Død og oppstandelse

Salmer

Inngangssalme: Dine løfter er mange (DELK 141)

Etter gloria: Hvem har skapt alle blomstrene (BSB 118)

Før preken:Kom, tilbe med fryd (DELK 166)

Slutningssalme: Hellig, hellig (DEK 159)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

I dag er det tre ulike markeringer som faller sammen. Og den som markerer alle tre kan gjøre litt ekstra stas i dag, for neste gang dette skjer blir året 2083. Lever jeg så lenge, blir jeg 101 år det året.

I den allmenne kalenderen markeres både morsdag og Valentinusdagen. Det er sikkert noen som allerede har fått en bukett med blomster eller kanskje en sjokoladeeske. Men i kirkens kalender markeres også noe annet: Inngangen til fastetiden. Fra latin kalles det for Karnival, bokstavelig oversatt: Farvel til kjøtt. På norsk sier i gjerne fastelavn, og i dag er det sikkert mange som markere dagen med vannbakkels og krem. Litt ekstra hygge før fastetiden begynner.

Og så begynner fastetiden nå på onsdag. Noen har kanskje allerede tenkt over hvordan de vil forholde seg til fastetiden i år.

Og vi har jo alt nå fastet lenge fra det store fellesskapet med andre mennesker, fra underholdning og sosiale aktiviteter. En slik faste gir oss mer tid til Bibel og bønn og anger over våre synder, og til å gjøre gode gjerninger. Og den tvinges på oss om vi vil eller ikke. Og kanskje er den beste fasten nettopp den som Gud har lagt foran oss, og ikke den vi velger selv.

I de senere år har fastetiden fått mer fokus. Kanskje er det fordi vi har blitt utfordret av muslimene som har sin egen variant av 40-dagers fasten. Kanskje har den overfloden av materielle goder som vi har i Norge vekket et savn etter noe enklere. Kanskje ønsker vi en del av en levende tradisjon i kirken, som er blitt observert ivhertfall siden 200-tallet e. Kr. Uansett grunn, så har Bibelen mye å si om god faste. For i fasten fornekter vi oss selv for å søke Gud og hans vilje for oss selv og for vår neste.

Isaiah 58:6–8 NB88/07

6 Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at dere løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk?7 Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod?8 Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram. Din rettferdighet skal gå fram for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Barnas stund

Gi oss i dag vårt daglige brød

Vi ber om daglig brød, og hva er det for noe? Er det vanlig brød. Er det Gud som gir oss det?

Genesis 1:29 NB88/07

29 Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø. Det skal være føde for dere.

Genesis 8:22 NB88/07

22 Så lenge jorden står heretter, skal såtid og høst, kulde og hete, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt.

Gud gir vekst til kornet. Uten ham hadde ikke noe finnes av alt det som vi har. Det er lett å tenke at det bare er naturen som fungerer slik den gjør. Men uansett hvor mye vi klarer å finne ut av det fantastiske skaperverket som Gud har laget, og både at og hvordan det funker, så Gjør det ikke Gud mindre. Det betyr bare at det Gud har gjort er enda mer fantastisk enn vi trodde før.

Og så bruker Gud også oss mennsker for å gi oss daglig brød. Først må bonden dyrke kornet. Så må kornet høstes og kjøres til møllen. Der kvernes det og settes i sekker, og kjøres så på nytt til bakeren. Han tilsetter vann, gjær, salt, sukker, olje og andre gode ting og baker det til brød. Så kjøres det enda en tur, og nå til butikken, hvor det settes i hyllen slik at vi kan kjøpe det. Så tar vi det hjem og spiser. Se hvor mange mennesker Gud har kallet på for å gjøre det mulig at du skal få en brødskive til frokost, og kanskje et par til for å legge i matpakken.

Vi leser forklaringen før vi hører søndagens tekst.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet hos profeten Jesajas, kapittel 53, vers 1-5

Isaiah 53:1–5 NB88/07

1 Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbaret?2 Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham.3 Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet.4 Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

Videre står det skrevet i Paulus’ første brev til korinterne, kapittel 1, vers 18-25.

1 Corinthians 1:18–25 NB88/07

18 For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.19 For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.20 Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?21 For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.22 For jøder krever tegn og grekere søker visdom,23 men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.24 Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes, kapittel 12, vers 20-33

John 12:20–33 NB88/07

20 Blant dem som pleide å dra opp for å tilbe under høytiden, var det noen grekere.21 Disse kom da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus.22 Filip kommer og sier det til Andreas. Andreas og Filip går og sier det til Jesus.23 Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet, da Menneskesønnen skal bli herliggjort!24 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.26 Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære.27 Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time.28 Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det!29 Folkemengden som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: En engel talte til ham.30 Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røsten, men for deres skyld.31 Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.32 Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg.33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Bønn

La oss fortsette å be:

Herre Gud, himmelske Far, du som etter ditt evige forsett lot din Sønn, Jesus Kristus, dø for våre synder, slik du har talt gjennom dine hellige profeters munn, vi ber deg: Åpne våre øyne ved din Hellige Ånd, så vi kan kjenne ham som vår stedfortreder, følge ham på hans lidelses vei, og med ham nå frem til oppstandelsen fra de døde, ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.

https://www.fbb.nu/artikkel/kollektboenner/

Innledning

Teksten som vi nå har lest kommer som nevnt fra evangeliet etter Johannes, kapittel 12. I kapittelet foran kunne vi lese om en av Jesu venner, en mann som het Lasarus. Han ble sjuk, han døde og ble lagt i en grav. Etter to dager kom Jesus til hans grav, ba om at steinen skulle rulles vekk, og ropte på sin venn. Da kom Lasarus ut fra graven, ikke bare levende, men helt frisk. Et under var skjedd og ingen kunne benekte det. Derfor var det flere som nå trodde på Jesus og fulgte etter ham.

Fariseerne og de skriftlærde begynte å bli ordentlig redde for hva dette kunne bety. Så nå begynte de for alvor å legge konkrete planer for å ta Jesu liv. De hadde egentlig snakket om det en god stund, men nå ble det virkelig fart i planene. De vurderte til og med å drepe Lasarus, i håp om å gjøre slutt på tegnet.

Seks dager før påske ble Jesus så invitert hjem til Lasarus på festmåltid. Ved den anledningen brukte Lasarus’ søster Maria anledningen til å salve Jesu føtter med en svært dyr salve. En av Jesu disipler, Judas Isakariot, ble helt ifra seg når han så dette, som han mente var et grusomt sløseri. Kanskje det ble utslaget til at Judas gikk over på mostandernes lag og ble med på planen om å drepe ham.

Midt i denne spenneningen er det noen grekere, dvs. noen som ikke er jøder, som vil se Jesus. Trolig er det noen som har blitt berørt av jødenes forkynnelse, men som ennå ikke er blitt konvertert. Da måtte de nok trå litt forsiktig når de nå var rett utenfor Jerusalem, bare noen dager før jødenes største høytid. Så de går først til Filip. Han hadde et gresk navn, og kom fra Galilea. Kanskje litt tryggere å spørre ham først, siden han nok ville forstå hvor de kom fra. Filip tar da med seg Andreas (disippelen som er kjent for å bringe folk til Jesus) og de sier det til Jesus.

Nå forteller Johannesevangeliet ikke noe mer om dette møtet, om Jesus faktisk hilste på dem eller ikke, men i stedet blir det en overgang til noe annet. Jødenes ledere har avvist Jesus og legger planer om å drepe ham. Samtidig kommer nå folk fra hedningenes land og til Jerusalem, og de kommer for å møte ham. Hans time er kommet.

I: Jesu død og oppstandelse

Selv om Jesus har sagt det flere ganger, så er det ennå ikke mulig for hans følgere å forstå at han skal lide og bli drept, for så å stå opp fra de døde tredje dag. Selv om Jesus sa det ganske tydelig, så skjønte de det ikke. Kanskje var det ikke så rart, for i likhet med alle andre til alle tider skjønte de godt hva døden innebærer. Ingen kommer tilbake fra det.

Nå kan en innvende at de hadde jo sett Jesus reise opp enkens sønn, Jairus datter, og nå sist også Lasarus fra de døde. Burde det ikke vært nok for dem? Men det er ikke sikkert at det hjalp så mye. For hvis Jesus døde, hvem skulle vekke ham fra de døde?

Videre er det litt merkelig det Jesus sier, at gjennom alt dette skal hans herlighet bli åpenbart. På hvilken måte er det mulig at den åpenbares gjennom en skamful lidelse og død. Burde en ikke tenkt det stikk motsatte?

I Gal 3:13 siterer Paulus et vers fra Moseloven (Dt 21:23), som handler om avstraffelse ved henging. Den som blir hent, skal henge til solnedgang til advarsel for andre. For, forbannet er hver den som henger på et tred. Burde ikke det betydd at Jesus var forbannet?

Jo, men det er her ting blir så motsatt. Jesus kom under forbannelse, men ikke for sin egen del. Det han bar var vår forbannelse. Det er poenget til Paulus i Gal 3:13.

Jesu død og oppstandelse fører til hans herliggjørelse. Og når han løftes opp, det vil si: Når han løftes opp på korset, så skal han dra alle sine til seg. Det gjelder alle som tilhører ham.

II: Vi vandrer mot vår død

Blandet sammen med ordene om Jesu død og oppstandelse, kommer en åpenbaring om livet til den som tilhører ham.

Jeg er oppvokst i en tradisjon som setter stor pris på det personlige vitnesbyrd. Mange ganger har jeg hørt kvinner og menn fortelle om hvordan livet deres var før de møtte Jesus. Ofte levde de i ulike slags synder, som skapte et tomorm inni dem og skadet alle relasjoner. Så fikk det et møte med Jesus, og de begynte på bedringens vei. Flere sluttet å banne, tenke stygge tanker, røyke, snuse, drikke og feste. De sluttet å være så sinte hele tiden, og kjenner nå bare glede. Ære være Gud for det han har gjort i disse menneskenes liv.

Men jeg lurer på om det også satt mange som hadde et noe annerledes vitnesbyrd. Noen var kanskje oppvoskt i kristen hjem, eller blitt kristen på en måte som ikke kunne kobles til et bestemt øyeblikk. Kanskje gjennom en lang prosess. Kanskje de alltid har måttet kjempe med livets mange fristelser, og kanskje kjent at de er blitt vanskeligere med tiden. Kanskje de merket sine stygge tanker først etter at de ble kristne. Kanskje de begynte å røkye og snuse som kristne, og kan ikke slutte. Kanskje livet som kristen kom med venner som avviste dem, familie som så ned på dem og en sjef som mobbet dem.

Den andre kategorien ser ut å være nærmere den PR som Jesus ofte driver.

John 12:25–26 NB88/07

25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.26 Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære.

Jesu herlighet ble åpenbart i hans lidelse og død. Den herlighet han gir til den kristne kan komme med samme kår. Det kan komme både på det personlige plan, og i det store samfunnet.

Vi som er kristne i dag opplever et samfunn som er stadig mer fiendtlig mot dem som bekjenner troen. Fiendskapen kommer fra ulike hold, både fra privatpersoner, fra organisasjoner, fra politikere og andre. Slik de gjorde med Jesus, vil de også gjøre med dem som bekjenner hans navn (Sml. Joh 15:18). Den som vil følge Jesus må derfor være klar for at det kan bety nettopp dette: Å ta opp sitt eget kors og følge ham til sin død (Luk 9:23).

Verden har ikke noe håp, og gir seg derfor hen til hemningsløs nytelse, hvor hvert øyeblikk skal telle som om det aldri ble noen flere. Det blir ikke minst synlig nå, som døden gjør et innhogg gjennom pandemiens herjinger. Og fordi verden ikke har håp om noe mer, så fortviler den. Og fordi vi som kjenner Kristus har håp, så hater den oss som ikke vil gå nytelsens vei, men som villig går lidelsens vei med Kristus.

Avslutning

Og også her snus ting på hodet. For verden og dem som går fortapt er ordet om korset ren dårskap. Det er til hinder for å leve et liv i full nytelse. Det er til hinder for å avslutte livet når nytelsen er over.

For: For oss som blir frelst er ordet om korset Guds kraft til frelse og evig liv. Ordet om korset gir verdi tli menneskelivet, som overgår alt det verden kan by på. Det legger mer verdi i det enkelte menneskeliv enn all nytelse kan gjøre. Det ser en slik verdi i menneskelivet at det er verd det offer det krever.

Derfor er et en no-brainer når Jesus sier at den som vil følge ham må ta opp sitt kors og følge ham. For nettopp der vil vi være - vi vil være med ham. Det er der jeg vil være.

For døden vil møte oss alle, og da er det bare en plass jeg vil være. Jeg vil være sammen med ham som holder rundt meg og tar meg med seg tilbake til livet. Han som gikk dødens vei foran oss og banet vei til livets land. Ham som jeg ble ikledd den dagen jeg ble døpt. Han som er min redningsdrakt. Jesus alene.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Daniel.

På torsdag som kommer, klokken 19:00, blir det temakveld på Zoom. Jeg skal ha med meg Ynge Giljebrekke, som er medlem i menigheten, og vi skal ha en samtale om hans trosreise. Merk av i kalenderen og lik plakaten på facebook. Det er for øvrig samme login-info som til kirkekaffen.

Neste gudstjeneste om en uke er første søndag i fastetiden. Gudstjenesten blir på Zoom, på samme måte som i dag. Det er Alf Danbolt som forretter.

Kirkekaffe på Zoom. UK-gruppe.

Vel hjem og god uke videre.