Et nytt bud gir jeg dere

I tekstlesningen i dag skal vi høre tre tekster, som alle er innom hvordan vi som kristne skal leve i denne verden og hvordan vårt samspill skal være med dem som ikke tilhører Kristus. I evangelieteksten hører vi om Jesu bud til oss om at vi skal elske hverandre slik han har elsket oss. I første leseteksten hører vi om Paulus før han ble Apostelen — faktisk før han ble kristen. Han var en av dem som forfulte kirken. Legg merke til hvordan Ananias møtte ham. Den andre leseteksten er et brev som ble sendt til menigheten i Efesus. De ser ut å hatt orden på læren, samtidig som de manglet nettopp kjærliget.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Barnas stund

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i Apostlenes gjerninger, kapittel 9, vers 1-19

Acts 9:1–19 NB88/07

1 Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten2 og utbad seg fra ham brev til Damaskus, til synagogene der, for at han, om han fant noen som hørte Veien til, enten det var menn eller kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem.3 Da han nå var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham.4 Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.6 Men reis deg og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du har å gjøre!7 Men mennene som reiste sammen med ham, stod forferdet. For de hørte riktignok lyden, men så ingen.8 Saulus reiste seg da opp fra jorden. Men da han åpnet øynene, så han ikke noe. De leide ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.9 I tre dager kunne han ikke se, og han verken åt eller drakk.10 Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre!11 Og Herren sa til ham: Stå opp og gå bort i den gaten som kalles Den Rette. Og spør i Judas' hus etter en ved navn Saulus, fra Tarsus. For se, han ber!12 Og i et syn har han sett en mann som heter Ananias komme inn og legge hendene på ham for at han skulle få synet igjen.13 Men Ananias svarte: Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen, hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.14 Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å legge i lenker alle dem som påkaller ditt navn.15 Men Herren sa til ham: Gå av sted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn.16 For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.17 Ananias gikk da av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som åpenbarte seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd.18 Og straks falt det likesom skjell fra hans øyne, og han kunne se. Han stod da opp og ble døpt.19 Og da han hadde fått mat, kom han til krefter igjen. Han ble så hos disiplene i Damaskus noen dager.

Videre står det skreet i Johannes’ Åpenbaring, kapittel 2, vers 1-7

Revelation 2:1–7 NB88/07

1 Skriv til engelen for menigheten i Efesus: Dette sier han som holder de sju stjerner i sin høyre hånd, han som går midt mellom de sju lysestaker av gull:2 Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere.3 Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett.4 Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.5 Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted - hvis du ikke omvender deg.6 Men du har dette: Du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg og hater.7 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livets tre, som er i Guds Paradis!

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes, kapittel 13, vers 30-35

John 13:30–35 NB88/07

30 Da han hadde fått brødstykket, gikk han straks ut. Men det var natt.31 Da han var gått, sa Jesus: Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham.32 Er Gud herliggjort i ham, da skal også Gud herliggjøre ham i seg selv, og han skal snart herliggjøre ham.33 Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal lete etter meg, og som jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere: Dit jeg går, kan dere ikke komme.34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.35 Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

Dere som er på facebook har sikkert fått med dere det jeg skrev på Messiaskirkens nettside. Og dere som er interesserte i fotball kjenner ivhertfall nyheten: Denne uken lanserte flere fotballklubber i Europa planer om en såkalt “Superliga” De største og rikeste fotballagene i verdensdelen skulle ha fast plass, og slik være sikret et visst antall kamper hvert år uavhengig av hvordan de ellers presterer. Det viser seg at fotballsjefene ikke leste fansen helt riktig, og idéen var mildt sagt et mageplask fra første sekund. Sinnet var stort, og allerede samme dag sto det med store bokstaver på forsiden til NRK.no: “De [fotballsjefene] bør ikke bli tilgitt.” Wow! Det var sterke ord. Når jeg så det tenkte jeg: Et godt eksempel på hvordan kristen kjærlighet slett ikke skal være. Toppsjef, dagarbeider, mor, barn, utstøtt, innvandrer eller hva det måtte være. Alle møter samme nåde og kjærlighet hos Gud: En nåde og kjærlighet som skal gjenspeiles i det kristne samfunn.

Bønn

La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg fordi du ved din Hellige Ånd har satt oss til å vitne om din Sønn, vår kjære Herre Jesus Kristus. Siden verden ikke tåler dette vitnesbyrd, men står oss imot på alle kanter, ber vi deg: Gi oss frimodighet og trøst, så vi ikke tar anstøt av korset, men holder fast ved vitnesbyrdet, og alltid finnes i den flokk som kjenner deg og din Sønn, inntil vi blir evig salige, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet.

Kollektbønner finnes også på https://www.fbb.nu/artikkel/kollektboenner/

I: Et nytt bud

John 13:34–35 NB88/07

34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.35 Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.

En enkel og klar visjon for hvordan fellesskapet blandt de kristne skal være. Johannesevangeliet gir oss mer av Jesu avskjedstale til sine disipler enn de andre evangeliene. Mens vi bare får noen få bruddstykker hos Matteus, Markus og Lukas, får vi flere kapitler i Johannesevangliet.

Et stort fokus er Jesu kjærlighet til sine disipler, en kjærlighet som driver ham til å legge sitt sitt liv til for dem. Ja, ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner, står det i kapittel 15, vers 13. Og noen vers tidligere: Som Faderen har elsekt Sønnen, slik elsker Sønnen oss som er hans disipler. (Joh 15:9) Og slik han har elsket oss, skal også vi elske hverandre. Ja, det skal være kjennetegnet på hans menighet.

Men vær klar over rekkefølgen: Vi elsker som en respons. Vi elsker fordi han har elsket oss først (1 Joh 4:19). Hans kjærlighet til oss er ikke betinget av at vi elsker ham, men tvert imot så er vår kjærlighet resultatet av at han elsker oss.

Det er en ganske stor forskjell. Når vi hører om Guds kjærlighet til oss, så er det evangeliet vi hører: Han elsket oss slik at han gav sitt liv for oss. Men når det handler om vår kjærlighet, så er det litt begge deler. Først er det loven: Du skal elske din neste som deg selv! Dere, som er Jesu disipler skal elske hverandre slik han har elsket dere. Det er et bud, ja Jesus sier: “Et nytt bud gir jeg dere.” Det er et ufravikelig krav, som vi skal oppfylle.

Samtidig er det nettopp det at vi elsker fordi han elsket oss først. Han har født oss på ny, til et levende håp i Kristus, og dermed skapt noe nytt i oss: Et nytt menneske inne i oss, som vil elske Gud, som vil elske vår neste, som vil elske våre brødre og søstre i troen. Det er dette mennesket som ved den daglige omvendelse, skal stå frem mer og mer, og prege hele vårt vesen.

I dagens lesetekster får vi konkrete eksempler på hvordan dette kan prege oss og hva som skjer når det uteblir.

II: Kjærlighet mot Saul

I den første leseteksten fikk vi høre hvordan en mann ved navn Saul. Han var er meget lærd fariseer, og fulgte sin tradisjon til punkt og prikke. Når vi først møter ham i Skriften var han båe en stolt og en sint mann. Det var få ting som han hatet så mye som kristne mennesker og deres kirke. Og ikke bare hatet han dem, men han gjorde noe med det også. Han gikk aktivt og rasende til verks mot dem. Ingen pris var for stor for å kneble dem, verken trusler eller mord, som vi leste i det første verset. Hans siste stunt var å reise til Damaskus i Syria for å lete etter kristne, som han kunne legge i lenker og føre til Jerusalem. Hva han skulle med dem der kan vi ikke vite sikkert, men at deres liv og helse var i fare, er ikke vanskelig å konkludere. Senere skulle Saulus oppleve en dyp anger over det han hadde gjort. Så dyp var erkjennelsen at han kalte seg selv for den største blandt sydnere (1 Tim 1:15), og det er kanskje ikke så vanskelig å gi ham rett i det.

I lesteksten fikk vi høre at Saulus hadde fått med seg Yppersteprestens anbefaling når han skulle på raid i Damaskus i Syria. Men på veien fikk han altså et uventet møte.

Acts 9:3–5 NB88/07

3 Da han nå var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham.4 Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

Etter dette møtet avbrøt Saul sine planer. Han ble ført til Damaskus, og han fikk en plass til å være for seg selv. I tre dager og tre netter fastet han og bad.

Da kom Herren Jesus i et syn til Ananias, en kristen mann som bodde i Damaskus. Han skulle dra og møte Saul, legge hendene på ham og be for ham. Og vi får vite at Ananias er fullt klar over hvem Saul er, og hvorfor han er kommet til byen. Han vet ikke bare om hvilke planer Saul har, men også at han har fullmakt fra Ypperstepresten. Like fullt, og på Herrens befaling, drar han for å møte Saul. Og de første ordene som kommer ut av hans munn er dette:

“Saul, bror.”

Er det ikke herlig. Saul hadde møtt Jesus og hans nåde — den samme nåde som også Ananias hadde møtt. Det gjorde dem til brødre.

Dette er den kjærlighet som skal bo i dem som tilhører Kristus.

Ikke bare skal bo, men bor. Kanskje du ikke vet det ennå, men du som er født på ny, har fått denne kjærligheten i gave. Slik kan du elske din bror eller søster i troen.

Nettopp derfor er det slilk at den Kristne kirke alltid alltid lengter, drømmer og fantaserer — ikke om å vinne seier over sine fiender, eller få hevn over dem — men å se dem omvendt til Kristus og bli brødre og søstre i troen. Derfor gleder vi oss når vi ser på facebook at en gammel kjenning har funent Kristus. Derfor vil du ta kontakt og bli forsonet når du ser at en gammel mobber har tatt imot frelsen.

III: Efesusmenighetens manglende kjærlighet

Den andre leseteksten var fra Johannes’ Åpenbaring. Hele boken er et langt brev, som er skrevet til sju menigheter, vest i dagens Tyrkia. De syv gulllysestaker som boken taler om er bilder på disse sju menighetene (Rev 1:20). Kapittel 1 er en innledning til boken, og i kapittel 2-3 får vi en liten seksjon som er skrevet individuelt, som et åpent brev til hver av de sju menighetene.

Den første menigheten til å høre boken lest opp i gudstjenesten var havnebyen Efesus. Den første teksten er til denne menigheten, og det er den teksten vi hørte _(navn)_ lese i sted. Jeg skal nå lese den en gang til. Legg merke til at menigheten i Efesus får både ris og ros. Legg også merke til bildet av menighetene som lysestaker, og hva konsekvensen blir dersom menigheten hører det som er skevet og dersom de ikke hører.

Revelation 2:1–7 NB88/07

Menigheten i Efesus har mye gående for seg. De har holdt fast på troen, og avvist enhver lærer som lærer galt.

De har prøvd de falske Apostler, funnet ut at de er løgnere, og med rette avvist dem. Det betyr at dette er en menighet som harkontakt med Skriften og den rette lære. Det betyr også at dette er en menighet som er opptatt av å lære evangeliet rett, og avvise all vranglære. Så langt er det en menighet som lett kan finne respekt og beundring fra oss, konfesjonelle Lutheranere — som erkjenner hvor viktig nettopp dette er. For uten det rene og klare evangelium forsvinner all trøst. Så er det ikke rart at menigheten i Efesus anerkjennes for dette og får skryt for det.

Og det er nettopp derfor at kontrasten blir så voldsom når samme menighet får den slående dommen: “Du har forlatt din første kjærlighet… Omvend deg og gjør de første gjerninger.” De har lagt vekt på den rette lære, det rene evangelium, men mangler fremdeles kjærlighet.

Kanskje er det måten de behandler dem som er utenfor. Kanskje er det måten de behandler andre menigheter i iveren etter den rene lære. Kanskje er det måten de behandler hverandre i menigheten. Kanskje var det nettopp det nye budet som Jesus gir, som hadde blitt liggende igjen en eller annen plass:

John 13:34–35 NB88/07

Avslutning

Kjære brødre og søstre i troen. Vi lever i et samfunn, hvor ulike grupper og ulike mennesker skryter av at de har så mye kjærlighet. Kjærlighet er kjærlighet står det på plakater, klistrepapper og memes. Men den kjærligheten blir fort kjølig når noen har en annen innstlling eller andre holdninger enn samfunnet ellers. Det har vi mange eksempler på.

Fotballeksempelet, jeg nevnte innledningsvis er bare et av mange. Tenk på bakeren Jack Phillips, som i 2012 fikk en knusende bot og fikk handelen sin nærmest rasert, fordi han ikke ville spesialtilpasse en bryllupskake til en likekjønnet seremoni. Kanskje du har hørt om Brendan Eich, som var daglig leder for it-selskapet Mozilla. I 2014 ble han mobbet ut av stillingen fordi han noen år tidligere hadde gitt en liten sum penger til støtte for en politisk sak, som mobben ikke likte. I dag hører vi også om folk som blir mobbet ut av sine stillinger for ting de kan ha sagt som ungdommer eller skrevet på Twitter en gang. Ting som uten tvil er galt, men om de omvender seg og avviser sine tidligere feil, har det ofte liten eller ingen betydning. I likhet med foballsjefene blir de ikke tilgitt.

Slik skal det ikke være i den kristne menighet. For vi vet at vi alle har synd, og det som verre er: Synd som ikke bare har krenket våre medmennesker, men som har krenket Gud. Og så stor kjærlighet har Gud til oss at han har selv ryddet opp for oss. Han sendte sin sønn for å dø i vårt sted. Ingen har større kjærlighet enn hann som gir sitt liv for vennene sine, og ikke bare for vennene sine, men for dem som er hans fiender. For i dette åpenbares Kristi kjærlighet til oss, at han døde for oss mens vi ennå var syndere.

Derfor, la den kjærlighet som Gud i Kristus har vist oss, også bli det som preger oss som Kristne. La oss ikke være som menigheten i Efesus, men la oss ta Ananias til forbilde: La oss være raske å søke forsoning, både når vi opplever ondt fra andre, og når det er vi selv som gjør feil.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk for gaven til arbeidet i kirkesamfunnet, lokalmenigheten og misjonsprosjektet.

Neste gudstjeneste

Kirkekaffe på Zoom.

Vel hjem og god uke videre.

Related Media

Related Sermons