22 februar 2026 // Motstandsdyktig tro

Har du motstandskraft?

Er du forberedt på en krise? I det siste har det blitt snakket mye om generell beredskap i samfunnet, både i hjemmene og i storsamfunnet. Samtidig så snakkes det en del om beredskap på det personlige planet, i møte med eget liv, men da som spørsmål om vi har motstandskraft til å møte livets utfordringer, eller ordet “resilience” på engelsk.

For bare noen dager siden leste jeg en overskrift som lød, “Hvis barnet alltid får alt det vil ha, blir det en voksen som ingen vil være med”. Jeg må innrømme at jeg ikke leste mer enn overskriften, men jeg har lest tilsvarende før. Det blir sagt at i oppvekst og skole, eller generell læring, så er det viktigste at du lærer hvordan du møter motgang og utfordring. Dannelse gjennom oppvekst og skolegang er nødt til å lære mer enn bare kunnskap, det er nødvendig med egenskapen å ikke bryte ned ved motgang. Nå mens barna mine fortsatt er små skal jeg ikke prøve å legge ut noen fasit på hvordan dette ser ut, spør meg heller når de har blitt voksne om jeg tror jeg klarte å bidra med noe positivt.

Ikke for å være pessimist, men jeg har etter hvert blitt mer og mer sikker på at dette livet handler ikke om et spørsmål om mennesket vil møte motgang, det handler heller om når, hvordan, og hvor mye motgang du skal møte.

Vi som har valgt å følge Jesu vei, en vei som på ingen måte var skjermet for lidelse og motgang, hva gjør vi for å være i stand til å møte livet?

Vi går nå inn i den tiden på året der vi begynner å vende oppmerksomheten mot påske, fortsatt et stykke frem i tid. For den store del av kristne i historien som har markert denne årstiden som en fastetid har målet alltid vært å skulle minnes og kjenne på Jesu tunge vei mot korset, og å kjenne på den tyngede som ligger over andre mennesker, selv om vi selv skulle ha det ganske så godt. Fastetiden med både faste, øvelser i å gi avkall på ting og barmhjertighetshandlinger blir til en tid for trening, forberedelse, øvelser i å møte motstand i liv og tro.

La oss sammen lese der det begynner for Jesus. I rekkefølgen her har han akkurat blitt døpt og stemmen fra himmelen har erklært at Matthew 3:17 “«Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»”

Matthew 4:1–11 Bibelen 2011

Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi englene sine befaling om deg. Og: De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.» Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.

Jesus viser motstandskraft

40 dager

Det er på grunn av disse 40 dagene Jesus fastet i ørkenen at fastetiden før påske tradisjonelt regnes som 40 dager. I de fleste vestlige kirkene begynner fastetiden askeonsdag, som var 18. februar i år, og varer frem til påskedag. Den som teller nøye da vil legge merke til at det er flere enn 40 dager, og det er fordi de seks søndagene, oppstandelsesdagen, ikke regnes med. Søndagen er fortsatt en festdag, selv om den kan få et mer nedtonet uttrykk. Husk at fest og faste hører sammen.

Jesus er ikke den første som fastet i 40 dager.

I 2. mosebok 34,28 leser vi at Moses fastet og var på fjellet i 40 dager.

Exodus 34:28 Bibelen 2011

Moses var hos Herren i førti dager og førti netter, og han smakte verken mat eller drikke. Og han skrev paktens ord, de ti bud, på tavlene.

I 1 kongebok 19,8 leser vi om Elia som er på flukt og får et måltid før han går inn i en lang faste.

1 Kings 19:8 Bibelen 2011

Da sto han opp og spiste og drakk. Og styrket av maten gikk han førti dager og førti netter til han kom til Guds fjell, Horeb.

40 dager er lenge. Det var nok ikke vanlig at det ble fastet i 40 dager, men vi ser at det er mulig, også for mennesker i dag. Men ikke uten drikke.

Det som er merkverdig ved Jesus sin faste er ikke nødvendigvis lengden på fasten i seg selv, men måten han møter selve fristeren.

Jesus er der med intensjon og mening.

For Jesus er ikke dette noe som skjer som tilfeldighet. Han har ikke bare havnet i ødemarken uten mat som en turist som har forvillet seg vekk fra stien i tåka. Det står her i Matteus sin fortelling at

“Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken

for å bli fristet av djevelen.”

Jesus er ute på oppdrag. Det er han tydelig på så mange ganger. Han ber senere i hagen i timene før han blir arrestert, “ikke som jeg vil, bare som du vil”. Han forklarer og forteller de som lytter til ham at han er her for å gjøre det han har fått av Faderen å gjøre.

Det betyr at for Jesus så handler denne fasten og fristelsen om ekte motstand, ekte sult og ekte fristelse. Men, det handler ikke om meningsløshet.

Det er et av de store problemene for oss mennesker, at i det den store krisen rammer oss så er det lett at vi havner i en situasjon der det virker som meningen forsvinner. Det som bærer oss, selvforståelsen og hensikten med oss selv virker som det forsvinner når livets smerter treffer oss hardest.

Psykologer råder de som har gjennomgått en krise i livet å finne det som gir livet ditt en hensikt igjen - som for eksempel å bidra til å hjelpe andre. Det gjør ikke smerten mindre nødvendigvis, men det gjenetablerer en mening ved livet som kan ha blitt truet i krisen.

Gud bruker ikke lidelse for å forme deg. Men Gud er med deg gjennom lidelsen som former deg. Å velge å se på det som en styrke vil kunne bære deg på veien videre.

Vi skal ikke måtte prøve å si at det var meningen at jeg skulle oppleve krise, men vi må finne det som gir en mening for å se fremover. Slik Jesus vet at han ser fremover. Han holder ut og vet at hans vei skal videre. Han skal ikke stoppe opp nå, han skal ikke gi opp, han må holde ut fordi hans mening ligger på den andre siden av fristelsen.

Jesus er forberedt på fristelsen.

Noe av det jeg beundrer ved Jesus i denne hendelsen er hvor godt forberedt han er. Ikke som en ekspert på faste som har trent seg opp til at 40 dager uten mat ikke er noen vanskelig sak. Men som en som vet hva han skal styrke seg på når fristelsen kommer.

Tre ganger frister djevelen ham og hver gang svarer Jesus ved å si,

det står skrevet: ...

De første to fristelsene har formen, hvis du virkelig er Guds Sønn, du trenger vel ikke ha det sånn som dette. Ikke som om det var tvil om at Jesus er Guds Sønn. Heller ment som, du som jo er Guds Sønn, du behøver da ikke være sulten. Du trenger ikke være her. Ta makten i dine egne hender. Gjør steinene om til brød. Kast deg ned herfra.

Jesus har et svar til anklagen: det står skrevet. Mennesket lever ikke av brød (mat) alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn. Han peker til noe utenfor seg selv som svarer på fristelsen.

Det er en stemme som vi kanskje kjenner igjen i dag også. Den som går på dypet av våre lengsler, der anklageren, fristeren sier til oss: du trenger ikke ha det sånn, du trenger ikke være sulten, du trenger ikke være trist, du trenger ikke være ensom, bare få deg en fiks, en drink, se litt på porno, enda en dose sukker, gjør det som får deg til å føle deg bra i et øyeblikk! Og så faller vi inn i en ond sirkel der gleden er så kortvarig. Fristeren kommer tilbake. Anklagen som sier til oss igjen, du vil vel ikke føle at du er så lite verdt?

Hvor er din styrke når det som utfordres er ditt selvbilde og din verdi? Det djevelen lokker med er ikke egentlig de tingene som er utenfor oss selv, det er løgnen om at du bare må være sjef i ditt eget liv. Velg deg hva som gir glede og forsyn deg. Det er løgnen fra edens hage, “har Gud virkelig sagt?” “Nei, dere skal slett ikke dø!”

Jesus svarer med å peke til det som er Sannhet med den største S. Hva er det som gir livet mening? Eksisterer vi bare for å overleve? Bare for å spise og spise og spise og holde oss i live helt til det en dag tar slutt? Nei, mennesket lever av hvert ord som kommer fra Guds munn. Livet er gitt oss utenfra oss selv. Ingen av oss har selv gjort slik at vi er til. Meningen med livet kommer også utenfra oss selv. Gud som er skapelsens Gud har ikke bare skapt ved tilfeldighet, Han har skapt med hensikt - i Guds skapelse er det mening.

Derfor ser vi til hva Gud har sagt om meningen med livet. Hva har Gud sagt er meningen med meg?

Guds ord, bibelen, forteller oss at det er mening med livet. Fra skapelse til gjenopprettelse kan vi lese at vi er skapt med kjærlighet, hensikt og verdi. Og noen ganger må vi rett og slett vende oss til ordet for å bli minnet på det.

For eksempel:

Psalm 139:13–14 Bibelen 2011

For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.

Jesus kjenner skriften. Han vet hva Gud har sagt som svarer på djevelens fristelser. Han er forberedt. Det ønsker jeg også å være. Vi vender tilbake til skriften hele tiden fordi Jesus selv viser at det er viktig å kjenne den, fordi gjennom skriften blir vi utrustet til å møte dette livet. Vi styrker beredskapen og forsvaret vårt i fredstid for at vi skal være klare når krisen inntreffer.

Jesus er rotfestet i sin identitet.

Jesus har ikke bare memort skriftsteder som en del av sitt åndelige forsvar. Han står stødig i sin identitet og i sitt kall.

Jesus er rotfestet i sin identitet. Han har en sikker forankring som gjør at når det blåser i stormen blir han ikke slått ned.

Jeg undres over hvordan Jesus sin selvforståelse må ha vært. Fra fødsel og gjennom oppveksten, til begynnelsen på hans offentlige virke og dåp med himmelsk røst over seg. Hvilken forståelse hadde han av seg selv? Hvordan var opplevelsen av å være samtidig menneske og Gud? Han erfarer sult som et menneske, men har Guds makt til å gjøre slutt på den.

Det er uansett sikkert at han står stødig i hvem han er når han blir fristet av djevelen. Han faller ikke for løgnen.

Djevelen tilbyr Jesus all verdens riker og herlighet i bytte mot at han faller ned og tilber ham. For det første så er det ikke i djevelens makt å tilby dette, alt han har å komme med er løgnen. For det andre, så er det jo Jesus djevelen prøver å lure! Jesus vet godt hvor denne makten hører hjemme, og han vet godt hvor han har sin plass.

Han svarer djevelen tydelig, igjen med et “for det står skrevet”, “Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.”

Vi kan høre at han sier nei til djevelen, han skal ikke falle ned for ham, samtidig som det kan vendes tilbake og snu det på hodet, det er faktisk djevelen som må falle ned og tilbe Jesus. Og Jesus befaler Satan å dra bort.

Faste og prøvelse ferdig kom det engler og tjente Jesus.

Jesus synliggjør hva han er til for og hva det er han sier nei til. Hele hans hensikt er frelsen, i relasjon og lydighet til faderen, drevet av ånden. Ja, Jesus kunne unngått all lidelse, sult og smerte og tatt sin rettmessige plass som hersker; men det er ikke det som er Guds valg. Gud har valgt å kjempe til frelse for sin skapning. Jesus blir stående stødig i sin identitet - i sitt kjærlige vesen - ikke selvopptatt men selvoppofrende.

Hvor står du rotfestet? Når livet rokker ved det du trodde var sant om deg selv, hva er den ufornektelige sannhet som holder deg fast? Vet du dypest i deg selv at du er skapt, elsket, Guds barn som er verdt å kjempe for?

Vi gjentar det så ofte at vi kanskje glemmer hvor mye det egentlig betyr. Men vi må gjenta det så ofte at det sitter så dypt i vårt vesen at vi er trygge på vår identitet i Gud når alt annet blir usikkert.

Psyokologenes tips

Den amerikanske psykologi foreningen skriver at det er en del ting som er viktige for å utvikle motstandskraft, eller resilience.

Jeg kan ikke la være å lese gjennom listen og tenke at stort sett så er dette ting som troen og menigheten bidrar til. Vi ser på punktene:

Skap koblinger

Prioriter relasjoner

Bli med i en gruppe

Troen kaller oss til å leve i relasjon. Vi har gode og vi har dårlige relasjoner, men vi kan ikke velge å være uten dem. I menigheten så bør vi få en sunn kobling på relasjoner, vi blir med i en gruppe med mening, og vi bør få høre at det er viktig at vi tar vare på familie og andre nære relasjoner.

Frem velvære

Ta vare på kroppen din

Praktiser mindfulness (les bønn)

Unngå negative utløp

De som kan helse som fag peker alle på at meditative praksiser, som bønn, gir en positiv virkning på helsen. Vi tilbyr ikke treningsstudio i kirka, men vi gir et fokus som er med å fremme god åndelig og fysisk helse. Og vi gir et sted for utløp for følelser og tanker som ikke trenger å ta flukt i det som er negativt, som sosial isolasjon eller rusmidler.

Finn mening

Hjelp andre

Vær proaktiv

Beveg deg mot målene dine

Finn muligheter for å selvoppdagelse

Om det er noe vi driver med i kirka så er det å snakke om mening. Grunnleggende mening ved tilværelsen og et fokus for hva vi velger i livet som gir livet mening. Hvis vi slutter å snakke om en kjærlighet som er til for å elske og hjelpe andre så er vi ikke lenger en kristen kirke. Vi snakker om å ransake oss selv for å bevege oss mot et mål om å bli mer Kristuslike - for å vokse i kjærlighet til Gud, til vår neste og til oss selv.

Omfavn sunne tanker

Sett ting i perspektiv

Aksepter endring

Håp

Lær av fortiden

Noen ganger så er det enorm hjelp å kunne sette ting i et perspektiv som tar for seg at Gud finnes. Satt inn i Guds historie så blir våre dager kanskje litt mindre overveldende. Med troen på at Gud faktisk har lovet å være med oss i det som skjer i livet kan det være enklere å akseptere det vi selv ikke har kontroll over. Ved Guds nåde og frelse har vi frihet til å ikke være bundet av vår fortid, men vi får se til fremtiden og til evigheten med håp!

Fastetid er forberedelse

Når livet går på skinner er det ingen som ønsker seg at det skal skje noe vanskelig for å få testet sin motstandskraft. Det er ingen som ønsker en invasjon i landet for å få testet hvor brukbart forsvaret egentlig er.

Det vi gjør er å forberede oss. Trene. Øve.

Fastetid handler om det å ta noen skritt ut av komfortsonen på et eller flere områder i livet. På en sånn måte at vi på en kontrollert måte kan kjenne på ubehag.

Faste fra mat handler om det - fordi det er selv valgt kaller vi det å faste ikke å sulte. For hvis man aldri lar kroppen oppleve å være sulten en stund, da blir opplevelsen av sult mer og mer skummel. Det kan være ubehagelig å være sulten et par timer, men så lenge vi er friske så er det ikke farlig. Men om vi småspiser døgnet rundt er ikke kroppen trent i å kjenne at det er ufarlig.

På samme måte så gjør et liv i velstand og komfort at det blir mer og mer ubehaglig å se og erfare vanskeligheter i livet, enten det gjelder oss selv eller andre. Ved å vende oppmerksomheten mot noen som ikke har det så godt som meg selv trener jeg evnen til å stå i møte med det som er vondt og til å ha medfølelse med andre. Å velge en barmhjertighetshandling i fastetiden gjør godt i den grad det støtter noen som trenger det, og det gjør oss bedre i stand til å vise omsorg for andre.

Fastetiden er også en tid for åndelig øvelse. En tidsavgrensning som egner seg til å velge en praksis som er noe annet enn det du gjør til vanlig. Et treningsprogram om du vil. Nyttårsforsett er store og skumle, men 40 dager frem til påske er ikke like uoverkommelig. Samtidig som det kan bygge solide nye vaner. Det kan være en beslutning om å lese skriften, kanskje på en annen måte enn du pleier; det kan være å følge en bønnebok; det kan være å lese kristen oppbyggelig litteratur; det kan være å følge en app med tekstmeditasjoner; høre på lydbibel. Mulighetene er mange.

Uansett hva denne tiden brukes til så er den en mulighet til å gjøre seg klar for det vi ikke kan planlegge for. Vi vet motgang kommer men vi vet ikke hvordan det vil se ut. Derfor er det viktige valget vi tar nettopp at vi velger et fokus på det som gir oss håp - vi minnes på Guds løfter og sannheter i bibelen; vi ser at verden kan bli et bedre sted, for noen, med det jeg har å bidra med; og ved sulten så får vi kjenne på nytt hvor velsignet godt det er med et måltid.

Vi er ikke alle sterke

Til slutt vil jeg si at vi er ikke alle sterke til en hver tid. For noen er tiden nå ikke en tid i styrke der de velger øvelser i svakhet. Noen står midt i stormen akkurat nå. I Kristi fellesskap må vi være der for hverandre, i kjærlighet.

Dette står skrevet i Romerne 15:

Romans 15:1–2 Bibelen 2011

Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp.

Romans 15:3–4 Bibelen 2011

For Kristus tenkte ikke på seg selv. Slik står det skrevet: På meg falt hånsordene fra dem som håner deg. Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir.