3sit-ii: De første disipler

Salmer

Inngangssalme: Herre Jesus Krist, deg til oss vend (DELK 726)

Etter gloria:

Min båt er så liten (BSL 127)

Den største skatten (SFH 019)

Før preken: Kor stort min Gud (DELK 421)

Offer/før nattverd: La oss vandre i lyset (DELK 645)

Under nattverdsutdelingen:

Jesus, det eneste (DELK 520)

På nåden i Guds hjerte (DELK 382)

Slutningssalme: Lovsyng vår Herre (DELK 548)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

I liturgien følger vi det nye liturgiheftet vårt. Har du det ikke, så har vi til låns ved inngangen. Vi ønsker også at flest mulig kan ha sitt eget hefte hjemme, som de evt kan ha med til kirken sammen med Bibelen sin. Det skal være merket pakke til alle medlem i Messiaskirken. Men som sagt blir det fortsatt hefter til låns ved inngangen. Ingen endring der.

Samme gjelder salmeboken. Salmene kommer på veggen, men om du ønsker å bruke en salmebok, så har vi til låns ved inngangen. Salmenumrene kommer på veggen mellom salmene. Vi bruker for det meste den blå DELK-salmeboken. I dag er det et par unntak for barnesanger.

Litt om nattverd etter gudstjenesten. Jeg skjønner at det blir litt forvirrende, men vi må prøve å tilpasse oss smittesituasjonen etter hvert som den utfolder seg. I dag prøver vi å gjøre det slik at vi har åpent for alle å komme til nattverd kl 12:45. Blir det for magne, dvs. mer enn 20, eller noen som kommer litt sent, blir det en samling til etterpå, ca. kl 13:00. Slik blir det også om en uke. Utover det vet vi ikke.

Denne tredje søndagen i treenighetstiden skal vi høre tekster om det å være disippel, og om Jesu første disipler. Disippelgjøring er et populært ord i dagens kristendom, men hva menes egentlig med det?

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Barnas stund

Historie: Kallelsen av Levi og videre: Jesus eter med syndere.

Matt 9:9-13; Mark 2:13-17; Luk 5:27-32

Lær bibelverset:

Matthew 28:19–20 NB88/07

19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet hos profeten Jesajas, kapittel 50, vers 4-5

Isaiah 50:4–5 NB88/07

4 Herren Herren har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne styrke den trette med mine ord. Han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det for at jeg skal høre som disipler hører.5 Herren Herren har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vek ikke tilbake.

Videre står det skrevet i Paulus’ brev til Romerne, kapittel 8, vers 28-30.

Romans 8:28–30 NB88/07

28 For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.29 For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.30 Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i Evangeliet etter Johannes, kapittel 1, vers 35-51

John 1:35–51 NB88/07

35 Dagen etter stod Johannes der igjen, og to av hans disipler.36 Da han fikk se Jesus, som kom gående, sa han: Se der Guds lam!37 De to disiplene hørte det han sa, og de fulgte etter Jesus.38 Jesus vendte seg og så at de fulgte etter ham. Han sier til dem: Hva søker dere?39 De sa til ham: Rabbi - det betyr Mester - hvor er ditt herberge?40 Han sier til dem: Kom og se! De kom da og så hvor han hadde sitt herberge. Og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.41 Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hørte det Johannes sa, og som fulgte etter Jesus.42 Han finner først sin egen bror Simon og sier til ham: Vi har funnet Messias, det betyr Kristus.43 Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn. Du skal kalles Kefas, det betyr Peter.44 Dagen etter ville han dra til Galilea. Han finner Filip, og Jesus sier til ham: Følg meg!45 Filip var fra Betsaida, fra Andreas' og Peters by.46 Filip finner Natanael og sier til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret.47 Natanael sa til ham: Kan det komme noe godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se!48 Jesus så Natanael komme mot seg, og han sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i.49 Natanael sa til ham: Hvor kjenner du meg fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg.50 Natanael svarte ham: Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge!51 Jesus svarte og sa til ham: Tror du fordi jeg sa til deg at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette!Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

I den tradisjonen jeg kommer fra har man hatt en stor begeistring for det såkalte vekkelsesmøtet, gjerne slik de skjedde når jeg var barn eller muligens noen tiår før det. Alle mulige slags folk, både kristne og ikke-kristne samlet seg på bedehuset eller en annen beleilig plass. En forkynner med åndens salvelse sto fram i podiet og talte uro inn hjertene til de ufrelse. Deretter kunne han forkynne evangeliet, enten på samme møtet eller på et såkalt ettermøte. For mange ble dette dagen som skulle stå i minnet som dagen de tok imot Jesus - tok imot sin frelse. Det er den de så tilbake til og søkte styrke fra når troen opplevde dårlig vær.

Det som ofte ikke er en del av denne historien er at dette neppe skjedde i noe vakuum. I de aller fleste tilfeller var det de hørte på vekkelsesmøtene slett ikke første gang det hørte om navnet Jesus. Dette var mennesker som gjerne var døpt i kirken, hadde fått opplæring på søndagsskole, i skolens krisendomsundervisning, i konfirmasjonsundervisning, som hadde lært å be og synge salmer, og vært gjenstand for forbønn i lang tid. For selv om troen våknet på dette vekkelsesmøtet, så lå troens gave allerede fremme - klar til å tas imot.

På en tilsvarende måte var det nok en dag som Jesu første disipler kunne se tilbake til og glede seg over. Dagen når kallet lød, de reiste seg og fulgte Jesus - rent bokstavelig. Jakob og Johannes satt og bøtte garn med far sin. Peter også befant seg i fiskebåten. Levi, som vi hørte om i sted, satt i tollboden og samlet inn skatt. Slik er det fortalt i de tre første evangeliene. Men i dag har vi fått høre litt av forhistorien. Litt av det som førte opp mot denne dagen. Litt av det litt større bildet, som kanskje ikke er like spektakulært: Hvordan Jesu kall også virket over tid.

Bønn

La oss be: Nådige Gud. Du har sendt din sønn, det evige ordet som ble kjød og tok bolig i blandt oss, for å kalle oss til deg. Hjelp oss å høre ditt kall og til å følge dit hvor du fører. Ved Jesus Kristus, din sønn, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

Oversatt fra “Second Sunday after the Epiphany, year B” i Gregory J. Wismar (red.) Prayers for Worship: Alternative Collects, St. Louis: Concordia Publishing House, 1993.

I: De første disiplene kalles 

Historien, slik Johannes forteller den, begynner med døperen Johannes. Vi har hørt noe av hans forkynnelse i evangeliene. For det første satte han ord på synden: At tollere krevde inn for mye skatt, at soldater benyttet sin makt til egen vinning, at de som hadde overflod hold det for seg selv uten å gi til sin neste (Luk 3:10-14).

Denne forkynnelsen ble så fulgt opp av et fantastisk løfte:

Luke 3:16 NB88/07

16 Da svarte Johannes dem alle og sa: Jeg døper dere med vann, men han kommer som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse hans skorem. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.

Blandt dem som fulgte Johannes var Andreas sønn av Jona, bror til Simon. Gang på gang hadde han hørt Johannes forkynne om denne mannen som var sterkere enn ham, og som skulle komme med Den hellige ånds dåp. Denne mannen som Johannes vitnet om: “Se der Guds lam, som bærer verdens synd!” (Joh 1:29) Den lovede Messias, han som skulle sette alle ting i rette stand igjen.

Og vi skjønner av det lille vi her lærer om Andreas, at han trolig tok det han hørte Johannes forkynne om, og diskuterte det med sin bror Simon. Vi må regne med at begge gikk i forventning: Når kommer denne mannen, Guds salvede, Messias?

Og nå var dagen kommet. Johannes står der han pleier og underviser. Denne gangen er han sammen med to av disiplene sine. En av dem er nettopp Andreas. Og Johannes får øye på Jesus, peker på ham og sier: “Se, Guds lam.!”

Åååååh Det er ham!

Mer trenger de ikke å høre. De sprinter av gårde. Johannes i baksynsspeglet. Messias foran. Jesus inviterer dem med seg hjem, og de er hos ham et par timer før solen går ned. Og Andreas er ikke i tvil: Dette er ham! Så når dagen er over springer han hjem til sin bror, Simon og sier:

John 1:42 NB88/07

42 Han finner først sin egen bror Simon og sier til ham: Vi har funnet Messias, det betyr Kristus.

Senere planlegger Jesus å begynne reisen nordover til Galilea. Han møter Filip, som kommer fra Simon og Andreas’ by, og kaller ham til å følge seg. Vi får ikke vite mer om hvordan det gikk til, men vi får vite resultatet og hva Filip tenkte, når også han stikker av gårde for å hente en person til:

John 1:46 NB88/07

46 Filip finner Natanael og sier til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret.

Både Filip og Natanael hadde hørt forkynnelsen av det gamle testamente. Slik som Andreas, hadde de absolutt hørt forkynnelsen av loven. De kjente lovens dom over dere synder. Men, i Det gamle testamentes forkynnelse hadde de også hørt om denne mannen som er sterkere enn Johannes. For Moses hadde skrevet om ham, at hans kulle komme. Og profetene hadde skrevet om ham. Ja, hele det gamle testamente taler om denne mannen som skulle komme. Kvinnens ætt, Abrahams avkom, Kong Davids arving. Han som skal velsigne alle jordens slekter. Og nå var han kommet. Som Filip så enkelt sier det:

Han er Jesus, Josefs sønn fra Nasaret.

II: En ny identitet

Og så må vi si noe om det som skjer med Simon når han møter Jesus.

John 1:43 NB88/07

43 Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn. Du skal kalles Kefas, det betyr Peter.

Jesus sier til ham hvem han er: Du er Simon, Johannes sønn. Slik er han skapt: Han er tatt av sin mor, og av sin far Johannes. Han er et menneske som dem. Og han er en mann, en sønnn til sine foreldre, og bror til Andreas. Og nå skal han også få et nytt navn. “Du skal kalles Kefas, det betyr Peter” eller som på norsk er navnet Stein. For han hører til frelsens klippe: Kristus.

I disse dager ser vi regnbueflagget svaie i alle flaggstenger, kommunale som private, og pryde alle slags effekter, klistremerker, t-skjorter, veggpynt osv. Det sies at det handler om kjærlighet — erotisk kjærlighet for å være nøyaktig — men egentlig hander det om noe enda dypere enn det. Det handler om identitet. Hvem er vi som mennesker.

Et samfunn som har forlatt troen på Gud, vandrer uten et fast holdepunkt. Hvis vi ikke lenger tror at Gud har skapt oss i sitt bilde, hvem er vi da? Hvis vi bare er et produkt av evolusjon, hvordan er vi annerledes enn dyrene? Er mitt liv egentlig verdt noe mer enn livet til en spurv? Eller, hvis vi skal være ærlig, er det mer verdt enn liljene på marken, som blomstrer i dag, men trakkes ned i morgen? Og i så fall, hva er det egentlig jeg er for noe?

Det svarer vi etter hvert er kommet frem til i vårt samfunn, er at det er hver og en av oss, som ene og alene bestemmer hvem vi er. Og for at det skal ha noen som helst betydning, blir vi nødt til å tvinge alle andre til å erkjenne den enkeltes krav på identitet. Selvsagt er det noen grenser for hvor bredt vi kan gå. Alder, for eksempel, lar vi ikke være opp til den enkelte å bestemme. Det måles ut fra den tid som er gått fra fødselsdagen. Men kjønn, har vi bestemt, er opp til den enkelte. Selv om det kan “måles” hvis vi sier det slik, har vi nå bestemt at det ikke er så viktig. Og hvis det viser seg å være viktig, har vi alltids teknologi for å fikse det.

--

Men Gud anerkjenner oss for den han skapte oss som. Du er underfullt laget. I din mors liv vevde Gud deg sammen. Du er den han skapte deg for å være. Det gjelder til og med dersom du har fornektet de gaver han har gitt deg, den kropp han har skapt, og kanskje gått til drastiske skritt for å ødelegge det. For uansett hva du har gjort, så har han skapt deg i sitt bilde, og du er uendelig verdifull for ham slik han skapte deg. Til Simon sa han: “Du er Simon, sønn av Johannes.” På samme måte taler han også til deg.

Men så fikk Peter også et nytt navn. Det er ikke fordi Guds skapning ikke er i orden, men fordi synden også bodde i Peter. Når det endelig gikk skikkelig opp for ham hvem Jesus faktisk er, falt han på sitt ansikt og sa:

Luke 5:8 NB88/07

8 Men da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!

I sin uendelige nåde svare Jesus på den bønnen med et rungende, fantastisk, nydelig NEI! Om Jesus hadde forlatt ham, hadde det vært slutten på Simon. Men Jesus forlot ham ikke, selv når Simon selv nektet for å kjenne Jesus. Synden i Simons liv hadde ødelagt mye, men Jesus rettet det opp igjen.

John 1:43 NB88/07

43 Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn. Du skal kalles Kefas, det betyr Peter.

Nå skal du kalle Stein, for du sitter nå fast på frelsens klippe. Guds lam har båret bort dine synder. De henger ikke lenger fast ved deg. Din identitet er nå i Jesus Kristus. Du tilhører ham. Du er hans disippel, og i ham har du det evige liv.

--

Verden har fått det for seg at vår identitet ligger gjemt i vår seksualtitet og seksuelle preferanser. Likevel er det ikke helt konsekvent, for en sier at det er medfødt, en annen sier at det er noe vi velger selv, og en tredje krever at det kan endre seg over tid, enten frivillig eller ufrivillig. Eller kanskje en må oppdage at den ligger gjemt under flere lag av psykologisk undertrykkelse.

Vi forkynner at din identitet ikke er gjemt i din seskualitet, men er gitt deg av din skaper. Din identite er først at du er skapt som menneske i Guds bilde som skaperverkets krone. Du er verdt mer enn mange spurver, ja mer enn ethvert dyr.

For det andre lider din identitet av at du er et syndig menneske. Du har arvet Adam og Evas synd, og Guds bilde i deg er skadet og tapt. Derfor har du fått en skadet identitet, som et syndig menenske. Det gjelder oss alle. Hvis du vil, kan du holde fast på din skadde identitet, me Gud vil at du skal få gudsbildet tilbake. Det kan bare skje på en måte: I Kristus. Paulus skriver om ham i Kolosserbrevet 1:15

Colossians 1:15 NB88/07

15 Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte framfor enhver skapning.

Så står det videre i Rom 8:28f

Romans 8:28–29 NB88/07

28 For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.29 For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.

Avslutning

La meg til slutt komme tilbake til plassen hvor vi begynte.

Å dele Guds ord med familie, venner og kjente er som regel en lang prosess. Vi som er foreldre har den fantastiske muligheten at vi kan dele ordet med både barn og barnebarn over lang tid. Vi trenger ikke å ta alt på en dag. På samme måte er det ofte med våre venner.

Jeg er så heldig å ha fått bosette meg i kornkommunen Indre østfold. Huset vårt står på hjørnet av et vanlig jorde og en kornåker. Fra kjøkkenvinduet har vi kunnet se begge, fram til hekken vår nå er blitt litt for tett.

De fleste av oss vet at det å dyrke korn krever mere enn å kjøre en skurtresker. Ut av kjøkkenvinduet vårt har vi sett hvordan jorden først ble pløyet, slik at ugresset fra fjoråret ble borte. Så ble jorden gjødslet før kornet ble sådd. Nå står det og gror, men inn imellom vil den også trenge vann. Kommer det ikke regn, kan det bli nødvendig å vanne. Og vi har allerede sett mobile vanningstårn uten på jordene rundt omkring.

Slik er det også med Guds ord. Kornet er Guds ord, som skal sås, og som så vokser av seg selv. Men det vil bli nødvendig å vanne også, og det kan være nødvendig å pløye når jordsmonnen ikke tar imot ordet. Det kan være nødvendig å dra opp gammelt ugress.

Med andre ord kalles vi alle til å dele vår tro med vår neste, både dem som allerede tror og dem som ikke gjør det. Og vi kalles til å gjøre det om og om igjen. Vi må vanne kornet. Og noen ganger må vi ta de tøffe samtalene, som vi allerede er lei av — særlig de sakene hvor vår tro utfordrer samfunnet — og som kan bli kostbare for oss. Vi må være villige til å rykke opp ugresset, også når ugresset er brennesle som svir en lang tid etter.

For vi som følger Jesus og og setter vår tro og lit til ham, vi er hans disipler. Vi hører ham til — ham som er Guds lam. Ham som har båret bort vår synd, en gang for alle, både det som ligger bak oss og det som ennå ligger foran. Derfor er vi renset for all synd i hans blod. Og det samme er det vi av hele vårt hjerte ønsker for vår neste. For vår familie. For våre venner. For våre uvenner. Og for dem vi ennå ikke kjenner.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Daniel.

Vi har gudstjenster i Messiaskirken kl 11, som også streames på YouTube. Du kan som regel logge på fra ca 10:45.

Litt om nattverd etter gudstjenesten. Jeg skjønner at det blir litt forvirrende, men vi må prøve å tilpasse oss smittesituasjonen etter hvert som den utfolder seg. I dag prøver vi å gjøre det slik at vi har åpent for alle å komme til nattverd kl 12:45. Blir det for magne, dvs. mer enn 20, eller noen som kommer litt sent, blir det en samling til etterpå, ca. kl 13:00.

Er det lenge siden du har vært på selve gudstjenesten, ta kontakt så skal jeg prøve å prioritere deg på neste gudstjeneste.

Kirkekaffe på Zoom.

Vel hjem og god uke videre.