Julaften Hvem er den største
Hvem er den største?
- den sterkeste, viktigste
Julenissen?
- det er jo bare eventyr. Det er ikke julefortellingen.
Hvis vi går tilbake 2000 år, var de ikke i tvil:
Det var Augustus!
Dere husker hvordan juleevageliet begynner: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus at alle skulle skrives i manntal.
Augustus var ingen hvem som helst! Det er ikke tilfeldig at juleevangeliet nevner hans navn. Jo mer vi kjenner til om Augustus, desto mer tankevekkende blir fortellingen om barnet som skule fødes.
La oss se på hva man sa om Augustus:
Navnet ”Augustus”: betyr den ærverdige, majestetiske, høyeste. Han hette egentlig Oktavianus, men tok dette fordi han syntes det var med passe. Det var mange enig i.
Han ble kalt ”Frelser”: for han hadde reddet den romerske republikk . Da Rom holdt på å bli revet i biter av indre strid, skar Augustus igjennom og tok makten. Han vare en veldig lur leder. Han skaffet seg enorme mengder med penger, og så betalte han dem for å støtte seg.
Han brakte den romerske fred: Hvordan gjorde han det? Han skaffet seg en sterk hær, og slo ned alle motstandere. Ingen borgerkrig, ingen trussel fra fiender omkring, og sist men ikke minst: Han greide også å fjerne alle sjørøvere i middelhavet slik at det ble trygt å reise.
”Evig hersker” - Denne freden varte i 200 år og gav velstand og fremgang i romerrriket.
Men freden var for romere: de andre følte seg undertrykt: som Israel. Og i romerriket var det mange slaver og krigsfanger: de følte ikke det var så mye fred. Og selv om Augustus ble en av de eldste herskerne, døde han i år 14, 77 år gammel. Det var veldig gammelt nå du driver i krigerbransjen!
Han kalte seg ”Guds sønn”. Nå hans berømte far (Julius Cæsar) døde, bestemte man seg for at han gikk til de romerske gudene. Han hadde vært så viktig og stor at han også skulle bli en Gud når han døde. Det syntes Augustus vare en veldig bra ting. Da kunne han nemlig kalle seg Guds sønn! Selv om han ikke var så opptatt av det, var det steder i romerriket han ble tilbedt og ofret til som en gud.
”Augustus er Herre” – det var det man sa for å bligjøre Augustus, og for å vise at man syntes han var den høyeste og viktigste. Augustus hadde også et kor som sang og lovpriste ham på bursdagene