Refleksjon på Gud's pakt med oss

: En Refleksjon på Gud’s Paktsforhold til Oss

«På dette vet vi at vi kjenner ham: at vi holder hans bud. Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men Guds kjærlighet er i sannhet blitt fullendt i den som holder hans ord. Slik kan vi vite at vi er i ham. Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde.» (N11BM)

‭‭1. Johannes‬ ‭2:3-6‬

Nøkler i teksten:

Kjenne Jesus

Holde Jesu’ bud.

Gud’s sannhet iboende i oss.

Sannheten fullendelse i lydigheten til Guds Ord.

Visshet om å være “i Kristus” ved å leve slik Jesus levde.

Hva vil det si å kjenne Jesus?Johannes sier det handler om å holde hans bud. Hvis vi linker dette med det han sier i Johannes kapittel 15 får vi et rikt innblikk i hva han mener. Her snakker han om; at som greiene er en del av treet, er vi en del av Kristus. Bibelen bruker begreper som bud og løfter for å beskrive dette. Man kan si at det er en poetisk måte å beskrive hvordan Bibelen forstår forholdet mellom oss og en uendelig perfekt Gud. Dette er en helt sentral del i det kristne livet med Gud som Bibelen omtaler som pakt. Så skal man virkelig forstå hva Johannes mener, så må man se litt tilbake i Bibelen om hva Gud tenkte ved å opprette pakter med sitt folk.

Gud har totalt sett opprettet 6 pakter med menneskeheten. Slik jeg ser det må alle disse paktene sees i ett, oppfyllt i Kristus. Men dette betyr ikke at det ikke er relevant for oss i dag. Det er bare det at når vi snakker om relasjon idag, kobler vi helt av når vi hører ordet pakt, fordi det høres arkaisk og gammeldags ut. Men det er så mye mer til ideen om pakt i Bibelen enn det vi tenker at det er når vi ser det bare gjennom våre kulturelle briller.

Bibelen, både det nye og det gamle, er stappakket med begreper som bud, løfter, og lov. “Juss-språket” i Bibelen handler om vilkår mellom to parter, i dette tilfeller mellom Gud og mennesker. Vi trenger denne måten å tenke på for å skille mellom rett og galt, sier Paulus til menigheten i Roma (se. ). Det er på samme måte som i dagens rettsvesen. Hvis vi ikke hadde hatt noe konsept om plikter og rettigheter, ville det vært vanskelig å fordele godene i samfunnet, for og ikke snakke om å straffe kriminell aktivitet. Lovverket i Bibelen går langt utover de menneskelige lovene, der hvor Gud sitter som øverste dommer over alt som noen gang har levd.

Når vi tar dette perspektivet med oss fra Bibelen ser vi to veldig påtrengende ting. Det ene er Gud’s suverenitet. Han er både vår personlige Far som kommer oss i møte når vi har sløst bort livet på synd (Lignelsen om den bortkommende sønn) og han er den øverste og helligste, som med makt skal dømme over alt som har levd. Å leve i pakt med Gud er ikke som å ta opp et boliglån i banken, et upersonlig pliktforhold som er gyldig så lenge vi betaler avdrag og renter. Nei, utgangspunktet i pakten med Gud er at vi allerede har misligholdt lånet. Vi har allerede brutt loven, skyldig til evig fortapelse. Dette er det andre som er veldig påtrengende. Vi kommer oss ikke unna vår egen tilkortkommenhet, fordi den er så åpenbar når vi reflekterer på hvem Gud er.

Hadde det vært bare med dette så kunne vi alle ha pakket sakene, levd i håpløsheten av våre egne tilkortkommheter og ventet på det uungåelige. Men dette er ikke enden på visa. Selv om vi har brutt loven og fortjener evig straff har vi tro og håp i Jesus som vår stedfortreder. Han tok vårt sted både ved å leve ut lovens krav til det fulle og dø for vår straff. På alle mulige måter ble han fristet og prøvd mer enn oss, men likevell seiret han over synden og døden på vegne av oss. Det er i dette vi finner trøst for sorgen av vår synd når Paulus skriver ():

«Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset.» (‭N11BM‬‬)

Så hva strømmer av det Johannes sier? Johannes prøver å motvirke en ideologi som sier; at siden Jesus har tatt på seg straffen for oss og levd ut lovens bud, så har vi ikke synd i oss lengre (). På den måten tar vi forgitt Gud’s nådeverk i Kristus for oss. Men det han egentlig peker på ved å bruke paktsspråk

er ideen om trofasthet. Alle paktene i Bibelen bunner ut i trofasthet. Er vi trofaste til Gud’s pakt i Kristus dersom vi hevder vi er uten synd og tar nåden for gitt? Er vi trofaste til Gud’s pakt i Kristus dersom vi nekter å vende om fra synd på tross av det Jesus sier?

Vår skjøre og svake tillitt manifisterer seg ved at vi gjør det Jesus sier til oss. Vi er hans tjenere og han er vår Herre og Mester. Vi kan aldri nå opp til å leve slik han gjorde, men vi kan respektere hans autoritet ved å søke han i omvendelse. I denne helliggjørelsen av vårt indre menneske gjenoppretter han oss til det bildet vi er skapt i. Dermed blir også vår trofasthet også rettet mot oss selv, til vår sanne menneskelighet, som er å leve i verdighet til det bildet vi er skapt i.