Matt.28,1

1.Påskedag 05

Oppstandelsen

Gud rister verden med jordskjelv, sender engel ned for å løfte vekk stenen. Gud kunne velgt å gjøre dette i stillhet. Han kunne valgt å la Jesus korsfestes og gravlegges og stå opp i en fjern, anonym landsbygd. Så velger han hovedstaden, og i påsken, maksimal publisitet, og sentrum for makten fiendskapet mot seg. HER velger Gud å demonstrere. Han sender jordskjevlv fo å ryste verden. Engel, jordskjelv og stenen for vitnene, for oss, så vi skal VITE det er pålitelig.

Nå er det slik at selve oppstandelsen er det ingen vitner til; ingen SÅ når Jesus stod opp. Det vi har vitner til er en tom grav, og at mange så Jesus etterpå. Det siste skal vi høre om søndagene framover 40 dager, mot Himmelfarten, hvordan Han gav sine disipler håndfaste beviss for sin oppstandelse. I dag vil jeg ta for meg to ting; den tomme grav, og betydningen av oppstandelsen; Oppstandelsens bevis og Oppstandelsens betydning.

Oppstandelsens bevis

Den tomme grav er bevitnet i alle evangelietradisjonene, og også parallellene hos Pulus og Ap.gj. Ingen seriøse historieforskere i dag betviler den tomme grav (selv om de ikke tror på opstandelsen!). I tidlige tider ble dette aldri betvilt, bare bortforklart. Enhver kunen jo gå 10-15 minutter gjennom Jerusalem og sjekke.

Der er 3 alternative forklaringer på dette faktum

1. Jesus fiender tok Jesu legeme. Men det var jo de som var så opptatt av å kvele ethver mulighet for oppstandelsesrykte at de satte ut vakter.  Hvilke motiv skulle de hatt for å sabotere sine egen sak slik? Og hvorfor kunne de aldri vise fram Jesu legeme og slik avlive myten om oppstandelsen helt fra begynnelsen.

2. Disiplene kunne tatt Jesus lik. Det er faktisk den eldts teorien om graven, satt ut av lederne. Men: Hvorfor skulle de gjøre dette? Disiplene trodde ikke på Messias oppstandelse, de hadde ikk teologi til det. De ventet på alllmenne oppstandelse ved Messias gjenopprettelse. Det var ikke del av deres forventning.

De var dessuten redde; deres leder hadde blitt henrettet for komplott mot romerriket, og disse lå utsatt til overfor disse uhyre sensitive myndighetene i dette området. Tusene hadde tidligere blitt drept (og korsfestet) for å tilhøre det som ble oppfattet som opprørs-bevegelser.  Selv hadde de ikke bare sviktet sin Herre, men også opplevd selv å bli sviktet av ham. De hadde satset sine liv på at Han var den Lovede Messias, og så går han hen og lar sg arrestere og henrette. Hvordan har ikke disiplene selv opplevd seg sveket av sin Mester! Det er ganske utenkelig at de vettskremte og forvirrede disiplene skulle stjålet hans legeme, t.o.m. bortsett fra vaktene ved graven, og keiserens segl på den.

Et siste faktum gjør denne teorien ganske umulig. Dersom de hadde stjålet Jesus legeme, hadde de visst at det de forkynte var en løgn. En som tror på en sak kan gjerne gå i døden for den. Men vil man gå i døden, - med sin familie-, for noe man VET er en løgn? Det er enpsykologisk umilighet. Ikke bare ødela de sitt eget liv her, men de sikret seg også en fortapelse i det hinsidige, da de trodde på en Gud som dømte all løgn. Teorien om at disiplene stjal Jesu legeme krever mye fantasi, mye tro, og store psykologiske mirakler.

3. Siste mulighet er at det var Gud som tok Jesus av graven. Det er nettop den første forkynnelse: Han DERE korsfestet, reiset GUD opp. (Ap.gj 3, 15 ++)

Det betyr i så falle at Gud tok Jesu parti. Han hadde blitt dømt av myndighetene for blasfemi og oppvigleri, og nå omgjør Gud den dommen ved å reise ham opp. Gud tar parti, han rettferdiggjør Jesus, dvs. erklærer han for uskyldig. Av dette følger to viktige sannheter til: Maktene og myndighetene stilles ut til spott og spe; hvor feil de tok, hvor onde de var, og hvor ynkelige de ytterst sett er. Om Jesus er uskyldig, og likevel har hengt på et tre og dermed under Guds forbannelse, blir spørsmålet: hva slags forbannelse bar Jesus? Bibelens svar er: Han bar VÅRE synder, han sonet dem som et offerlam.

Ved oppstandelsen er Jesus ”bevist å være Guds sønn”. Hva Jesus påstod om seg selv er nå bekreftet av Gud selv på en enda mer uimotsigelig måte. Det innebærer at Jesus også lever i dag, og at vårt håp om oppstandelse er forankret i en levende Jesus!

Hva så med oppstandelsens betydning for oss i dag?

1. Det er på oppstandelsen hele vår tro hviler.  1.Kor.15. Mend et er et faktum så vel bevitnet at det skulle gjøre oss frimodige. Mange har forsøkt å bortforklare det, men endt opp som overbeviste kristne. Undersøk gjerne dette selv, og utfordre dem dere taler med å sjekke dette på egen hånd. Sannhetene tåler prøving av ærlig sinn!

2. Oppstandelsen er garantien for vår frelse.- Jesus døde for våre synder, og oppreist for vår rettferdighet. Vår tilgivelse glelder i dag, og er gyldig helt til dagen vi skal møte den Levende Gud til regnskap. Denne dagen skal vi erklæres uskyldige på grunn av Jesu blod. Det garanteres av Jesu oppstandelse at tilgivelsen gjelder. Vi har et LEVENDE håp. 1.Pet. 1,3

3. Oppstandelsen er nøkkelen til livets mening. Vi vet ikke meningen før vi har sett slutten. (Kinesisk fortelling om mannen og hesten).

Oppstandelsen er glimt av slutten; vi vet hva som skal skje. Vi kan instille oss på det og gjøre våre valg deretter. Ved Jesu oppstandelse begynte endetiden, oppstandelsens tidsalder. Det nye testamentet ber oss leve deretter.

4. Oppstandelsen innebærer en oppfordring til å leve et nytt liv. Den gamle tiden er over, en ny tid har brutt inn. Under krigen var det noen piloter som holdt seg guemt for fienden og ikke fikk med seg at det var blitt fred. De levde i lang tid og gjemte seg i skogen i frykt for fienden. Til og med da de ble funnet tok det mye tid for å overbevise dem om at krigen var over. Vi skal slutte å leve som om den gamle tiden fortsatt gjelder for oss.

Kristen etikk er en oppfordring om å leve konsekvent etter det vi tror. Andre trossystem kan ikke leve ut det de faktisk hevder; ”Dere er dyr” sier noen, men ingen vil godts å leve fullt ut som dyr, de vil klage når de blir behandlet som dyr. Deres tro på at de er dyr kan ikke leves ut. Eller troen på at mennesket er guddommelig: Denne troen fungerer ikke i virkeligheten; mennesket har ikke all makt, det er svakt, ondt og dødelig. Deres tro kan ikke leves ut fordi det ikke er en tro som passer med virkeligheten! Den kristne tro er en tro som har rom for det tvetydige i virkeligheten, mennesket som stort og samtidig synder, som Guds bilde, men samtidig bare et bilde av Gud, som konge på jorden, men som konge UNDER Gud. Dette gir rom for både erkjennelse av hva man er og å strekke seg ut over det man ER. Bare kristne kan yterst sett leve ut de de tror, fordi vår tro er forankret i Guds virkelighet, og ikke en oppkonstruert virkelighet.

Hvordan skal så oppstandelsen leves ut i praksis? Vi finner dette flere steder uttrykt i NT. La oss se hva Paulus skriver i Kolosserbrevet:

2,12: Dåpen er bilde på det nye livet, ned i dødens vann, og opp til nytt liv.

2,14 – det innebærer at vår gjeld er utslettet

2, 15 at vi ikke trenger å frykte verdens makter og myndigheter (avslørte!)

2,16 at vi er fri fra å følge menneskelagde regler, religion og fromhet

Når vi hører til denne nye tide, og det nye Kongeriket, følger disse oppfordringene:

-          Det nye livet: vær fokusert på Kongen, Jesus, og hans komme 3,1

-          Det gamle livet: ta oppgjør med holdninger som bryter ned, spesielt det som krenker ekteskapets hellighet, 3,5

-          Det gamle antrekket må av: unngå det som sårer, og omgås andre med respekt 3,8

-          Det nye antrekket må på: vis kjærlighet og omtanke 3,12

-          Dette er å bringe FRED, som må begynne i våre hjerter, for så å prege våre liv og relasjoner.

Han bruker bilder om antrekk som må skiftes. Vi må velge atferd som passer til anledningen. Vi må velge noe som passer til den nye tiden, noe som passer til Oppstandelsen, til Himmelen!

Derfor er oppstandelsen ikk først noe som skjer etter døden: Det er livet NÅ. Oppstandelseslivet har begynt. Og opstandelseslivet er ikke bare dette livet forlenget inn i evigheten. Det er et liv av en annen karakter. Det er et ANNERLEDES liv.

Derfor kan vi si at det kristne liv er en ØVELSE for evigheten. Begynn nå. Venn deg til det; det er slik det skal bli i himmelen. Det er også en FORSMAK på himmelen. For mange er det denne duften av nytt og annerledes liv som kan åpne dem for å høre om Jesus og  Hans rike.

For oppstandelselivet er ikka bare et liv, eller en evig og salig eksistens. Det er først og fremst en PERSON, Vår levende Gud og Herren Jesus. Det er forholdet til Kongen alt dreier seg om. I Han er livet. Han rekker det livet, med tilgivelse, og oppreisning til et nytt liv, med Ham. Ha en fin påske i Oppstandelsens tegn, med den Oppstandne!

Bjørn Hinderaker

Påsken 2005.