Nøkkelen for Livet i Ånden

Temasetning

Det er en gylden nøkkel å finne i Apostlenes gjerninger 4 for hva det vil si for oss å leve i Ånden. Denne nøkkelen består av fire greiner: Å gjøre det gode og hvor nært det ligger i oss i handling, vårt forhold til å ære Jesus i alle resultater, vårt forhold til å holde Jesus frem som den eneste veien til frelse og hvor opptatte vi er med å leve himmelvendt til Jesus.

Introduksjon

I lesningen vår står vi i startgropa for den aller første menigheten Gud plantet. De har akkurat opplevd at først 3000 menn kommer til tro, deretter 2000 til bare kort tid etter. Vi har da en temlig solid gjeng på 5000 menn totalt som har gitt sitt liv til Jesus. Regner man med kvinner og barn kan man tenke seg over 10 000 mennesker. Den lille bevegelsen på 120 mennesker som fulgte snekkersønnen fra Nasaret har vokst seg til å bli tydelig. Alt på bare noen få uker.

Vi ser en del av den gjennomgående røde-tråden i Apostlenes Gjerninger: Livet for Jesus i kraft av den Hellige Ånd. Dette er hovedtema for hele boken. Tenk på dette! Disse menneskene ledes av en mann, Peter, som akkurat har fornektet sin tro tre ganger. Under alle menneskelige forhold hadde Peter og de andre fullstendig feilet. Selv om Jesus faktisk stod opp slik han hadde lovet hadde de en god del og tenke igjennom. Tanker om feighet, frykt for det ukjente og lengselen etter fiskebåtene er helt klart noe de har måtte jobbe igjennom. Med dette utgangspunktet ser det ganske mørkt ut for Peter og gutta.

Men det er slike prosjekt Gud er opptatt av å ha. Det er tomme kar han kan fylle, ikke halvfulle bøtter med selv-rettferdighet. Gud bruker det som ingenting er for å vise frem sin herlighet. Menigheten er fullstendig avhengig av den Hellige Ånd’s ledelse og kraft. Tomme kar kan ikke fylle seg selv. Og det skal vise seg at denne påfyllingen trenger de med god grunn. For Apg 4 blir starten på en 300 år lang og brutal forfølgelse på Gud’s menighet. Dette er i seg selv en av de største miraklene verden har sett: Hvordan disse menneskene, hvorav mesteparten av dem ikke hadde sett den oppstandne Jesus, gav sitt liv i overbevisning til tross for brutal motgang fra styremaktene. Alt begynner i Jerusalem.

Spenningen øker: Ny tanker møter gamle tradisjoner

Dert står i teksten at Peter og Johannes underviste folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus” (v 4:2). Det Peter og Johannes gjør her er så kontroversielt at om dette hadde blitt gjort på tempelhøyden idag så hadde det brutt ut et opprør som hadde ringt i ørene på alt av dagens nyhetsbyrå verden over. Vi har et møte mellom nye tanker og gamle tradisjoner. Ser man i teksten så stikker det ut spesielt tre ting som gjør dette så kontroversielt:

Forkynnelse om Oppstandelse. Dette var farlig grunn å spille på. Lenge hadde det vært årsak til splittelse mellom Fariseere og Saddukeere. Fariseerne trodde på en eller annen form for oppstandelse fra skriftene mens Saddukeerne holdt dette for vranglære. Når da to ulærde menn fra gaten kommer på dagsorden å roper Jesu’ oppstandelse, har vi spenninger allerede i lufta.

Massekonvertering til Jesus som de akkurat har korsfestet. Vi snakker ikke om en liten gjeng med gærninger her, men over 10 000 mennesker som alle i sine valg undergraver de skriftlærdes avgjørelse om å drepe Jesus, for å ikke evne den delen om at han faktisk stod opp igjen. Ikke nok med det, men alt dette forgår på jødenes mest hellige grunn, tempelet. Om ikke dette var grunn til misunnelse så var det hvertfall grunn til raseri (menneskelig sett ihvertfall)

Mirakelet som underbygger hele opplegget.

Det er viktig å bite seg merke i rollen som mirakler hadde for å stadfeste en lære. Legg også merke til at Saddukeerne diskuterer ikke læresspørsmålet om oppstandelse (Se Apg. 4:7) Dette ville bare ført til at flere Fariseere hadde tatt side med de kristne. Nei, de går rett på troverdigheten av mirakelet. Kunne de vise at mirakelet ikke var fra Gud, kunne de også undergrave læren. De gikk for 2 fluer i en smekk.

Vi skal nå se på den nøkkelen og hvordan dette kommer frem i Peter’s respons:

Den gyldne nøkkelen

Når jeg leser “da ble Peter fylt av den Hellige Ånd” (v 8) tenker jeg på løftet Jesus gav disiplene. Vi leser i Lukas 12:11:

“ Når de fører dere fram for synagogedomstolene og for øvrigheter og myndigheter, vær ikke da bekymret for hvordan dere skal forsvare dere, eller hva dere skal si. 12 †For Den hellige ånd skal lære dere i samme stund hva som må sies.»

Her blir dette løftet oppfylt. Peter er ikke etterlatt for å slurve sammen noen kloke ord som skal overbevise de skriftlære. Nei, Peter får kraft i samme stund som når han skal tale. Men det er ikke utenfor Peter’s evne til å gjennomføre heller. For som han sier selv i sitt første brev, kapittel 3, vers 14 (1 Pet. 3:14) og jeg leser:

Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. 16 †Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger.

Vi vet at Peter har blitt forberedt alle årene han har fulgt Jesus. På samme måte som Jesus gav han mirakuløst mye fisk når han på egen hånd hadde fisket hele natten, gir Jesus han nå fangst for sitt navn skyld i form av mennesker. Peter har nå blitt en menneskefisker slik Jesus hadde lovet. Så hva har Peter lært som vi også kan dra nytte av. Dette er nøkkelen og vi leser om fire ting:

Vær opptatt av å gjøre det gode og søk muligheter for å herliggjøre Jesus i alle ting. Alt dette opprøret rundt Peter og Johannes, oppstod fordi de har helbredet en lam mann i navnet Jesus. De var på perrongen når toget gikk for å gjøre noe godt. De kunne bare langt penger i koppen å tuslet videre. Det ville vært en god gjerning. Men det var ikke slike gode gjerninger Gud ville ha. For tom Jesus sa at “de fattige vil alltid være blant dere, men jeg er bare hos dere en stund”. Nei, Gud ville ha gjerninger som skapte litt oppstøy for å gi budskapet om korset en audiens.

Gi all ære til Jesus for de resultatene som kommer (se vers 4:10b). Når vi kommer oss over første bøyge, som krever ofte en god del mot, så beholder vi ikke heder og ære. Det råtner fort i sekken om Gud ikke for den æren som tilhører han. Det som er spennende er at når han får all ære, for vi være med på mer. Gud ser ikke ned på oss for at vi syntes det er gøy med helbredelse og folk som blir frelst. Nei, han gleder seg over det. Gud elsker at vi lar oss bruke av hans kraft til ære for hans navn. Og som John Piper sier så godt: “Jo mer vi er tilfredstilt i ham, desto mere herliggjort er han i oss” (Gjenta 2 ganger).

Hold frem med høy banner at Jesus er den eneste veien til frelse (Se vers 4:12). I en verden hvor vi konstant bombes med ideer om flere stier i livet, er dette den største utfordringen for idag. For idet man sier at Jesus er Veien (ikke bare en vei) så skviser man ut alle andre livssyn. Det har hvertfall eksplodert i ansiktet mitt flere ganger enn det jeg kan telle. Men vi stoler på kraften i navnet Jesus at når det holdes som det eneste navn, så beveger det seg i den åndelige atmosfæren.

Å være himmelvendt betyr at vi er mer opptatt av hva som angår Gud enn hva som angår mennesker.

Det står at Peter og Johannes ikke kunne la være å snakke om det de hadde sett og hørt (se 4:20). Det er helt utrolig hvilken overbevisning de hadde. Hvordan kan vi komme inn i en slik overbevisning? Det er sant at det er ikke hvor overbevist jeg er som gjør meg frelst, men på bakgrunn av Jesu’ trofasthet. Dette er fundamentet: Frelse ved tro alene på Jesus. Det vil si at frelsen bæres ikke på hvor intens troen min er. Det bæres ene og alene på Jesu’ trofasthet i blodet som ble utgytt for oss. Men huset skal fortsatt bygges på fundamentet, og Gud har kalt oss til å bygge. Om jeg går rundt med liten overbevisning for at mirakler kan skje, så senker vi forventingene våre til Gud. Det er ikke forventinger for vår egen underholdning det handler om. Det handler om frelse for mange, Jesus-sentrerte samfunn og en raus omvendelseskultur. Det er det vi vil se.

En del av sann bibelsk tro er overbevisning, en del av stor overbevisning er stor forventning, en del av stor forventning er dyp tillit i tykt og tynt, og en del av en dyp tillit er relasjon. Vi kommer ikke til overbevisning uten et daglig levende forhold til Jesus. Det var den modellen disiplene satte for oss og det er den modellen vi er kalt til å føre videre.

Overbevisning - Forventning - Tillit - Relasjon

En firegreinet nøkkel

Disse fire observasjonene kunne helt enkelt ha vært 4 nøkler men det ble klart for meg i den Hellige Ånd at det bare skulle være en nøkkel. Jeg tenkte først at det skulle være fire nøkler, men så ombestemte den Hellige Ånd meg til å bare skrive om det som en nøkkel. Jeg undret meg litt over det, men så tenkte jeg. Alle disse punktene er helt essensielle for å låse opp kraften i livet med den Hellige Ånd. De er fire hjøresteiner som åndslivet vårt bygger på.

En nøkkel med fire greiner kan ikke låse opp låsen dersom ikke alle fire greinene dytter opp sperrene samtidig. Det er en slags avhengighet av hverandre for at de skal fungere mellom sammen.

De skal sikre at låsen ikke åpnes uten at det gir Gud ære. De skal sikre at låsen ikke åpnes uten at mennesker faktisk berøres av det som skjer. De skal sikre at låsen ikke åpnes uten at det faktisk skjer en forandring i oss. De skal sikre at låsen ikke åpnes uten at korset blir fremhevet som den eneste veien til Gud.

Det er disse fire greinene den gyldne nøkkelen består av. Og jeg vil at vi skal gå sammen i små grupper på 2 og 3 og dele litt tanker rundt dette. Kanskje føler du at du trenger et gjennombrudd på en av disse områdene? Be om forbønn i gruppa de. Kanskje kjenner du på en takknemmelighet til Gud? Del tankene du har. Uansett hva det måtte være, vær åpne til den Hellige Ånds ledelse. Så går vi over i lovsang og bønn litt etterhvert.