Lk 16 Rike og Lasarus kommentar
Luk.16:19-31
Innledning:
| 1) ”En god nyhet - og en dårlig nyhet.”Dårlige nyheter selger ikke... Gud møter oss ikke som klovn, psykologmen som lege | 2) G8 møtet i uken som gikk.Luk: opptatt av de fattige og undertrykte:Kap 15: Om det gode budskap for de utenfor, de glemte og fortapteKap 16: Advarer mot rikdom, etter det mot frafall Burde ikke overraske: Hele den GT lige tradisjon fra Moses og profetene løftet dette fram:Ta vara på de utstøtte, foreldreløse, fremmede: deres ansvar!Når Gud gir dere velstand og overflod: pass på så dere ikke glemmer Gud og medmsk!Oppgangstider at det forverret seg for de fattige. Rikdom: Hva er det som er så skummelt? Det er jo bare penger. Kan gi oss litt mindre bekymring, større komfort. Kan det være så farlig?Ikke naturlov at penger ødelegger mennesker: Kan gjøre mye godt: Gates eksempel på idealisme.Hvorfor farlig: 1. Får oss til å tro den kan gjøre oss lykkelig. Avgud!Gir lykke, men kortvarig, og hul. Gir også nye bekymringer.En målestokk/temp på lykken hos oss er selvmordsratene: de høyeste i verden. Penger rikdom gir ikke hva de lover.2. Får oss til å tro vi kan klare oss selv: Gud og neste skyves i bakgrunnen. Forer egoismen: lyst på mer, og frykt for å miste. Og mer opptatt av selv. | 3) I dage leser vi en fortelling jeg aldri hadde våget å finne på selv.Var det ikke fordi at den kom fra Jesu egen munn, ville jeg vært fristet til å droppe den. Men det er jo ofte slik at det6 er nettopp det vi minst liker å høre er det vi trenger mest. Vi blir sinte på bilverkstedet som påpeker at det er rustet gjennom i kanalene. Derfor utsetter vi besøk på verkstedet. Og vi kvier oss til å gå til legen om vi er redd han vi finne noe galt med oss. Det er ofte slik med Jesus og kristne tro: Den forteller oss noe vi ikke liker, noe som aldri passer oss. Derfor kan aldri sann kristen tro bli politisk korrekte, eller det som passer i tiden. Kristen tro har aldri vært tidsriktig: den kan aldri bli det. Og vi kan ikke velge å vrake fra Guds ord: |
Vi har et viktig jubileum i dag. På dagen 2330 år siden en av verdens aller største personligheter døde.
Den 10 juni 323 f.Kr: døde historiens til da største erobrer Aleksander den store: Han la under seg et rike som strakte seg fra Helles og Egypt helt inn i India. Han er gitt mye av æren av at den greske kultur og språk spredte seg over hele den kjente verden, noe vi finner igjen i våre verden gjennom filosofi, politikk og skolevesen. Og spor etter ham har vi også i Bibelen: det nye testamentet er skrevet på gresk, arven etter Aleksander.
Mye fortelles om Aleksander den Store: noen ser ham som en blodig og hensynsløs erobrer, andre som en idealist som ønsket å forene verden.
Aleksander sies å være rammet av megalomani: stormannsgalskap: Han skal ha erklært at han var sønn av gudene Zevz og Ammon, hhv fremste guden i Hellas og Egypt. Han hevdet altså han var en gud, ikke ulikt andre herskere i samtiden.
En av fortellingene mytene som fortelles om han er at da han visste han skulle dø, gikk han ut for å gjemme seg, så ikke andre skulle bli skuffet av å se at han var dødelig.
Om ikke vi er grepet av tilsvarende oppblåst selvbilde , og tilsvarende visjoner, har også vi lette for å glemme at vi en gang skal dø. Og det ser ut som at det er de rike som flinkest til – og mest er opptatt av – å holde tanken på døden fra livet.
La oss lese teksten og se hva den vil si oss i dag.
Luk 16:19-31.
19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20 Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21 Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.
22 Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23 Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24 'Far Abraham,' ropte han, 'forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.' 25 Men Abraham svarte: 'Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26 Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.' 27 Da sa den rike: 'Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28 til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.' 29 Men Abraham sa: 'De har Moses og profetene, de får høre på dem.' 30 Han svarte: 'Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.' 31 Abraham sa: 'Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.'»
To mennesker:
Rik styrtrik. Overdrevent. Siste mote.
Port rundt eiendommen. Mange biler; skifter ut. Ikke toyota, mazda: Ferrari, porsche. Koeningsegg eller bugatti: fordi de var dyre. Pengene må brukes. Selvfølgelig mange eiendommer, både ved sjøen og fjellet. Privat jetfly.
Lykkelig. Bekymringsløst. Topp. Mange venner.
Fattiglus: hadde ingenting. Filler. Ikke mat: lete i søpla. Ikke venner: ingen hjalp.
Sår: kanskje pga. feilernæring. Sov, som mye pga feber og underernæring gikk der dyr i sårene, økte betennelsene.
Det står ikke hvorfor han var fattig: spilt pengen bort. Brukt dem på rus. Eller rammet av konkurs eller sykdom.
Hvem vil du være?
En som sover ute med betente sår og sulten?
Eller en som lever bekymringsløst med siste mote i tøy, biler og jenter?
Gud ønsker at vi skal tenke lengre og dypere enn det vi ser. Ikke la oss lure av overflaten: Der er større perspektiv som kan snu opp ned på alt vi tenker. og hvordan vi lever.
Der er to sannheter, den ene er opplagt, den andre har vært opplagt, bare fornektet av større grupper de siste hundre årene
1. Livet er kort.
Forsikringskalkulator: 82 år.
Min far døde 54 år gammel. Altfor kort!
Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet.
Vet du livet er kort: se viktigste.
2. Dette livet er ikke alt!
Ateist: himmel = fantasi/drøm,
Ønsketenkning: våget ikke sannheten.
(hvordan de så kan ha kommet opp med fortapelsen: ingen ønskedrøm..)
Kristen: utslettelse = fantasi.
- fornektelse fordi ikke ansvar:
- fornektelse fordi ikke vil ha med Gud
Hvordan vite hva som er drøm/fantasi?
Jesus oppstandelse: eneste som har overvunnet døden, for sine egen og din del.
Gjør lurt i å lytte
Fordi Jesus taler om fortapelse, må vi.
Stoler vi ikke på ham her, hvordan kan vi stole på hva han sier om himmelen?
Dette er en liknelse, fortelling, så vi skal ikke ta alt bokstavelig. Men alvoret i fortellingen må vi få med oss.
I: ”Den rike mann”
Ingen store synder (kanskje arvet, kanskje business: står ikke at det var urettmessig).
To tegn på at noe var galt:
a. Rikdommen...
Overdrevent: purpur (kongelig), fest hver dag. Hvem orker det? Må ha fest for å døyve tomheten i livet? Må løfte image sitt for å glemme at menneske som andre?
I dag: støy og fest konstant: tler ikke stillhet, virkelighet, tanken?
Image: Evig ungdom: ikke rynke, grått hår. Døden finnes ikke.
b. Tiggeren!
Rette utenfor. Kunne ha forsørget hundrevis. Brydde seg ikke. Ikke hans ansvar. Fattige var sikkert arbeidssky: stramme seg opp og klare seg selv.
I dag: Vi rikeste land. Vi gir u-hjelp. Men u-landene sender mer penger til oss enn de får, på grunn av gjeld og ufordelaktige handelsavtaler. Derfor har store grupper arbeidet aktivt for å slette gjelden, og skape rettferdig handel.
Protestene mot G8 møtet denne uken gikk bl.a. på denne uretten. Aldri har spriket mellom rik og fatttif vært større. Vi har ressursene til å berge millioner av liv, og gi hundre millioner livsgrunnlag. Men har vi viljen? Ser vi alvoret? Nå dreier ikke liknelsen seg om politikk, men jeg vil at vi skal ta dette inn over oss: ved siden av miljøtrusselen, er det den største moralske og politiske utfordringen i vår tid. Bibelen taler ytterst klart om vårt ansvar. Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre. Men jeg kan påpeke at Bibelen legger et stort ansvar på dine skuldre her som du ikke skal flykte fra.
Vi er så heldig å få være med på misjonsarbeid på tvers av kloden. Her ser vi menneskers liv forvandlet. I en forstand er misjonsarbeid noe av den beste u-hjelps innsatsen vi kan gjøre. Og vi gir ikke folk bare bedre helse, utdanning: vi gir dem noe å leve for. Hvor viktig er det ikke også at vi er med å skape en mer rettferdig verden, hvor også den delen skal få livsgrunnlag og ikke bare utsuges av de rikeste.
Den rike mann hadde forherdet sitt hjerte så han ikke engang så den fattige.
Det motsatte av kjærlighet: ikke hat, men likegyldighet!
Så kommer dagen, verdens mest demokratiske: han dør, begraves, med stor virak.
Blir værende i dødsriket, i sin grav
I dødsriket:
”i flammen” v.24.
Preget på utgangene:
1) Jeg er tørst!
Valgene våre tar vi her. Våre valg gjør noe med oss. Når Gud møter oss, gir han oss valget mellom å velge ham eller velge ham bort. På et tidspunkt
II: Lasarus
Vet ikke mye. Fattig og syk.
Hadde et navn! Lasarus = Elieser = Gud er min hjelper
Fikk ingen begravelse: båret av englene
”i Abrahams fang” (v.22)
Vanlig jødisk bilde: de rettroende blir hentet hjem etter døden til festmåltid med trosfedrene!
Største ære og komfort, stor fest! Bibele taler mange steder om den store festen han har forberedt for alle som tar imot ham.
Her er skjebnene snudd om!!!
Skjer en tenkt samtale:
1) Rike mann tørst: Mesket seg hele livet. Nå manglet han noe!
Vi ser hvordan han avspeiler hvem han var blitt: samme selvgode egoisten. Steinhjerte Kommandere Lasarus! Og vil advare brødrene: Bare sine egne!! (Et apropos de som sier: Jeg vil ikke til himmelen, men heller det andre stedet: der er det jeg vil treffe alle mine venner. Rike mannen ville ikke ønske sine venner dit!)
Han hadde proppet seg med alle gode gaver hele sitt liv. Han hadde valgt bort sin neste og Gud.
Gud lar han få sin vilje: Når valgt Gud vekk, også Guds gaver! Derfor: det som fyller livet med mening og glede og lykke er borte. Bare tørsten igjen! Og innestengt av egen egoisme.
Denne skjebnen er en realitet. Ikke la fantasien løpe løpsk av Bibelens bilder om dette. Men en realitet der.
1) Jesus sier det. Ville aldri sagt eller skremt oss hvis ikke var sant!
2) Dersom ikke Gud tar oppgjør, blir han en Gud som viderefører, Kan ikke tro på en som ikke tar oppgjør med Hitler, som ikke er opprørt og sint.
Skader Kompis: Jeg blir din fiende.
Den som Gjør synd er Guds fiende. Gud fullkommen og reagerer på ondskap (vårt eneste håp. Også vårt største problem.
Forstørrelsesglass: Samler stråler til et punkt: varme, fyr.
I Jesus samles Guds rettferdige vrede i et punkt. Hva sa Jesus på korset. Ikke den fysiske smerte den største: ”Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” Å være forlatt av Gud er den største tragedie: kilden til alt godt, rett sant og vakkert.
Det Gud har gjort er å la Guds vrede ramme Jesus i stedet for deg, så du skulle kunne leve med Gud.
Dersom du ikke tar imot Guds løsning, er der ingen andre utveier. Selv betale.
Hvordan gjør vi dette. Nøkkelene ligger i Lasarus:
Kom frem ikke fordi han var edel, men fordi han innså han trengte Gud. Det er det som skille menneskene: Eget valg! Stenge ute Gud – og medmennesker! Sml. tekst
”Advar mine brødre!” (v.28)
de vet nok!
”noen fra de døde” (v.30)
ikke mangel på bevis, men på vilje!
Oppsummering:
1) Rike: Husk du er menneske! Ta Gud og medmennesker med i blikkfeltet.
Gud hater onskap, undertrykkelsen. Skjer oftest ved hjelp av likegyldighet. Egoisme. Harde hjerter.
Han vil en dag la oss høste hva vi har sådd!
2) II. Lasarus: Gud tilbyr oss den eneste veien ut:
Radikal NÅDE: tilgivelse
III. Abraham: Gud har gjort det vi trenger for å tro:
de profetiske skrifter
Jesus, oppstått fra de døde!