Dommen tilhører loven (9sit)

Salmer

Inngangssalme: Navnet Jesus (203)

Etter gloria: Jesus, glad med deg eg går (Himmelbru 246)

Før preken: Ren og rettferdig (385)

Offer/før nattverd: Det er makt i de foldede hender (537)

Under nattverdsutdelingen:

Jesus Kristus er vår frelse (—NoS 140)

Det kveldar snøgt (—NoS 240) Foreslår samme melodi som “Til lammets måltid”

Alene Gud i himmelrik (541)

Laudate omnes gentes (574)

Slutningssalme: Med fred og glede (605)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og dere som er med på streaming.

Liturgi, salmebok, bibel og offerlapper

Aktivitetshefte for barn, laget av Lillian Yeoman, som går i menigheten i Trondheim.

Hvis du er ny her i dag, velkommen! Jeg håper du trives her i gudstjenesten, og opplever at vi tar godt imot deg. Før nattverden kommer jeg til å si noen ord om ordningen vi har i Messiaskirken. Du finner også litt informasjon på side 4–5 i liturgiheftet.

La oss nå be vår inngangsbønn.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i/hos

Genesis 4:8–15 Bibelen.

Siden sa Kain til sin bror Abel: «La oss gå ut på marken!» Og mens de var ute på marken, gikk Kain løs på sin bror Abel og drepte ham. Da sa Herren til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?» Da sa Herren: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden. Forbannet er du! Nå skal du være bannlyst fra den jorden som åpnet munnen og tok imot din brors blod fra din hånd. Når du dyrker åkeren, skal den ikke lenger gi deg av sin rikdom. Fredløs og flyktning skal du være på jorden.» Da sa Kain til Herren: «Min skyld er for tung å bære. Se, i dag driver du meg bort fra landet. Jeg må skjule meg for deg. Fredløs og flyktning blir jeg på jorden, og den som finner meg, kan drepe meg.» Men Herren sa til ham: «Nei! Hvis noen dreper Kain, skal det hevnes sju ganger.» Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle slå ham i hjel.

Genesis 4:8–15 ESV

Cain spoke to Abel his brother. And when they were in the field, Cain rose up against his brother Abel and killed him. Then the Lord said to Cain, “Where is Abel your brother?” He said, “I do not know; am I my brother’s keeper?” And the Lord said, “What have you done? The voice of your brother’s blood is crying to me from the ground. And now you are cursed from the ground, which has opened its mouth to receive your brother’s blood from your hand. When you work the ground, it shall no longer yield to you its strength. You shall be a fugitive and a wanderer on the earth.” Cain said to the Lord, “My punishment is greater than I can bear. Behold, you have driven me today away from the ground, and from your face I shall be hidden. I shall be a fugitive and a wanderer on the earth, and whoever finds me will kill me.” Then the Lord said to him, “Not so! If anyone kills Cain, vengeance shall be taken on him sevenfold.” And the Lord put a mark on Cain, lest any who found him should attack him.

Videre står det skrevet i Paulus’ brev til Romerne, det 14. kapittel

Romans 14:10–13 Bibelen.

Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol, for det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne Gud. Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud. La oss ikke lenger dømme hverandre! Døm heller slik: Ingen må få sin bror eller søster til å snuble og falle.

Romans 14:10–13 ESV

Why do you pass judgment on your brother? Or you, why do you despise your brother? For we will all stand before the judgment seat of God; for it is written, “As I live, says the Lord, every knee shall bow to me, and every tongue shall confess to God.” So then each of us will give an account of himself to God. Therefore let us not pass judgment on one another any longer, but rather decide never to put a stumbling block or hindrance in the way of a brother.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

P: Dette hellige evangelium står skrevet i eangeliet etter Lukas, det 6. kapittel

Luke 6:36–42 Bibelen.

Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig. Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt. Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.» Han fortalte dem også en lignelse: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta? En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Luke 6:36–42 ESV

Be merciful, even as your Father is merciful. “Judge not, and you will not be judged; condemn not, and you will not be condemned; forgive, and you will be forgiven; give, and it will be given to you. Good measure, pressed down, shaken together, running over, will be put into your lap. For with the measure you use it will be measured back to you.” He also told them a parable: “Can a blind man lead a blind man? Will they not both fall into a pit? A disciple is not above his teacher, but everyone when he is fully trained will be like his teacher. Why do you see the speck that is in your brother’s eye, but do not notice the log that is in your own eye? How can you say to your brother, ‘Brother, let me take out the speck that is in your eye,’ when you yourself do not see the log that is in your own eye? You hypocrite, first take the log out of your own eye, and then you will see clearly to take out the speck that is in your brother’s eye.

P: Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Bønn

La oss be: Herre Gud, Himmelske Far, du som rikelig har velsignet vårt arbeid, og gitt oss daglig brød i overflod, vi ber deg: Vokt oss for havesyke, og vekk opp våre hjerter, så vi villig deler av din velsignelse med de fattige, for at du kan finne oss å være tro forvaltere av dine gaver, og vi ikke for evig blir stående uten din nåde når du løser oss fra vår husholdning og vi kommer for din dom, ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.

I

Hvordan blir et menneske dømt? Jeg mener, hva skjer når du går inn i en rettsak?

Jo, du blir dømt etter en lov: Den loven du er under.

I en norsk rettsal blir du dømt under norsk lov. En norsk dommer kan dømme en person som er statsborger, eller som bor i Norge, eller til og med om en bare befinner seg i Norge — fordi den personen er dermed under norsk lov. En dom skjer alltid ut fra den loven som personen er under. En dom er alltid en tolkning av en handling, og samtidig en tolkning av loven — inkludert en tolkning av lovens straff eller belønning.

Det skjer noe lignende når vi feller en uformell dom i vårt indre, angående et menneske. Enten vi dømmer oss selv eller andre. Enten vi frikjenner eller domfeller, så gjør vi det med en lov som grunnlag.

Eller i det minste dømmer vi ut fra en standard eller målesnor, som en slags mini-lov. Hvor godt måler personen opp til denne standarden?

La oss ta et eksempel.

Du ser en bil som står på tomgang. Plutselig kommer det en mann gående. Han hoppet nettopp ut av trikken. Når han ser bilen stående der på tomgang, begynner han å løpe. Han river opp døren, hopper inn og kjører av gårde.

Du tenker: “Hei! Vent litt! Hva skjedde nå?… Han stjal bilen!”

OK, men hva så?

Jo, det finnes en lov, som sier “Du skal ikke stjele.” Det er både en bibelsk lov (Exo 20:15) , og en del av det norske lovverket. Det norske lovverket er kanskje mer komplisert, men like fullt forbyr det tyveri (Straffeloven, kapittel 27). Så, hvis mannen stjal bilen, er han skyldig under loven. Så gir loven også instruks for hvordan saken skal gjøres opp, og hvordan han evt. skal straffes.

II

Alt dette må skje etter bestemte regler, forskrevet i loven, for å resudere muligheten for at det tolkes feil. Derfor tar ting tid i rettsvesenet. Alt skal sjekkes og gjøres riktig, og selv da skjer det at det går galt.

Men i vårt indre går det fort.

Idet jeg så mannen hoppe inn i bilen, visste jeg straks at han var en tyv, selv om jeg egentlig ikke visste så mye i det hele tatt. Tenk hvor lett jeg kunne tatt feil.

Kanskje tolket jeg handlingen feil. Hva om det jeg så ikke var tyveri? Kanskje mannen var usedvanlig glemsk. Han lot bilen stå utenfor på tomgang mens han gikk inn i en butikk. Så glemte han at bilen sto der, og tok trikken til byen. Når han kom på det igjen, fikk han naturlig nok litt panikk og tok neste trikk tilbake. Du kan tenke deg han ble glad, når han så at bilen fortsatt sto der. Så han sprang og hoppet i bilen, og kjørte straks av gårde. Han var sikkert litt flau også, så det var godt å komme seg bort fortest mulig.

Eller kanskje tolket jeg loven feil. La oss si at det ikke var denne mannes bil, og at han ikke hadde fått bileierens tillatelse til å ta bilen. Men, bileieren hadde misholdt lånet sitt, og nå gjorde banken krav på sitt pant i bilen. Mannen var der for å hente den pantsatte eiendommen.

Eller kanskje tolket jeg straffen feil. Verst av alt var hvis jeg dømte riktig i saken, og tenkte nå at det var opp til meg å straffe ham, ved å baksnakke ham og skvise ham ut av fellesskapet. Da har jeg bommet på straffen, som ikke er gapestokk, men et erstatningskrav, og kanskje fengsel. Så har jeg bommet på hvem som har fullmakt til å utøve straffen. Det er ikke meg, men politiet og fangevokterne. Verken jeg, eller noen av oss andre, er kalt til å dømme eller utøve straffen.

Jesus sier: “Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt.”

Helt bokstavelig, tenk om jeg arresterte denn tyven selv, tok ham med hjem, dømte ham i min egen stue, og fengslet ham i uteboden i 6 år — etter straffelovens paragraf §322 om grovt tyveri. Når han da kom ut — allerede etter fire år, på grunn av god oppførsel — og fortalte sin historie, hva ville skjedd med meg da? Er det ikke sannsynlig at det da ble min tur å bli dømt?

Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt.

Så to ting altså! Først, blir en alltid dømt etter den loven en person er under. For det andre, så er det ikke slik at alle skal dømme eller utøve dommene. Det skal de gjøre, som er kalt til det.

Likevel er det vanskelig dette. For vi bør jo også tenke og skjelne mellom rett og galt. Vi bør vite forskjellen på lovlydighet og lovbrudd. Vi bør kjenne lovene godt nok til at vi ikke begår lovbrudd. Vi bør også kunne advare hverandre, hvis vi står i fare for å bryte loven.

Og ikke bare bør vi kunne det, men det er riktig at vi aktivt hjelper hverandre å gjøre det rette. Å leve i samsvar med loven. Men det gjør oss verken til dommere, eller til dem som utøver dommer.

III

Men også Gud har en lov. Og hans lov er over menneskers lover. Både er hans lov fullkomen, og så har hans lov en fullkommen dommer: Han selv! Det er også nettopp derfor den er fullkommen.

I motsetning til Norsk lov, trenger Guds lov ikke å liste opp alle mulige og umulige måter å stjele på. Det er ikke et ufullkomment og korrumperbart menneske som skal dømme forbryteren, men den allmektige, altseende og altvitende Gud!

Han tolker ikke loven feil. Han skrev den, han vet hvordan den skal forstås. Han vet hva som er tyveri og hva som ikke er det. Med disse fire ordene, “Du skal ikke stjele,” dekker han alt fra småtyverier og nasking til grovt tyveri, ran, underslag, svindel, utpressing, besittelses-krenkelse, skattesnik, for liten betaling, og alt annet, hva enn det måtte være.

Han ser det, han vet det. Han kjenner hjertet bak det. Han tolker verken loven feil, eller handlingen som dømmes av loven, eller hjertet som handlingen springer ut av. Han dømmer rett, hver eneste gang. Ingen ting er oversett, ingen ting slipper unna. Ingenting blir urettmessig dømt. Gud ser perfekt, også der det ikke finnes noen overvåkningskameraer, og hvor verken Facebook eller Google har adgang. Og han straffer etter lovens fulle kapasitet. Guds lov viser ingen nåde, ingen reduksjon grunnet formildende omstendigheter, og ingen rabatt for god oppførsel. Guds lov forbanner den som bryter den (Dt 27:26; Gal 3:10).

Men det er bare det, at vi ikke er under Guds lov. Og dersom vi ikke er under loven, hvordan kan vi da dømmes etter den?

Det jødiske folk gikk formelt under Moseloven (Exo 24:6-8). Og for alle andre har Gud skrevet loven på deres hjerter, så de likevel vet at det er forskjell på rett og galt (Rom 2:14-16). Derfor er de seg selv en lov. Slik burde vi vært under loven, men vi er det likevel ikke.

For Kristus er gått under loven i vårt sted. Like formelt som hele det jødiske folket, som han var en del av — men i stedet for oss.

Galatians 3:13 Bibelen.

Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.

Galatians 4:4–5 Bibelen.

Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn.

Vi er kjøpt fri fra loven. Vi er ikke under den lenger. Like lite som en nordmann, boende i Norge er under Australsk lov, er vi under loven og dens forbannelser. Faktisk enda mindre.

Avslutning

Når en person dømmes, så dømmes han etter den lov han er under. La oss derfor huske at vi ikke er under Guds lov, når Kristus har kjøpt oss fri.

Derfor skal vi heller ikke dømme vår neste. Ikke fordi vår neste ikke er skyldig under Guds lov. Det er de ganske sikkert, og det er du og jeg også. Og det kan vi gjerne vise vår neste. Da ikke som en dommer, men som en medvandrer. Og ikke for at vi skal dømme eller utøve straff, men for at vi skal vise en enda bedre vei.

Fordi det er Guds ønske — og derfor også vårt ønske — at Kristus skal stå under loven i deres sted. At han skal være den som lovens straffer utøves på. Og derfor at de skal komme ut fra under loven.

Det er Guds ønske at alle mennsker skal ut fra under loven. Det er Guds ønske at alle mennesker skal bli frelst fra lovens forbannelser, og komme til sannehets erkjennelse. (Sml. 1 Tim 2:3-4) Det er Guds ønske at ingen skal bli dømt etter loven, men at alle skal bli frikjent i Kristus. Det er derfor han er sendt til oss. Kristus ofret seg selv under loven, slik at vi skulle kome ut fra den.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Før nattverdssalme

Kan evt. leses etter menighetsoffer. I så fall utelates ordene i kursiv om offerlappen.

P: Vi skal feire nattverd.

Vår kirke ønsker å forvalte nattverden på en trofast måte, i tråd med bibelsk og kirkehistorisk praksis. Det betyr at vi ber deg samtale med en av våre prester før du går til nattverd hos oss for første gang.

Har du ikke rukket det ennå, ber vi om at du venter denne gang, men ta gjerne kontakt etter gudstjenesten, eller fyll ut en offerlapp og legg i kollektposen.

Du kan komme frem med hendene i kryss slik, så ber vi en bønn for deg i stedet, eller med frimodighet bli sittende.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i Messiaskirken eller lokalmenigheten for dem som er med oss på Streaming, kirkesamfunnet vårt (som både drifter kontor og presteutdannelse) og til misjonsprosjektet. Vi støtter en luthersk menighet i Israel, deres pastor. Be også for vårt misjonsprosjekt på Island og dem som samles der.

På kalenderen

Vi skal ha en flott semesterstart i Messiaskirken, med både potluck, grilldag og byttedag. Ikke alle detaljene er klare ennå, men jeg skal legge ut i løpet av uken. Og det blir litt mer skikkelig informasjon neste uke.

Vel hjem og god uke videre.