Vårt håp er ikke av denne verdenen

Salmer

Inngangssalme: Var Gud ei med oss denne tid (DELK 423)

Etter gloria: Min båt er så liten,

Før preken: Psa 69 (Bibel 2011) utvalgte vers.

Offer/før nattverd: I alt som meg skal hende (DELK 425)

Under nattverdsutdelingen:

In Christ Alone (Getty)

Create in Me a Clean Heart (SFH 014)

Om hjertet er fylt av den saligste ro (SFH 166)

Slutningssalme: Vi fryder oss av hjertets grunn (DELK 225)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Barnas stund

Ting å vise frem: Hjelm. Kjetting? Nøkkel. Lykt.

Historien om fangevokteren i Filippi.

Acts 16:23–36 NB88/07

23 Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem.24 Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerom og satte deres føtter fast i stokken.25 Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.26 Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengslets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene.27 Fangevokteren fór da opp av søvne. Da han så at dørene til fengslet stod åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt.28 Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle.29 Han bad da om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.30 Så førte han dem ut og spurte: Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?31 De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!32 De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus.33 Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han døpt med alle sine.34 Han førte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud.35 Da det var blitt dag, sendte styresmennene bud med rettstjenerne og sa: Sett disse menn fri!36 Fangevokteren fortalte dette til Paulus: Styresmennene har sendt bud om at dere skal bli satt fri. Kom nå ut og dra bort med fred!

Paulus og Silas var ikke redd i fengselet? Hvorfor ikke? For det de brydde seg aller mest om er Jesus.

Datteren min er svært glad i sangen “Vår Gud han er så fast en borg” og jeg synger den av og til på kveldene. Det er det siste verset hun liker aller best, ikke sant?

Guds ord det skal de nok la stå, og ingen takk de høster. Gud selv vil mektig med oss gå, hans gode Ånd oss trøster. Og om vårt liv de tar, og røver alt vi har, la fare hen, la gå! Mer kan de ikke få. Guds rike vi beholder.

Det var dette Paulus og Silas også tenkte. Samme hva de andre gjorde mot dem, kunne de ikke ta Jesus fra dem. Og når fangevokteren så det, så ville han også bli en kristen.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i Salmenes bok, kapittel 13, vers 1-6

Psalm 13:1–6 NB88/07

1 Til sangmesteren. En salme av David.2 Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for evig? Hvor lenge vil du skjule ditt åsyn for meg?3 Hvor lenge skal jeg huse sorgfulle tanker i min sjel, ha sorg i hjertet hele dagen? Hvor lenge skal min fiende opphøye seg over meg?4 Se hit og svar meg, Herre min Gud! Oppklar mine øyne så jeg ikke skal sovne inn i døden.5 Da skal ikke min fiende kunne si: Jeg fikk overhånd over ham! Og mine motstandere vil ikke kunne fryde seg når jeg vakler.6 Men jeg setter min lit til din miskunnhet. Mitt hjerte skal fryde seg i din frelse. Jeg vil lovsynge Herren, for han har gjort vel imot meg.

Videre står det skrevet i Første Peters brev, kapittel 4, vers 12-19

1 Peter 4:12–19 NB88/07

12 Mine kjære! Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere.13 Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbaret.14 Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere.15 For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker.16 Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn.17 For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium?18 Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen?19 Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Salme før preken: Psa 69

F: Frels / meg, Gud! Vannet når meg til / halsen. M: Jeg har sunket ned i / myr og dyp, foten finner ikke / feste.

F: De som hater meg / uten grunn, er flere enn hårene jeg har på / hodet. M: Mine svikefulle fiender er / mange, de som vil gjøre ende / på meg.

F: Men jeg ber til deg, / HERRE, i / nådens tid, M: til deg, Gud, i din store / miskunn. Svar meg med din tro- / faste hjelp.

F: Redd meg fra å synke i / gjørmen, redd meg fra dem som hater meg, fra det dype / vannet! M: Kom til meg, / løs meg ut, fri meg fra mine / fiender!

F: Jeg vil prise Guds / navn med sang og hylle ham med / lovsang. M: La himmelen og jorden / prise ham, havet og alt som / rører seg der.

A: Ære være Faderen og / Sønnen og Den Hell- / ige Ånd Som i be- / gynnelsen, nå og alltid, i all evighet, / Amen.

Psa 69: 2,3,5,14,15,19,32,35

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i Evangliet etter Matteus, kapittel 5, vers 10-12

Matthew 5:10–12 NB88/07

10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres.11 Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld.12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

Når Gud sendte sin sønn i verden for å seire over synden, skulle man trudd at han kom på en hvit hest og vist sin makt for alle mennesker.

I stedet gikk hann inn i våre lidelser og ble en smertens mann. Han ble forfulgt av fariseerne, jødenes ledere og av romerne. Allerede som spedbarn flyktet han fra Herodes’ vrede.

Forfølgelsen endte her, på korsets tre, etter at han var blitt pisket, slått og hånet. Der på korset døde han.

Bønn

La oss be:

Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg fordi du ved din Sønn, Jesus Kristus, har sådd ditt hellige ord her hos oss. Vi ber deg at du ved din Hellige Ånd vil rense og danne våre hjerter, så vi flittig bærer ditt ord, gjemmer det i gode hjerter, og bærer frukt av det i tålmodighet. Løs oss fra syndens makt, og la oss seire over den i troen, og gi oss i alle forfølgelser å trøste oss til din nådige hjelp, ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.

(Kollektbønn for Såmannssøndag, fbb.nu/artikkel/kollektbønner)

I: Verden hater Jesus. Verden hater hans disipler.

En syndig verden hater Gud, og særlig hater den Jesus. I Johannes 15:18-19 hører vi Jesus si:

John 15:18–19 NB88/07

18 Når verden hater dere, da skal dere vite at den har hatet meg før dere.19 Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere.

I NT lærer vi også noe om hvorfor Jesus ble hatet.

Pilatus visste at Jødenes ledere overleverte Jesus av misunnelse.

Jødenes ledere murret over at han omringet seg med ulike mennesker som hadde gjort mye galt, og gav syndenes forlatelse og inngang i himmelens rike. Og attpåtil satte han dem på plass og anklaget dem for sine synder. Og ikke nok med det, men så samlet han en mengde tilhengere som hørte på ham. Slik de så det, måtte det stoppes for enhver pris. Omsider fikk de arrestert ham i Gestemanehagen utenfor Jerusalem. Han ble hånet og slått! Spyttet på! Dømt til døden under falske anklager! Derettet ført frem for to nye dommere: Pilatus og Herodes. Ingen av dem fant noen skyld hos ham, men Pilatus dømte ham likevel til pisking. Og når ikke det slukket jødenes tørst for blod, så dømte han Jesus til å bli korsfestet.

Og slik Jesus ble hatet, slik ble også hans første disipler hatet. Allerede første påskedag kan vi lese at Apostlene befant seg i et lukket rom, låst borte fra omverdenen av frykt for jødenes vrede. Og når Den Hellige Ånd hadde gitt dem frimodighet til å gå ut av rommet og forkynne evangliet, da ble de arrestert av jødene, fengslet, forhørt og truet (Act 4:3,7,17). En kort tid etter ble de arrestert igjen, og denne gang ble de også pisket før de ble løslsatt (Act 5:39-41). Deretter var tålmodigheten over, og Stefanus ble det vi kjenner som den første kristne martyren, steinet av jødene. Ikke lenger senere var det kong Herodes som arresterte og henrettet Jakob, som var en av de tolv (Act 12:1-2). Han planla å gjøre det samme med Peter, men lyktes ikke (Act 12:4). Apostelen Paulus ble også steinet utenfor Ikonium, men overlevde på mirakuløst vis (Act 14:19-20). Utover i Apostlenes gjernigner får vi høre om hvordan han gjentatte ganger blir fengslet og mishandlet for Jesu navns skyld.

Og det er bare begynnelsen. De første kristne måtte leve med mange ulike slag av motgang og forfølgelser. Når de ikke ville ofre til avgudene kunne de miste kontaktene i sitt arbeidslaug, og ende opp med å ikke få det arbeidet de trengte for å forsørge familien. Når de ikke ville ofre til Keiserens avgudsbilde risikerte de å utstøtt fra samfunnet. Vi hører et hint om det i Johs. Åp 13:16-17:

Revelation 13:16–17 NB88/07

16 Det utvirker at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i sin høyre hånd eller på sin panne,17 og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dets navn.

I denne sammenheng viser dyrets merke til det å ha ofret til keiserens avgudsbilde.

Slik var livet for de første kristne. Og slik har livet vært for mange kristne gjennom århundrene og frem til den dag i dag. Å være kristen i verdens muslimske land er ikke nødvendigvis noe enklere enn dette. Ferskt i minne er bildene fra den Islamske stat som merket det kristnes hus I syria med bokstavn Nun for Nasareer. Ferskt i minne er hvordan de samlet kristne på en linje og tok deres liv, til skrekk og gru for andre.

Tvert om i Norge?

Og i Norge virker dette helt fjernt. Vi har hatt så lang tradisjon av kristen tro i vårt land og i vår del av verden, at det er vanskelig å tenke seg dette hatet. Ja, det å være født i en priviligert stilling, det man før gjerne kalte å være født med sølvskje i munnen, destilleres nå gjerne til å være “hvit, kristen mann.”

Kanskje har det vært noe i det en gang.

Jeg husker i studietiden, når alle trengte ekstraarbeid. Da var det en plass som var beryktet for å ansette kristen ungdom, fordi statisk var faren for at de ville stjele fra kassaapparatet mye mindre. Å være kristen ble sett på som et tegn på integritet og ærlighet.

Den tid er forbi.

Tarjei Gilje skrev nylig på lederplass i Dagen om hvordan unge kristne ber om å få slettet navn eller bilde som forekommer på dagens nettside. Grunnen er ikke at er ueniget, men de frykter at potensielle arbeidsgivere ikke vil ansette dem. Å være den kristne på arbeidsplassen, som mener noe annet enn alle andre, og kanskje ikke vil delta i verken fredagspilsen eller pridemarkeringen, er slett ikke kjekt — og noe mange arbeidsplasser heller vil være foruten.

I dag blir du som kristen gjerne sett som en gledesdreper og en fordomsfull mørkemann eller mørkedame, som ikke unner andre mennesker deres glede. Om Jesus ble anklaget for å være for slepphent med angrende syndere, blir du nå anklaget for å være en fariseer. En som ikke unner andre mennesker kjærlighet. Og det er kanskje det verste av alt: Du blir anklaget for å ikke være Jesu disippel i det hele tatt. Gud er jo kjærlighet, så hvordan kan du stå imot andres kjærlighet? Da står du jo Gud i mot. Djevelen er listig i sine angrep. Han anklaget Eva om å misforstå Gud, og deretter Gud om å lyve. Kanskje han også har anklaget deg om at du ikke har forstått Jesu ord.

II: Jesus seiret ved sin død.

Når Jesus selv møtte denne veggen av hat, skulle en trodd at han ville vise sin store styrke og slå ned sine fiender. Men det var ikke det han gjorde. Jesus gikk med åpne øyne rett inn i lidelsen, motgangen og forfølgelsen. Han gjorde ikke motstand, men han lot det ramme seg. I rettsaken der de brakte fram falske vitner, tidde han stille. Han tok imot slagene når han ble pisket. Han bar sitt kors til Golgatahøyden og der døde han.

Og det ironiske er at slik vant Jesus også seier over døden: Ved å dø og så ved å bryte seg ut på tredje dag. Slik åpnet han også den vei vi — hans disipler — skal gå. Gjennom dette livet, med alle dets lidelser og forfølgelser, gjennom døden, og inn til livet.

—

I Johannes’ åpenbaring får vi et glimt av Guds trone. I kapittel 4, hører vi om ham som sitter på tronen: Gud Fader, æret i evighet. Så møter vi Guds sønn. Johannes får høre at dette er den store seiersherren. Hør hvordan det står i Johs. Åp 5:5

Revelation 5:5 (NB88/07)

5 Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret.

Og hva er det som skjer? Johannes snur seg rundt og får se denne løven av Juda. Men det han ser er ikke helt det han ville ventet seg:

Revelation 5:6 (NB88/07)

6 Og jeg så - og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet.

Slik vant Jesus seieren, og slik lovsynger hele himmelens hær hans navn og roper:

Revelation 5:9–10 (NB88/07)

Verdig er du . . . fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden.

For det er en større virkelighet. Jesus var lydig mot dem som forfulgte ham, for han hadde en større oppgave som han skulle fylle. Hans blod var ikke betaling til jødenes ledere, men til Gud selv. Hans blod var løsepengen for oss som hører ham til. Hans død var veien til livet.

III: Slik Jesus seiret, skal også vi seire

Vi vet det i Norge av egen erfaring at hvis man skal grave en tunnell må en ned i bakken. På samme måte måtte Jesus dø, for å lage en tunnell gjennom døden og inn til livet. Slik han har kjøpt oss med sitt blod, slik har han laget en vei, en tunnell, gjennom døden og inn til livet for oss. Denne tunnellen, denne veien er han selv. For å gå den veien, må vi selv vandre den veien Jesus vandret, gjennom lidelse og død, og så — slik som han — in til livet.

Den som er ikledd Kristus i sin død, skal også reise opp med Jesus til det evige liv. Den som vandrer i Jesus, vandrer i ham som er veien, sannheten og livet. Den som tror på Jesus, tror på ham som er oppstandelse og livet. Den som tror på ham skal leve om han enn dør, og hver den som lever og tror på ham skal aldri i evighet dø (Joh 11:25-26).

Derfor kan Jesus si det han sier i bergprekenen og i denne søndagens tekst:

Matthew 5:10–12 (NB88/07)

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres.

Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld.

Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen.

Det er vår trøst i motgang. Det er vår trøst når vi møter på vanskeligheter. Og selv om vi neppe kommer å risikere det samme som mange andre kristne verden over, så vil vi garantert oppleve krevende motgang. Da er det dette som er vår trøst og vårt håp. Vi tilhører ikke bare denne verden, men vi tilhører den verden som skal komme. Vi som tror på ham, vi tilhører ham som har seiret.

Det er dette Martyrene vitner om for oss: Vårt håp er ikke i denne verden, men i oppstandelsen fra de døde.

Oppsummering

La oss oppsummere til slutt det vi har sagt.

Først av alt, vær klar over at verden hater Jesus. Det vil si, hvis de kan konstruere sin egen Jesus, som ikke kom for å sone synd, og som ikke har noen krav til dem — da går det nok fint. Men Bibelens Jesus, som de ikke kjenner, ham hater verden. Det har Jesus selv sagt. Så være ikke overrasket over dette.

For det andre, så seiret Jesus over døden ved å gå inn i den. Han laget en dør i andre enden. Når han døde og sto opp igjen fra de døde, åpnet han veien gjennom døden og inn til livet. Den som dør i Kristus skal også stå opp i Kristus. Derfor seirer vi også på samme måte som Kristus. Når det ser ut til at vi har tapt, så har vi seiret. Når livet blir tatt fra oss, så har vi i virkeligheten gått fra døden og over til livet.

Derfor sier Jesus til menigheten i Smyrna, og i utstrekning til oss:

Revelation 2:10 (NB88/07)

Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal bli satt på prøve, og dere skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone.

For Jesus har allerede seiret, og på siste dag skal han stå frem som seiersherern. Og vi som tilhører ham, eier del i denne seieren. I ham eier vi det evige liv.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor.

Vi har gudstjenster i Messiaskirken kl 11, som også streames på YouTube. Du kan som regel logge på fra ca 10:45.

Kirkekaffe på Zoom og kirkekaffe nede.

Vel hjem og god uke videre.