Luk 10-25 samaritan

Luk. 10:25-37 Den praktiske Samaritan

1) Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?

Jeg skal IKKE i dag fokusere på selvmotsigelsen ”gjøre” for å ”arve”: i blant vilkår i arvedokument. Det var ikke et dumt spørsmål.

Bakgrunnen:

Her møtte Jesus en lærd, teologi professor, som vil teste ham. Delvis for sporten. For man lærer noe av å stille spørsmål.

Men han var ikke den som lå våken på natten og tenkte hvordan skal jeg bli frelst? Bibelens viktigst spørsmål hadde han nok godt grep på. Og jesus bekrefter det jo.

Men han hadde nok hørt hva som hadde skjedde rundt Jesus, og ganske bekymret for denne nye uskolerte spirevippen som samler så mye folk, og som har så store tanker om seg selv. Han trenger å jekkes ned noen hakk.

Jesus svarer

Viktigste spørsmål du kan stille.

Jesus svarer individuelt. Aldri det du forventer. Alltid det du trenger. De åpne snakker han åpent ut (sett Faderen, sett meg!). Til de trege måtte han bruke tid (født på ny).

Her møtte Jesus en lærd, teologi professor, som vil teste ham. Delvis for sporten. For man lærer noe av å stille spørsmål.

Jesus svarer uventet. Vi hadde ventet: tro på meg, Jeg er veien, sannheten og livet. Du må bli født på ny! Mine sauer hører min røst; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

Ikke bare ikke snakke om seg selv og frelsesverk. Henviser til GT, ikke til løfte om frelsen, men til Loven. Mose bøker løftet om liv:

Dersom du holder alle disse budene, skal du leve!

Se hvordan Jesu svarer ham. Genialt. Vennlig. Kreativt. Uimotsigelig!

Jesus svarer med spørsmål

Hva står skrevet?

Budene og det evige liv

Før vi går inn i vår vante spor her må vi tenke litt på dette. Vi ser ofte budene som noe negativt, for det første fordi det nekter oss noe. Men også fordi fokus på budene kan gjøre oss loviske. Vi er jo fri fra loven, moseloven, budet til kjærlighetens lov.

1) Frelsen kommer før gjerninger

”Jeg er Jahve, din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset” 2.Mos 20

 Guds bud var gitt Guds folk da han befridde dem fra Egypt for å gjøre det til sitt spesielle folk. Han hadde frelst dem og inngått evig pakt med dem. Budene var IKKE gitt for at de skulle  BLI hans folk. De VAR hans folk: Jeg ER HERREN DIN Gud. Ikke skal bli din Gud hvis du holder.

Guds nåde kom alltid først i GT også: formaningene og budene er gitt for å vise hvordan de skulle leve som Guds folk, å avspeile ham for hele verden.

Første frelst, så livet med Gud.

2) Der er liv i budene.

” Så legg da vinn på å gjøre det som Herren deres Gud har pålagt dere. Vik ikke av til høyre eller venstre! 33 Følg alltid den veien som Herren deres Gud har befalt dere å gå! Da skal dere få leve... 5.Mos.5:32

Dersom du holder alle disse budene, skal du leve. Hvordan skal vi forstå det som annet enn Gud setter vilkår for å gi oss livet? Først gjerninger, så liv?

Hvorfor?

Budene avspeiler Guds skaperorden

Der er et aspekt til ved budene som gjør at vi ikke så lett kan vifte dem til side. Gud har skapt denne verden med en viss orden. Dere er visse måter verden fungerer på. Gud har lagt ned livslover i verden (sml. visdomsbøkene som reflekterer over disse). Dersom vi trosser disse lovene, denne orden, gjør vi vold på livet. Dersom vi bruker livet imot skaperens bruksanvisning, må det gå galt. Derfor er budene en anvisning om hvordan Gud har ordnet livet: dette bygger livet slik jeg tenker. Lev etter dette, og du skal leve! Dersom du bryter disse, vil livet vende seg mot deg, - før eller siden.

Vi trenger å forstå i dag, kanskje mer enn noensinne, meningen med Guds bud: De uttrykker både hvem han er og hvordan han har ordnet verden. Dermed kan vi aldri være likegyldig til dem. Vi burde frykte å bryte dem: Vi sårer Gud og vi årelater livet!

Når Gud gir oss budene er det altså ikke som en gledesdreper som bare finner på noe for oss å slite med. Jeg vil jo bestemme. La meg se hva slags ting jeg kan finne på å nekte dem! Det er jo dette bildet slangen i hagen gir Eva: kan dere ikke spise av NOE tre i hagen????

Som om Gud legger hinder i veien: Flatflyplass: smal vei, sving her, fartsdump, farlig veiarbeid, sinker oss: bare for å leke sjef.

Nei: Gud er ikke slik. (Vi mennesker er i blant slik: kolleger, foreldre gjør livet masete for andre ved våre mer eller mindre meningsløse krav. Jeg må ha de stående der! Du må brette tøyet ditt, pusse tennene, osv. Masse rare regler og bud som kan gå oss på nervene.)

Gud som har latt oss arve en Ferrari. Skal ikke kjøres overalt. Trenger å tas vare på. Ikke til åker og off-road! Når vi trosser bruksanvsisningen, skades bilen, og jeg settes i fare! Og setter andre i fare.

Vi har kanskje blitt lært opp til tenke at det ikke er så farlig med budene. Vi har jo Jesus. Vi får tilgivelse. Men da har vi ikke forstått noe:

Budene er slik Gud er og slik livet er ordnet. Tross er døden i dobbel forstand!

Jesus kom ikke for å si at budene er ikke så farlig: heller kjærlighet... Nei

Essensen i budene ER kjærlighet!!! Det er luften vi lever av. Det er det vi er laget for. Det er det som kjennetegner livets kilde: Gud.

Det ER rett at å leve i Guds kjærlighet er selve livet: elske Gud og nesten!

Budene viser hvem Gud er

Vi må forstå budenes vesen. De 10 bud kalles de ”10 ord”. Det er ikke bare regler vi skal følge. De er åpenbaring av hvem Gud er, og åpenbaring av hva Gud tenker om oss.

Han er en, han er frelser, han er hellig, han gir hvile, han velsigner gjennom slektene, han ser menneskelivet som hellig, og seksualiteten, og sannheten. Også eiendom setter grenser, begjæret dømmes.

Ingen som kjenner Gud kan være likegyldig til budene, si de er opphevet: De er jo uttrykk for Guds vesen. Vi kan aldri fris fra det: vi er befridd TIL å nærme oss han og å avspeile ham! Derfor innebærer alltid kallet til Gud også kallet om et nytt liv, et liv som avspeiler hans, om enn så begrenset og feilende. Budene gjelder i himmelen: begynn nå å vende deg til dem! Først der vil vi kanskje forstå at de var til vårt beste, og ikke for å hemme vår livsutfoldelse

Budenes kjerne er kjærligheten

”Hør, Israel! Jahve er vår Gud, Jahve er én.  Du skal elske Jahve din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt”.  5.Mos.6:4

”...du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Jahve.” 3. Mos.19:18

Hvilket lys kaster dette budet over meg og min situasjon overfor Gud?

Han spurte ikke om å elske Gud av hele hjertet. Nesten som han synes første delen var så grei. Men

den er enda vanskeligere: Av HELE ditt hjerte, makt, kraft og sinn: Når gjorde vi det? Er der ingenting i vårt hjerte som drar annen vei? Fyller vi ikke sinnet med annet enn Guds? Bruker vi alle vår krefter på å elske Gud? Og gjør vi det HELE tiden? (ikke bare kraftanstrengelser). Det vanskeligste for meg.

Hva så med nesten: bare ”som deg selv”. Ikke alltid så sterkt. Men praktisk og synlig. Hvis vi kunne få det definert, lettere.

(ville rettferdiggjøre seg: Hadde stilt spørsmål! hadde jo selv svarene på det. der var likevel noe vanskelig å spørre videre om. Gå å gjør det...)

Nesten: vår landsmenn, de vi omgås, de vi hører til.

Jesus: din neste er din fiende, det urene.

Samaritan: fiende, uren. Frykt, forakt, sinne: umuliggjør kjærlighet

Den gode Osama Bin Laden. Osama finner Bush forslått. Osama viset seg som en sann neste!!!

1. Kjærligheten begynner med å se: å se ”den andre”.

Ser vi våre medmennesker? Som mennesker, sårbare, med drømmer, lengsler, evighetsvandrere?

2. Kjærligheten lar seg ikke begrense:

strekker seg utover, etnisk, sosialt, politisk.

3. Kjærligheten lar seg berøre!

Ser du, kjenner du deg selv igjen. Du får sympati med medmennesket:

Sml. bare nummer, kontra å se personen!

Krigen/fengsler: nummer: personen forsvinner. Lettere for sjefene/systemet å overse mennesket, å identifisere seg med det.

4. Kjærligheten styres ikke av følelser:

Ikke avhengig av følelser:

Betyr IKKE at du liker personen. Vi er preget av romantisk kjærlighetsideal: Kjærlighet er beruselsen av positive følelse for en annen.

Derfor har bibelen flere ord for kjærlighet: Gresk har 4 ord, der vi har ett!

Eros er kjærligheten mellom ting som tiltrekker hverandre: jeg ser noe attraktivt i deg, og jeg dras til deg, mine følelser aktiveres. Hvor bra dette enn er, skapt av Gud, og det loftes fra i Salomos høysang: mangelfull om dypere kjærlighet: eros er følelse, svinger med kjemien og omstendighetene, eros sikter mot egne behov, Eros flammer opp og dør hen.

Vi har fått et bilde av kjærlighet er å gi seg hen til driftene, i rus, slippe kontrollen. Det er ”ærlig”, mitt sanne jeg.

Filia, vennskapet, broderskap, felles opphav, ”blodet”, likhet og gjensidighet.

Les 1.Kor 13:

Agape, Guds kjærlighet: kontrasten til dette:

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, 

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, 

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. 

Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten tar aldri slutt.

Love is patient, love is kind.
‘It does not envy, it does not boast, it is not proud.
It is not rude, it is not self-seeking,
it is not easily angered, it keeps no record of wrongs.
Love does not delight in evil but rejoices with the truth.
It always protects, always trusts, always hopes, always perseveres.

Kjærligheten dypere enn følelsene; hvem er, valg, trosse følelsene: når det er det beste!

Når følelse tar styringen, som vi i vår kultur oppfordres til, må det ende i kaos!

Denne kjærligheten er det finner i Jesus: ikke en som trenger noe, men som gir, ikke som svinger, men som er trofast.

5. Kjærligheten er praktisk
Han gjorde det som var nødvendig: gav behandling, med det han hadde.

Brukte han eselet, brukte herberget: ikke bare selv, tok hjem! Kan ikke. Ble ikke bestevenner. Men gjorde det han kunne. La igjen 2 denarer, 2 dagslønner, nok for 2 måneder på motellet.

Han gjorde det mot en som foraktet ham, som ville opplevd det som pinlig å fortelle dette til andre. Ventet ikke noe tilbake!

Slik er Gud! Slik ønsker Gud vi skal være. Ser hverandre med Guds blikk. Vise barmhjertighet. Konkret hjelpe der vi er med det vi har.

Han venter ikke at vi skal føle sterkt for menneskeheten!

Baltus i knøttene: Jeg liker menneskeheten. det er bare folk jeg ikke kan fordra! Vi kan tenke positivt om et ***bilde av mennesker. De virkelige, vrange og vanskelige, onde: Kan ikke LIKE! Å elske dem betyr ikke alltid å være bløt og gi etter. Men å gjøre det som er rett, og det som er til deres beste!

Men vise dem barmhjertighet kan du. Enkeltmenneske, med dine ressurser. Det venter han av deg. Be han sende deg noen å vise barmhjertighet. Gi deg Blikket.

Hjelpe deg å elske: gi deg varme følelser? Nei: Situasjoner å vise kjærlighet.

Be om tålmodighet: situasjoner å bruke tålmodigheten i, øve tålmodighet.

Dette er vi skapt til. I en verden av ondskap, mørke, i oss og omkring oss: avhengige av dette.

Vi er selv avhengig av å bli vist kjærlighet. Når vi har fått den, kan vi gi den videre. Den har makt til å forandre liv og samfunn

Kjærligheten forvandler

Jesus forteller oss denne ikke først og fremst for å forvandle oss til gode samaritaner. Men han jobber med det. Og det har vært kirkens viktige såkorn.

Men i 2000 år har kirken ikke levd opp til dette. Har ikke blitt forvandlet. Har ikke forvandlet verden. Har Jesus mislyktes?

”Gud elsket oss”

Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet,  5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.  Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.  Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Ef.2

Jesus forteller oss dette for å avsløre oss: Vi forsøker å ”arve” livet ved å begrense Guds lov, gjøre den praktisk, levelig, for oss selv (mange andre går under fordi vi begrenser den). Jesus vil vi skal se oss selv uten fikebladene av unnskyldninger.

Vi trenger ikke å se vår plikt, men vår nød. Vi er under Guds rettferdige vrede, vi krenker Guds skaperverk, oss selv og andre. Jeg trosser livslovene. Jeg har ingen rett til Guds herlighet/ære! Ingen rett til livet, slik Gud tenkte det.

Der var EN som levde dette ut, viste oss Guds kjærlighet, så vår nød. Han ikke bare forbant våre sår, man han tok vår straff. Han ofret sitt fullkomne, hellige liv i stedet for våre skakkjørte, forkvaklede stumper av liv, med dødens merke tegnet over hele.

Og det gjorde han uten å spørre oss. Han risikerer at vi fortsatt sier vi ikke trenger ham. Hvem tror Han at han er som ofrer seg for oss? Hvem er HAN som hevder vi trenger tilgivelse?

Han er det som rekker ut sine hender til deg i nattverdmåltidet. Gir deg sitt legeme og blod: disse soner for din synd. For synden skiller deg virkelig fra Gud, og fra livet: ditt eneste håp. Gud tåler ikke å bo med ondskap. Og du med vil av deg selv ikke tåle glanse av hans herlighet. De taler SANT om deg: Både om mørket i ditt liv, døden i ditt liv, Og om sitt liv og kjærlighet.

Han viser deg sin kjærlighet i denne nåden: og kaller deg til et liv sammen med ham, overøses av kjærlighet, nåde. Og så kaller han deg til å leve i dette: Han vet du ikke kommer til å få det fullkomment til, men kaller deg til noen skritt. Noen han sender i din vei som du skal vise nåde, barmhjertighet, kjærlighet. De kan da få et glimt av den skatten du bærer i deg, kilde som veller fram til evig liv.

De syttito kommer tilbake

17 De syttito kom glade tilbake og sa: «Herre, til og med de onde åndene er lydige når vi nevner ditt navn!» 18 Da sa han til dem: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. 19 Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere. 20 Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!»

Hvem Sønnen er

21 I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. 22 Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Far, og ingen vet hvem Far er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»

    23 Så snudde han seg og sa til disiplene: «Salige er de øynene som ser det dere ser! 24 For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»

Den barmhjertige samaritan

25 Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester,» sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» 26 «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hva leser du der?» 27 Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» 28 Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» 29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» 30 Jesus tok dette opp og sa:

        «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. 31 Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. 32 Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. 33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. 34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. 35 Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: 'Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.'

    36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» 37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»

17The seventy-two returned with joy and said, "Lord, even the demons submit to us in your name."
18He replied, "I saw Satan fall like lightning from heaven. 19I have given you authority to trample on snakes and scorpions and to overcome all the power of the enemy; nothing will harm you. 20However, do not rejoice that the spirits submit to you, but rejoice that your names are written in heaven."

21At that time Jesus, full of joy through the Holy Spirit, said, "I praise you, Father, Lord of heaven and earth, because you have hidden these things from the wise and learned, and revealed them to little children. Yes, Father, for this was your good pleasure.   All things have been committed to me by my Father. No one knows who the Son is except the Father, and no one knows who the Father is except the Son and those to whom the Son chooses to reveal him.

23Then he turned to his disciples and said privately, "Blessed are the eyes that see what you see. 24For I tell you that many prophets and kings wanted to see what you see but did not see it, and to hear what you hear but did not hear it."

 25On one occasion an expert in the law stood up to test Jesus. "Teacher," he asked, "what must I do to inherit eternal life?" 26"What is written in the Law?" he replied. "How do you read it?"
 27He answered: " 'Love the Lord your God with all your heart and with all your soul and with all your strength and with all your mind'[c]; and, 'Love your neighbor as yourself.'"  28"You have answered correctly," Jesus replied. "Do this and you will live."

 29But he wanted to justify himself, so he asked Jesus, "And who is my neighbor?"

In reply Jesus said: "A man was going down from Jerusalem to Jericho, when he fell into the hands of robbers. They stripped him of his clothes, beat him and went away, leaving him half dead. 31A priest happened to be going down the same road, and when he saw the man, he passed by on the other side. 32So too, a Levite, when he came to the place and saw him, passed by on the other side. 33But a Samaritan, as he traveled, came where the man was; and when he saw him, he took pity on him. 34He went to him and bandaged his wounds, pouring on oil and wine. Then he put the man on his own donkey, took him to an inn and took care of him. 35The next day he took out two silver coins[e] and gave them to the innkeeper. 'Look after him,' he said, 'and when I return, I will reimburse you for any extra expense you may have.'

36"Which of these three do you think was a neighbor to the man who fell into the hands of robbers?"

37The expert in the law replied, "The one who had mercy on him."
Jesus told him, "Go and do likewise."