Ved ét menneske
Notes
Transcript
Salmer
Salmer
Inngangssalme: Var Gud ei med oss denne tid (DELK 423)
Etter gloria: Ingen er så trygg i fare (DELK 778)
Før preken: Her ser jeg et tålmodig lam (DELK 073)
Slutningssalme: Klippe, du som brast for meg (DELK 211)
Inngangsbønn
Inngangsbønn
Herre! Vi er nå samlet for å høre hva du, Gud, vår Far og skaper, du, Herre Jesus, vår frelser, du Hellige Ånd, vår trøster i liv og død, vil tale til oss.
Herre, åpne nå våre hjerter ved din Hellige Ånd, så vi av ditt ord kan lære å sørge over våre synder, og tro i liv og død på Jesus, og fornyes dag for dag til et liv i rettferd og hellighet. Det ber vi om i Jesu Kristi navn. Amen.
Inngangsord
Inngangsord
Guds fred.
Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.
I dag har jeg Kjetil med meg her framme i kirken. Kjetil er med i Ad-Fontes presteutdannelsen og skal være med og lede en del av gudstjenesten i dag.
Etter gudstjenesten blir det ute-nattverd fra kl 12:30, hvert kvarter frem til 13:30. Lenger hvis det er noen som venter da. Det er noen påmeldte på første og andre samling, men fortsatt godt om ledig plass.
Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.
Barnas stund
Barnas stund
“Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.”
Gjenfortell historien om Den barmhjertige faren, den hjemkomne sønnen og den misnøyde storebroren i Lukas 15.
Lillebror ville ha pengene mer enn pappaen sin.
Når pengene tok slutt, fikk lillebror god tid til å tenke. Han hadde levd lenge som uvenn av sin far. Det han hadde gjort var galt.
Han planla hvordan han skulle be om unnskyldning. Er det noen andre som har gjort det? Kanskje en kan be om unnskyldning slik at det ikke blir så ille likevel.
Men alt pappa ville gjøre var å få gutten sin hjem. Samme hva som var galt mellom dem, ville far tilgi det. Ikke bare det, men han holdt fest.
Storebror synes det var urettferdig at far var så god mot lillebror. Kanskje flere synes det var litt urettferdig. Men storebror hadde ikke lov å hindre pappa fra å være god.
Samme med oss: Når Jesus vil tilgi oss, så har ingen andre lov å være i veien og si at det ikke går. Gud tilgir alle synder for dem som stoler på ham. Og derfor er det også slik at når Gud har tilgitt noen andre, så får heller ikke vi stille oss i veien.
Det kan være vanskelig, for mange har opplevd fæle ting. Jeg selv har opplevd urett som jeg aldri kommer til å glemme. Og samtidig vet jeg at det bare er toppen av isfjellet for hva mange andre har opplevd. Tenk hvor vanskelig det er for dem. Tilgivelse er ikke billig og Gud kjøpte den dyrt med sitt eget blod. Når vi ikke klarer å slippe ting selv, så kan vi be Gud om å gjøre det for oss.
Tekstlesning
Tekstlesning
Dette evige Guds ord står skrevet i Første mosebok, kapittel 3, vers 8 til 19.
8 Og de hørte Gud Herren som vandret i hagen da dagen var blitt sval. Og Adam og hans hustru skjulte seg for Gud Herrens åsyn mellom trærne i hagen.9 Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?10 Han svarte: Jeg hørte deg i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.11 Da sa han: Hvem har sagt deg at du er naken? Har du ett av treet jeg forbød deg å ete av?12 Adam sa: Kvinnen som du gav meg til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg åt.13 Da sa Gud Herren til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen dåret meg, og jeg åt.14 Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og framfor alle ville dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.15 Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.16 Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde dine barn. Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg.17 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.18 Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster.19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
Videre står det skrevet i Paulus’ brev til Romerne, kapittel 5, vers 12 til 21.
12 Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle -13 for vel var det synd i verden før loven kom, men der det ikke er noen lov, blir synden ikke tilregnet.14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet ved et lovbrudd, slik som Adam - han som er et forbilde på den som skulle komme.15 Men med nådegaven er det ikke som med fallet. For er de mange døde på grunn av den enes fall, så er meget mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Kristus, blitt overmåte rik for de mange.16 Og med gaven er det ikke som da den ene syndet. For dommen kom etter den enes synd og ble til fordømmelse, men nådegaven kom etter manges overtredelser og ble til frifinnelse.17 For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.18 Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker.19 For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.20 Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større!21 Og likesom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Slik lyder Herrens ord.
M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?
Salme før preken
Evangelietekst
Evangelietekst
Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Lukas, kapittel 7, vers 36 til 50.
35 Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.36 En av fariseerne innbød ham da til å spise hos seg. Jesus kom til fariseerens hus og tok plass ved bordet.37 Se, nå var det en kvinne der i byen som var en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med salve.38 Hun stilte seg bak Jesus, ved hans føtter, og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer og tørket dem med sitt hår, og hun kysset hans føtter og salvet dem med salven.39 Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han ved seg selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en syndig kvinne.40 Da svarte Jesus og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det!41 En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti.42 Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest?43 Simon svarte og sa: Jeg antar, den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du dømte rett!44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du gav meg ikke vann til føttene. Men hun vætte mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår.45 Du gav meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn.46 Du salvet ikke mitt hode med olje. Men hun salvet mine føtter med salve.47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite.48 Og han sa til henne: Dine synder er deg forlatt.49 Da begynte de som satt til bords med ham å si ved seg selv: Hvem er denne, som endog tilgir synder?50 Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!
Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.
Bønn
Bønn
La oss fortsatt be: Herre Gud, himmelske Far! Vi ber deg: Gi at din Hellige Ånd må styrke våre hjerter i en fast tro og forvissning om din nåde og barmhjertighet. Og om vi enn vet at vi har all grunn til å frykte på grunn av vår synd og uverdighet, bønnfaller vi deg: La oss tross dette henge fast ved din nåde, og finne hjelp og redning hos deg alene i all nød og fristelse, ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.
https://www.fbb.nu/artikkel/kollektboenner/
I: Ved et menneske kom synden i verden
I: Ved et menneske kom synden i verden
I leseteksten fra kapittel 5 i Romerbrevet hørte vi at døden har hersket i vår verden helt fra Adam av og til våre dager. Vi hørte at både synden, og dens konsekvens, døden, kom inn i verden på grunn av at ét menneske falt i synd. På grunn av at ét menneske strakte ut hånden, tok en uskyldig frukt fra et tred, og tok seg en bit.
Vi skal gå tilbake til første Mosebok og lese litt mer om syndefallet, både før og i den første leseteksten.
---
Vi leser først av alt at det var Gud som skapte verden og alt som fyller den. Det var han som laget Edens hage i begynnelsen og formet mennesket av jordens støv. Og slik hver mann er født av ei kvinne, ble den første kvinnen, Eva, tatt av Adam, før de to ble ført sammen av Herren. De to er det første menneskene, som vi alle er etterkommere av. Det var han, Herren som gav dem mat: Frukten av alle trær i hagen, med unntak av treet til kunnskap om godt og ondt. For han hadde sagt til Adam:
16 Og Gud Herren bød mennesket: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete,17 men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dag du eter av det, skal du visselig dø.
Fordi Adam var skapt først, og fikk disse ordene før Eva ble skapt, var det hans ansvar å gi dem videre til henne. Det må han også ha gjort, for snart fikk Eva bruk for dette verset.
1 Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?2 Kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen,3 men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere.
Nøyaktige bibellesere har alltid merket seg at Eva legger noe til i verset, nemlig at de ikke skulle røre frukten heller. Det er mulig at Eva la noe til her, eller at Adam gjorde det når han fortalte Guds ord til henne. Det er også mulig at Gud selv gjentok sine ord og sa dette, uten at det ble gjentatt i kapittel 2. Derfor skal vi ikke legge for mye vekt på akkurat dette. Hovesaken er det som følger. For slangen gir nå en “alternativ sannhet.”
4 Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø!5 Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.
Både Eva og Adam, for de sto der begge, ble nå stilt på valg. Skulle de tro Guds ord, eller skulle de tro anklagen om at Gud løy? Syndefallets store spørsmål er dette: Tror du Guds ord, eller tror du djevelens ord? På hvilken side står du? Hvem er det du hører til? Adam og Eva avgav sitt svar. De valgte fiendskap med Gud, gikk over på slangens lag og trodde ham.
Selvsagt får vi snart vite hvem det er som egentlig har kontroll i verden. For med fallet kom det frykt over Adam og Eva. Frykt for hva Gud nå ville gjøre.
8 Og de hørte Gud Herren som vandret i hagen da dagen var blitt sval. Og Adam og hans hustru skjulte seg for Gud Herrens åsyn mellom trærne i hagen.
Når Adam og Eva blir sput hva som har skjedd blir det mange pekefingre. Eva hevder snart at hun ble lurt av slangen (Gen 3:13), noe som også Apostelen Paulus bekrefter i 1 Tim 2:14. Adam derimot: Selv om han skylte på kvinnen, så ble han ikke lurt. Det kan bare bety at han gikk inn i syndefallet med åpne øyne. Han brøt ut av den rollen Gud hadde satt ham inn i, trodde slangens ord og fulgte egne lyster. Han fulgte sitt eget hjerte. Og kunne han forresten vite noe om konsekvensene av sine handlinger. Var det ikke hans egen personlige sak hva han satte på middagstallerkenen sin? Har jeg eller du noen rett til å blande oss inn i det? Har Gud det?
Det var Gud som skapte verden. Verden er hans. Det er han som kan gi og det er han som kan holde tilbake. Hans ord var: “Den dag du eter av det skal du visselig dø” (Gen 2:17b). Så kom da døden inn i verden, akkurat slik Gud hadde advart dem om, og den har hersket i verden helt til våre dager. Og med alle sine konsekvenser, slik vi hørte om i de forskjellige domsordene.
II: Ved et menneske er mange rettferdiggjort
II: Ved et menneske er mange rettferdiggjort
Men allerede i domsordene ser vi konture ne av Guds kjærlige nåde. De døde ikke samme dag, men Gud utsatte døden for dem. De skulle få leve en stund til, på en forbannet jord, der barnefødselen er smertefull og arbeidet er strevsomt og personlige forhold er fylte av konflikt. Og fra kvinnens slekt skulle han komme, som skulle kunse slangens hode. Adam og Eva hadde satt fiendskap mellom seg og Herren. Han skulle vende det tilbake: Fiendskap mellom kvinnen og slangen - men fred med Gud.
15 Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.
På samme måte som ét menneske - Adam - i utgangspunktet er skyldig for hele verdens synd, så skal denne synden til slutt ramme ét menneske. Men det er ikke Adam.
15 Men med nådegaven er det ikke som med fallet. For er de mange døde på grunn av den enes fall, så er meget mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Kristus, blitt overmåte rik for de mange.16 Og med gaven er det ikke som da den ene syndet. For dommen kom etter den enes synd og ble til fordømmelse, men nådegaven kom etter manges overtredelser og ble til frifinnelse.17 For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.18 Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker.19 For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.
Vi som er etterkommere av Adam er smittet av synden på grun av ham. På grunn av dette ene mennesket. Alle synder som vi gjør i vår egen kraft springer ut derfra. Men så får vi lov å lesse alt dette videre til ét enenste menneske. Han som faktisk klarer å bære det: Nemlig Jesus Kristus.
Men så er det fortsatt fristende å forbli på slangens side. Den samme fristelsen som Eva ble utsatt for, høres fortsatt appelerende ut:
4 Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø!5 Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.
III: Den gamle eller nye Adam?
III: Den gamle eller nye Adam?
I Simons hus møter vi to personer. Fariseeren Simon og den syndige kvinnen. Begge er etterkommere av Adam. Begge var syndige, for begge hadde syndet, og begge var derfor under dødens makt. Ingen av dem lever i dag. Begge var derfor i utgangspunktet under samme dom, den dom som først rammet Adam.
For Simon var det interessant å finne ut hvem denne læreren, Jesus, kunne være, og ikke minst om han var en profet. Så, med et sinn som kanskje var åpent for muligheten, inviterer han Jesus til et festmåltid. Der kunne de samtale og han kunne observere Jesus. Jesus takker ja til invitasjonen, kommer hjem til ham og legger seg tilbords. Ja, Jesus oppsøkte ikke bare tollere og dem som var åpenbart syndige, men også fariseere. Og vi ser at Simon ganske fort får svar på sitt spørsmål. Eller rettere sagt, så får han bevis nok til å trekke en konklusjon:
39 Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han ved seg selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en syndig kvinne.
Med en mild og god stemme gir Jesus en irettesettelse til Simon. Han forteller en lignelse om to menn som skylder penger. Merk at begge skylder penger, selv om dene ene står i størrre gjeld enn den andre. Slik er det også med oss, at synden og de mange fristelser rammer oss ulikt. Og konsekvensene av våre synder kan være svært ulike.
Når disse to mennene ikke har noe å betale med ettergav pengelåneren dem begge skylden. Begge var nå uten gjeld og helt frie. Så kommer det noe uventede spørsmålet: Hvem av de to vil elske pengelåneren mer. Simon dømmer rett: Han som har fått den større gjelden ettergitt.
Adams synd rammet begge personene som vi møter i Simons hus, men den rammet ulikt. Denne kvinnen var rammet på en måte som gjorde det synlig for alle. Derfor ble det også så veldig stort for henne når hennes frelser kom til henne. Simon, derimot, som alltid hadde strevet etter et gudfryktig liv: For ham var det ikke like synlig. Så når han sammenliknet seg med henne, var det lett å stå frem som en vinner.
Jesu lignelse er edruende: Begge sto i gjeld, og ingen hadde noe å betale med. Derfor ble gjelden ettergitt for dem begge. Og hvem skal bære den: Jo han som ligger til bord i Simons hus.
Avslutning
Avslutning
Dagens tekster lærer oss hvor synden har sitt opphav: I Adams fall. Og gjennom den menneskelige slekt er den kommet til hver og en av oss. Og enten den rammer oss på en måte som alle kan se, eller på en måte som er usynlig for andre, så er synden like fullt der. Alle som er av Adams slekt er under dødens makt. Den virkeligheten tar oss igjen, enten det er nå eller senere. For alle er vi under den dom som hørte til kunnskapens tre:
17 men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dag du eter av det, skal du visselig dø.
Og slik synden kom til oss ved dette ene mennesket, så er det et annet menneske som gjør oss rettferdige på ny. Det er det éne mennesket Jesus Kristus. Slik syndene til det ene mennesket, Adam, lesses over på oss, så får vi lov å lesse dem videre til dette ene mennesket: Jesus Kristus. Og om vi lesser opp mer synd gjennom livet, så får vi fortsette å lesse dem over på Kristus. Gjennom sin lidelse og død har han sonet den.
Vi hørte i domsordet over Eva:
16 Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde dine barn. Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg.
Slik er vi alle født inn i menneskets slekt. Men slik er barnefødselen også en profeti. For gjennom sin store smerte på korsets tre, gjennom sin lidelse, død og oppstandelse, har han født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.
Derfor, når vi ser at synden fra Adam fortsatt finnes i livene våre, og fortsatt vinner noen av kampene, så skal vi vite at synden også alltid er sonet, ved det ene mennesket: Jesus Kristus.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.
Utgangsbønn
Utgangsbønn
Herre! Vi takker deg for at ditt ord igjen har gitt oss formaning og trøst.
Led oss nå ved din Hellige Ånd til et liv i kjærlighet og forsakelse, la Ordet bo i våre hjerter slik at vår neste kan se Deg i våre liv, og ditt Rike kan vokse på jord, og vi kan være beredt ved tidenes ende. Amen i Jesu Navn.
Kunngjøringer
Kunngjøringer
Vi takker for gaven til vårt arbeid.
Nattverd ute nå straks etter gudstjenesten.
Gudstjeneste kl 11 neste søndag.
Menighetsmøte på torsdag.
Medlemskurs på tirsdag.
Kirkekaffe på Zoom.
Vel hjem og god uke videre.