Om å (gjennopp)bygge menighet

Innledning

Det er noe spesielt med å stå her sammen med dere i dag. Det føles som om det er lenge siden vi virkelig har fått tid til å samles som et fellesskap, og hjertet mitt fylles av takknemlighet over å være her med dere. Vi er en menighet som ønsker å være en velsignelse for andre, men i dag vil jeg løfte blikket mot noe som kanskje er enda viktigere akkurat nå: å bygge opp igjen vårt eget fellesskap.

Vi lever i en tid preget av endringer og utfordringer, men hvor vi likevel fortsetter å erfare Guds trofasthet. Som dere vet, har vi fått et nytt styre i april, jeg har gått fra å være ansatt til å være frivillig i mai, og nå på torsdag står vi foran et svært viktig menighetsmøte der vi skal stake ut veien videre for fellesskapet vårt. Dette er en tid der vi må ta et skritt tilbake, legge bort distraksjoner og fokusere på det å bygge et sterkt, levende fellesskap som er rotfestet i Guds nærvær.

Jeg tror at Gud ønsker å gjøre noe stort blant oss. Men for at det skal skje, må vi stå sammen og bygge sammen. Det er nettopp dette denne prekenen skal handle om: å gjenoppbygge menighet. Og jeg kan ikke tenke meg et bedre utgangspunkt for dagens refleksjon enn bøkene til Nehemja og Esra. Derfor vil jeg i dag dele noen innsikter fra disse bøkene. Dette blir ingen detaljert gjennomgang, men heller et tilbakeblikk på hva Gud kan gjøre når hans folk forener seg i tro og handling. Jeg håper dette kan inspirere oss til å se mulighetene som ligger foran oss. Samtidig vil jeg oppmuntre dere til å lese Nehemjas og Esras bøker i dagene som kommer, siden de har så mye å si til oss som menighet.

Steg 1: Status - Vi erkjenner virkeligheten

La oss starte med Nehemja. Han var en mann som hadde alt han kunne ønske seg: en høytstående stilling som munnskjenk hos kongen i Persia, trygghet, komfort og status. Men en dag får han nyheter fra Jerusalem som snur alt på hodet. I Nehemja 1:3 leser vi:

Nehemiah 1:3 Bibelen.

3 De svarte: «De som har sluppet unna fangenskapet der i provinsen, er i stor ulykke og vanære. Muren rundt Jerusalem er brutt ned, og portene er brent opp.»

En by uten mur var ekstremt sårbar. Uten vern sto innbyggerne forsvarsløse mot angrep, plyndring og ødeleggelse. Muren skapte trygghet i hverdagen, la grunnlaget for handel og ga stabilitet, slik at folk kunne leve uten konstant frykt. Derfor var dette ikke bare en rapport om fysiske ruiner – det var et bilde på et folk som hadde mistet håpet, identiteten og tryggheten sin.

Nehemja kunne ha ignorert dette. Han kunne ha sagt: «Jeg har det godt her i Persia, dette angår ikke meg.» Men i stedet leser vi i vers 4:

Nehemiah 1:4 Bibelen.

4 Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.

Nehemja lot hjertet sitt bli berørt. Han kjente på smerten over det som var ødelagt. Men det stoppet ikke der. Han ba kongen om å få lov til å dra til Jerusalem for å kartlegge tilstanden og starte gjenoppbyggingen. Det første steget for at ting blir bedre er å erkjenne at grunnen til at vi har det slik, er ikke annet enn at vi har glemt Gud og bruke tid på å sørge og søke ham gjennom faste og bønn.

Steg 2: Visjon - Vi finner et samlende mål

Men Nehemja ble ikke værende i sorgen. Han dro til Jerusalem, så ødeleggelsene med egne øyne og tok grep. I Nehemja 2:17–18 ser vi hvordan han samlet folket og delte en visjon:

Nehemiah 2:17–18 Bibelen.

17 Men nå sa jeg til dem: «Dere ser hvor ille vi har det her. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp igjen muren rundt Jerusalem, så vi ikke lenger må leve i vanære.» 18 Jeg fortalte dem også hvordan Gud holdt sin gode hånd over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: «La oss gå i gang med å bygge!» Og de tok fatt på det gode verket.

Legg merke til hvordan Nehemja kommuniserte. Han sa ikke: «Dere må gjøre dette!» Han inviterte folket inn i en felles visjon, hvor han ofret noe og ble en del av folket for å hjelpe dem. Han delte hvordan Gud hadde ledet ham og hvordan kongen hadde støttet ham. Dette tente en åndelig gnist i folket: de ble inspirert til å handle. I den spanske oversettelsen av Bibelen avslutter dette verset slik: «Og de fulgte opp ordene med handling».

Dette er en kraftfull påminnelse for oss. En visjon som deles med tro og begeistring, har makt til å samle mennesker. Nehemja kalte folket til å erkjenne Guds velvilje i denne oppgaven – og handle deretter.

I vår menighet er vi kalt til å være Guds verk, et fellesskap der hver og en av oss er en del av noe større. Dette er ikke bare pastorens eller styrets ansvar, det er vårt felles hjem. Lederskapets ansvar er å peke på de gode gjerningene som Gud på forhånd har forberedt for oss, og utruste de hellige til å utføre dette arbeidet, ved å tjene andre slik at de kan bruke de gavene Gud har gitt dem.

Steg 3: Samarbeid - Vi tar ansvar sammen

Når vi kommer til Nehemja 3, får vi en lang liste med navn og oppgaver. Det kan virke kjedelig: det er mange navn og lister. Men det er nettopp poenget: hvert navn teller. Vi leser uttrykk som: «Ved siden av ham … ved siden av dem … etter dem …» Hver familie, hver gruppe, tok ansvar for sin del av muren. Noen bygget, noen reparerte porter, andre voktet. Ingen gjorde alt, men alle gjorde noe.

Dette er et bilde på hvordan en menighet burde fungere. Hver og en av oss har en plass, en rolle, en oppgave. Kanskje du er kalt til barnearbeid, til å lede lovsang, til å be for menigheten, til å ønske nye velkommen, til å hjelpe med praktiske ting, eller til å dele troen din med andre. Ingen oppgave er for liten. Når vi alle bidrar med vi har og dem vi er, med det Gud allerede har gitt oss, da blir det fremgang.

Jeg vil vise dere noe som bør være kjent for oss som er medlemmer i menigheten her:

Dersom du deler denne tro med oss og vil ta del i vårt fellesskap, og om du ønsker å leve troens liv og tjene i menigheten med det Gud har gitt deg - idet vi deler velsignelser og ansvar sammen - ber vi deg med bønn om hans nåde og hjelp til dette, å svare ja.

Denne formuleringen brukes ved medlemsopptak og alle vi som er medlemmer her i menigheten har sagt ja til dette. Vi har sagt ja til å tjene i menigheten med det Gud har gitt oss, og det vil si å dele velsignelser og ansvar sammen. Jeg tror Gud kaller oss i denne tiden til å følge opp disse ordene med handling, akkurat som israelittene gjorde i Nehemjas tid.

Byggeprinsipp 1: Det blir annerledes

Men det var ikke bare Nehemja som oppmuntret folket til å gjenreise Jerusalem. Esra spilte også en avgjørende rolle. Han var en skriftlærd og prest, en mann som elsket Guds ord og som hadde viet livet sitt til å lære det, praktisere det og undervise andre. Da han kom til Jerusalem, var det ikke for å bygge opp igjen den fysiske muren, men for å gjenreise folkets tro og lydighet mot Gud. Esra minnet dem på hvem de var som Guds folk, og hvordan deres identitet og fremtid var knyttet til Guds ord. Mens Nehemja gjennoppbygde byen, bygde Esra opp igjen hjertene.

I Esras bok, kapittel 3, får vi et rørende bilde av hva som skjedde da tempelet ble grunnlagt. Vers 12–13 sier:

Ezra 3:12–13 Bibelen.

12 Men mange av prestene, levittene og familieoverhodene som var så gamle at de hadde sett det første tempelet, gråt høyt da de så det tempelet som nå ble grunnlagt. Andre jublet høyt i glede. 13 Det var ikke mulig å skille de glade jubelropene fra folkets gråt. For folket jublet så høyt at det hørtes vidt omkring.

Noen gråt fordi de husket fortida og lengtet etter det som hadde vært. Andre jublet fordi de så fremtida og gledet seg over det nye Gud gjorde. Begge følelsene var ekte, og begge hadde sin plass.

Dette er så relevant for oss. Noen av oss bærer på sorg over det som har vært, kanskje over tapte muligheter eller vanskelige tider i menigheten. Andre er fulle av håp og spenning for det som ligger foran. Begge deler er gyldige. Gud har rom for tårene våre, og Han har rom for gleden vår. Men uansett hvor du står i dag, inviterer Gud deg til å løfte blikket og se det Han ønsker å gjøre nå.

Byggeprinsipp 2: Det handler ikke om oss

Å bygge opp igjen muren var ingen enkel oppgave. Nehemja og folket møtte motstand, både fra fiender utenfor og frykt innenfra. Jo mer vi leser i Nehemjas bok, desto tydeligere blir det at motstanden som oppstår er av åndelig karakter. I Nehemja 4:14 oppmuntrer han folket:

Nehemiah 4:14 Bibelen.

14 Da jeg hadde sett på dette, reiste jeg meg og sa til de fremste, stormennene og resten av folket: «Vær ikke redde for dem! Tenk på Herren, den store og skremmende, og kjemp for brødre, sønner og døtre, kvinner og hjem!»

Dette var ikke bare en kamp om murstein og mørtel, det var en åndelig kamp. Motet deres kom fra å huske at Gud var med dem og fra å huske på at de ikke kjempet for seg selv, men for alt det de elsket.

Senere i Nehemjas bok, forteller ham at folket ble trist da de hørte loven blir lest av Esra. Og Nehemja oppmuntret dem med disse ordene:

Nehemiah 8:10 Bibelen.

10 [...] Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke.»

Vi står også i en åndelig kamp i dag. Kanskje kjemper du med tvil, utmattelse eller press fra omgivelsene. Men Gud har ikke forandret seg. Han er den samme i dag som Han var for Nehemja. Når vi setter vår lit til Ham, gir Han oss styrke til å fortsette.

Så la oss be om Guds kraft i denne tiden. La oss minne hverandre på at vi ikke bygger alene; Gud er med oss, og Han skal fullføre det gode verket Han har begynt. Dette handler ikke bare om oss. Hvis motivasjonen vår for å kjempe for denne menighetens videre eksistens kun handler om hva vi selv kan få ut av den, da kan vi godt slutte å komme. Det som står på spill, går langt utover oss selv, utover denne generasjonen: vi gjør det for å ære Guds navn, for å forsvare alt vi tror på og står for, og for dem som kommer etter oss. Derfor er det så viktig at vi står sammen i denne krevende tiden.

Avslutning og kall

Kjære menighet, i dag står vi ved et veiskille. Gud kaller oss til å bygge opp igjen vårt eget fellesskap, vår tro, vårt håp. Noen av oss bærer tårer, andre bærer glede, men vi er alle kalt til å bygge sammen.

Så jeg spør deg: Hva er din del av muren? Kanskje du føler deg sliten eller usikker, men jeg tror dette er tiden for å reise seg. Ikke for å stå på sidelinjen, men for å ta et skritt fremover i tro og gi alt det vi har igjen av krefter, vilje og overskudd. Det er nå det gjelder! Blir du med?

Jeg håper at du kommer nå på torsdag når vi skal i Guds vilje begynne denne reisen sammen. Jeg og resten av styret er 100% med på å starte med menighetskolen til høsten, hvor vi skal få hjelp til å ta disse stegene som jeg presenterte for dere i dag. Men dette bestemmer vi i lag, så kom og jobb sammen med oss. Det er verdt det!

Bønn

Herre, takk for din trofasthet. Takk for at du ikke forlater oss, for at du fortsetter å handle selv når alt virker å være i ruiner. I dag ber vi deg om å gi oss øyne som ser det du ser, et hjerte som er villig til å adlyde, og hender som er klare til å bygge. Må vi få være en levende menighet, der Kristus er i sentrum og andre kan finne deg. Gi oss enhet, lidenskap og kjærlighet til å tjene deg sammen. I Jesu navn, amen.