Joh 5-1 D Jackman
D.Jackman Proctrust.
Joh
Kontrast kap 4 og 5: Jesus når inn til de vanskeligste, mest utrolige steder
Embetsmannen
- Reist langt for å møte til Jesus,
- trodde Jesus kunne helbrede, og spurte
- tross Jesu kritiske svar, tryglet han om helbredelse
- Gikk på Jesus ord om at sønnen lever
Syke ved Betesda
- Jesu oppsøkte ham (ensom, oppgitt)
- visste ikke hvem Jesus var
- spurt om bli frisk, Vil du?
- klagde på andre, ikke hjalp
- vendte ikke tilbake og takket
- skyldte på Jesus nå han ble tatt for å bære båren
Oppmuntring:
Gud oppsøker selv mest håpløse tilfeller!
Sml. C.S.Lewis.
I Menneskets problem
v.1-5 Menneskets situasjon uten Gud
Betesda-dammen
In 1888 excavations near St. Anne's Church, in that quarter, revealed the remains of an ancient church building. Beneath this lay a crypt, with its north wall divided into five compartments in imitation of arches; on this wall there could also be distinguished traces of an old fresco representing the angel troubling the water. Clearly those who built this structure believed that it marked the site of the pool of Bethesda. And subsequent excavations below the crypt showed that they were right; a flight of steps was uncovered leading down to a pool with five shallow porticoes on its north side, directly underneath the five imitation arches on the north wall of the crypt. There are few sites in Jerusalem, mentioned in the Gospels, which can be identified so confidently.
Jesus helbredet bare en, ingen av de andre! Helbr: tegn.
Dammen = msk uten Gud
Fysisk sykdom/lammelse – vs. Moralsk/åndelig
I dag:
mye fysisk lindret.
Åndelig og moralsk: høye ideal + svak prestasjon
ALLE mennesker:
- når ikke opp til egne standarder, (enda mindre Guds)
- hjelpeløst paralysert, vaner, mistst tro på forandring
- synden ødelegger kjørlighet og sannhet, en taper. Håpløst. Ingen til å hjelpe.
II. Guds kraft
V 6
Jesu ord skaper noe nytt
- Jesu initiativ
- Vil du?
- 38 år – hadde ønske
- gitt opp av venting
- gitt opp – alene
- fornærmet av spørsmålet?
Vår vilje må involveres om vi skal bli hele
- Gud suverene; frelse for alle som har stole på ham
- vi ansvar, vi må tro, stole på
- vi har ikke FRI vilje, født med ryggen mot Gud
Vilje må overgis!
- ikke kristne, unnskyldninger, innvendinger: IKKE VIL
- kristne , overgi på sine premisser, ikke overgi viljen.
- Gud peker på synd, Vill ikke bekjenne eller gi avkall
Paralysert i åndelige liv
Jesu ord gir kraften:
Sier: Gjør hva du IKKE kan av egen kraft. Vend om, kvitt deg
Ta sengen:
- ikke vende tilbake hit
- ikke bæres av andre, gå selv
Kraften ligger i å handle på ordet
DU papalysert?
- aldri vendt om, stått imot
- aldri skikkelig, paralysert, klage på andre
Vil DU bli hel?
III. Menneskers fordommer.
Fordommene mot Jesus
Det var sabbat ...
Synden sitter dypt, at vi ikke ser, ikke VIL se. Også i religionen:
Regler: ikke bære noe fra off. sted til privat: stening!
- bære en nål
- trebein
Trad over mskr
Gledet seg ikke
VI: ikke omsorg for mennesker. Kontroll, holde fasade, ”standardene”.
Ok helbredelse, men ikke på VÅR måte. Våre rammer: Ser ikke msk. Ikke Jesus.
IV. Helse eller frelse?
v. 14”Slutt å synde”
Var blitt frisk, enda ikke HEL!
– sann helhet, hellighet!
Kvitt synd viktigere enn kvitt sykdom.
Synd – aot sykdom.
Fred m Gud og mskr > viktigere enn fysisk form
Kamp mot synden viktigere enn trening for kroppen
Slutt å synde:
- bekjenne
- jeg må unngå, innrette mitt liv på å leve annerledes, beslutning og kraft
- sirkelen kan brytes
Han kan frigjøre, leve for HAM
Kontrast kap 4 og 5: Jesus når inn til de vanskeligste, mest utrolige steder
C.S.Lewis: Surprised by Joy (- se “Myte og Virkelighet”)
omvendt I tidl 30 årene som Oxford-don:
Gud arbeidet I hans liv, forfulgt. Kunne ikke løpe fra.
Husk at jeg ønsket over alt bare å bli latt I fred. Jeg hadde ønsket å kalle min sjel mine egen. Mitt liv hadde vært mer opptatt av å unngå smerte enn søke gleder. Jeg hadde alltid satset på det sikre ”limited liability” ikke skulde noen noe
Gud OK, men på avstand.. Du kan ikke holde ham borte. Gud blander seg.
Se det for deg: Jeg sitter der på Magdalene College, kveld etter kveld.
Hver gang tanken løftet seg et øyeblikk opp fra mitt arbeid,
kjente jeg at Han nærmet seg uavvendelig, han som jeg så inderlig hadde ønsket IKKE å møte. Akkurat det jeg hadde fryktet hadde til slutt innhentet meg.
I trefoldighetstiden i 1929, kapitulerte jeg, og innrømmet at Gud er Gud. Jeg knelte ned og bad – antakelig den natten, den mest nedtrykte og motvillige omvendte i hele England. (SBJ 182)
Jeg så ikke den gang det som i dag er det mest soleklare og opplagte i dette:
Den guddommelig ydmykhet som ville da imot en som omvender seg på denne måten. Den fortapte sønn spaserte i det minste hjem på sine egne to ben. Men hvem kan nok beundre den kjærligheten som åpner sine porter på vid vegg for en bortkommen som slepes inn, men han sparker og slår i sinne, og men blikket på desperat jakt etter en utvei.