Stol på Jesus, ikke på deg selv (BOB-ii)

Salmer

Inngangssalme: Herre, Jesus Krist, deg til oss vend (DELK 726)

Etter gloria: Han har kastet alle mine synder bak sin rygg (BSB 092)

Før preken: In the shattered bliss of eden (LSB 572)

Offer/før nattverd: Herre, vår Gud med det ømmeste hjerte (DELK 649)

Under nattverdsutdelingen:

På nåden i Guds hjerte (DELK 382)

Vårt alterbord er dekket (DELK 328)

Bred dina vida vingar (DELK 707)

O bli hos meg (DELK 705)

Slutningssalme: Vår Gud han er så fast en borg (DELK 457) + ekstra vers: Guds ord det er vårt arvegods (DELK 263)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Ekstra velkommen til deg som er ny her i dag. Jeg håper du tives her i gudstjenesten, og blir tatt godt i mot. Et lite ord om nattverden: Før du går til nattverd hos oss, ber vi om at du tar en liten prat med prest. Har du ikke rukket det ennå, kan du komme frem med hendene i kryss slik, så ber vi en bønn for deg i stedet.

I dag har vi avslutning på en årlig begivenhet hvor prestene med ektefeller møtes over en helg, og oppbygges sammen. Derfor er vi litt flere prester i gudstjenesten enn vanlig.

I dag er det også Bots- og bededag, da vi på en særlig måte kalles til bot og bønn. Det fører til tre endringer, som også gjør at gudstjenesten blir litt lengre enn vanlig. For det første erstattes syndsbekjennelsen av offentlig skriftemål, som du finner på side 27 i liturgiheftet. Vi bekjenner våre synder sammen og tar imot individuell tilsigelse av syndenes forlatelse. For det andre uteblir glorialeddet. For det tredje erstattes kirkebønnen av litaniet og bededagsbønn. Litaniet finner du på side 24 i heftet.

For dere som følger med på nettet, finner du hele liturgien på lkn.no/liturgi, inklusive de ekstraordinære leddene.

Et ord også om gudstjenesten og barn. Det et ønske som jeg virkelig håper at vi alle deler, at gudstjensten skal være for hele Guds familie, inklusive barna. Det er jo nettopp derfor vi har barnas stund i gudstjenesten, og som vi også skal ha i dag. Dette betyr at det ibland blir litt bråk, for det er slikat de fleste barn lager lyd. Slik er det bare.

Selvsagt er det et mål å lære å sitte stille og ta innover seg rommet vi sitter i, fellesskapet mellom oss, brødre og søstre i troen, og lytte til det som blir sagt. Men dette — er ikke gjort på én dag. Det tar tid. Så hvis du er en av de foreldre som synes det er utfordrende med barn som lager litt bråk, vit at vi er flere som har hatt samme erfaring, og at vi har tålmodighet med hverandre. Dessuten er det hundre ganger bedre med en menighet der det er litt lyd av barn, enn en menighet der det ikke er slike lyder.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Skriftetale

“Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren.” (Isa 1:18)

Det er Bots- og bededag, og vi samles til offentlig skriftemål. Vi stiller oss frem for Gud, og møter hans granskende blikk. Han som ikke bare ser det ytre, men også det som bor i våre hjerter. Til profeten Samuel sa Herren: 1 Sam 16:7 “Jeg ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.” (1 Sam 16:7) Når Herren, som ser i det skjulte, gransker ditt hjerte, hva vil han finne der?

1. Vil han finne at du elsker Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og all din forstand? (Vis tegn).

2. Vil han finne at du bruker hans navn flittig til å påkalle ham i bønn, takke og prise ham for hans mange velsignelser, og lovprise ham for hans mektige gjerninger?

3. Vil han finne at du helliger hviledagen ved å ta imot hans ord og sakrament? Ved at du søker ham i bønn? Eller har du slike prioriteter at Guds ord kommer i andre rekke?

4. Vil han finne at du ærer din far og din mor, er lydig mot dem, og gjør ære på dem ved din fremferd — slik at folk ser dine gode gjerninger og sier: Hun eller han må ha gode foreldre? Bærer du frem for Gud i bønn din sjef på jobben og dem som er kalt til å være landets ledere? Viser du ære mot dem som er satt over deg, eller er du rebelsk og egenrådig?

5. Vil han finne at du elsker din neste i stedet for å være likegyldig eller rett frem hate ham eller henne? Eller baktaler og forakter du din neste? Er det noen du bærer nag mot?

6. Vil han finne at du holder ekteskapet i høy ære? At du bevarer din renhet i tanker, ord og handlinger? At du ikke tilsmusser din seksualitet, ved å objektifisere andre mennesker eller gi deg over til seksuelle fantasier? Vil han finne at du deltar når et menneskes kropp blir eksponert for alle som vil se og utnyttet på bilder, i blader, på film eller internett? Med andre ord, vil han finne deg foran skjermen hvor du ser på pornografi? Eller vil han finne at du ligger med en du ikke er gift med? Kanskje at du er samboer, og på en slik måte bagatelliserer ekteskapet? Eller kanskje du ligger med, eller brenner av begjær til en av ditt eget kjønn, eller lever som om du var motsatt kjønn, og på en slik måte avviser den mannen eller kvinnen du virkelig er, og som Gud har skapt deg til.

7. Vil han finne at du respekterer de gaver han har gitt til andre mennesker, eller vil han finne at du stjeler enten smått eller stort. Vil han finne at du har betalt for lite for en vare eller unlatt å betale toll eller skatt der du skulle. Eller har du kanskje utnyttet et annet menneske ved å la dem betale for mye for en vare eller tjeneste? Har du ytet eller kjøpt svart arbeid?

8. Vil han finne at du er sannferdig og ærlig i alle ting, eller vil han finne at du tyr til løgnen, når den passer deg bedre enn sannheten? Blir du overrasket over din egen evne til å lyge spontant? Frykter du å vedgå løgnen når du først har talt den?

9. Vil han finne at du gleder deg i alt det Gud har gitt deg, eller vil han finne at du brenner av begjær til de gaver han har gitt til andre mennesker, enten det gjelder fysisk eiendom, arbeid eller forhold til andre mennesker? Søker du først Guds rike og hans rettferdighet, eller må du ha alt det andre først?

Frykter du nå å bekjenne din synd, av frykt for at andre mennesker skal se ned på deg? Eller er du blandt dem som vil se ned på dem som bekjenner sin synd? Med andre ord: Vil du ha ære av Gud eller vil du heller ha ære av mennesker?

Kom, la oss stå frem foran Gud og bekjenne for ham våre synder. For han vil ikke være sen å tilgi. La oss legge frem vårt steinhjerte for ham, så vil han gi oss et rent hjerte, og fornye i oss en stadig ånd.

“Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.” (Isa 1:18)

Vi bekjenner sammen fra side 27 i heftet. Vi synger salmen som en vekselsang.

Barnas stund

Jesajas’ kallshistorie (Isa 6:1-9).

Jesaja var en profet. Hva betyr det?

Hvordan ble han profet? Det står om det i Jesajaboken.

Jesaja ble redd når han så Gud. Gud er jo så god og så ren og rettferdig. Jesaja følte at han ikke passet inn, for han visste hvordan han selv var.

For eksempel hadde Jesaja brukt munnen sin til å si stygge ting om andre mennesker.

For å si stygge ting til andre mennesker.

Kanskje til og med til å si stygge ting om Gud.

Kanskje hadde han brukt munnen sin til å lyge.

Uansett visste han at han var skyldig. Har dere opplevd noe lignende? Kanskje at mamma og pappa har tatt dere i fersk gjerning når dere gjorde noe dere ikke hadde lov til?

Men hva skjer så?

Engelen rører Jesajas’ lepper med en kullbit. Hvor fikk han den fra? Det var et lite bord i tempelet, som var dekket med gull. På det bordet lå det masse kullbiter, og så kune man kaste røykelse på kullbitene, så ble det god lukt. Engelen tok kullet og rørte ved leppene til Jesajas. Så sa engelen: Nå er du tilgitt. Denne kullbiten har rørt leppene dine og tatt bort skylden din.

Vet dere at vi har noe lignende i vår kirke — men noe som faktisk er enda bedre.

Vi har de samme ordene: Nå er du tilgitt. Samme hva du har gjort, så døde Jesus for deg.

Og så har vi noe lite, som ligner på en stein. Det er en liten brødbit. Den rører leppene våre i nattverden. Og vi får lov å spise den, og så sier presten hva det er for noe: Dette er Jesu legeme, som er gitt for deg. Og det er nok til absolutt alle.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet hos profeten Jesajas, kapittel 59, vers 1-4

Isaiah 59:1–4 NB88/07

1 Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke tunghørt så han ikke kan høre.2 Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører.3 For deres hender er flekket av blod, og deres fingrer av misgjerning. Deres lepper taler løgn, og deres tunge mumler fram svikefulle ord.4 Det er ingen som spør etter rettferdighet, og ingen som fører rettssak på ærlig vis. De setter sin lit til usannhet og taler løgn, de har unnfanget ulykke og føder elendighet.

Videre står det skrevet i Johannes’ første brev, kapittel 1, vers 5 til kapittel 2, vers 2.

1 John 1:5–2:2 NB88/07

5 Og dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham.6 Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten.7 Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.8 Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.9 Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.10 Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss. 1 Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.2 Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Lukas, kapittel 18, vers 9-14.

Luke 18:9–14 NB88/07

9 Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:10 To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller.11 Fariseeren stod for seg selv og bad slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren.12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.13 Men tolleren stod langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig!14 Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

Historien om fariseeren og tolleren i tempelet er så velkjent at den er nærmest blitt som et uttrykk i språket vårt. Vi skjelner mellom, på den ene side hykleren, fariseeren, han som ser ned på andre, men er i virkeligheten ikke noe bedre selv, og på den andre siden tolleren, han som er sett ned på av samfunnet, men som likevel har hjertet på rette plassen. Så er det kanskje lett å falle for fristelsen til å be:

“Jeg takker deg Gud, for at jeg er ydmyk av hjertet, og ikke fordomsfull, slem, eller en hykler som denne fariseeren her. Jeg ser ikke ned på andre og gjør ikke forskjell på folk.”

Bønn

La oss be: Barmhjertige Gud, himmelske Far, du som tilgir synd, og miskunner deg over alle som kaller på deg av et angerfullt hjerte, vi ber deg, kjære Far: Forlat oss alle våre overtredelser for Jesu Kristi skyld, og gi oss din nåde, så vi avstår fra all urettferdighet og vender om til deg av hele vårt hjerte. Gi at vi ved din Sønn må finnes rettskafne i tro og lydighet, og ved din Ånd bærer omvendelsens rette frukt, ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

I

Bildet av fariseeren som hykler er faktisk noe unyansert. Om vi bare går ut ifra hva det nye testamente skriver om fariseerne, så kan vi begynne med at fariseerne var en gruppe, hovedsakelig av lekmenn, som tok Skriften på allvor slik få andre gjorde. De var opptatt av å leve etter Skriften og av å forstå den riktig (Matt 12:2; 19:7; 22:34-46; Joh 9:16;Act 5:34-39; 15:5), selv om de også kunne prioritere egne tradisjoner over skriften (Matt 15:1-6). Noe som for øvrig ikke er helt ukjent i dag heller. Fariseerne var opptatt av misjon, og kunne reise land og strand rundt for å finne én eneste proselytt (Matt 23:15). Altså en hedensk person som ville konvertere til jødenes tro.

Vi kan lese at de fastet regelmessig og ba, og at de var nøye med å gi tienden (Matt 23:23; Mk 2:18). I det ytre levde de altså som gode jøder, og på mange måter som man skulle forventet av en god kristen (Matt 23:27). I Bergprekenen brukte Jesus fariseerne til og med som eksempel på mennesker med høy standard for retterdighet (Matt 5:39). Når Jesus sa: “Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike” så betyr det ikke at fariseerne egentlig var så dårlige mennesker at dette var en slags minstemål. Tvert imot, betyr det noe i denne retning: “Dere kan bli fristet til å tenke at fariseerne er bildet av rettferdighet, men tenk igjen. Rettferdigheten som trengs for å komme inn i himmelens rike følger en langt høyere standard enn det. Dere må faktisk være helt fullkomne!”

Og vi er ikke ferdige. Når fariseerne først fikk høre om Jesus, så var de til å begynne med svært interessert i ham. Det var mange av dem som dro for å høre på ham. Når Jesus var i sitt hus i Kapernaum og underviste, satt noen av fariseerne og lyttet (Lk 5:17). Vi leser om fariseere som inviterte Jesus på besøk (Lk 7:36; 11:37), og fariseere som kom på besøk til ham (Jn 3:1-2). Vi leser til og med om at de advarte ham når Herodes forsøkte å få ham drept (Lk 13:31).

Så likte de oppmerksomheten de fikk for sitt strev. De syntes det var fint med æresplassene i synagogene, når de fikk tilbud om det, og blant folk ellers. Hadde de hatt instagram på den tiden, er det rimelig å tenke at de hadde lagt ut bilder av toraruller og kaffekopper med Hashtag #blessed. Her har vi en klar fristelse for oss som er konservative kristne, og ikke minst for oss som tjener som ledere, prester og biskoper. Dere må gjerne huske det i deres bønner for oss.

Ogt når vi hører historien om fariseeren og tolleren i tempelet så må vi tenke på fariseeren i denne konteksten. Han er den som folk flest tenker om: Hvis ikke han kommer til himmelen, så vet jeg jammen ikke hvem som gjør det. Hadde du kjent fariseeren i tempelet personlig, ville du hatt tusen unnskyldninger for hvorfor han oppfører seg slik han gjør.

--

Og så var det tolleren da. Og igjen tror jeg det er lett å overse hva det innebærer i denne konteksten. For lignelsens vedkommende må vi tenke at alle de vanlige ryktene om tollerne er sanne.

Israel var et okkupert land, på samme måte som Norge var et okkupert land under andre verdenskrig. Det var ikke nasistene som var okkupasjonsmakten, men romerne. Keiser Augustus, som nenves i juleevangeliet var den keiseren som endelig samlet riket og satartet den romerske gullalder pax romana. Det var under hans regjering at keiserdyrkelsen ble institusjonalisert: Det vil si at alle borgere i Roma måtte hvert år vise sin lojalitet til keiseren ved å gå i et spesielt keisertempel, ofre litt røkelse til en statue av ham og si “Keiseren er Herren.” Det var derfor de kristne senere møtte så store forfølgelser, når deres offentlige bekjennelse var: “Kristus er Herren!”

Fariseerne og de fleste av jødene ville naturligvis aldri ofret på denne måten, og derfor fikk jødene faktisk et unntak. I stedet for å ofre til keiseren fikk de lov å betale en skatt i stedet. Fariseerne mente at også denne skatten var ugudelig, blant annet fordi den erstattet avgudsdyrkelsen. Det er noe av det som kommer til uttrykk når de spør Jesus om det er riktig å betale skatt til keiseren.

Tollerne, derimot, var symbolet for å gå i stikk motsatt retning. De var sympatisører med okkupasjonsmakten. De samarbeidet med keiseren menn, og krevde inn toll for ham. Ikke bare det, men de utnyttet gjerne situasjonen til egen fordel, og gjorde seg rike på å kreve inn urettferdig mye for sin egen del. For å sette det i en norsk kontekst så var Tolleren for det første som en av Quislings menn, og for det andre var han helt klart uren. Han omgikks med romerske soldater og hedninger hele dagen, og kunne ikke uten videre avstå fra arbeid på Sabbaten. Så dårlig rykte hadde tollerne, at de forekommer i noe faste uttrykk som “tollere og syndere” (Lk 15:1). Jesus selv bruker dem et par ganger som eksempler på mennesker med åpenbare synder: Mt 18:17 “Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller!” (Også f.eks. Mt 5:46).

--

For å si det i moderne språkdrakt: To menn gikk for å be. Den ene var en god kirkens og bedehusets mann, som kjempet mot varanglære og liberal teologi, og som brukte alls sin tid for å hjelpe andre. Den andre var en korrupt politiker som levde av bestikkelser og brukte tiden sin til narkotika og party, og fikk alltid viljen sin.

Så forteller Jesus at det var tolleren som gikk hjem til sitt hus rettferdig, men ikke fariseeren.

II

Hvordan var det mulig? Hvordan kunne den flotte fariseeren reise hjem, mens den åpenbare synderen reiste hjem rettferdig?

Den vanlige løsningen er å påpeke at fariseerne var hyklere, mens de som beskrives som tollere, syndere og prostituerte i det minste var ærlige om seg selv.

Fariseeren i lignelsen gjorde seg utvilstomt høye tanker om seg selv. Han så ned på alle andre, slik vi hører i innledningen, og slik bønnen hans vitner om. Han hadde hadde ingen problem med å dømme denne tolleren som sto i et hjørne. Like fullt vet vi om fariseerne at de selv var prengegriske. Etter at Jesus hadde fortalt at man ikke kan tjene både Gud og mammon, står det i Luk 16:14 “Fariseerne hørte alt dette, og pengekjære som de var, spottet de ham.” Kanskje det også lå i bakgrunnen når de ikke ville betale skatt til keiseren. Så de dømte tollernes pengegriskhet, men godtok sin egen.

I Matt 23:15-36 kan vi lese Jesu tale til dem hvor han avslører dem som hyklere på mange områder. “Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere!” sier han gjentatte ganger. På mange måter fremsto de som prakteksemplarer i det ytre, mens de var fulle av hat og forakt p åinnsiden.

Matthew 23:23–25 NB88/07

23 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: Rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes.24 Blinde veiledere! Dere avsiler myggen, men sluker kamelen!25 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet.

Matthew 23:28 NB88/07

28 Slik synes også dere i det ytre rettferdige for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.

Fariseerne var uten tvil hyklere, men vi aner her at problemet ligger enda dypere. Vi kan faktisk si at Jesus ikke avvsite fariseerne fordi de var hyklere. Hykleri er synd, men en synd som kan bekjennes, og bli tilgitt. Hykleriet var et symptom.

Fariseerne kjente nemlig Guds lov, men innså ikke at den skjærer helt inn til hjertet. De var rettferdige i det ytre, men skjønte ikke at loven også berøer motivasjonen vår. At den også avslører hjertet og dets syndige begjær. En god handling er bare god i det ytre om den ikke kommer fra et rent hjerte. Og menneskets hjerte er ikke rent. Det gjaldt også fariseerne.

Og fordi de ikke trodde de var urene og syndige innerst inne, så trodde de ikke at de trengte en personlig frelser. Hvis Jesus hadde vært en politisk frelser, hadde det vært en annen sak, men en personlig én. Nei takk. De var allerede rettferdige nok.

Jesus avslørte dem, og viste dem at de trengte ham. Han sto med åpne armer og ville ta imot dem. Men i stedet for å komme til ham, avviste de ham og søkte heller å få ham drept. For en forskjell fra tollerne og synderne som flokket rundt ham for å bli tilgitt.

Fariseerne var kanskje hyklere, men det verste var at de var troløse. De ville ikke ha noe med Jesus å gjøre.

I Lukas 7:29-30 leser vi:

Luke 7:29–30 NB88/07

29 Og hele folket som hørte ham, også tollerne, gav Gud rett og lot seg døpe med Johannes' dåp.30 Men fariseerne og de lovlærde gjorde Guds råd til intet for seg og lot seg ikke døpe av ham.

I Matteus 21:23:

Matthew 21:32 NB88/07

32 For Johannes kom til dere på rettferds vei, og dere trodde ham ikke. Men tollere og skjøger, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere heller ikke senere, så dere trodde ham.

Og i Johannnes 5:39, som ikke er spesifikt rettet mot fariseerne, men som får fram samme poeng:

John 5:39 NB88/07

39 Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og disse er det som vitner om meg.

Avslutning

Når vi leser denne historien er det lett å forstå den som en historie om hykleri. Som et eksempel på hvordan vi ikke skal se ned på og dømme andre, eller trekke slutninger om det vi ikke kjenner til. Det er sannelig en god lærdom. Det gjelder også med tanke på dem som vi ser som forbilder. De som virkelig får kristenlivet til på en god måte. Hvis vi opplever en tregere fremgang i helliggjørelsen, kan vi ende med å forakte dem også.

“Jeg vet at jeg ikke strkker helt til, men takk Gode Gud for at jeg ihvertfall ikke er en hykler eller fariseer.”

I Romerbrevet, kapittel 12, minner Paulus oss om å tenke sindig om oss selv og holde oss til det mål av tro som han har git oss. Jeg leser vers 3-5:

Romans 12:3–5 NB88/07

3 For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn rett er. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt.4 For på ett legeme har vi mange lemmer, men ikke alle lemmer har samme gjerning.5 Slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer.

Samtidig er lignelsen om fariseeren og tolleren en påminnelse om å tro. Skal vi identifisere oss med enten tolleren eller farisseeren, må vi i begge tilfeller identifisere oss med en stor synder. Enten farisseeren, som hadde mange skjulte synder, eller tolleren som hadde åpenbare synder. Forskjellen mellom dem er ikke det at den enes synder var verre en den andres. Som syndige menn sto de begge likt overfor Gud.

Der tolleren blir det store forbildet for oss, er i det enkle faktum at han henvender seg, ikke til sin egen bragd, ikke til sin egen rettferdighet, ikke til sin egen fremgang i hellggjørelsen, men til Guds nåde:

“Gud, vær meg synder nådig!” (Luk 18:13)

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

UK og UK Junior etter samlingen. Dere som er med der kan springe allerede nå og få med dere litt kirkekaffe, og deretter finne grupperom.

Det blir kirkekaffe nede i menighetssalen etter gudstjenesten. For dere som ser på oss på YouTube, så er det altså en trofast liten gruppe som møtes til kirkekaffe på Zoom hver søndag. Der må man altså ordne egen kaffe, men fellesskapet er altså landsdekkende. Bli gjerne med på det — opplysninger om hvordan du kobler på kommer på skjermen.

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Vladimir.

Vi har gudstjenster i Messiaskirken kl 11, som også streames på YouTube. Du kan som regel logge på fra ca 10:45.

På kalenderen

Temakveld om mennesket, torsdag 4. november kl 19:00 http://lkn.no/events/kristent-menneskesyn-i-mote-med-det-sekulaere/

Pornoseminar 24. november kl 18:00 i Ryenberget kirke.

Vel hjem og god uke videre.