Luk 17 unyttige tjenere

1 Kor 3

 4 Når én sier: «Jeg holder meg til Paulus», og en annen: «Jeg til Apollos», er dere ikke da som alle andre mennesker?
     5 Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til.  6 Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.  7 Derfor er de ikke noe, verken den som planter, eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst.  8 Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid.  9 For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.
    10 I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. 11 Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus. 12 Men om noen bygger på grunnvollen med gull, sølv eller edelstener, med tre, høy eller halm, 13 skal det en gang vise seg hva slags arbeid den enkelte har gjort. Herrens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. 14 Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. 15 Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild. 16 Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? 17 Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dette tempelet er dere.
    18 Ingen må narre seg selv! Hvis noen av dere regner seg som vis i denne verden, la ham da bli en dåre, så han kan bli virkelig vis. 19 For denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne. For det står skrevet:
         Han fanger de vise i deres egen list,
        og:
    20 Herren kjenner de vises tanker
         og vet at de er tomme.
    21 Derfor må ingen skryte av å være tilhenger av mennesker. For alt hører dere til, 22 enten det er Paulus, Apollos eller Kefas, enten det er verden, livet eller døden, det som er nå, eller det som skal komme. Alt hører dere til, 23 men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.

5 Mos

Det gode landet
Alle de bud som jeg gir deg i dag, skal dere legge vinn på å holde, så dere kan leve og bli tallrike og få komme og innta det landet som Herren sverget at han ville gi deres fedre.
     2 Kom i hu hvordan Herren din Gud førte deg hele veien disse førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg for å få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.  3 Han ydmyket deg og lot deg sulte. Så gav han deg manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.  4 Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti år.  5 Så skal du skjønne at Herren din Gud vil oppdra deg som en mann oppdrar sin sønn.  6 Hold budene fra Herren din Gud, så du går på hans veier og frykter ham.
     7 Sannelig, Herren din Gud vil føre deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og vann fra dypet, som strømmer fram i dal og på fjell;  8 et land med hvete og bygg, med vintrær, fikentrær og granatepletrær, et land med oliventrær og honning.  9 Der skal du ikke leve i fattigdom og ikke mangle noen ting. Der inneholder steinene jern, og du kan utvinne kobber av fjellet. 10 Når du så får spise deg mett, skal du prise Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg.
   

Glem ikke Herren din Gud!
11 Vokt deg vel for å glemme Herren din Gud, så du forsømmer å holde hans lover, bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag. 12 Når du kan spise deg mett, når du bygger fine hus og får bo i dem, 13 når ditt storfe og småfe øker i tall, når du får mye gull og sølv, og hele din eiendom vokser, 14 da vokt deg så du ikke blir hovmodig og glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, av trellehuset. 15 Han ledet deg gjennom den store, uhyggelige ørkenen, hvor det var giftslanger og skorpioner, gjennom et uttørret land hvor det ikke var vann. Og av harde fjellet lot han vann strømme fram for deg. 16 Han gav deg manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Det gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt.
    17 Derfor skal du ikke tenke med deg selv at det er din egen kraft og din sterke hånd som har skaffet deg denne rikdommen. 18 Nei, kom i hu at det er Herren din Gud som gir deg kraft til å vinne rikdom. Slik vil han stå ved pakten som han sluttet med dine fedre og bekreftet med ed, som han gjør det i dag. 19 Men dersom du glemmer Herren din Gud og holder deg til andre guder, dyrker dem og bøyer deg og tilber dem, da vil dere gå til grunne, det sier jeg dere for visst. 20 Likesom de folkeslagene som Herren gjør ende på for dere, slik skal dere selv gå til grunne, fordi dere ikke ville adlyde Herren deres Gud.

Luk

Han sa til disiplene sine: «Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra!  2 Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en møllestein om halsen enn at han skulle lokke en av disse små til fall.  3 Ta dere i vare!
        Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer, så tilgi ham.  4 Ja, om han synder mot deg sju ganger på samme dag og sju ganger kommer til deg og sier: 'Jeg angrer', så skal du tilgi ham.»

Tro og tjeneste
 5 Apostlene sa til Herren: «Gi oss større tro!»  6 Herren svarte: «Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: 'Rykk deg opp og slå rot i havet!' Og det skulle adlyde dere.
     7 Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: 'Kom nå og sett deg til bords?'  8 Nei, han vil si: 'Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.'  9 Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? 10 På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: 'Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi skulle.'»

Vingårdssøndag:

om Guds prosjekt.

Eden

Israel

Guds kirke

Eies av Gud

Pleies av Ham

Vernes

Frukt?

Tjene Gud:

Herre – tjener

Konge – tjener: hvem tjener du? Hvem anerkjenner du?

Kontekst:

v. 1 1) Å føre noen til synd (sml rike bonde i k. 16)

v. 3 2) Hvordan behandle synd mot deg?

            påtal det (privat)

            Tilgi –

            tilgi uendelig

v. 5 Gi mer tro!

-          unngå å føre noen i synd

-          unngå å holde på synd

Jesus svar

v. 6. All tro kan utrette det umulige! Griper Gud!

v. 7 Tro uttrykkes i tjeneste

Tjeneste er en plikt

Tjeneste er et privilegium

Tjeneren skal fokusere på Herrens  behov, ikke sitt eget

”Unyttige tjenere”    Luk 17,7-10
Urimelig nåde

Selv vår tjeneste er
"unyttig" – Gud skylder oss ikke noe
- når vi ser den i rett perspektiv (Gud skal prøve alt)

Å få tjene Gud er et PRIVILIEGIUM:
det er ikke noe Gud trenger,
Det er noe VI trenger!
Det underlige er at han faktisk vil (og kan) bruke oss!!!
Nåde.
Han innlemmer oss i sin plan for verden!!

Anvendelsen:

1. Hvem er sentrum? Du eller Gud?

Vi blir litt fornærmet, ”tråkket på” av dette?

Hvilket univers lever vi i?

2. Når vi fokuserer på oss selv, våre behov, vår fortjeneste

- krangel (1.Kor 3), konkurranse

- hovmod: ”glemmer Gud” – han som gir oss alt (sml. rike bonde!!!!)

Ditt prosjekt eller Guds?

1) Frelsen

2) Tjenesten

Misforståelse: Frelst til himmelen, så tjene litt her, men ingen betydning, kanskje andre sjeler

Ikke bare du og Gud. Han er mer opptatt av den relasjonen enn du.

Ikke bare frelse din sjel. Han er mer opptatt av din frelse enn du selv!

Gud fornyer sitt skaperverk!!!

Guds rike bryter inn, og vi må velge side, vi må velge om vi vil tilhøre Ham, eller mot ham!

Gud kommer og dømmer med rettferdighet: Vi kan glede oss.

Glem ikke Gud!

-          takk

-          tjeneste