En forberedelse for å dø

Salmer

Inngangssalme: Se vi går opp til Jerusalem (DELK 083)

Etter gloria: Jesus er kongen min (DELK 781)

Før preken: Hosianna Davids sønn (DELK 761)

Slutningssalme: O bli hos meg (DELK 705)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste, alle dere som føger med, båd her og der. I dag er det palmesøndag, som for mange av oss markerer begynnelsen av påskefeiringen. I barnas stund skal vi få høre historien om når Jesus ble gitt en kongelig velkomst når han kom til Jerusalem.

I talen skal vi høre om noe som skjedde et par dager tidligere, når Jesus ble salvet av Maria søster til Lasarus. Kanskje hun skjønte hva som ventet ham bare noen dager senere.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Barnas stund

I Jerusalem var det snart påske. Mange mennesker hadde kommet for å feire der. Hver dag kom det nye mennesker og det ble bare tettere og tettere.

Når også Jesus nærmest seg Jerusalem, sendte han to disipler foran. De skulle finne et esel som ingen noen gang hadde sittet på, som sto bundet og komme med ham til Jesus.

Hvis noen spurte hvorfor de løste ham, skulle de si: “Herren har bruk for den, og han sender den strks tilbake.”

Og så skjedde det akkurat slik Jesus hadde sagt.

Når Jesus nærmet seg, og folket fikk øye på ham, begynte de å rope.

Hosianna Davids sønn! Velsigne være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

Noen tok palmegreiner og kvister og la på bakken. Noen tok kappene sine og la på bakken.

Hva betyr egentlig alt dette?

La meg spørre på denne måten. Hvis noen hadde kommet, f.eks. på skolen din. Og der hadde rullet ut et stort røtt teppe, og viftet med flagg når han kom. Hvem kunne denne personen da vært?

Jo, de tok imot Jesus som en konge.

Det var det selvsagt noen fariseere som ikke likte. De sa til Jesus: “Si at de skal slutte.”

Men det går ikke an å stoppe budskapet om at Jesus er kongen vår. Jesus sa til dem: “Hvis de tier, så skal steinene rope.”

Tekstlesning

La oss høre Herrens ord.

Dette evige Guds ord står skrevet i Salme 45, vers 2-8.

Psalm 45:2–8 NB88/07

2 Mitt hjerte strømmer over av liflig tale. Jeg sier: Min sang er om en konge. Min tunge er en hurtigskrivers griffel.3 Du er den fagreste av alle menneskenes barn, nåde er utgytt på dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for evig.4 Spenn sverdet om livet, du mektige, med din høyhet og din herlighet!5 Dra seierrik fram i din herlighet, for sannhets skyld og for rettferdig mildhet! Din høyre hånd skal lære deg fryktinngytende storverk.6 Dine piler er skarpe - folkene faller under deg - de trenger inn i hjertet på kongens fiender.7 Din trone, Gud, står fast for evig og alltid, rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav.8 Du elsker rettferd og hater ondskap, derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre.

Videre står det skrevet i Paulus’ brev til Romerne, kapittel 3, vers 19-31:

Romans 3:19–31 NB88/07

19 Men vi vet at alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud.20 Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd.21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbaret uten loven,22 det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. - For det er ingen forskjell,23 alle har syndet og står uten ære for Gud.24 Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.25 Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort.26 Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus.27 Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov.28 For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.29 Eller er Gud bare jøders Gud? Er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers Gud,30 så sant Gud er én, han som rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.31 Opphever vi så loven ved troen? Langt derifra! Vi stadfester loven.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i Evangeliet etter Matteus, kapittel 26, vers 6-13

Matthew 26:6–13 NB88/07

6 Men da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus,7 da kom en kvinne til ham med en alabastkrukke full av kostbar salve. Den helte hun ut over hans hode mens han satt til bords.8 Men da disiplene så det, ble de harme og sa: Hva skal denne sløsingen tjene til?9 Salven kunne jo vært solgt for mange penger og gitt til de fattige.10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? Det er en god gjerning hun har gjort mot meg!11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.12 For da hun helte denne salven ut over mitt legeme, gjorde hun meg i stand til min gravferd.13 Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Bønn

La oss be: Hellige Gud, himmelske Far! Vi fattige syndere takker og lover deg fordi du ikke sparte din eneste Sønn, men sendte ham i en tjeners skikkelse, så han fornedret seg selv, og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Vi ber deg: Gi oss din Hellige Ånd, så vi kan kjenne ham, vår rettferdighets konge og øversteprest, ved troen på ham få del i frukten av hans lidelse og død, og følge etter ham i ydmykhet og lydighet, til vi når frem til det evige mål hos deg, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.

I: Bakgrunn

Historien vi nå har lest finner du også i Markusevangeliet kapittel 14 og Johannes kapittel 12. Særlig Johannesevangliet gir oss så mange flere detaljer, at vi skal få med noen av disse også.

Det nærmer seg påsken når Jesus ble korsfestet. Når det bare var noen få dager igjen ble en av Jesu venner, en mann ved navn Lasarus, syk og døde. Lasarus bodde i Betania, et par kilometer øst for Jerusalem. Jesus tok med seg apostlene og reiste til Betania, bort til Lasarus’ grav. Han ropte på sin venn, og Lasarus kom ut av graven lys levende. Slik kraft er det i Jesu ord: De har makt, selv til å vekke den døde.

Det var ikke alltid at det var så mange tilstede når Jesus gjorde store tegn. Men det var det her. Hendelsen ble bevitnet av mange, og det er kanskje ikke så rart at nyheten spredte seg fort. Man stilte seg spørsmålet: Hvem er denne Jesus? Kan han være den lovede Messias? Jo! var det mange som konkluderte, og mange kom til tro på ham.

Når yppersteprestene fikk vite om det, ble en ansptent situasjon rent sagt elektrisk. De hadde ingen planer om å ta imot Jesus som noen Messias. Så nå var ikke bare Jesu liv i fare, men også Lasarus’ liv. For ganske snart begynte prestene å legge planer om å drepe ham også. De skydde ingen midler for å nå fram sin egen agenda. Så Jesus forlot området og dro noen mil nordover med disiplene, der de kunne være i fred noen dager.

I Jerusalem bygget stemningen seg opp. Hele tiden ankom det nye tilreisende som skulle feire påske i tempelet. Jesus var det store temaet som alle snakket om, og nå kunne ingen finne ham. “Hva tror dere, kommer han til festen?” spurte de hverandre. Når det nå var seks dager igjen var Jesus tilbake. Men han gikk forbi Jerusalem, og kom til Betania i stedet. Der besøkte han sine venner.

Simon den spedalske inviterte til et festmåltid hjemme hos seg selv, og han iviterte Jesus. Lasarus var også invitert, sammen med søstrene Marta og Maria. Lasarus lå tilbords sammen med Jesus. Marta, kanskje ikke overraskende, tjente rundt bordene. Men Maria hadde noe helt spesielt i tankene.

Fra en annen historie, når Jesus besøkte de tre søskenen, var det Maria som satte seg ned ved Jesu føtter og lyttet til det han sa. Hun må ha vært en god lytter, og selv om disiplene ikke fikk med seg at Jesus skulle lide og dø - til trass for at han sa det ganske tydelig - så hadde hun hørt det. På en eller annen måte hadde hun skrapet sammen tilstrekkelig med penger for å kjøpe en alabastkrukke med en svært dyr salve. Ja, kanskje den kostet en hel årslønn. Trolig var den verdt en god del mer enn de 30 sølvpengene som Judas fikk for å svike Jesus. Tygg litt på den.

Denne krukken tok Maria med seg inn der Jesus lå tilbords, brøt av toppen og helte innholdet over hodet hans og over føttene. Det var så mye igjen at hun tørket det som var til overs med håret.

II: Disiplene knurrer

Dette skjedde altså under et festmåltid i Simon den spedalskes hus. Jesu disipler var der også, og sikkert flere andre gjester. Blandt disiplene begynner det nå å spre seg et misnøye med det som har skjedd. Og i Johannesevangeliet får vi vite at det begynner med Judas. Vi får vite at han er en tyv, og at han er kasserer for apostelgruppen og Jesus. Og når han så det som skjedde, så han penger som ble borte. Penger som han hadde lyst på.

Det begynte altså med et begjær. Og hva sier det niende bud om begjæret?

Det niende bud: Du skal ikke begjære din nestes hus (eiendom).

Hva betyr det?: Svar: Vi skal frykte og elske Gud så vi ikke forsøker å lure til oss vår nestes arv eller hus, som om vi har rett til det, men hjelper og støtter ham så han kan ha sitt i fred.

Så måtte begjæret få utløp noe sted. Og det fikk utløp i brudd av det foregående bud:

Det åttende bud: Du skal ikke vitne falskt mot din neste.

Hva betyr det? Svar: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke svikter vår neste og lyver om ham, baktaler eller setter ut falske rykter om ham, men unnskylder ham, snakker pent om ham og tar alt i beste mening.

Her skjedde det motsatte. Judas kunne ikke la være å sette situasjonen og Maria i dårlig lys. Så han begynner å hviske til de andre: Den salven kunne vært solgt, og pengene gitt til de fattige.

Og så sprer tanken seg blant de andre. De hvisker og de baktaler Maria, og noen begynner å kjefte strengt på henne. Det begynte hos Judas, han som svek Jesus, men det stoppet ikke der. Flere av de andre ble også med på denne ugjerningen, ikke bare mot Maria men også mot Jesus som godtok det hun gjorde.

Judas lot som om han var opptatt av de fattige. Kanskje det var mer ekte hos de andre apostlene, selv om vi ikke vet dette. Det er sant at salven kunne ha vært solgt, og pengene gitt til de fattige. Men selv om intensjonen på overflaten var god, så var den virkelige grunnen begjær og misunnelse.

I utstrekning anklaget apostlene Jesus for å ikke bry seg om de fattige. Kanskje vi ser på dette som et lavmål, eller kanskje vi føler med disiplene. Kanskje vi er litt enige i med dem. Sannheten er ihvertfall den at det er lett å hoppe på et ondt rykte. Det er lett å bli revet med og delta i baktale.

At Judas gjorde det trenger ikke å overraske oss. Verden og de som tilhører verden kan ikke annet enn å tenke på verdens vis. At Jesu sanne disipler også slengte seg på overrasker oss kanskje mer, men trenger ikke å gjøre det.

For den syndige natur ligger alltid på lur. Den griper enhver anledning den får. Derfor er det godt at livet som kristen ikke er livet som den fullkomment helliggjorte, men livet som den tilgitte. For nå skal vi også høre hva Jesus sier om betydningen av det som har skjedd.

III: Forberedt på å dø

Matthew 26:10–12 NB88/07

10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? Det er en god gjerning hun har gjort mot meg!11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.12 For da hun helte denne salven ut over mitt legeme, gjorde hun meg i stand til min gravferd.

Jesus avviser slett ikke at de både kan og skal gjøre vel mot de fattige. Tvert imot, var Jesus opptatt av å gjøre vel mot de fattige, og oppfordrer bl.a. den rike unge mannen til å selge alt han eide og gi til de fattige. Men det betyr ikke at Maria gjorde galt i å bruke pengene på Jesus. Tvert imot, så tar han imot hennes velgjerning og velsigner den.

Og slik bekrefter han hva dette handler om: Det er en forberedelse for hans død. Ja, og på den måten er det også en forkynnelse av hans død, noe disiplene absolutt trengtre å ta inn over seg snart. Jesus kunne nesten ha sagt: “Se, dette er salve til en som ligger i sin grav. Jeg er så godt som død.”

Han gir Maria rett.

Og hun kom inn i rommet med en knute i magen, så må den ha strammet seg godt her. Det hun hadde gjort var å forberede han på å dø, og nå var han altså forberdet. Det var ikke lenge til nå.

Nei, allerede dagen etter gikk han inn gjennom Jerusalems porter til palmegrener og Hosanna-rop. Han gikk mot sin død. Den død han døde for Maria, for apostlene, ja selv for Judas, og som han døde for meg og deg. Slik at også jeg og du kan være forberedt på å møte vår egen død.

Avslutning

For hele vårt kristne liv er en forberedelse på å dø. Jesus ble her salvet til sin død.

I dåpens sakrament blir vi salvet til Jesu død - og til hans oppstandelse. Vi som er døpt til hans navn, er blitt forberedt på å dø.

I forkynnelsen, når vi hører at vi er syndige mennesker, som trenger Jesu tilgivelse. Når vi bekjenner våre synder i gudstjensten, i skriftemålet eller i vår egen personlige bønn. Når vi ber om tilgivelse og når vi tar imot den. Når vi legger oss til søvn på kvelden, og ber Jesus om å ta vare på kropp og sjel. Når vi står opp om morgenen og ber ham om å bevare oss fra synder og alt ondt. Når vi synger åndelige salmer som vitner om Jesu gjerning for oss. Når vi møter fellesskapet av andre kristne. Når vi tar imot Jesu legeme og blod i Herrens nattverd...

I alt dette blir vi bygget opp og forberedt til å møte vår egen død - ikledd Kristus. Slik vil han bære oss gjennom vår død og inn i oppstandelsen. Gjennom stilleuken ligger det blodige korset foran oss, akkurat slik vår død ennå ligger foran oss. Men i troen på Kristus er vi forberdet til å møte langfredag. I troen på ham er vi forberdet på å møte vårt eget kors og vår egen ende.

For forbi korset ligger oppstandelsens morgen.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel.

Gudstjenester i påsken

Skjærtorsdag kl 18

Langfredag kl 11

Påskedag kl 11

Kirkekaffe på Zoom.

God påskefeiring