Mrk 7-31 Den døvstumme

Mrk 7_31

Helbredelsen av den døvstumme

Bakgrunn:

Oppstyr omkring Jesus. Folket ville se og høre, hans fariseerne holde ham under oppsikt og sette ham fast. Anledningen til å slå igjennom og bli kjent! MEN: Jesus ønsker ro med sine disipler!

”Siden drog han igjen bort fra landet omkring Tyrus, og tok veien gjennom Sidon og Dekapolis-landet og kom til Galilea-sjøen.”

Uten stillhet og ro med Jesus kan ikke hans disipler klare presset kampen legger på dem!

Mange utfordringer, mye støy og mye som kaller. Hvordan skal vi klare det? RO?

”Her førte de til ham en mann

Forstyrrelser..

en mann som var døv og hadde vondt for å tale,

En døvstum lever et isolert liv, alltid til sjenanse, vondt for å uttrykke behov, alltid med følelsen av å være mindre verd, mindre viktig. (rare lyder, uten kontroll, kanskje noen tillærte) Slike var i Israel beskyttet av loven, men ansett som ”utilregnelige”, sammen med slaver, mindreårige, åndssvake (mindre begavede), og kvinner kunne de ikke læres opp i Loven, og dermed heller ikke holdes til ansvar. Han kunne selvfølgelig ikke be for seg selv, og kunne ikkefå klar ide om hva som skjedde rundt seg. Uttafor! Og så

Jesus tar likevel tid for den ene, ”forstyrrelsen”. De menneskene Gud sender i vår vei; er de hindring eller kall? Har vi så travelt med VIKTIGE ting, at vi ikke kan ta imot mennesker?

og de bad ham legge hendene på ham.”

Klart for show...  Folk hadde oppskrift for hva som skulle skje og hadde store forventninger til ”slike mirakelmenn.” De pleide nettopp gjøre sine stunts i folkemasser, bruke mange uforståelige ord og lyder, og legge hendene på sine objekter. Her hadde Jesus muligheten til å få folkemengden med seg.

”Jesus tok ham med seg bort fra mengden

Jesus bryr seg om den ene, ikke show i folkemengden.

Han er ikke ute etter tilhengere; de svinger fort fra entusiasme til forakt. Jesus vil ikke bruke den døvstumme som PR middel (de hadde dessuten reist dit for å slippe folkemender)

Så begynner Jesus å kommunisere med den døvstumme; kunne ikke høre eller gjøre seg forstått. Vi begynner raskt å snakke til foresatte når vi møter handicappede, som om de selv ikke er viktige.

Jesus ville han skulle forstå hva som skule skje med ham:

Jesus rørte ved ørene

spyttet

rørte ved tungen hans

Så kunne den døvstumme forstå at Jesus ville gjøre noe med ørene, munnen og tungen hans

løftet blikket mot himmelen

for å vise at Jesus nå henvender seg til sin himmelske Far, ikke magiske krefter, ånder

sukket

synlig stønn, som smerten fra en fødende kvinne; ”hør vår smerte, Gud, om vi endog mangler ord!”

og sa til ham: "Effata!" 

Befaling ”åpne deg” -  først ord han hørte, på sitt morsmål

Jesu ord virksomme (sml. Stormen),

”Da ble ørene hans åpnet, og tungen ble løst, så han talte rent.”

Underet; ikke bare at nå kunne han begynne, men på merkelig vis snakke rent fra da!!

Hva lære

1) Jesus trenger ro med sine disipler. + med deg....

Andre og viktig ting til siden. Fordu DU er viktig, DU er som apostlene sendt til å være hans kropp i verden. Da trenger du forbindelse med livskilden.

2) Jesus ser den ene, stenger massen ute, anstrenger seg for å kommunisere og hjelpe.

Også de som ikke har ord for sin sorg og smerte hører (og møter) Gud!Det var viktig for Jesus å forklare den døvstumme hva som skjedde med ham; ikke tricks, ”kraft”, ånder, men himmelens Gud!

Jesu helbredelser er alltid barmhjertighetsgjerninger, men peker mot noe større (var alltid mange han aldri traff). De skal vise hvem han er:

Vise Guds godhetVise noe av Jesu herlighet.

Dette er viktgere å vite enn helbredelsen selv. Det hjelper gjennom død og inn i den nye tidslader.

3) Vi er alle døve/blinde. Av naturen vendt bort fra Gud.

Gud begynner med ørene! (hans ord om oss selv, seg og fremtiden. Derfor viktig å høre, lese)

Så åpner våre øyne (blir seende, hvem vi er, hvor vi er på vei)

Løser vår tunge (besvare hans kall, bekjenne sannheten, lovsynge han for godhet).

Styrker resten av kroppen; med håp, mening og retning for livet.

Det som er viktig å se: Hvem Jesus er (Fariseerne er blinde, også disiplene, de ser mer etter hvert)