En historie om to hyrder

Forrige søndag var første påskedag, og vi leste tekstene om når Jesus ble reist opp fra de døde. I 40 dager viste Jesus seg for sine disipler, før han ble tatt opp til himmelen. Vi markerer denne tiden etter påskedag i kirken, som påsketiden. Den varer helt frem til Kristi himmelfartsdag. I løpet av de 40 dagene som Jesus viste seg for apostlene, la han siste hånd på deres forberedelser. De skulle snart ut i verden for å forkynne evangeliet for Jerusalem, Samaria og like til Jordens ender. De skulle være hyrder for Guds store kristenflokk, og i dag skal vi høre hvilken omsorg Jesus hadde for en av disse hyrdene.

En del av kallet til å være prest er å kalle, lære opp og utruste neste generasjon av prester og pastorer. Derfor er jeg veldig glad for at vi i LKN har Ad-Fonte presteutdannelsen. Før påske hadde vi en runde hvor de eldre studentene våre hjalp til å lede liturgien. Nå skal vi ha en rudne til, og i dag er det Markus Snellman som leder liturgien. Han skal også ha barnas stund.

Liturgien finner du på lkn.no/liturgi-uten-nv

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Barnas stund

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i Apostlenes gjerninger, kapittel 1, vers 1-5

Acts 1:1–5 NB88/07

1 Den første bok skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære,2 inntil den dag da han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine befalinger til de apostler han hadde utvalgt.3 For dem fremstilte han seg levende med mange beviser, etter at han hadde lidd. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til.4 Da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt om av meg.5 For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.

Videre står det skrevet i Johannes’ første brev, kapittel 5, vers 1-5

1 John 5:1–5 NB88/07

1 Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og hver den som elsker Faderen, elsker også den som er født av ham.2 På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn: når vi elsker Gud og holder hans bud.3 For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge.4 For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.5 Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn?

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes, kapttel 21, vers 15-19

John 21:15–19 NB88/07

15 Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes' sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine lam!16 Igjen sier han til ham, annen gang: Simon, Johannes' sønn, elsker du meg? Han sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Vokt mine får!17 Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes' sønn, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får!18 Sannelig, sannelig sier jeg deg: Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil.19 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Og da han hadde sagt dette, sier han til ham: Følg meg!

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

Innledning

“HERREN er den som vokter meg, Ingen annen hyrde trenger jeg.”

Slik begynner hymnen Min vokter, som er skrevet av Vidar Kristensen i 1971. Den fremstår for øvrig som en meditasjon eller omskriving av Salme 23. Og sannelig er Herren vår hyrde. Men følger det derav, slik hymnen kan se ut å si, at det ikke er bruk for andre hyrder?

Dagens tekst forteller oss om to hyrder. På den ene siden den store hyrden. Overhyrden. Og på den andre siden den lille hyrden, som selv har sviktet, men blir reist opp igjen og sendt ut for å gjøre en gjeters gjerning.

Bønn

La oss be: Herre Gud. himmelske Far, du som i din miskunnhet har kommet oss syndige mennesker til hjelp, og satt din kjære Sønn til hyrde over oss for at han skal fø oss med sitt ord og verge oss mot synden, døden og djevelen, vi ber deg: Gi oss ved din Hellige Ånd å kjenne ham, holde oss nær til ham, søke hjelp og trøst hos ham, og av hjertet følge hans røst, likesom denne hyrde kjenner oss og tar seg av oss i vår nød, inntil vi blir evig salige, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet.

Kollektbønner finnes også på https://www.fbb.nu/artikkel/kollektboenner/

I: Kort fortalt

Tidlig i Jesu offentlige virksomhet kalte han til seg tolv av sine disipler. Disse tolv skulle sendes ut som Jesu utvalgte vitner om hans oppstandelse. Han kalte dem for de tolv apostler. Blant dem var Simon sønn av Jona, som også fikk tilnavnet Peter. Vi merker oss at han tidlig skiller seg ut som en naturlig ledertype, som gjerne snakker for alle tolv.

Det er et privilegium for Peter. Sammen med Jakob og Johannes får han noen opplevelser som ikke gis til alle tolv, f.eks. når Jesus forvandles på fjellet, og når han vekker opp Jairus’ datter. Men det gjør at han også blir særlig utsatt, og et naturlig mål for fristerens snarer. Under måltidet på skjærtorsdag advarer Jesus ham og sier:

Luke 22:31–32 NB88/07

31 Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete.32 Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.

Peter svarer at han er villig til å følge Jesus gjennom hvilken som helst prøver. Om han måtte fengsles eller dø, så skulle han ikke svikte. Til det svarer Jesus at det vil ikke gå mange timene før han har gjort nettopp det:

Luke 22:34 NB88/07

34 Da sa han: Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.

Det er lett å være bastant overfor de fristelser som ikke rammer oss selv, eller som i det minste ikke har gjort det ennå. Peter var så bastant som man i det hele tatt kan bli: Han ville gå like til døden for Jesus før han kunne finne på noe så dumt som å fornekte ham. Likedan tenker vi nok alle. Jeg ville gått like inn i døden før jeg gjorde som Peter og fornektet Jesus… Og så blir jeg flau over å be bordbønn eller synge bordvers når jeg sitter med familien på Burger King, eller når vi har gjester som ikke bekjenner troen.

Det er rart hvordan fistelsen påvirker oss når den kommer uventet. Har du noen gang tatt deg selv i en spontan løgn, som du trolig ikke ville ha fortalt dersom du fikk en stund til å tenke? Eller har du noen gang blitt med å rakke ned på en annen person, eller fortelle en historie som du visste at du ikke skulle fortelle, for så å angre umiddelbart etterpå, fordi du visste det var galt?

Eller kanskje du er blant dem som vokste opp i en kristen sammenheng, og delte ønsket om å bevare din renhet inn i ekteskapet. Men så kom det en kveld og en anledning, og før du visste av det hadde en ting ført til en annen, og vipps hadde du gjort det som ikke kan tas tilbake.

Eller hvordan er det når du sitter alene med mobiltelefonen din. Søkemotoren kommer opp, og ét søkeord fører til et annet, og plutselig sitter du og ser på noe som du vet er galt. Noe som, når du er ved dine fulle fem, ville ha sagt: Dette ville jeg aldri ha gjort.

Kanskje kjenner du deg igjen i noe eller alt av dette. Kanskje du ikke kjenner deg igjen i noe av det. For vi blir ikke alle fristet på samme måte. Men på en eller annen måte vil vi alle bli fristet. Den konkrete fristelsen som Peter snart ble utsatt for var å fornekte Jesus. Han trodde ikke Jesu ord om at det kunne skje. Han hadde for store tanker om sin egen styrke, og så gjorde han nettopp det Jesus hadde sagt: Han fornektet ham tre ganger før morgenens frembrudd da hanen galer.

Peter fikk bli kjent med en smertefull side ved seg selv. Og når skaden var skjedd, gikk han ut og gråt bittert. Og vi gjør vel i tenke godt etter: Hvordan ville jeg handlet, hvis jeg ble satt i Peters sko? Det kan hende noen av oss ville ha klart å stått imot, men de fleste av oss ville nok gjort nøyaktig slik som han.

II: Har du meg kjær? - Fø mine lam!

Tre døgn senere skulle Peter få høre ordene om den fred Jesus bringer til et syndig og fallent menneske. Peters fornektelse var allerede tatt hånd om. Hans synd var sonet og hans misgjerning var tatt bort. Og noen ganger er det slik at vi stopper der. Synden er forlatt og forsonet i Jesu død og oppstandesle. Ja, sannelig er det fantastisk. Hva mer er det vel å si enn det?

Vel, det er mer!

I dag får vi høre at Jesu omsorg strekker seg mye lenger enn å bare gi slipp på synden. Jesus viser seg nå som den gode hyrde eller den gode gjeter overfor apostlene, og Peter i særdeleshet.

Det må være gått minst et par uker fra Skjærtorsdag kveld til denne morgenen ved Galileasjøen. Disiplene hadde vært ute hele natten og fisket. Rett før morgenen gir Jesus dem en mirakuløs fangst, slik de også hadde fått oppleve når Jesus først kalte dem til å følge ham.

Når de kommer i land og kommer bort til Jesus har han allerede gjort i stand en ild hvor han sto stekte fisk og bakte brød. Og han ordnet med frokost til dem. Den gode hyrden har samlet sine får til seg og gir dem mat. Deretter får vi høre denne samtalen mellom Jesus og apostelen Peter.

Slik Peter fornektet Kristus tre ganger, får han nå bekjenne tre ganger at han har ham kjær. Og hver av de tre gangene gjentas kallet til menneskefiskeren:

“Fø mine lam!” “Vokt mine får!” “Fø mine lam!”

Slik Jesus - Den store hyrden - Den gode gjeteren - hadde gitt Peter mat og ledet ham, skulle Peter selv tjene som hyrde for Jesu egen flokk: For Guds folk.

Og da kunne Peter ikke ha tidligere synder hengende over seg. Tenk deg Peter, som skrev sitt første allmenne brev til en forfulgt kirke: kanskje til nye kristne som nettopp var blitt døpt. Han skulle oppmuntre dem mi møte med stor motgang og fristelse til å nettopp fornekte troen på Kristus. Hvordan kunne han gjøre det, hvis dette var noe som skulle definere ham. Hvordan kunne han gjøre det uten å være en hykler.

Men, det skulle ikke få definere ham. Jesus reiste ham opp, og gav han en ny bekjennelse som han skule bli definert av. “Ja, Herre, Du vet jeg har deg kjær!”

Det skulle få prege både hans ord og hans gjerninger når Jesus sendte ham og de andre apostlene ut til å fullføre oppdraget.

III: Vokt mine får!

For ikke bare de tolv apostler er Jesu får. I tiende kapittel i Johannesevangeliet hører vi ham si:

John 10:16 NB88/07

16 Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne kveen. Også dem skal jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.

Ikke bare de tolv er fårene til Den gode hyrden, men det er hver den som tilhører Kristus. Også jeg og du.

Og hvordan skal denne store hyrden lede sine får i dag? Kan vi også ta turen til Galileasjøen og få frokost på stranden? Nei, det er ikke slik det virker i dag. Helt siden den første pinsedag har det foregått på en annen måte.

Den gode hyrde gjeter sine får og gir dem mat ved sitt ord og sine sakramenter. Og ved tjenesten til de mange små hyrder: Leiekarene eller dagsarbeiderne, som han har kalt. Blandt dem er også jeg som nå står på talerstolen.

I menigheten er det enektle menn som han kaller til å være hyrder. Og til dem lyder kallet, slik det lød for Peter:

“Fø mine lam!” og “Vokt mine får!”

Og til dette arbeidet kaller han menn som er svake, som er syndige, som kan ha fornektet ham, og gjort andre synder, men som lever i hans flokk og som stadig reises opp igjen av Den store, gode hyrden. Det er ikke det at slike hyrder overhode kan være uten synd, for dem er det ikke mulig å oppdrive. De eksisterer ikke. Men: Det skal være menn som trass sine feil, har mottat syndenes forlatelse, som tar imot den mat Jesus har å gi til dem, og som blir reist opp igjen når de snubler. Med andre ord: De skal leve i syndenes forlatelse.

Slike hyrder har menigheten alltid bruk for, og det er alltid bruk for flere. Kanskje det blandt dem som sitter og lytter i dag, kan det være neon som vil ta det kallet alvorlig. Når du skal velge rute for livet ditt, hva du skal studere og hvordan du skal planlegge, så bør du i det minste stille spørsmålet: Vil Gud også kalle meg til å “fø hans lam” og “vokte hans får?”

Foreldre

Og slik er det også i hjemmet. Der er det foreldrene, og i særlig grad far som kalles til å være hyrder til sine barn. Til å lære dem opp i evangliet, ta dem med til kirke hver søndag, forlate deres synder, og reise dem opp igjen når de snubler.

Igjen er også foreldrene hyrder som selv har snublet mange ganger, gått seg vill, og trenger en hyrde som finner dem når de sitter fast i krattet. Som som ikke rettferdiggjør seg selv eller sin egen synd, men som tar imot rettferdiggjørelsen av Jesu munn.

Er du far eller mor, som kan ha gjort feil - store eller små - ikke la dine feil gå i arv til dine egne barn. Ta imot syndenes forlatelse fra Jesu munn, slik ta du i renhet kan lære dine barn forskjellen mellom rett og galt - selv der du har feilet. Kom til skriftemål dersom du trenger det, få det gjort opp, og bli reist opp på ny.

Og dette gjelder i alle situasjoner der vi Kristne skal vitne om vår Herre Jesus Kristus. Vi er falne mennesker, som har synd i vår fortid, men synd som er tilgitt.

Avslutning

Herren er min hyrde, meg fattes ingen ting.

Da det nå er slik, så stemmer det sannelig, det som Kristensen skrev i sin hymne: Ingen annen hyrde trenger jeg. Det er ham: Den gode hyrde, som vi møter i hans ord og sakrament. Det er han som har gitt sitt liv for sauene. Det er han som reiser opp den som har snublet eller falt. Det er han som gjør det godt igjen. Alt dette har han gitt oss sitt løfte om.

Det er også han som nekter oss å bli evig definert av våre tidligere synder, men gir oss en ny bekjennelse å leve etter: Ja Herre, Du vet at jeg har deg kjær! Det gjelder oss alle, hver og en av oss.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Daniel.

Det er kirkekaffe på Zoom, og husk at det også er samling i UK.

Neste gudstjeneste

Vel hjem og god uke videre.

Related Media

Related Sermons