Mt 11-1 tvil og tegn
MTT 11,1 - MTT 11,30
Da Jesus hadde sagt det han ville pålegge sine tolv disipler, drog han derfra for å undervise og forkynne rundt om i byene. 2 Johannes, som satt i fengsel, fikk nå høre om alt det Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte: 3 "Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?" 4 Jesus svarte: "Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: 5 Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige; 6 og salig er den som ikke tar anstøt av meg."
7 {JESUS VITNER OM JOHANNES} Etter at de var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: "Hvorfor drog dere ut i ødemarken? For å se et siv som svaier i vinden? 8 Nei! Hvorfor gikk dere dit ut? For å se en mann kledd i fine klær? De som bærer fine klær, er på kongenes slott. 9 Hvorfor gikk dere da ut? For å se en profet? Ja, jeg sier dere: Mer enn en profet! 10 Det er om ham dette er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. 11 Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men selv den minste i himmelriket er større enn han. 12 Fra døperen Johannes' dager og like til nå blir himmelriket stormet, og de som stormer det, river det til seg. 13 For alle profetene og loven har profetert inntil Johannes. 14 Om dere vil tro det; han er den Elia som skulle komme. [Elia: -> Mal 4, 5.] 15 Den som har ører, hør! 16 Men denne slekt, hva skal jeg sammenligne den med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: 17 Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang sørgesanger, men dere ville ikke klage. 18 For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: Han er besatt. 19 Menneskesønnen kom; han både spiser og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere! - Men Visdommen har fått rett, det viser dens gjerninger." [Visdommen: Guds visdom, som i GT kan fremstilles som et nesten personlig vesen. Se Ordsp 8, 12-36; Job 28, 23-27.]
20 {JESUS REFSER GALILEISKE BYER} Da begynte Jesus å refse de byene hvor han hadde gjort de fleste av sine mektige gjerninger, fordi folket der ikke hadde vendt om: 21 "Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerninger som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om og kledd seg i sekk og aske 22 Det sier jeg dere: På dommens dag skal Tyrus og Sidon slippe lettere enn dere. 23 Og du, Kapernaum, du som vil opphøyes like til himmelen, til dødsriket skal du støtes ned! Dersom de mektige gjerninger som er gjort hos deg, hadde skjedd i Sodoma, ville byen ha stått den dag i dag. 24 Det sier jeg dere: På dommens dag skal Sodoma-landet slippe lettere enn du."
25 {SØNNEN GIR HVILE} På den tid tok Jesus til orde og sa: "Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige. 26 Ja, Far, for dette var din gode vilje. 27 Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen uten Faderen; heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. 28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er godt, og min byrde lett."
**********************
John’s attitude here contrasts strikingly with 3:14. Some commentators have suggested that John is concerned about reports that Jesus has been touching the unclean (8:3; 9:20, 25); to this report Jesus replies with the results of those touches (11:5). More likely, John, like most of his contemporaries, is tempted to think of a kingdom bringer (3:11) or royal Messiah rather than a miracle worker, so Jesus vindicates his healing mission with a text about the blessings of the messianic era (11:5).
11:4–6. Jesus cites signs from Isaiah 35:5–6 that refer to the arrival of the messianic era; cf. Isaiah 26:19; 61:1.
11:7. Reeds were fragile (Is 42:3; 3 Maccabees 2:22), so a “reed shaken by the wind” was notoriously weak (1 Kings 14:15) and undependable (2 Kings 18:21; Ezek 29:6).
11:8. Prophets were rarely well-to-do, and in times of national wickedness they were forced to operate outside societal boundaries. (In David’s time, Nathan and Gad could be court prophets; but by Ahab’s time the court prophets were corrupt, and Elijah and others had to hide out in the wilderness or, in better days, at least remain outside the king’s palace.) Royal luxury is not a standard of holiness in the kingdom.
11:9–10. Many Jews in the first century believed that full-fledged prophets had died out long ago, but they would have been open to the restoration of prophets in the end time. By fulfilling Malachi 3:1, John is more than just any herald of God; he is the direct announcer of the Lord, fulfilling the prophecy of Elijah’s return (Mal 4:5–6).
John the Baptist fit the role of an apparently ascetic prophet, like Elijah; Jesus follows a model more like David, but both are proper in their place. The charge that John “has a demon” suggests either that he is a false prophet possessed by an evil spirit, or that he is a sorcerer who manipulates a spirit guide; either charge would warrant the death penalty under Old Testament law (Deut 13:1–11; 18:9–20). “Glutton and drunkard” was also a capital charge (Deut 21:20); hence this is a serious accusation.
Some commentators have suggested that 11:19 identifies Jesus with the Jewish image of personified, divine wisdom (cf. 11:25–27); he might, however, simply be claiming that one can recognize that his behavior (11:2) is truly wise by examining it.