Jesus alene

Salmer

Inngangssalme: Gud er her tilstede (DELK 729)

Etter gloria: På golgata sto der et kors (DELK 796)

Før preken: Du ord fra alle æver (DELK 240)

Offer/før dåp: Kristus kom med vann og blod (DELK 273)

Etter dåpshandling: Alltid vil jeg glad bekjenne (DELK 283)

Etter dåpen: Farao nåde oss like ved stranden (DELK 107)

Slutningssalme: Ja engang mine øyne skal (DELK 604)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming. Mitt navn er Sakarias Ingolfsson. Jeg er sokneprest her i Messiaskirken.

I dag skal vi ha barnas stund som vanlig. Vi skal høre opplesning fra Guds ord og preken. Og etter forbønnen skal vi få ta imot et nytt medlem i menigheten vår: Et lite barn som skal bli døpt. Men vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Barnas stund

La viljen din skje på jorden, slik som i himmelen.

Forklaring i katekismen: Guds god og nådige vilje skjer uten at vi er om det, men vi ber i denne bønnen at den må skje hos oss også.

Det kan være vanskelig å be Gud om at hans vilje skal skje, for Gud vet bedre enn vi hva som er best for oss, og derfor gir han oss ikke alltid det vi ønsker oss.

Slik er det også med Mamma og Pappa. Av og til kan vi ha lyst på noe vi ber dem om, og så må vi tåle at de sier nei. For det vi ber om er kanskje ikke så bra for oss. Eller kanskje, tvert om, at vi må gjøre noe vi ikke har lyst til - fordi det er bra for oss. For eksempel: Kanskje vi må ta en medisin som smaker forferdelig ekkelt.

Til og med Jesus måtte oppleve akkurat det. Jeg skal fortelle en historie fra Bibelen om akkurat det.

Matthew 26:36–46 NB88/07

36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be!37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham.38 Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg.39 Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og bad: Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.40 Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg!41 Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.42 Så gikk han bort og bad for annen gang: Min Far! Kan ikke denne kalk gå meg forbi uten at jeg må drikke den, da skje din vilje!43 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for deres øyne var tunge av søvn.44 Og han lot dem være, og gikk igjen bort og bad for tredje gang med de samme ord.45 Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.46 Stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg.

Tenk hvis Jesus hadde angret seg og latt være å bli korsfestet. Da hadde han ikke frelst oss. Men han gjorde det for oss, fordi det var virkelig det beste for oss.

Guds vilje skjedde når Jesus døde på korset og sto opp tredje dag, som vi sang i “På Golgata sto der et kors”. Og Guds vilje skjer nå stoler på at dette var for oss.

Nå, før vi hører søndagens tekster, skal vi lese lesetekstene.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i andre mosebok, kapittel 3, vers 1-6

Exodus 3:1–6 NB88/07

1 Moses gjette småfeet hos Jetro, sin svigerfar, presten i Midian. En gang drev han småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb.2 Der åpenbarte Herrens engel seg for ham i en flammende ild, midt ut av en tornebusk. Han så opp, og se, tornebusken stod i lys lue, men tornebusken brant ikke opp.3 Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette underfulle syn, at tornebusken ikke brenner opp.4 Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Ja, her er jeg.5 Da sa han: Kom ikke nærmere! Dra dine sko av føttene! For det sted du står på, er hellig grunn.6 Så sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å se Gud.

Videre står det skreet i Peters’ andre brev, kapittel 1, vers 16-18

2 Peter 1:16–18 NB88/07

16 For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.17 For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.18 Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Markus, kapittel 9, vers 2-13

Mark 9:2–13 NB88/07

2 Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell. Der var de for seg selv, helt alene. Og han ble forklaret for deres øyne.3 Hans klær ble så skinnende hvite at ingen på jorden som bleker klær, kan få dem så hvite.4 Og Elias viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er her; la oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elias!6 Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av frykt.7 Da kom det en sky og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.9 Og da de gikk ned fra fjellet, bød han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var oppstått fra de døde.10 De holdt fast ved dette ordet, og de talte med hverandre om hva det er å oppstå fra de døde.11 De spurte ham og sa: Hvorfor sier de skriftlærde at Elias må komme først?12 Han svarte dem: Elias kommer først og setter alt i rette stand. Og hvordan står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet.13 Men jeg sier dere: Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de ville, slik det står skrevet om ham.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

Historien som du nettopp har hørt, er blitt kalt med flere navn. Mange kjenner den som historien om Jesu forklaring på berget. I senere år er den blitt kalt for historien om da tre av apostlene (Peter, Jakob og Johannes) fikk se Jesu herlighet: Altså det at Jesus lyste slik han gjorde, som et bevis på at han faktisk er den han sier at han er: Ikke bare et menneske, men også Gud selv. Og det fikk de sannelig, slik apostelen Peter også minnes i sitt andre brev, slik vi hørte i leseteksten. Men slik han også påpeker, fikk de høre Guds eget vitnesbyrd og bekreftelse.

Bønn

La oss be: Evige, barmhjertige Gud, himmelske Far! Vi takker deg fordi du har latt ditt evangeliums lys skinne her hos oss, og har åpenbart din Sønns herlighet. Vi ber deg: Vekk oss opp ved dette lys, og styrk oss med din nåde, så vi i en kristen livsferd kan vandre i tro og gode gjerninger, inntil vi når det fullkomne lys og blir evig salige, ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.

I

Synet som disse tre fikk se, sa nemlig noe om hvem Jesus er, og hva han kom for å gjøre. For ingen ting av det som skjedde på fjellet var noen tilfeldighet. Verken Jesu herlighet, de to mennene som dukket opp, eller det som de snakket om.

II: En diagnose

Mark 9:4 NB88/07

4 Og Elias viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.

Moses ble regnet som den aller største profeten i Det gamle testamente, og Elias kom ikke langt etter. Og det disse to representerer er det Moses ble kalt til å åpenbare og Elias ble kalt til å forkynne, nemlig Guds lov.

Ja, Guds lov er nettopp hva det høres ut som: En lovtekst. En tekst som forteller forskjellen mellom rett og galt, og som også foreskrev hvordan rett og galt skulle praktiseres i Det gammeltestamentlige teokratiet Israel. Samtidig er Guds lov likevel noe annet og noe mer enn hva folk gjerne tenker. For mange ser det ut som en samling spilleregler eller stramme regler for hvordan en kristen skal leve livet. Og det er sant at Guds lov også beskriver hvordan et godt samfunn kan være; hvordan et godt liv kan være – og ikke minst hvordan et riktig forhold mellom Gud og mennesker ser ut.

Men Guds lov er også mer enn dette. Og det er noe som viser seg, nettopp fordi et menneske ikke er i stand til å leve fullkomment etter den. Alle som i det hele tatt prøver vil oppdage at de kommer til kort med stor margin, selv også når de delvis lykkes med det.

Men hvordan kan det være slik? Hvordan kan Gud gi en lovtekst til menneskene, som han vet at de ikke kan holde? Jo, fordi Guds lov er mer enn spilleregler. Den er mer enn motivasjon til et godt samfunn. Den er rett og slett et verktøy til å stille en diagnose for hvordan vi mennesker er i vår naturlige tilstand. Ja, det fungerer på mange måter likt, som skrevne retningslinjer og fysiske tester som en lege og et sjukehus bruker for å finne en sjukdom i en pasient.

Den har kanskje en viss likhet med den den lange hvite pinnen som personalet på testsenteret stapper ned i halsen din, for så å stappe samme pinne så langt inn i nasen som den bare kan komme, i den hensikt å finne om du bærer på smitten av Covid 19. Og dersom Covid-testen er ubehagelig å oppleve, så er Guds lov ikke noe bedre. For den ser på vår naturlige tilstand som menneske, vår syndige natur og sier: Skyldig og syk.

Efeserbrevet, kapittel 2, beskriver denne tilstand slik:

Ephesians 2:1–3 NB88/07

1 Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder.2 I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn.3 Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre.

Slik er diagnosen: Av naturen vredens barn, som vandrer i sine lyster etter høvdingen over luftens makter, som er Guds fiende. Det er mer enn ubehagelig å høre, men det er diagnosen etter Guds lov.

Diagnose og helbredelse er to forskjellige ting

Og så burde det ikke være nødvendig å si det, men vi må si dette allikevel:

Det å stille en diagnose er ikke det samme som å helbrede en sykdom. “Thank you captain obvious” er det kanskje noen som tenker nå — og med rette.

Diagnosen fungerer bare som bakgrunn for å gi den rette behandlingen, eller den rette medisinen. Å gjenta arbeidet med diagnosen, eller prøve å gjøre det mer nøyaktig, gjør ikke noe som helst mer for å helbrede sykdommen.

Det har mange fått oppleve med fysisk sykdom. At en blir diagnostisert med Covid eller en annen sykdom betyr ikke at “alt blir bra” slik det står på mange flotte plakater rundt omkring. Flere har mistet livet likevel.

Heller ikke hjelper det å prøve å dekke over symptomene, eller behandle bare dem.

Dersom den sjuke tar en skje med hostesaft, og klarer å holde hosten nede noen timer, betyr ikke det at han nå er frisk. Tar han en paracet og er feberfri en stund, så er det samme sak. Det betyr ikke at han er blitt frisk. Kanskje enda verre er det med den som ikke har noen synlige symptomer i det hele tatt, for selv det betyr ikke at han er frisk.

Slik er det også med Guds lov. Den kan ikke løse vårt problem. Den stiller bare diagnosen på vår syndige natur, og i beste fall med på å behandle, eller i det minste dempe, noen av symptomene. Men Guds lov har altså ingen makt til å helbrede sykdommen. Guds lov sier: Du er sjuk og du er skyldig, og så settes punktum der. Det er ikke mer å si.

Så vi svarer som Paulus i brevet til Efeserne at vi alle av naturen var “vredens barn, vi likesom de andre.”

Det er forresten dette som er bakgrunnen, når du i dåpsliturgien, like før selve dåpshandlingen, hører de noe overraskende ordene: “Du urene ånd, far ut.” I disse ordene ligger bekjennelsen av det vi nettopp nå har sagt. Deri ligger diagnosen av menneskets naturlige tilstand: Ikke bare syndig, men til og med også alliert med Guds fiende.

Så hva er da løsningen? Hvilken behandling finnes det for denne tilstanden? Vi går tilbake til historien, og ser hva som skjer.

III: Når alt blir borte, er Jesus fortsatt der

Mark 9:5–8 NB88/07

5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er her; la oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elias!6 Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av frykt.7 Da kom det en sky og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.

Moses og Elias hadde vært med på å stille diagnosen for menneskets tilstand. Og med det, ble de borte. Med det var deres rolle ferdig. Diagnosen er stilt, nå er det tid for medisinen. Guds lov kan ikke gjøre ende på sykdom og død. Det er er det bare Jesus som kan. Så når apostlene så seg om kring igjen, så de bare Jesus – ham alene.

Vi kan prøve å rense oss selv ved å vaske kroppen, sprite hendene, bytte til rene klær, ta på hårnett og ansiktsmaske. Vi kan legge av de onde handlinger som Guds lov viser oss er onde, og ikke bare er det riktig at vi gjør det, men vi kan til og med ha en begrenset sukksess. Og allikevel vil den da være nettopp det: Begrenset.

Og rett som Moses og Elias ble borte for Apostlene, vil alt som vi har, før eller senere, bli tatt bort fra oss — inklusive alle våre gode gjerninger. Og jo mer som blir tatt, jo tydeligere, jo mer skinnende hvitt lyser han som står igjen... helt inntil det som står igjen er Jesus alene, også for oss.

Jesus alene igjen

Når folk blir dødelig syke så kan en merke at sirkelen av folk og ting de kan forholde seg til blir trinn for trinn mindre og mindre. Først ryker de fjerne kontakter, så kollegaer, utvidet slekt og så videre. Noen får en ta farvel med, andre gir en bare slpp på. Samtidig blir eiendelene mindre og mindre viktige. På sykestuen kan en kanskje ha med seg et par ting som har særlig stor personlig verdi. Men gradvis blir også disse borte, og så også de nære kontaktene. Og når Gud tar ifra oss en ting etter en annen, så er det til slutt bare én som står igjen. Det eneste vi faktisk kan ha med oss ned i dødens kalle sjø: Det er vår frelser Jesus Kristus.

Og slik man tar på seg en redningsdrakt når man skal langt ut på sjøen, er den som er døpt til Jesu navn, og tror på ham, kledd i Kristi rettferdighet, slik det står i Galaterbrevet 3:27:

Galatians 3:27 NB88/07

27 For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.

Ja, for han har gått foran oss. Han har gått den veien vi alle må gå, og han kom tilbake med seier. Han har åpnet veien gjennom dødens dal, og inn i himmelens rike. Derfor leser vi i Salmenes bok

Psalm 23:4 NB88/07

4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.

Dette er det Jesus som har gjort, Jesus alene.

Han alene er vår evige redningsmann. Han alene er medisinen mot den sykdommen som vi kaller med mange ulike navn: Enten det er Arvesynden, eller Menneskets syndige natur, eller Den naturlige tilstand, eller Det gamle menneske, eller Den gamle Adam, eller hva annet vi kan kalle det, så er løsningen en og den samme: Jesus alene.

Avslutning

I dag skal vi få glede oss sammen med et par unge foreldre og deres sønn, når han får ta imot sin frelser Jesus Kristus på en klar og synlig måte, i dåpens vann. Også for dette barnet er diagnosen den samme, for det er noe som er medfødt. Men enda viktigere: Også for han er frelsen den samme som den er for oss. Den samme som den var og er for Peter, Jakob og Johannes: Han som sto der alene igjen med dem på fjellet: Jesus alene.

Og slik stemmen fra himmelen først av alt vitne om denne Jesus Kristus: “Dette er min Sønn, den elskede” (Mark 9:7) slik erklærer Gud også den som har tatt imot Jesus som hans eget, hans rene og fullkomne barn (sml. Joh 1:12), som er renset fra all synd, og som med Kristus skal stå opp i herlighet, fullstendig fri: “Du er mitt barn, det som jeg elsker.!”

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Daniel.

Neste gudstjeneste blir 14. februar kl 11:00. Da er det to markeringer som faller sammen. I den alminnelige kalenderen er det morsdag og i kirkens kalender er det siste søndag før faste, eller fastelavn som vi kaller den. Eller som det heter på latin: Karnival. Da er det sikkert noen som markerer dagen med nystekte vannbakkels og krem. Så det passer i grunn godt sammen. På Zoom-kirkekaffen etter gudstjensten blir det egen samling for ungdommene i UK, så ikke gå glipp av det.

I dag er det også kirkekaffe på Zoom, slik vi pleier.

Jeg ønsker deg en god uke videre.