En forløsning for Jerusalem

Salmer

Inngangssalme: NOS 049 Å kom nå med lovsang

Etter gloria: NOS 062 Å Betlehem du vesle by

Før preken: NOS 068 Nå vandrer fra hver en verdens krok

Offer/før nattverd: DELK 022 Her kommer dine arme små

Under nattverdsutdelingen: - utgår -

Slutningssalme: DELK 038 Deilig er jorden

Inngangsord

Vel møtt til Gudstjeneste her i Messiaskirken og på streaming. Mitt navn er Sakarias Ingolfsson og jeg er sokneprest her i Messiaskirken.

Du som sitter foran skjermen kan følge liturgien på lkn.no. Vi bruker liturgi uten nattverd på streamingen, og så avslutter vi med nattverdssamling her i kirken, hvor vi også kan ta imot dem som evt. sitter i bilen utenfor og hører gudstjenesten på streaming.

Det er fortsatt juletid i kirken og vi tar frem flere av de vakre julesalmene som finnes blandt salmebokens skatter.

Vi begynner samlingen med inngangsbønn.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i/hos...

Exodus 1:15–21 NB88/07

15 Og kongen i Egypt sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua:16 Når dere hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal dere se etter i fødestolen. Er det da en gutt, skal dere drepe ham, er det en pike, kan hun få leve.17 Men jordmødrene fryktet Gud, de gjorde ikke som kongen i Egypt bød dem, men lot guttebarna leve.18 Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor gjør dere dette og lar guttebarna leve?19 Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske. De er sterkere, og før jordmoren kommer til dem, har de født.20 Og Gud gjorde vel mot jordmødrene. Folket økte og ble meget tallrikt.21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem etterkommere.

Videre står det skreet i Aposlenes gjerninger, kapittel 7

Acts 7:7–15 NB88/07

7 Men det folk som de skal trelle under, vil jeg dømme, sa Gud. Og deretter skal de dra ut derfra og tjene meg på dette sted.8 Og han gav ham omskjærelsens pakt. Han fikk så sønnen Isak og omskar ham på den åttende dag. Og Isak fikk Jakob, og Jakob de tolv patriarkene.9 Og patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham.10 Han fridde ham ut av alle hans trengsler, og gav ham nåde og visdom for Faraos, egypterkongens øyne. Og han satte ham til høvding over Egypt og over hele sitt hus.11 Så kom det hunger over hele landet Egypt og Kana'an. Det ble stor nød, og våre fedre fant ikke noe å mette seg med.12 Men da Jakob fikk høre at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre dit, først én gang.13 Den andre gangen gav Josef seg til kjenne for sine brødre, og Farao fikk kjennskap til Josefs slekt.14 Josef sendte da bud og kalte til seg sin far Jakob og hele sin slekt, syttifem sjeler.15 Så drog Jakob ned til Egypt, og han døde, han og våre fedre.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Tekst

Dette hellige evangelium står skrevet i Evangeliet etter Lukas, kapitttel 2

Luke 2:36–39 NB88/07

36 Og det var en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme. Hun var kommet høyt opp i årene. Etter sin jomfrutid hadde hun levd sju år med sin mann.37 Deretter hadde hun levd som enke til en alder av åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn dag og natt.38 I samme stund stod også hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.39 Da de hadde fullført alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen

Innledning

Vi har i dag fått høre tekster fra Israels frelseshistorie, og i disse tekstene har vi blant annet møtt tre sterke kvinner som tjente Herren, hver på sin måte og etter sitt kall. I den første teksten hørte vi om jordmørdrene Sifra og Pua i Egypt. Farao (kongen i Egypt) hadde gitt dem påpud om å utføre senabort av alle hebraiske guttebarn, like etter fødselen. Men Sifra og Pua fryktet Herren mer enn Farao og lot guttebarna få leve.

I den andre leseteksten, hørte vi den første kristne martyren, Stefanos, fortelle fra Det gamle testamente. Han fortalte om hvordan Israels folk i det hele tatt havnet i Egypt, og derav den situasjonen vi nå har beskrevet. Mer enn det: Allerede før Israels folk var et folk, og bare besto av ekteparet Abraham og Sara, fortalte Herren Gud at dette ville skje, og han lovet å dømme Egypterne for det.

Til slutt har vi nå i evangelieteksten fått høre om Anna, Fanuels datter, som etter at hun ble enke i ung alder, holdt til i tempelet, fastet og bad til Gud. Og når hun hadde fått se Jesus, fortalte hun om ham til alle som ville høre. I dag tar vi hennes vitnesbyrd om Frelseren til et forbilde for oss.

Bønn

Evige Gud, himmelske Far, du som har åpenbart din frelse for alle folkeslag, og satt din Sønn til fall og oppreisning for mange i Israel, vi ber deg: Salv våre øyne med din Hellige Ånd, så vi kan se din frelse, og sammen med hele din hellige kirke av jøder og hedninger bekjenne Jesus Kristus som vår Gjenløser og Herre. Hjelp oss i vår dødsstund til å stole på dine løfter og trøste oss til din nåde, så vi blir evig salige, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.

I: Bakgrunn

Etter Jesu fødsel var det noen skikker som Jesus skulle holde. For Jesus var av israels folk — en jøde — og måtte holde de lover som Herren hadde gitt til Isarels folk gjennom Moses sin profettjeneste. Bare åtte dager gammel ble Jesus derfor omskåret, slik loven krevde for en jøde. Det var også da han fikk sitt navn, slik vi leser om i Lukas 2:21:

Luke 2:21 NB88/07

21 Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv.

Deretter var det en renselsestid på tretti—tre dager hvor Maria skulle holde seg hjemme, på mange måter som om hun satt i karantene. Når renselsesdagene var over skulle hun reise opp til tempelet og bringe et offer til Herren (Lev 12).

Samtidig skulle de også stille Jesus frem i tempelet, fordi han var Marias’ førstefødte. Det har sin bakgrunn, nettopp i historien om når Gud fridde Israels folk fra slaveriet i Egypt:

Vi har lest Stefanus’ oppsummering av hvordan Israels folk havnet der, og etter flere hundre år som fremmede i Egypt, var de blitt slaver for kongen i landet: Han som ble kalt Farao. Da kom tiden når Gud skulle dømme Egypterne og slippe Israels folk fri. Herren sendte sin tjener Moses til Farao for å be ham om å la Israels folk få gå. Men Farao ville ikke, og Herren sendte derfor store landeplager over Egypt. Men Farao sto på sitt og nektet.

Ni plager kom og gikk, uten at Farao ville gi seg, og den tiende skulle være den verste av dem alle: Den Det var dødens engel, som gikk gjennom landet og krevde livet til hver førstefødte, både mennesker og dyr. Men Israels folk fikk det vi kaller en stedfortreder. Hver familie skulle slakte et lam og smøre blodet på husets dørstolper og bjelker. Deretter skulle de spise lammet. Og ved lammets blod, kjøpte Herren alle de førstefødte i huset, frie fra dødens engel.

Når Gud nå hadde kjøpt de førstefødte fri, sier han også, i 2 Mosebok, kapittel 13:

Exodus 13:2 NB88/07

2 Du skal hellige alle førstefødte til meg. Alt det som åpner mors liv blant Israels barn, enten det er folk eller fe, meg hører det til.

Lenger ned i samme kapittel, og et par andre plasser i Moseloven blir det utdypet hva det betyr i praksis. Igjen ble det slik at en stedfortreder skulle ta den førstefødtes plass. Først skulle det ofres et lam for den førstefødte. Deretter skillet Herren Gud ut én av Israels tolv slekter, som skulle gjøre tjeneste for ham livet ut. De skulle både opptre som lærere, og undervise folket i Guds lov, og de skulle gjøre all tjeneste i tempelet, både som vanlige tjenere og som prester. (Exo 13:11-15; 22:29-31; Num 8:15-19).

Nå ble Jesus brakt til tempelet, som den førstefødte: Ikke bare Marias førstefødte - men som Guds enbårne sønn. Han som fyller den førstefødtes forpliktelser fullkomment, ikke ved å løses fra den, men ved å gå inn i den fullt og helt. Han ble født for å være Herrens tjener én gang for alle, den fullkomne yppersteprest, og ikke minst: Guds lam, som bar all verden synder.

Det er ved denne anledningen at vi får høre om Anna Fanuels datter, hennes vitnesbyrd og til og med bekreftelse av det som her skjer.

II: Anna, Fanuels datter

Luke 2:36–37 NB88/07

36 Og det var en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme. Hun var kommet høyt opp i årene. Etter sin jomfrutid hadde hun levd sju år med sin mann.37 Deretter hadde hun levd som enke til en alder av åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn dag og natt.

Det vi får høre om Anna er først at hun er profet. Det er viktig å merke seg her, fordi hun gjenkjenner den nyfødte Jesus for den han er. Uten Den Hellige Ånd hadde hun ikke klart å se forskjell mellom Jesus og en hvilken som helst annen baby. At hun gjenkjente ham og responderte slik hun gjorde, var en profetisk handling.

Deretter får vi høre hvilken av Israels tolv slekter hun tilhører. Hun er av Asers stamme, som var en av de mer ubetydelige slektene, som hadde bosatt seg nord i landet, og brøt etter hvert med Jerusalem. At Anna nå fremstår som representant for denne slekten, kan kanskje være et hint om forsoning i et folk som hadde vært splittet.

Videre hører vi at Anna hadde blitt gift etter sin jomfrutid. Sannsynligvis betyr det at hun ble gift så tidlig som det var mulig, mens hun fortsatt var ganske ung. Hun fikk sju år sammen med sin mann før han døde. Hvorfor det skjedde vet vi ikke, men uansett betyr det at hun fortsatt ikke var så gammel da heller — mest sannsynlig i begynnelsen av 20-årene. Likevel hadde hun ikke blitt gift på nytt, men levd som enke hele livet. Nå var hun blitt 85 år og holdt til i Herrens tempel i Jerusalem.

Og der tjente hun Herren på en måte som vi ikke alltid setter pris på som vi burde: I faste og bønn. Vi som er barn av reformasjonen og har brudt med Den katolske kirke, har en tendens til å nedvurdere faste. Det er sant at faste ikke skal tvinges på noen, men at den er blitt borte fra våre liv er faktisk ikke noen god ting. For faste er noe som Bibelen taler om mange plasser, og henger sammen med båder anger og bot på den ene siden og intens bønn på den andre. Anna var trofast i sin søken etter Herren, derfor fastet og bad hun, og som det står: Vek ikke vekk fra tempelet. Og han husket henne når hun fikk se Jesus mens han ennå var baby.

Vi leser vers 38.

Luke 2:38 NB88/07

38 I samme stund stod også hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.

Når Anna nå får se Jesus er reaksjonen enkel: Hun lovpriste og takket Gud, og talte om ham til alle som ville høre. Dette er faktisk en og samme handling: Å lovprise Gud innebærer å fortelle om hans store gjerninger — og hun fortalte om det som skulle komme: En forløsning for Jerusalem.

For noen var det nok nærliggende å tenke at Jesus skulle løse Jerusalem og Israels folk fra den romerske okkupasjonen som de for tiden måtte finne seg i. Men trolig betyr dette at Anna også fortso den større betydningen av Jesu tjeneste: Nemlig frelse for alle mennesker, som fant sted tre tiår senere, like utenfor hvor Anna nå stod: På Golgata-høyden. Og det skjedde ikke bare for Jerusalem, men fra Jersualem til alle mennesker.

Og slik gikk også nyheten ut: Fra Jerusalem, til Samaria og derfra like til Jordens ender.

III: Flere vitner

Anna føyer seg altså inn i rekken av de aller første øyevitnene vi har om Jesu første dager.

De første vi hører om, bortsett fra Maria og Josef, er gjeterne på Betlehems marker. Deretter er det den gamle Simeon og nå Anna. Etter hvert ble de flere, og som jeg nevnte i sted var den andre leseteksten vi hørte, var fra martyren Stefanos’ forsvarstale. Like etter at han sa dette ble han den aller første til å avlegge sitt vitnesbyrd om Jesus med sitt liv.

Men Anna var altså et av de første øyevitnene om Jesus, og her forstår vi igjen hvorfor det er viktig at hun blir omtalt som profet. For det var Den Hellige Ånd som talte til henne, slik at hun forsto hvem dette barnet er.

Og så fortalte hun alle som var villige til å høre om dette lille barnet, Jesus. Det vitnesbyrdet ble bært videre av apostlene og alle de første kristne. Deretter generasjon til generasjon, og nå er det kommet til oss. Og nå kalles også vi til å følge i Annas fortspor, og fortelle om dette lille barne til alle som vil høre, og vise at han ikke bare er det lille barnet, men forløsning for Jerusalem og for alle mennesker.

Avslutning

Du som tror Guds ord, at Jesus er Kristus, Herren Gud kommet i kjød: Du tror dette fordi han har gitt deg sin hellige ånd. Ellers kunne du ikke visst og ikke trodd dette — akkurat som profeten Anna ikke kunne ha gjenkjent den lille babyen Jesus uten Den Hellige Ånd.

Som vi bekjenner i katekismen:

Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme t il ham.

Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, gjort meg hellig og bevart meg i den rette tro.

Og nå har Gud også kalt deg til å tjene ham der du er. Kanskje er du elev på en skole. Kanskje er du kjæreste eller gift med noen. Kanskje er du far eller mor. Kanskje har du en arbeidsplass du går til. Kanskje er du pensjonert og bruker tiden på en helt annen måte. Eller kanskje du ligger i sykeseng og kan gjøre lite annet enn å ta imot hjelp fra andre. Kanskje du har en av disse plassene i livet og kommer snart å bytte til en annen. Uansett hva som er tilfelle, kalles du til å tjene din Gud der du er, og dele denne troen der hvor Gud gir deg anledning til det.

Og kjenner du nå at du har sviktet dette kallet, så frykt ikke. Først fordi du ikke er alene. Det er det mange av oss som har. Men fordi det i seg selv ikke er noen unnskyldning, så enda mer dette: Fordi da, og nettopp derfor, har vi en talsmann i himmelen, og vi har løftet om syndens forlatelse.

Og så, på det grunnlaget, kommer kallet til oss igjen: Fortell om ham som er forøsningen, ikke bare for Jerusalem, men for alle dem som tar imot ham.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid.

Neste gudstjeneste er 3. januar: Kristi Åpenbaringsdag. Da er det Alf Danbolt som forretter, og jeg tar en liten juleferie. Dette er så langt gjeldende smittevernregler er bestemt, så får vi se hvordan det blir i fortsettelsen.

Velkommen til kirkekaffe på Zoom.

Fortsatt god julefeiring og et godt nytt år.