Når lite blir nok - om å gi Jesus det vi har i dag

Innledning: En personlig erfaring av transformasjon

Jeg husker første gang jeg virkelig begynte å meditere over dagens tekst fra Markus 6:30–44. På den tiden var jeg inne i en periode med mange prøvelser. Som pastor bar jeg en enorm byrde – både på grunn av menighetens åndelige behov og fordi jeg følte meg overveldet av alt som måtte gjøres. Jeg var nær ved å bli utbrent. Så bestemte jeg meg for å dra på en retrett med familien.

La meg vise dere to bilder fra den turen for å gi dere et innblikk. Disse bildene ble tatt da vi ankom en campingplass på Oppdal. På overflaten ser vi ut som en lykkelig familie, ikke sant? Men det var vi ikke. Jeg var stresset og sur da jeg tok bildene. Bildet til venstre tok jeg fordi jeg ikke orket å gå en tur med barna. Bildet til høyre tok vi bare for å ha et minne, men dere kan se at smilet mitt er falskt. Den natten på campingplassen våknet jeg opp, og noen setninger kom til meg, som jeg opplevde var fra Gud:

«Ved å være sur ødelegger du ikke bare for deg selv, men også for dem du påstår du elsker.»

«Du må ikke akseptere at du skal være tilgjengelig 24/7 for jobben.»

Jeg kjøpte en notatbok og skrev ned alt Gud sa til meg. Noe hadde skjedd i meg – jeg var ikke den samme lenger. I dagene som fulgte, på retretten, gikk ikke alt som planlagt. Sønnen vår fikk øyebetennelse og gråt mye, noe som var krevende. Normalt ville jeg blitt sur, men denne gangen opplevde jeg en tålmodighet jeg aldri hadde hatt før. Jeg bar ham flere kilometer over skuldrene mine i snøen. Da skjønte jeg at Gud virkelig hadde forvandlet meg. Siden den dagen har jeg ikke gått tilbake til den jeg var før.

Jeg deler dette fordi dagens tekst viser oss at et møte med Jesus alltid forvandler oss og utfordrer vår forståelse av virkeligheten. La oss nå dykke inn i teksten og se hvordan Jesus utfordrer disiplene – og oss – til å se verden med nye øyne.

Teksten: Markus 6:30–44

Mark 6:30–44 Bibelen.

30 Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. 31 Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang. 32 Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. 33 Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. 34 Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting. 35 Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36 Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37 Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38 «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39 Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40 Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41 Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42 Og alle spiste og ble mette. 43 Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44 Det var fem tusen menn som hadde spist.

Hvordan Jesus utfordrer disiplenes virkelighetsforståelse

Denne teksten er full av øyeblikk der Jesus snur disiplenes tankesett på hodet. La oss se på fem måter han gjør dette:

Vers 31 – Invitasjonen til hvile blir forstyrret Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang. Jesus inviterer disiplene til å trekke seg tilbake og hvile etter en travel periode. De trenger ro og mat. Men når folkemengden følger etter og kommer før dem, avviser ikke Jesus dem. I stedet viser han medfølelse og begynner å undervise. Utfordring: Jesus viser at tjeneste og hvile ikke alltid er strengt adskilt. Han lar seg lede av medfølelse og prioriterer folkets behov, selv når det ikke passer.

Vers 36–37 – Disiplene vil sende folket bort, men Jesus sier: "Dere skal gi dem mat!" Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37 Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» Disiplene tenker logisk: Det er sent, stedet er øde, og det er mange mennesker – la dem kjøpe mat selv. Men Jesus snur situasjonen ved å legge ansvaret på dem: «Dere skal gi dem mat!» Utfordring: Han utfordrer deres tro på at situasjonen er umulig, og ber dem ta ansvar selv om de ikke ser hvordan det kan løses.

Vers 38 – Jesus ber dem lete etter det de har «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» I stedet for å løse problemet umiddelbart, ber Jesus disiplene undersøke hva de faktisk har. De finner fem brød og to fisker. Utfordring: Dette flytter fokus fra «vi har ikke nok» til «hva har vi faktisk?» – en invitasjon til å se på knapphet med nye øyne.

Vers 41 – Jesus takker for det lille og gjør et mirakel Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. Jesus tar de fem brødene og to fiskene, takker Gud og begynner å dele ut. Mirakelet skjer, og maten rekker til alle. Utfordring: Han inviterer disiplene til å stole på Guds overnaturlige muligheter, selv når logikken sier at det ikke er nok.

Vers 43 – Det blir mer til overs enn de startet med Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. Etter måltidet samler de tolv kurver med rester – mer enn de hadde i utgangspunktet. Utfordring: Jesus viser at i Guds rike finnes overflod der de så knapphet, og snur deres forventninger til hva Gud kan gjøre på hodet.

Hva dette betyr for oss i dag

Denne teksten handler ikke bare om et mirakel for 2000 år siden – den utfordrer oss til å leve annerledes i dag. Vi lever i en tid hvor Gud kaller oss til å være generøse, men ofte faller vi i selvmedlidenhet fordi vi føler vi har for lite. Problemet er ikke om vi har mye eller lite, men hva vi gjør med det vi har.

Vi lurer oss selv når vi sier: «Nå er ikke det beste tidspunktet for å tjene Gud.» Hvis vi venter til alt er perfekt, kommer vi aldri til å gjøre noe. Vi kommer med unnskyldninger: «Jeg er ikke evangelist», «Jeg snakker ikke språket godt», «Jeg har ikke tid eller penger». Men la oss være ærlige – Gud kaller oss til å se muligheter, ikke problemer.

Hvorfor er ikke kirkene våre fulle? Fordi vi ikke går ut. Vi har akseptert løgner som at folk ikke er interessert i Gud, eller at vi må leve perfekte liv før vi kan dele evangeliet. Vi tror at folk må se hvor fantastiske vi er i ti år før de spør om troen vår. Men i virkeligheten er livet ikke perfekt, og folk flytter, relasjoner endres, og muligheter forsvinner. Ikke nekt folk muligheten til å møte Kristus i dag.

Djevelen vil at vi skal leve i fortiden eller fremtiden – enten med sorg over det som kunne vært, eller ved å vente på at alt skal bli perfekt. Men Gud sier: I dag er frelsens dag. Guds vilje er ikke en skjult plan vi må lete etter. Den er åpenbart i Skriften: Så lenge vi lever innenfor Guds rammer, har vi frihet til å handle. Ideen om at vi har ødelagt Guds plan A og må nøye oss med plan B, er ikke bibelsk. Den lammer oss. Gud gir oss frihet og ansvar til å handle nå.

En oppfordring: Gå ut og fortell

Tiden er inne for at vi, uansett hvilken menighet vi tilhører, går ut og forteller mennesker at de er elsket av Gud. Dette må skje i ord og gjerning. Ja, gjerninger taler høyere enn ord, men når var sist du inviterte noen til kirken? Når var sist du fortalte noen at Gud elsker dem? Når var sist du sa: «Jeg har funnet noe godt i livet mitt – Jesus – og jeg vil dele det med deg»?

Folk kan ikke gjette seg frem til Gud. De trenger en konkret invitasjon. Vi trenger ikke å være perfekte – faktisk skaper det avstand når vi prøver å vise bare vår beste side. Folk vil ha ekte mennesker som sliter med livet, men som går gjennom prøvelser uten å miste håpet. Det er oss.

Avslutning

Jesus utfordret disiplene til å se muligheter i stedet for begrensninger, til å stole på Guds overflod i stedet for knapphet. Han gjør det samme med oss i dag. La oss ta imot utfordringen – ikke vent på i morgen, men grip dagen i dag. Gå ut, vær generøse med det lille dere har, og stol på at Gud kan gjøre mirakler gjennom dere.

Amen.