Rundt bordet - Jesus på besøk Lukas 10,38-42

Rundt bordet - inn i hjemmet

Forrige uke talte Per Ivar så fint om å bevare ditt hjerte, og hvordan det å slippe Jesus inn i hjertet er veien til å bli en kristen. Jeg har talt om tekster fra Lukas der Jesus møter mennesker rundt bordet, eller til måltid. Denne uken så kommer vi til en tekst der bordet og maten ikke er direkte nevnt, men det følger i sporet om å invitere Jesus inn denne gangen også. Jesus blir invitert hjem til noen, og hva skjer så? Som regel mye spennende.

Det å ta imot gjester er gøy, det er hyggelig, og det kan være litt strevsomt. Hvis du skulle invitert noen med deg hjem til middag etter gudstjenesten i dag, kommer du på noen ting du føler du burde ha ordnet før besøket kommer? Ville du tenkt at du bare drar noen minutter i forveien så du kjemperaskt kan plukke opp litt her og der, dra kluten over her og der, finne frem litt pynt? Eller er det bare for oss med småbarn hjemme at det er litt sånn?

Eller så er det det selskapet der en av oss blir stående på kjøkkenet, først med forberedelser og matlaging, så oppvask og forberedelser til kaffe og dessert. Plutselig så er det mye tid som går til ganske mye annet enn selve besøket. Ordning og fiksing fremfor samtale og fellesskap. Det virker nesten som om det blir viktigere med det som skal stå på bordet enn de som sitter rundt det.

Ser dere hvilken historie vi skal til nå?

Luke 10:38–42 Bibelen 2011

Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Maria bryter med normalen, som kvinne var det ikke hennes plass å sitte ved lærerens føtter som en lærling.

Det er vanlig for oss å gjøre ting mer vanskelig enn det trenger å være.

Vi gjør oss selv opptatte med ting å gjøre, særlig i tjeneste her i kirka.

Hva er det Jesus viser? At det er viktig å bruke tid med ham. Han trenger ikke at vi ordner opp for han.

Hva med vår gjestfrihet i praksis? Kunne vi vist mer Jesus til andre ved å la være å stille så høye krav til oss selv? Eller som gjester, kan vi la være å dømme andre for hva som serveres eller hvor ryddig det er eller ikke?

Husker dere kvinnen som vasket Jesus sine føtter som vi snakket om for noen uker siden? Hun må være som Maria, som velger den gode del. Hun har for meg blitt et sterkt bilde på kirkens feiring av nattverd. Der vi med lovprisning til Gud får komme frem og ta imot tilgivelse og nåde.

Min kamp er mot alle måter jeg selv prøver å gjøre det vanskelig på. Jesus minner oss på at vi får komme til han og hvile ved hans føtter. Vi skal få være med på mye som er utfordrende, men la oss ikke gjøre det så vanskelig å hvile ved mesterens føtter.