Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss

Salmer

Inngangssalme: DELK 036 Det kimer nå til julefest

Etter gloria: DELK 029 Mitt hjerte alltid vanker

Før preken: DELK 039 Glade jul

Offer/før nattverd: DELK 019 Jeg synger julekvad

Under nattverdsutdelingen: DELK 023 Det hev ei rose sprunge (ekstra)

Slutningssalme: DELK 038 Deilig er jorden

Lesetekster

Proverbs 8:1–2 NB88/07

1 Hør, visdommen roper! Forstanden lar sin røst høre!2 Hun står på toppen av haugene ved veien, der hvor stiene møtes,

Proverbs 8:22–31 NB88/07

22 Herren hadde meg i eie ved begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i fordums tid.23 Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til.24 Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født - da det ennå ikke var kilder fylt med vann.25 Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født,26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.27 Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet,28 da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder,29 da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller -30 da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn.31 Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

Hebrews 1:1–6 NB88/07

1 Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene,2 har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden.3 Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.4 Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn framfor dem.5 For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! - og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg?6 Og når han så igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham!

Tekst

Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes, kapittel 1:

John 1:1–14 NB88/07

1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.2 Han var i begynnelsen hos Gud.3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.5 Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.6 En mann stod fram, utsendt av Gud, hans navn var Johannes.7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham.8 Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.9 Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.13 De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.14 Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Innledning

For bare noen få døgn siden rundet jorden det punktet hvor dens nordre halvdel i størst grad peker vekk fra solen. Dette betyr som alle vet at årstiden er preget av mørke og kulde. Natten rundt den 21. desember er den lengste i året - eller for dem som bor nord for polarsirkelen, er det da polarnatten runder midtpunktet og er nå mer enn halvveis. Det går mot lysere tider, men ennå vil det ta en tid. Vendepunktet er nådd, men solen ennå ikke fullt synlig for oss. Og mens vi venter, har vi tent våre julelys på kjøkken og stuer, i vinduer og trær - for å drive bort mørket, men også for å minne oss om ham som er det sanne lys.

Bønn

Evige Gud, himmelske Far, du som ved Ordet har skapt alle ting, og oss mennesker til samfunn med deg, vi lover og takker deg fordi du lot din enbårne Sønn Jesus Kristus bli menneske, født av jomfru Maria, for at vi ved ham skulle bli dine barn, født på ny av vann og ånd. Vi ber deg: La ditt ord opplyse våre hjerter ved din Hellige Ånd, så vi kan se din Sønns herlighet, ta imot ham som vår Frelser, og med ham kalle deg Far, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, som med deg lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet. 

I: I begynnelsen

I går kveld kunne vi høre juleevangeliet lest i landets kirker, på radio og tv og i mange hjem: Historien som som fant sted under kummerlige kår i en liten stall, i en liten by og i et lite land. De tekstene vi har lest nå i dag inviterer oss til å bli med på et blikk ovenfra, og se helt fra begynnelsen og til verdens ende.

John 1:1–5 NB88/07

1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.2 Han var i begynnelsen hos Gud.3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.5 Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.

Johannes, som har tegnet ned det fjerde evangeliet, har så mye å si til oss, at hvert ord er pakket med meninge. Og han begynner virkelig på begynnelsen — og forteller hvordan det var da. Han skriver da om “ordet” som var i begynnelsen, allerde før verden ble skapt. Og dette ordet var hos Gud og var Gud.

Det er altså mer enn et ord som forlater leppene på et menneske. Det er mer enn en kode som en person bruker til å kommunisere med en annen. Dette var ordet som har gitt navn til alt det vi kaller ord i våre mange språk. Det er han, selveste ordet: “og ordet var Gud.”

Og ved ham ble hele verden skapt.

Genesis 1:1–3 NB88/07

1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.2 Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene.3 Da sa Gud: Bli lys! Og det ble lys.

Lyset hører Gud og hans ord til. Og uten ham er det ikke noe lys. Bibelens første side beskriver en tilstand uten Guds vilje og handling: En tilstand der mørket hviler over det store dyp. Det er ingenting å se, ingenting å føle på, rett og slett ingenting. Mørkeret er ordet for livet uten Gud.

Er det rart at mange opplever depresjoner i forbindelse med mørketiden. At nettopp da er ensomheten ofte enda vanskeligere enn andre tider. At nettopp da søker vi fellesskap med våre nærmeste? For mørkeret i seg selv er tomt.

Og så, midt i mørkeret, begynner Gud sin skapende gjerning og sier:

Genesis 1:3 NB88/07

3 Da sa Gud: Bli lys! Og det ble lys.

Det er Gud som skaper ved sitt evige ord. Derfor sier også Johannes om ordet:

John 1:3 NB88/07

3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.

Og så konkluderer skapelseshistorien slik:

“Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.”

Guds skapelse var god. Den var full av hans lys. Men skyggen skulle snart komm over. Allerede i terdje kapittel hører vi om hvordan mennesket i syndefallet byttet lyset ut mot mørket. Slangen vant seier over Adam og Eva, og mørket senket seg over verden.

Vi ser mørket ute i naturen. Vi ser det i andre mennesker. Og vi ser det i vårt indre. Mørkret er alltid der når et lys slokner.

Allerede i synefallet lovet Gud å ordne opp. Han skulle sende den som seiret over slangen. Og med det tok ventingen til. De ventet og de ventet. Og profetene vitnet om at snart skulle det skje. Guds lys skulle bli åpenbart.

Isaiah 60:1–3 NB88/07

1 Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg.2 Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg.3 Folkeslag skal vandre til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg.

II: hos den enkelte

Vi leser videre hos Johannes

Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. 10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

Ordet lyser ikke bare opp skapelsen, men også hvert menneske.

Og dette ordet, som var nå i ferd med å komme i verden som var skapt ved ham. Og like fullt: Verden og hans egne ville ikke ta imot ham. For de vandrer i mørket, og er så preget av det, så vant med mørket at de ikke vil kjennes ved lyset.

I senere år er det flere og flere som understreker enten en en rent sekulær eller en direkte hedensk bakgrunn for julefeiringen. De vill ikke høre om det sanne lys, men nøyer seg med et falskt lys. En etterligning av det sann er nok for dem.

12 Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.

Og slik blir lyset gitt til den enkelte av oss.

Så konkluderer Johannes alt det han har sagt så langt, og sammenfattre det i bare noen få ord:

John 1:14 NB88/07

14 Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Dette ordet, som Johannes har skrevet om, er barnet i krybben: Det er Jesus Kristus Guds sønn.

III: Avslutning: I evigheten

Til slutt ser vi fremover, når lyset skal åpenbares for oss i hele sin herlighet. Kanskje er det nettopp samme Johannes, som skrev om den åpenbaring han fikk av Jesus.

I Åpenbaringsboken, kapittel 21 skriver han om det nye Jerusalem:

Revelation 21:22–23 NB88/07

22 Noe tempel så jeg ikke i staden, for dens tempel er Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet.23 Staden trenger ikke lys fra solen eller månen. For Guds herlighet opplyser staden, og Lammet er dens lys.

Dette verdens lys er åpenbart litt etter litt. Først i skapelsen, så ved profetene og nå for oss i Kristus. Enda mer skal han bli åpenbart for oss når han kommer tilbake, for å bo evig iblant oss. Hans bolig skal være blant menneskene og hans herlighet skal lyse som solen.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.