Et nytt påskemåltid

Salmer

Inngangssalme: Over Kedron Jesus treder (DELK 075)

Etter kyrie: O Guds lam uskyldig (DELK 067)

Før preken: Nå Jesus til sin pine går (DELK 078)

Før nattverden: Vi rekker våre hender frem (DELK 642)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

I dag samles vi til firedagersfest. Gudstjenestene i dag, i morgen og påskesøndag former én lang gudstjenste. Derfor avslutter vi i dag ikke med velsignelsen, men ved å avdekke alteret. Det blir stående avdekket i morgen også, og så kommer vi tilbake til prydet kirke på søndag, første påskedag.

Tekstlesning

La oss høre Herrens ord

Dette evige Guds ord står skrevet i/hos...

Jeremiah 31:31–34 NB88/07

31 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.32 Den skal ikke være som den pakt jeg opprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av landet Egypt, den pakt med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren.33 Men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.34 De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu.

Videre står det skreet i...

Hebrews 10:12–25 NB88/07

12 Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd.13 Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt til skammel for hans føtter.14 For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.15 Det vitner også Den Hellige Ånd for oss. For etter at han har sagt:16 Dette er den pakt jeg vil opprette med dem etter disse dager - så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn,17 og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu.18 Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd.19 Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.20 Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.21 Og vi har en stor prest over Guds hus.22 Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann.23 La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som gav løftet.24 Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,25 og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i Evangeliet etter Lukas, kapittel 22, vers 14-23

Luke 22:14–23 NB88/07

14 Og da timen kom, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham.15 Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltid sammen med dere før jeg lider.16 For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer ete det før det er blitt fullendt i Guds rike.17 Så tok han en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere!18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.19 Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg!20 Likeså tok han kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.21 Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet.22 For Menneskesønnen går nok bort, slik det er bestemt, men ve det menneske som forråder ham!23 Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

Du kjenner trolig historien som følger etter dagens tekst: Om når Jesus lå på kne i Getsemane-hagen og bad til Gud Fader: “Far, om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.” (Luk 22:42) Om hvordan han svettet blod i angst for det som skulle komme, og hvordan djevelen besøkte ham i hagen for å friste ham, og prøve å avlyse forsoningen.

Når en leser den historien, så er det lett å stille seg spørsmålet: Var det slik at Jesus ikke egentlig ville lide for oss, men at han gjorde det i en slags blind lydighet til Faderen?

Hvis spørsmålet er om Jesus isolert sett ønsket å bli påført smerte, så er svaret åpenbart nei. Og den smerte som Jesus skulle gjennom var så langt hinsides det vi kan tenke oss, at han som er sann Gud og sant menneske svettet blodige dråper. Men om spørsmålet er: Ønsket Jesus å gjennomgå dette for oss? Så er svaret helt annerledes.

I kveld skal vi konsentrere oss om det bildet: Nemlig bildet av Jesus, som også lengtet inderlig etter å frelse oss. Han som lengtet inderlig etter å gi oss frukten av hans død og oppstandelse. Han som sa til disiplene sine: “Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltid sammen med dere før jeg lider.”

Bønn

Herre Jesus Kristus! Vi takker deg fordi du i din store nåde har innsatt den hellige nattverd, der du gir oss ditt eget legeme og blod. Vi ber deg: Gi oss din Hellige Ånd, så vi ikke bruker dine gaver uverdig, men bekjenner våre synder, og kommer i hu din lidelse og død til våre synders forlatelse. Gi oss dag for dag å gå fram i tro og kjærlighet, til vi en dag sitter til bords med alle dine i ditt fullendte rike, du som med Faderen lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet.

Kollektbønner finnes også på https://www.fbb.nu/artikkel/kollektboenner/

Jesus lengtet inderlig etter å spise påskemåltid sammen med disiplene sine

Luke 22:14–18 NB88/07

14 Og da timen kom, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham.15 Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltid sammen med dere før jeg lider.16 For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer ete det før det er blitt fullendt i Guds rike.17 Så tok han en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere!18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.

Jesus forteller til de tolv som satt tilbords sammen med ham at denne kvelden var noe han hadde lengtet inderlig etter. Hvorfor det?

Kanskje du har sett på film hvordan en dødsdømt voldsmann får oppleve statens siste velgjerning kvelden før han skal bli henrettet, noe som har sin basis i virkeligheten. Fangen kan ønske seg det han aller mest har lyst å spise, og så vil fengselet gjerne strekke seg så langt de kan for å oppfylle det ønsket. Den dødsdømte får da, én siste gang, unne seg noe godt før enden kommer: En liten trøst før det er over og ut.

Men det er ikke slik vi skal forstå Jesu ord her. Jesus lengtet inderlig etter dette måltidet, for i dette måltidet ser vi både forbildet og resultatet av Jesu lidelse, død og oppstandelse. Nå skulle dybden i jødenes påskemåltid åpenbares, og et nytt måltid innstiftes. Ja merk hva det er Jesus sier om det:

Luke 22:16 NB88/07

16 For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer ete det før det er blitt fullendt i Guds rike.

og

Luke 22:18 NB88/07

18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.

Her er endestasjonen for jødenes påskemåltid, det som måltidet alltid handlet om: Jesus Kristus selv.

Jødenes påskemåltid

La oss bakke litt, og gå tilbake til den store hendelsen som Andre mosebok beskriver: Den hendelsen som virkelig stifter Isarels folk som et folk, og som Det gamle testamente deretter alltid viser tilbake til, til trass for at de helt fra Abraham bar med seg det spesielle løftet. Ja, det var Abraham som først mottok løftet om velsignelsen til alle folkeslag, og om et land hvor Israels folk skulle bo. Men det ble ikke gitt til Abraham personlig. Heller ikke til hans sønn, Isak, eller til barnebarnet Jakob og hans barn. Tvert om var det Jakob og hans barn som forlot løftets land og flyttet til Egypt. Fire hundre år senere var en liten slekt blitt til en nasjon av slaver.

Men løftet hadde de fortsatt med seg, og nå skulle det snart innfris. Derfor snakker vi nå om den natten da Gud fridde folket ut av slaveriet. Vi snakker om den natten da Isarels folk forlot Egypt og begynte vandringen mot det lovede landet. Og kvelden før de dro av sted, ble påskemåltidet innstiftet. Ikke så forskjellig fra nattverden på den kveld da Jesus ble forrådt: Natten før han ble korsfestet.

Men Farao, Egyptens konge ville ikke gi slipp på slavene sine. Derfor måtte landet påføres stor smerte og store plager før han endelig gav opp. Den siste plagen var den verste av dem alle: De førstefødte av alle mennesker og dyr skulle dø den kvelden når dødens engel gikk gjennom landet. Og i dag hører vi første ledd i Jesu lidelseshistorie, hvor han ble rammet av plage og død.

For Israels folk fikk ikke bare høre om plagen som kom, men de fikk også høre evanglet: De skulle få en stedfortreder. En annen skal dø i deres sted. Og denne andre skulle være et lyteløst lam. Likesom Jesus er død i vårt sted, han som kalles Guds lam.

Israels folk skulle slakte lammet den kvelden. De skulle ta blodet og stryke det på dørkarmene, både på dørstavene og tverrbjelken. Så skulle gå inn i huset, og der skulle de spise påskelammet som de hadde slaktet. De skulle spise det sammen med usyret brød og bitre urter.

De som satt innenfor husets vegger var de som deltok i påskemåltidet og spiste lammet. Det var de som satt bak døren som var merket med blod, som var dekket av lammets stedfortredende død. De fikk leve. De fikk forlate landet Egypt, og de fikk begynne vandringen mot løftets land.

For å minnes denne hendelsen skulle Israels folk hvert år feire de usyrede brøds høytid. De skulle fjerne alt gjær fra sine hjem og i sju dager skulle de bare spise usyrede, dvs. ugjærede brød. På den første dagen i denne høytiden skulle de komme til tempelet, som på Jesu tid var i Jerusalem. Der skulle de slakte et påskelam, og så spise det sammen i små grupper, vanligvis som familie.

På én viktig måte skilte dette årlige påskemåltidet seg fra det opprinnelige: Dødens engel gikk kun denne ene gangen gjennom Egypt og tok livet til hver førstefødte. Mens påskelammet i Egypt virkelig tok plassen til den førstefødte, slik at han fikk leve, så var det påfølgende årlige påskelammet kun en påminnelse. Det bygget identiteten til Israels folk, og det ble tatt alvorlig, men på denne måten var det likevel annerledes enn det første.

Vi har nå fått høre at det er nettopp dette måltidet som Jesus og disiplene setter seg ned for å spise. Det feiret Jesu sammen med sine disipler. Og så var det her, i denne konteksten at vi får se hva jødenes påske virkelig så frem imot. Den plan Herren hadde for jødene, var et ledd i en enda større plan som han hadde for hele verden.

III: Jesus lengtet inderlig etter å gi oss fruktene av sin død og oppstandelse

Mange har trukket linjen fra jødenes påskemåltid til den kristne nattverd. Linken mellom de to er så tydelig at den er vanskelig å overse. Og jødenes påskemåltid gir en klar bakgrunn for å forstå det som nå skjer. Og like fullt må vi også være klar over at Herrens nattverd er ikke det samme som jødenes påskemåltid. Ikke alt som man kan si om det ene kan man også si om det andre. Ikke alt som hørte til jødenes påske kan overføres på nattverden, og ikke alt som vi lærer om nattverden kan vi også si om jødenes påskemåltid.

Som sagt allerede: Vi er ved endestasjonen for jødenes påskemåltid. Nå føres vi inn i Herrens påskemåltid - Herrens nattverd. Her, i nattverdens innstiftelse, åpnes forhenget og vi får se inn i det store bildet.

For her er det ikke flere ulike høytider, men knytepunktet der alle høytidene der det usyrede brødet ikke kommer ved siden av, men det er påskelammet.

Og her er det ikke et lam per familie: Men kun ét eneste lam. Guds lam.

Her er det ikke bare jødenes folk som blir fridd ut, men alle de som tor på Jesu navn.

Her er det ikke frihet fra Farao, egyptens konge som det gjelder. Men evig frihet fra synden og fra djevelen.

Her er det ikke dødens engel som går forbi nå, men som kommer tilbake senere. Her er det frihet fra den evige død.

Her er det ikke forskjell på det første måltidet og de mange som følger, men alle sammen gjør det samme: De gir del i Jesu legeme og blod til syndenes forlatelse. Til liv og salighet.

Slik Guds ord var knytt til blodet på dørkarmene én gang i Egypt, er Guds ord nå knytt til brød og vin, så ofte som vi eter og drikker det til hans minnelse.

På den andre siden: Her er det ikke bundet til en bestemt dag, en gang i året, den fjortende dagen i måneden Nisan. Nei, her får vi Guds gave så ofte som vi eter og drikker det i hans minnelse.

Avslutning

Kjære menighet, jeg skulle så meget ønske at vi var her alle sammen i dag, og kunne feire Herrens nattverd samlet i kirken. Men Herren har i sin visdom tillatt en sjukdom å legge seg som plage på landet vårt, likesom han la sjukdom på Egypterne når de ikke ville la Israels folk få gå. Og likesom Israels folk måtte vente før de fikk lov å dra, må også vi vente til vi kan samles igjen til gudstjeneste.

Egypt ville ikke la folket få gå, og holdt et fast grep på dem. Slik har synden og en vår fallene verden et grep på hver og en av oss. Ja, vi skal faktisk alle dø, enten middelet for vår død blir høy alder, ulykke, Covid, annen sykdom eller noe annet. For når Guds dom rammer en fallen verden, rammer den også alle oss som er falne mennesker.

Derfor har han sendt sitt påskelam til verden: Hans enbårne sønn, Jesus kristus. Vi tilhører ham blir spart det meste av den kampen, selv om vi noen ganger må leve med konsekvensene, slik vi ser nå. Og selv om du i dag ikke er blandt de få som samles til nattverd her i kirken, så har du like fullt Guds løfte når du setter din lit til ham som er Guds lam; Ham som bærer bort all verdens synder.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.