Kred for egen sukksess (Konfirmasjon)

Salmer

Prosesjonssalme: Alltid vil jeg glad bekjenne (DELK 283)

Inngangssalme: Deg, lysets Fader, lover vi (DELK 565)

Etter gloria:

Måne og Sol (DELK 567)

Før preken: Mitt eneste håp (DELK 278)

Offer/før nattverd: Din, o Jesus, din å være (DELK 287)

Under nattverdsutdelingen:

O Store Gud vi lover deg (DELK 149)

Thy strong word (LSB 578)

På nåden i Guds hjerte (DELK 382)

O bli hos meg (DELK 705)

Slutningssalme: Ren og rettferdig (DELK 385)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Liturgiheftene våre, salmebøker og infoark ligger ved inngangen. Har du ikke fått disse, så er det helt innenfor å reise seg og hente, for eksempel under neste salme.

Er du her for første gang, for eksempel om du er gjest her i dag, ber vi deg lese side 4 og 5 i liturgiheftet. Her finner du en liten velkomst, litt om hva nattverden er og hvem den er for. For å si det enkelt så har vi nå den hovedregel at man samtaler litt med en av prestene før en går til nattverd. I dag, før nattverden, vil jeg likevel si litt ekstra om hva nattverden er og hvem den er for.

Et ord om smittevern: Nå er smittetrenden svært uhelidg, og vi må gjøre så godt vi kan til at smitten ikke spres gjennom vår menighet. Vi må huske på å holde en meters avstand til dem vi ikke deler husstand med, huske på god håndhygiene med håndvask og sprit, og på de andre vanlige tingene vi er allerede godt vant med. I tillegg så må jeg si noe om menighetssangen. For dem som ikke er fullvaksinerte anbefaler vi å bruke munnbind under sang. Dette fordi menighetssang har vist seg å ha en ekstra evne til å spre smitte.

--

Som dere allerede har lagt merke til, er det fest i menigheten i dag. Vi har innledet gudstjenesten med prosesjon, der korset går foran inn i kirken. Dere har også merket at vi har pyntet talerstolen med hvitt, og prestene bærer hvit stola. Dette er er tegn om spesiell fest. For i dag skal vi få være med når en ung dame skal bli konfirmert.

I utgangspunktet skulle det være to unge damer som skulle bli konfirmert her i dag, men dessverre har en av dem havnet i karantene og ble nødt til å utsette. Jeg ber dere huske på henne og familien i deres bønner.

Nå fortsetter vi med vår inngangsbønn.

Barnas stund

Gjenfortelling av historien “Jesus stiller stormen”

Mark 4:35–41 B2011

35 Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.» 36 De lot folkemengden bli igjen og tok ham med seg i båten der han satt. Også andre båter fulgte med. 37 Da kom det en voldsom virvelstorm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles. 38 Jesus lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?» 39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille. 40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» 41 Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!»

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i femte Mosebok, kapittel 8, vers 7-18

Deuteronomy 8:7–18 B2011

7 For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og vann fra dypet som strømmer fram i dal og på fjell, 8 et land med hvete og bygg, med vinstokker, fikentrær og granatepletrær, et land med olivenolje og honning, 9 et land der du ikke skal spise ditt brød i fattigdom og ikke mangle noen ting, et land der steinene er jern og du kan hugge ut kobber av fjellet. 10 Der skal du spise og bli mett og velsigne Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg. 11 Vokt deg så du ikke glemmer Herren din Gud og forsømmer å holde budene, lovene og forskriftene hans som jeg pålegger deg i dag. 12 Når du spiser og blir mett, når du bygger fine hus og bosetter deg i dem, 13 når ditt storfe og småfe øker i tall, når du får mengder av gull og sølv og hele din eiendom vokser, 14 vokt deg da så du ikke blir hovmodig og glemmer Herren din Gud, han som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. 15 Han ledet deg gjennom den store, uhyggelige ørkenen med giftslanger og skorpioner, et tørstende land uten vann. Han lot vannet strømme for deg fra harde fjellet. 16 Han lot deg spise manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Alt dette gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt. 17 Du kan si i ditt hjerte: «Det er min egen kraft og min sterke hånd som har skaffet meg denne rikdommen.» 18 Men husk Herren din Gud, for det er han som gir deg kraft til å vinne rikdom. Slik vil han stå ved pakten som han inngikk med dine fedre, slik han gjør også i dag.

Videre står det skrevet i første korinterbrev, kapittel 3, vers 4 til 11

1 Corinthians 3:4–11 B2011

4 Når én sier: «Jeg holder meg til Paulus» og en annen: «Jeg til Apollos», er dere ikke da som alle andre mennesker? 5 Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. 6 Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. 7 Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst. 8 Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid. 9 For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning. 10 I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. 11 Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i...

Luke 17:7–10 B2011

7 Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: ‘Kom nå og sett deg til bords?’ 8 Nei, han vil si: ‘Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.’ 9 Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? 10 På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: ‘Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.’»

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

1-3 minutter

I dag er det konfirmasjon, og etter gudstjenesten vil konfirmanten, sammen med familie og venner feire anledningen. Jeg vet ikke hvilket program som de har planlagt, men i noen av de konfirmasjoner jeg har deltatt i, har en del av programmet bestått av taler. Foreldre, besteforeldre, kanskje faddere, tanter og onkler eller venner ønsker å si noen ord om den flotte unge damen som i dag står som konfirmant.

Så er det til slutt konfirmantens egen tur. Ibland vil konfirmanten si noen ord til takk, til foreldrene som har gitt en trygg og kjærlig oppvekst, til søsken som har vært medvandrere og til alle de andre som hver på sin måte har bidardd. For å bruke Paulus’ sine ord i Romerne 13:7, så vil de gi ære, respekt og takk til dem som skal ha det.

Det er både en god øvelse, og noe som er helt på sin plass.

For det er lett for oss mennesker å leve inne i vårt eget skall, uten å legge merke til alt som er gitt oss — og ivhertfall til å ta imot det uten et snev av takknemmelighet. Vi kan til og med fristes til å se ned på det som er gitt, og fordømme for eksempel en trygg og beskyttet oppvekst; skolegang og muligheten til videre utdannelse; eller et fredelig samfunn som urettferdige privilegier. I stedet for å vise tekknemmelighet for det som er gitt oss, kan vi faktisk fristes til å forakte det.

For som fallne mennesker ønsker vi å kunne si at det er vi selv alene, som har bygget våre liv, at vi har full kontroll og at vi sitter godt plantet i førersetet. Som fallne mennesker ønsker vi ikke å dele kred med noen.

Bønn

La oss be: Himmelske Far, vi takker deg for at du gjorde oss til dine barn i dåpen og gav oss et hjem i din kirke. Vi ber deg, styrk oss i troen, så vi kan leve etter din vilje og være dine medarbeidere på jorden. Gi oss kraft til å stride den gode strid, og hjelp oss til å nå det evige mål du har satt for vårt liv, ved Jesus Kristus, din Sønn, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet og til evighet. (Fra “Bønner til konfirmasjonstidens gudstjenester” på kirken.no)

Om å tro på seg selv

Søndagens tekster, både evangelieteksten og lesetekstene er en virkelighetsorientering. Gud hadde ført sitt folk Israel ut av slaveriet i Egypt, og gitt dem sitt daglige brød gjennom 40 år i Sinaiørkenen, og nå sto de ved inngangsporten til løftenes land. Så tales disse ordene nå til Isarels folk: Nå kommer du snart inn i dette landet og tar det i eie. Her er jorden fruktbar og fjellene er fulle av dyrebare metaller og mineraler. Når du så har fått din egen del av landet, skaffet familie og bygget hus, plantet hage og dyrker jordene, får din egen avling og egen dyreflokk — da vil du bli fristet til å tenke at dette ikke er Guds gode gave, men noe du har arbeidet for og fortjent selv.

Og om dette var en fristelse for Israels folk, hvor mye mer er det ikke en fristelse for oss? Menneskets største prosjekt noen gang: Empirisk og systematisert vitenskap har gitt det moderne mennesket en makt som tidligere generasjoner ikke kunne ha drømt om i sine villeste fantasier.

Vi har apparater som kan gjøre alt fra småting som å støvsuge gulvet eller klippe nesehårene; til varmepumper som holder oss varme om vinteren og transportmidler som gjør at hele oslområdet kan komme til gudstjenste i samme kirke: og videre til enorme maskiner som kan grave bort store fjell på kort tid. Mennesket skuer både utover mot stjernene i verdensrommet og innover i de aller minste organismer. I Arabia jobbes det med bygninger som skal utfordre kilometersgrensen, en ambisjon som byggmesterne til Babels tårn neppe kan ha drømt om engang. Moderne legevitenskap har gjort det mulig å bekjempe og seire over sykdommer som har plaget og drept mennesker i tusenvis av år. De aller fleste av oss bærer på en liten supercomputer i lommen hvor enn vi går, som uten fysiske koblinger kan kommunisere med alle de andre supercomputerne, og hente data fra andre siden av jordkloden på bare et blunk.

Med alt dette på CVn er det lett å tenke at det er Mennesket som er universets sanne herre. At Gud, hvis han i det hele tatt eksisterer, nå må følge våre regler. Som vi kan forme med våre hender, med våre tanker og vitenskap, slik vi har gjort med stort sett hele skapelsen allerede. Vi vil sette reglene, og ikke la Gud gjøre det. Du har selvfølgelig hørt det sagt mange ganger: “En slik Gud nekter jeg å tro på.”

Det er en illusjon: Gud er skaperen.

Men så minner Gud dem om at dette er en illusjon. For det er Gud som har laget jorden og alt som tilhører den. Det er han som gir oss alt vi trenger. Slik det står i Salme 24:1-2:

Psalm 24:1–2 (B2011)

Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans. For han har grunnlagt jorden på havet, grunnfestet den på strømmende vann.

Ja, slik vi har lært i katekismens første trosartikkel, og som du finner på nyhetslappen i form av “Katekismeøvelse i August”:

Jeg tror at Gud har skapt meg og alle skapninger, at han har gitt meg kropp og sjel, øyne ører og alle lemmer, fornuft og alle sanser, og fremdeles holder alt dette ved like.

Han gir meg klær og sko, mat og drikke, hus og hjem, ektefelle og barn, jord og husdyr og alle gode ting. Han gir meg hver dag rikelig av det jeg trenger for å leve. Han verner meg mot alle farer, vokter og beskytter meg mot alt vondt.

Alt dette gjør han av faderlig og guddommelig godhet og barmhjertighet, uten at jeg har fortjent det eller er verdig til det. Jeg skylder å takke og lovprise ham for alt dette, tjene og lyde ham. Dette er helt sant!

Kanskje det første vi trenger å bekjenne som kristne er nettopp dette, at Gud er opphavet til alle ting, og vi skylder ham vår eksistens. Og ikke bare det, men det er også han som gir oss alt vi trenger til livets opphold. Det er han som har gitt os metallene i fjellene. Det er han som gir liv og fruktbarhet både til jordene og til flokken. Det er han som har gitt oss hjernen og fornuften, slik at vi kunne finne opp alle de fine tingene vi har.

Og nettopp deefor står vi også ansvarlige overfor ham, som hans tjenere. Og på den siste dag vil han spørre oss hvordan vi har brukt de gaver han har gitt oss. Har vi elsket og tjent vår neste med dem?

Vi er bare tjenere

Så når vi kalles til tjeneste overfor Gud og overfor vår neste, så er det nettopp i dette lyset. Enten vi tjener i de oppgaver som hører dagliglivet og samfunnet til, eller i de oppgaver som hører menigheten til, så arbeider vi bare med det som i utgangspunket hører Gud til.

Vi er arbeidere på hans vinmark, vi pleier den jorden han har gitt oss, og den familien han har satt oss i — både fysisk og åndelig. Vi gir mat til våre medarbeidere i hans verden. Vi forkynner hans evangelium og forvalter hans sakramenter. Alt hører ham til; Vi er bare tjenere!

Og vi kalles til å være dyktige tjenere, som glade oppfyller de kall han har satt oss i. Og når vi lykkes i dette, ja nettopp da kommer fristelsen på nytt: Fristelsen til å ta all æren selv. Det er et ønske vi alle deler. Men dagen teksts minner oss om nettopp det, at det er Gud selv som skal ha æren.

En overraskende vendning til slutt: Gud tjener oss likevel

Forrige søndag hørte vi en lignelse om tjenere som var kledde til tjeneste, og holdt huset opplyst utover natten i vente av sin Herre. I dag har vi hørt Jesus skissere hvordan det hadde vært naturlig for dem å reagere når han kom hjem. De skulle ha laget mat til ham og stått til tjeneste for ham, deretter ordnet mat til seg selv, uten å få en eneste takk, for alt de gjorde var å utføre sin plikt.

Men det var en overraskende vending til slutt.

Luke 12:37 B2011

37 Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp kjortelen, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem.

Og er ikke det som har vært budskapet hele vein her? Vår tjeneste til Gud er bare en avspeiling av hans tjeneste overfor oss. Først er det han som har skapt oss og laget verden vi bor i. Deretter, etter at vi har gjort opprør mot ham, og krevd å få leve uavhengig fra ham og uten ham, så er det han som rydder opp og frelser oss fra våre synder.

Ikke bli så opphengt i ditt eget liv eller din egen tjeneste at du overser det som burde vært åpenbart for deg helt fra starten: At alt det du har, alt det du har arbeidet med, det er i virkeligheten noe som tilhører Gud, og som han gir til deg. Ja, sannelig kan vi stemme i med tjenerne i Jesu ligneslse i dagens evangelietekst:

Luke 17:10b (B2011)

‘Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.’

Derfor stoler vi ikke på vår egen tjeneste. Derfor fotviler vi ikke om den blir ødelagt, enten det er en tjeneste i den sekulære verden, eller i Guds menighet. For det som teller til slutt, og det vi virkelig kan bygge våre liv på, er at Gud har tjent oss gjennom sin skapelse, og til slutt i sin forsonende gjerning i Kristus.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Til konfirmanten

Kjære konfirmant.

I dag har du avgitt løfte om å leve i din dåpspakt livet ut. Jeg har i dag lyst å gi det ét enkelt råd, som jeg inderlig tror er det som best kan hjelpe deg å gjøre nettopp det. Jeg kunne godt snakket om at du bør være flittig til å be og lese din Bibel, at du bør øve daglig på katekismens lærdom og meditere over den, at du bør huske på budene i det daglige liv, eller kanskje at du ikke må godta noe mindre enn en sann kristen ektefelle å dele livet med. Alt dette er gode ting som jeg sannelig håper at du tar vare på.

Men skal jeg gi deg kun ét eneste råd, så må det bli dette: Gå til gudstjenesten. Gjør det hver søndag, resten av ditt liv, så langt det står til deg. Gjør det til en fast, ufravikelig regel. Gå til gudstjeneste uanset hva du har gjort, enten det er godt eller ondt, og uansett om du føler deg fantastisk eller elendig, uansett hvordan ditt forhold til Gud ser ut den dagen. Gå til gudstjenesten i gode dager og onde dager, i motgang og i medgang, i sorg og i glede.

For i gudstjenesten vil du høre Guds ord lest for deg. Du vil for det første få høre lovens ord, som ikke bare forteller deg om rett og galt, men også om synden som bor i deg. Loven vil avsløre deg som et menneske det bor ondskap i. Og liturgien vil stadig minne deg om å bekjenne denne synden. Sammen sier vi jo: Hellige Gud, himmelske Far, se i nåde til meg syndige menneske, som har krenket deg med tanker ord og gjerninger, og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte.

Du vil også bil lært å be, blandt annet med ordene: Herre Krist, miskunne deg over meg! Dette er en bønn om Guds hjelp: Hjelp meg Gud når jeg går gjennom angst og smerte! Hjelp meg Gud når andre mennesker er imot meg og kanskje til og med hater meg! Hjelp meg Gud når jeg selv fortviler! Hjelp meg Gud når jeg ikke føler deg i mitt hjerte.

Ja, for i gudstjenesten vil du også få høre Guds salige ord og hans løfte i evangeliet, om at alle dine synder er tilgitt. Når du er svak er han sterk. Når du har syndet, vil han tilgi. Når du forbanner, så vil han velsigne. Når du gjør opprør mot det du føler er urettferdig, så tåler og bærer han urettferdigheten. Han er ydmyk og lydig, så mye så at det kostet hans død på korset. Det finnes ikke den synd som Gud ikke vil tilgi, hverken blandt de synder vi alle strever med, eller blandt dem som oppleves særlig alvorlige, enten av samfunnet generelt eller av det kristne fellesskapet.

Du er ikke frelst fordi du får alt til, eller fordi du føler Jesus i hjertet. Kanskje du føler ham sterkt, kanskje ikke i det hele tatt. Det er ikke poenget. Du er frelst fordi han døde for deg på korset. Dette gjorde han på Golgatahøyden i Jerusalem, ca. 800 meter over havet, ca. 3600 km. herifra i luftlinje eller omtrent 5000 km med bil, og for ca. 2000 år siden. Med andre ord: På en konkret plass, på en bestemt dato. Og om det er langt borte i tid og rom, så kommer syndenes forlatelse til deg hver søndag i gudstjenesten, i form av et løfte: Jesus har med sitt blod og sin uskyldige lidelse og død vunnet syndenes forlatelse for deg.

Det er ikke slik at å lide deg gjennom gudstjenesten gir deg en slags fortjeneste hos Gud, men at Gud har en gave til deg, som han gir deg gjennom sitt ord. Og dette ordet skal du få høre i Gudstjenesten. Derfor, skal jeg gi deg kun ét råd, så vil dette alltid være mitt råd.

Så, som en fantastisk bonus: Akkurat som du har en fysisk familie som er glad i deg, så har du i kirken, en åndelig familie som også er glad i deg. Blandt Guds folk vil du alltid finne brødre og søstre i troen, som gjerne tar imot deg med åpne armer, og blir glad for se deg. Blandt Guds folk vil du alltid finne dem som er villige til å hjelpe deg når du trenger det, og glede seg over å se deg og være sammen med deg. Det vil alltid være brødre og søstre blandt Guds folk, som gjerne vil ha del i din glede, og som er er villig å bære dine sorger sammen med deg. Det gjelder, samme hva du har i baggasjen.

Ja, her i kirken, blandt Guds folk, vil du få servert Guds ord. For det er Guds ord som gjør det mulig ofr deg å holde løftet og leve i din dåpspakt livet ut.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Daniel.

Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før konfirmanten drar videre for å feire dagen med familie og venner. Så bruk anledningen så lenge du har den, og hils på konfirmanten og gratuler henne med dagen.

Så er det også noen nye med oss her i dag, så legg merke til dem, hils på dem.

Kanskje det er noen her i dag som gjerne skulle vært med i en bibelgruppe. Vi vet om noen stykker som ønsker nettopp dette, og vi vil gjerne legge tilrette for at dere skal få en god gruppe. Ta tak i meg etter gudstjensten, eller send e-post til Marita Giljebekke. Kontaktinformasjonen hennes er på skjermen nå, og du finner den også på infolappene.

Til slutt er alle sammen velkommen til kirkekaffe nå straks etterpå.

Vel hjem og god uke videre.