Rydd vei for Herrens komme

Salmer

Inngangssalme: Rydd nå vei og rett ut stier (DELK 005)

Etter gloria: Et barn er født i Betlehem (DELK 017)

Før preken: Rydd vei for Herrens komme (DELK016)

Offer/før nattverd: - utgår

Under nattverdsutdelingen: -utgår

Slutningssalme: Skriv deg Jesus på mitt hjerte (DELK229)

Barnas stund

Etter Gloria, først barnesang og så følgende:

Barnas stund blir historien om Sakarja, Elisabet og Johannes.

Når Herodes var konge i Judea var det en prest som het Sakarja. Han og kona Elisabet levde rettferdig for Gud, men de hadde ikke fått barn, og nå var de blitt gamle.

Vis frem brennende røkelse

Når Sakarja ble sendt inn i tempelet for å brenne røkelse fikk han se et syn: En engel sto foran ham og fortalte: Ikke vær redd for meg. Gud har hørt deres bønner. Du og Elisabet skal få en sønn, og dere skal kalle ham Johannes. Han skal bli en stor profet for Gud, og forberede folket.

Sakarja kjente at han tvilte litt på dette. Hvordan kan det være? spurte han. Jeg og Elisabet er jo blitt gamle.

Engelen Gabriel svarte: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet. Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne.» Etter dette kunne Sakarja ikke lenger prate.

En kort tid etter dette, når Sakarja var verdig med sin tempeltjeneste, reiste han hjem til sitt hus. Og ikke så lenge senere viste det seg at hun hadde barn i magen. Kan du tenke deg hvor glad hun må ha blitt?

Når det var gått seks måneder fikk Elisabet besøk av en slekting. Det var en annen dame som nettopp hadde fått vite at hun også ventet barn. Kan du gjette hvem dette var? Ja, det var Mara, som ventet Jesus. Og når Elisabet hørte Maria så skjedde det noe merkelig.

Den lille Johannes, som ennå lå i magen til sin mor, begynte allerede da å gjøre det han skulle gjøre som voksen. Han varslet om at Jesus kom, og sparket av glede i magen til Elisabet.

Så kom tiden når Elisabet skulle føde, og hun fikk en gutt. Når naboene ville vite hva han skulle hete, sa hun “Johannes.” Men naboene var ikke så sikre på det. Det var jo ingen andre i hennes slekt som het det. Kanskje han kunne hete Sakarja som sin far? Men når Elisabet ikke gav seg, ville de vite fra Sakarja hva han skulle hete.

Sakarja bad da om en tavle, så ha han kunne skrive. De gav han en tavle og han skrev

Skriv “Hans navn er Johannes” på en tavle og vis frem.

Med det samme var Sakarja ikke lenger stum, og kunne prate. Da sang han en sang til Gud og takket ham for at han hadde holdt sine løfter.

Tekstlesning

Vi reiser oss mens vi leser

Dette evige Guds ord står skrevet i Jesajas’ bok, kapittel 40.

Isaiah 40:1–5 NB88/07

1 Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud.2 Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.3 Hør, det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!4 Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land.5 Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det, for Herrens munn har talt.

Videre står det skrevet i Jakobs brev, kapittel 5

James 5:7–11 NB88/07

7 Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn.8 Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær!9 Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren.10 Mine brødre! Ta profetene, som talte i Herrens navn, til forbilde i det å lide ondt og være tålmodige.11 Se, vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og sett den utgang Herren gav. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i Evangeliet etter Lukas, kapittel 3, vers 7-18

Luke 3:7–18 NB88/07

7 Han sa da til folket som drog ut til ham for å bli døpt av ham: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede?8 Bær da frukt som er omvendelsen verdig! Begynn ikke å si til dere selv: Vi har Abraham til far! For jeg sier dere: Gud kan vekke opp barn for Abraham av disse steinene.9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.10 Folket spurte ham og sa: Hva skal vi da gjøre?11 Han svarte dem og sa: Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har. Og den som har mat, skal gjøre likeså.12 Også noen tollere kom for å bli døpt, og de sa til ham: Mester, hva skal vi gjøre?13 Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det dere har fått pålegg om!14 Også noen soldater spurte ham og sa: Og vi, hva skal vi gjøre? Han sa til dem: Press ikke penger ut av noen med vold eller falske anklager, og la dere nøye med den lønnen dere har.15 Folket gikk nå i forventning, og i sitt hjerte grunnet alle på om Johannes kanskje skulle være Messias.16 Da svarte Johannes dem alle og sa: Jeg døper dere med vann, men han kommer som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse hans skorem. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.17 Han har sin kasteskovl i hånden for å rense sin treskeplass og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild.18 Han gav også mange andre formaninger til folket, og forkynte evangeliet for dem.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

Ved flere ulike anledninger forteller Jesus til sine disipler og andre som hører på, hvordan de skal forstå det gamle testamente og alle profetiene som står der. Jesus forteller dem at dette er skrevet som et vitnesbyrd om ham, allerede før han kom. Ja, Jesus er målet med alle profetiene i Det gamle testamente, og man kan si at hele det gamle testamente er en forberedelse for at Jesus skulle komme. Det gjelder helt fra begynnelsen og frem til døperen Johannes.

Jesus sier i Matteus evangelium, kapittel 11:

Matthew 11:13–15 NB88/07

13 For alle profetene og loven, like til Johannes, profeterte.14 Og om dere vil ta imot det: Han er den Elias som skulle komme.15 Den som har ører, han høre!

Det skal vi ha med oss når vi hører dagens tekst. Målet med Johannes’ forkynnelse er å peke fremover mot Herren Jesus Kristus, og på den måten forberede for hans komme. Det er på den måten at han fylte sin rolle som profet, og ryddet vei for Herrens komme.

La oss be.

Bønn

Herre Gud, himmelske Far, du som lot din Sønn komme til verden for at han skulle frelse oss fortapte mennesker fra synd og død og Satans makt, og gi oss evig liv, vi ber deg: Rens og styr våre hjerter ved din Hellige Ånd så vi ikke tar anstøt av vår Herre Jesus Kristus, men holder oss til hans ord alene, og blir bevart fra fortvilelse og fall som vi fristes til her i verden, og så blir evig salige, ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet. 

I: Bære omvendelsens frukt

Omvendelsens frukt: Kall til å elske sin neste

Johannes reiste rundt og forkynte en omvendelsesdåp til syndenes forlatelse. Så holdt han til i ørkenen, og folk kom dit til ham, både for å bli døpt av ham og for å høre når han forkynte og lærte ham.

Luke 3:10 NB88/07

10 Folket spurte ham og sa: Hva skal vi da gjøre?

Så, folket spør hva Johannes hva de skal gjøre. De ber om en praktisk forklaring på hvordan de skal leve rett, i samsvar med Guds vilje. Det er et trosopplærings-spørsmål som er like aktuelt i dag som det var da. Det kan høre hjemme i en bibeltime, i søndagsprekenen og ikke minst i hjemmets trosopplæring. Det ligner faktisk litt på gjengangeren vi hører i katekismen: “Hva betyr det?”

Og det er utrolig å høre hvordan Johannes svarer:

Luke 3:11 NB88/07

11 Han svarte dem og sa: Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har. Og den som har mat, skal gjøre likeså.

Sagt på en litt annen måte, så skal vi elske vår neste som oss selv. Det gjelder også vår neste som er dårligere stilt enn vi selv. Vi skal ikke bare tenke gode tanker om ham eller henne, men faktisk gjøre noe med det også. Har vi nok mat og klær og kanskje andre ting, så betyr det at vi har noe å dele med noen andre.

Her i Norge er det blitt ekstra aktuelt nå i Covid-krisen, og jeg tror det blir mer og mer klart og tydelig for oss at det er mange, også i vårt eget land, som har det virkelig vanskelig økonomisk. Flere plasser har folk mistet arbeid, og står uten jobb. Det er tøft i et land der det er dyrt å leve.

På flere kjøpesenter er det nå mulig å få vite julegaveønsker fra barn hvor foreldrene ikke har råd å gi dem julegave eller kjøpe inn julemat. Det skal egentlig ikke mye til før vi hadde tømt alle de såkalte ønsketrærne. Og dette er faktisk en helt konkret måte Johannes’ forkynnelse er aktuell for oss i dag.

Dette kan gjelde mange, og kanskje de fleste av oss. Men så er Johannes også konkret på en mer individuell måte:

Luke 3:12–14 NB88/07

12 Også noen tollere kom for å bli døpt, og de sa til ham: Mester, hva skal vi gjøre?13 Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det dere har fått pålegg om!14 Også noen soldater spurte ham og sa: Og vi, hva skal vi gjøre? Han sa til dem: Press ikke penger ut av noen med vold eller falske anklager, og la dere nøye med den lønnen dere har.

En kan tenke seg at jødene så ned på både tollere og romerske soldater. Ikke bare opplevdes de som undertrykkende, men de representerte en invaderende makt i det hellige land. De måtte vekk, og ingen sann troende jøde kunne vel ta del i noe slikt. Så kommer de til Johannes og stiller oppriktig spørsmål om hva de skal gjøre. Hva vil han svare? Må de stikke av fra sine plikter i keiserens tjeneste?. . .

Nei, det er ikke det de får høre. I stedet får de høre at de skal de skal gjøre sitt arbeid på en rettferdig og riktig måte. De skal gjøre det ærlig og oppriktig. De skal oppfylle sin plikt, men uten korrupsjon. Uten å trekke personlig fordel fra det, men til beste for sin neste.

Slik kalles faktisk alle vi, til å leve et oppriktig liv, og gjøre vår plikt på en god og rettferdig måte. Vi skal komme uthvilt på arbeid, gjøre det vi har plikt å gjøre, ikke underslå eller stjele noe som ikke er vårt, behandle kundene med kjærlig respekt, vi skal snakke pent om sjefen vår, ikke baktale andre mennesker osv. Vi skal med andre ord praktisere kjærlighet til Gud og til vår neste der vi er.

Som kristne, skal være lik gode trær, som bærer god frukt -- uansett hvor de er plantert.

Den som ikke bærer god frukt

Og med den bakgrunnen kan være ekstra vanskelig å høre at Johannes’ undervisning er ikke bare positiv oppmuntring. Den inneholder også både dom og trusler:

Luke 3:8–9 NB88/07

8 Bær da frukt som er omvendelsen verdig! Begynn ikke å si til dere selv: Vi har Abraham til far! For jeg sier dere: Gud kan vekke opp barn for Abraham av disse steinene.9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.

Hvis vi fortsatt har i tankene at alt dette er forberedelse for at Kristus skulle komme, så virker det overraskende at den er preget på denne måten, når Kristi forkynnelse er så preget av nåde. Men sannheten er jo den at nåden er nødvendig nettpp på grunn av den harde dommen, og må komme etterpå.

La oss ta et eksempel fra vår samtid.

Tenk deg at noen hadde kommet med en ferdig vaksine for Covid 19 for to år siden, og sagt at du burde tatt den. Du hadde trolig svart: Hæ, Hvorfor det? Tenk da at han hadde fortalt deg dette: at vaksinen er for å beskytte mot en fremtidig epidemi.

Du hadde neppe tatt ham på alvor. Det hadde kanskje ingen gjort. Men nå, etter at Covid har gått verden over, gjort mange syke og tatt mange liv, så ser det hele ganske anlerledes ut. Det er nok fortsatt mange som av ulike grunner ikke vil ta vaksinen, men for de fleste virker det opplagt. For ingen har lyst å ha sykdommen.

Fordi vi har fått se sykdommen, fordi det er gått inn på oss hva den evner å gjøre, fordi vi forstår alvoret, er vi klar til å ta vaksinen. For ingen av oss ønsker å bli sjuk, og kanskje miste livet før vi tenker at vår tid er inne. Det er på grunn av sykdommen at vaksinen nødvendig, men uten sykdommen kan vi ikke tenke oss at det er noen vits.

Slik er forkynnelsen også i dag. Dens rolle er å vise oss en fantastisk medisin, som er Jesus. Som vi sa i sted, alt sammen handler om ham.

Men så går det ikke an å begynne der. Først må forkynnelsen vise oss sykdommen som medisinen helbreder. Den sykdommen ser vi av symptomene: Vi gjør onde ting. Vi tenker mer på oss selv enn andre. Vi baktaler, bærer nag og ger griske. Og alt dette er på mange måter ting som i noen grad er innefnor vår kontroll.

Men så er det også symptom som er utenfor vår kontroll. Vi kan bli sjuke, vi eldes og til sist dør vi. Alt dette, er symptomer på den større sykdommen, som heter synd. Og fordi den sykdommen er arvelig, så kaller vi den også for arvesynd. Det er den eneste virkelig dødelig sykdommen, og den eneste sykdommen som vi virkelig trenger medisin for. For mens Covid kan drepe kroppen, så dreper synden både kropp og sjel.

II: Han som er sterkere

Dette kan være vanskelig å høre, og slik var det med mye av Johannes’ forkynnelse også. Den var ganske kraftig kost. Den var ganske så sterk - og det var Johannes selv også.

Så hva skal man da tro, når Johannes sier: “Han kommer som er sterkere enn jeg?

Luke 3:16–17 NB88/07

16 Da svarte Johannes dem alle og sa: Jeg døper dere med vann, men han kommer som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse hans skorem. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.17 Han har sin kasteskovl i hånden for å rense sin treskeplass og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild.

Og det kan høres ut som at denne som er sterkere enn Johannes, skulle bare gjøre mer av det samme, men enda sterkere og enda kraftigere. Men, som vi så får høre, så er “sterkere og kraftigere” ikke en måte å si “mer av det samme.” Nei, det betyr så mye mer.

Johannes kunne bare forkynne. Han pekte bakover mot Guds bud, og forklarte dem, og han prekte fremover mot ham som skulle komme. Jesus også så tilbake og forklarte budene, men så pekte han ikke egentlig fremover, men mot seg selv. For Jesus gjorde mer enn å forkynne: Han er målet med forkynnelsen. Han er den som skulle komme, og som nå kommer til oss i sine løfter.

Han skal døpe med Hellig Ånd og ild

Gjenta bibelverset ovenfor, fra “Han skal døpe...”

Når Jesus kommer til oss i den hellige dåp, så bindes vi til ham. Vi blir med ham gjennom hans død og oppstandelse. Sammen med hans død, så skal vårt gamle menneske - det vil si: den syndige natur -- dø som i en rensende ild. Det skal bli som agnene fra en hvetehøst, som brenner opp og forsvinner for evig.

Men så, er vi også bundet til ham i hans oppstandelse - og et nytt menneske skal stå frem. Vi skapes på ny ved hans ord, og oss blir gitt Den Hellige Ånd.

Et nytt liv med Ånden: Han går inn i livet til den enkelte av dem som tilhører ham, og der: Der er det han som skaper den gode frukt. Det er Den Hellige Ånd, som gir oss troen, som veileder oss og gir oss styrke til å leve som kristne.

Uten dette kan Johannes’ forkynnelse bare ha en svært begrenset verdi.

Avslutning

Møtet med en hellig Gud er et møte som stiller oss frem fullstendig utildekket. Det avslører oss. Hvordan er det vi burde ha vært? Jo, vi burde ha vært slik at vi av rent instinkt handlet slik Johannes forkynner: I kjærlig handling overfor vår neste. Og det bør vi sannelig gjøre, og kjempe for å gjøre.

Men når det ikke skjer, så minner det oss om årsaken: nemlig synden som bor i oss. Og denne har Jesus kommet for å rense bort. Han helbrede oss fra synden og tilintetgjøre den slik man brenner opp agnene fra hvetehøsten. Og i stedet gir han oss et nytt liv med den Hellige Ånd.

Fred være med dere.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.