ved din Sønn, Jesus Kristus, har innsatt ditt hellige evangelium og dine høyverdige sakramenter for å trøste oss og gi oss syndenes forlatelse. Vi ber deg: Gi oss din Hellige Ånd, så vi av hjertet tror ditt ord, og dag for dag blir styrket i troen ved dine hellige sakramenter, inntil vi blir evig salige, ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet.

I: Thomas’ krav

Her må vi begynne på begynnelsen, og i dette tilfelle betyr det at vi må begynne på Thomas’ krav. Når Thomas — den eneste Apostelen, som ennå ikke hadde sett Jesus — hører øyevitnenes fortelling, sier han rett ut:

John 20:25 (NB 88/07) Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren min i naglegapet og legge hånden min i hans side, vil jeg ikke tro!

John 20:25 (ESV) Unless I see in his hands the mark of the nails, and place my finger into the mark of the nails, and place my hand into his side, I will never believe.

Thomas legger frem en betingelse, for at han skal tro på den oppstandne Jesus. Denne betingelsen kan nesten beskrives som et empirisk forsøk. Han krevde å få se den oppstandne Jesus med øyne, og føle på ham med hendene. Mer spesifikt, måtte han få lov til å kjenne med fingeren i hullene i Jesu hender, og føle på såret i hans side. Slik at det ikke kunne være noen tvil om identifikasjon heller. Hvis Thomas så den oppstandne Jesus, skulle han jammen være sikker på at det var den oppstandne Jesus han så.

Og Gud tok Thomas’ tvil og vendte den til noe godt. For selv om Thomas ikke var klar over det, så var han, og de andre apostlene, utvalgt til å være øyevitner om Jesu død og oppstandelse. Thomas sine premisser var faktisk nødvendige. Det var ikke ønsketenkning som fikk ham til å drømme opp et møte med Jesus. Han var i utgangspunktet negativt innstilt. Som en av de tolv, fikk Thomas være nær Jesus. Han fikk samtale med den oppstandne Jesus. Han fikk røre ved sårene i hendene og siden. Dette privilegiet ble gitt til dem, fordi de var både kalt og utvalgt, og til sist også utsendt for å være øyevitner. På denne måten førte Jesus bevis for sin oppstandelse: Først ved å oppfylle det som før var sagt i skriften, go deretter ved å vise seg for mange vitner.

Og det at de tolv var utvalgt som særlige øyevitner, betyr også at det ikke gjelder oss andre: Verken de som kom før, eller de som kom etter. Det er sant at Jesus viste seg for mange flere i løpet av de 40 dagene før han ble tatt opp til himmelen, men selv da, er gruppen veldig begrenset. Meningen var alltid at vitnesbyrdet som ble gitt av de tolv, skulle være det som brakte troen til oss. Jesus sier nemlig til Thomas:

John 20:29 (NB 88/07) Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.

John 20:29 (ESV) Have you believed because you have seen me? Blessed are those who have not seen and yet have believed.

Så legger evangelisten til, at nettopp derfor er hele dette vitnesbyrdet skrevet ned i en bok, som vi har i vår Bibel. Vi leste det i sted, men jeg gjentar:

John 20:31 (NB 88/07) disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

John 20:31 (ESV) but these are written so that you may believe that Jesus is the Christ, the Son of God, and that by believing you may have life in his name.

Dermed er det blitt definert, hva det er for bevis, som er gitt til oss. Beviset er denne boken, eller rettere sagt denne samlingen av skrifter, som vi kaller Bibelen.

II: Ola, Kari og Jan, og deres krav

Det er altså egentlig bare én måte å forholde seg til Guds åpenbaring av seg selv, og til det Jesus har gjort for oss: Vi kan forholde oss til den overleveringen han har gitt til oss, på sine egne premisser. Gud åpenbarer seg på en bestemt måte, på en bestemt plass og til en bestemt tid. Midt i verdens historie, og det er nedtegnet som historiske skrift. Vi må forholde oss til åpenbaringen på disse premissene. Vi kan sjekke premissene, se hvordan skriftene ble samlet, om Bibelen er riktig overlevert osv. Men dette er likevel begrensningen. Bibelen er det vi har.

Derfor hjelper det ikke når Ola eller Kari setter opp sine egne premisser, eller designer sine egne tester, som Gud må bestå for at de skal tro på ham.

Ola og Kari kanskje blir enige om at de skal be Jesus om å gi dem vinnerloddet i lørdagens lottotrekning. Kanskje de til og med finner et Bibelvers, som tilsynelatende gir dem rett til å friste Gud på denne måten. Kanskje de slår opp Matteus 18:19, hvor det står:

Matthew 18:19 (NB 88/07) Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen.

Matthew 18:19 (ESV) Again I say to you, if two of you agree on earth about anything they ask, it will be done for them by my Father in heaven.

At disse versene egentlig handler om oppgjør og tilgivelse, det hopper de lettvint over. Det får man jo ikke med seg, når man tar verset ut av sin sammenheng. Og når lørdagen så kommer og går uten noe vinnerlodd, mener de å ha bevist at det ikke er noen Gud.

Eller kanskje forskeren Jan, som ikke vil tro på Gud, fordi han mener at naturvitenskapen er den virkelige søknen etter sannhet. Når han bruker eksperiment, som er designet ut fra premisset om at naturen alltid oppfører seg likt, og så oppdager han at naturen oppfører seg likt, da konkluderer han at det ikke finnes noen annen makt. Når det er en regel at en ikke må ta hensyn til guddommelig makt, burde det ikke være noen overraskelse at guddommelig makt ikke er konklusjonen. Dessuten er Gud et levende vesen, som ikke lar seg styre av våre små eksperimenter.

Lars synes Gud rett og slett er litt kjedelig, og lite relevant for sitt liv. Han tenker at Bibelen er en gammel bok, for gamle mennesker. Og dermed trenger han ikke å regne med at det er noen Gud. Dessuten, tenker Lars, hvis disse skinnhellige menneskene tror på Gud, da er det mer enn nok bevis for ham til å holde seg unna.

Så har vi Anne, som lar seg provosere av bibelens forståelse av rett og galt. En Gud som forbyr hennes lykke vil hun slett ikke tro på, som om hennes tro skulle ha makt til å definere hvordan tingene virkelig forholder seg. Tror hun at Gud slutter å eksistere dersom hun ikke tror på ham? Hvem Gud er, og hva han har gjort, er faktisk ikke betinget av hva vi tror. Like lite som Jesu oppstandelse fra de døde var betinget av at Apostelen Thomas trodde på det.

Konklusjon: Dine krav og vantroens synd

Spørsmålet vi må stille oss, er ikke “vil jeg tro”, men “er det sant!”.

Når vi stiller spørsmålet “vil jeg tro?” stiller vi spørsmål om jeg vil gå troens vei eller vantroens vei. Hvis jeg svarer nei på spørsmålet, er det ikke sikkert at noe bevis vil spille noen som helst rolle. Vi vil alltid finne en unnskyldning. Om Gud oppfyller våre krav, så finner vi en måte å vri på det, komme med nye krav, og igjen si:

HVIS GUD IKKE OPPFYLLER MINE KRAV, VIL JEG SLETT IKKE TRO

Dette er vantroens synd, og vi kan alle møte denne synden i vårt hjerte. Å nekte for det, er en arroganse, som kan ende opp med å felle oss.

Så jeg burde kanskje ikke spørre: Har du noen slike krav som du stiller til Gud? men heller: Hvilke krav stiller du?

Det er nemlig en synd, som vi må bekjenne.

Men å stille spørsmålet: Er det sant? Det er noe annet. Det er spørsmålet som får oss til å lytte. Til å se på forholdene. Til å granske skriftene og se om det virkelig forholder seg slik det blir sagt. Og om så er tilfelle, har vi ikke noe annet valg, enn å gå dit bevisene fører oss.

Som Thomas fikk erfare, og vi får dokumentert: Jesus Kristus er Guds sønn. Han døde for oss, og han er oppstanden fra de døde. Han lever i dag, og der han er, der skal også jeg få være! For jeg er døpt til hans navn, og jeg vet at han, som seiret døden og brøt ut derfra på egenhånd, han er sterk nok til å hente ut meg også.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Uk Junior

Lapper med kalender og økonomi