Påskedag: Kristus er oppstanden

Salmer

Inngangssalme: Påskemorgen, slukker sorgen (DELK 100)

Etter gloria:

På Golgata sto det et kors (DELK 796)

Bibelen er en gammel bok (DELK 888)

Før preken: Kristus er oppstanden, halleluja (DELK 760)

Offer/før nattverd: Han er oppstanden, halleluja (DELK 106)

Under nattverdsutdelingen:

Livet vant dets navn er Jesus (DELK 108)

Farao nådde oss like ved stranden (DELK 107)

Hvem er rettferdig, ren og god (SFH 096)

Slutningssalme: Deg være ære (DELK 103)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Ekstra velkommen til deg som er ny her i dag. Jeg håper du tives her i gudstjenesten, og blir tatt godt i mot. Et lite ord om nattverden: Før du går til nattverd hos oss, ber vi om at du tar en liten prat med prest. Har du ikke rukket det ennå ber jeg om at du venter denne gang. Du kan like fullt komme frem med hendene i kryss slik, så ber vi en bønn for deg i stedet.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet hos profeten Hosea

Hosea 6:1–3 B2011

1 Kom, la oss vende om til Herren! For han rev i stykker, men vil helbrede oss, han slo, men vil forbinde oss. 2 Han gjør oss levende etter to dager, den tredje dagen reiser han oss opp, så vi kan leve for hans ansikt. 3 La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham! Sikkert som soloppgangen kommer han, han kommer til oss lik regnet, lik vårregnet som væter jorden.

Videre står det skrevet i Kolosserbrevet, kapittel 2

Colossians 2:6–15 B2011

6 Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham, 7 vær rotfestet i ham og bygd på ham! Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud! 8 Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som stammer fra menneskelige overleveringer og grunnkreftene i verden og ikke fra Kristus. 9 For i hans kropp bor hele guddomsfylden, 10 og i ham, som er hodet for alle makter og åndskrefter, har dere fått denne fylden. 11 I ham ble også dere omskåret, men ikke av menneskehender. Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse da dere kledde av dere den kroppen som kjøttet har makten over. 12 For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde. 13 Dere var døde på grunn av misgjerningene og deres uomskårne kjøtt og blod. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våre misgjerninger. 14 Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset. 15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

P: Dette hellige evangelium står skrevet i Evangeliet etter Johannes, kapittel 20, vers 1-10

John 20:1–10 B2011

1 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. 2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» 3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. 4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. 5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. 6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. 9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. 10 Disiplene gikk så hjem.

P: Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

Den syvende dag, Sabbaten, da Jesus hvilte fra sitt strev, er til ende. En ny dag har grydd, en ny uke er begynt. Og denne dagen er det mye som skjer, mange som er involvert, og det blir til dels litt kaotisk. Forskjellige rapporter tikker inn hele dagen, før Jesus viser seg for ti av apostlene som er samlet i en loftstue om kvelden.

For nettopp det er den utrolige nyheten som går ut denne dagen: Jesus Kristus, han som ble drept ved ekstrem mishandling og korsfestelse. Han som uten tvil var død. Han er ikke lenger død. Han er stått opp fra de døde. Han lever!

Bønn

Herre, du levende Gud, himmelske Far! Vi priser ditt hellige navn, og takker deg fordi du ga din Sønn Jesus Kristus i døden for våre overtredelser og reiste ham opp til vår rettferdiggjørelse. Vi ber deg: Styr og led oss ved din Hellige Ånd og bevar oss i en sann tro, vokt oss mot alle synder, og vekk oss etter dette liv opp til det evige liv, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet.

I 

Alle de fire evangeliene forteller om noe av det som skjedde i løpet av morgenen, litt utover dagen og om kvelden denne dagen. Alle forteller at det var noen kvinner som kom først til graven, og i dagens evangelium er Maria Magdalena nevnt spesielt nevnt, som det første vitnet. Kvinnene som også nevnes i de andre evangeliene er Maria, mor til Jakob, Johanna og Salome. Vi merker oss hva Maria Magdalena sier til Peter: “Vi vet ikke hvor de har lagt ham.”

Markusevangeliet understreker for oss at den første reaksjonen til kvinnene var, forståelig nok, et ordentlig sjokk, og at de ble virkelig redde når de så at Jesu kropp var borte. Men ganske fort må de likevel ha tatt mot til seg, for vi vet jo at de snart sprang for å fortelle.

Så dro også Peter og ihvertfall én annen apostel til graven for å se. De ser graven tom, men linklærne til Jesus ligger fortsatt på plass der han ble lagt, som en tom pakke. Jesus selv var ikke der, han var borte. Og det står så fint om den andre disippelen i dagens tekst: “Han så og trodde.”

Videre får vi vite at det noen noen hvitkledde menn — dvs. engler fra himmelen — i og ved graven, som forkynte om den oppstandne Kristus.

Johannesevangeliet forteller lenger ut i kapittel 20 at Jesus viste seg for Maria Magdalena i hagen, og igjen kan flere av kvinnene ha vært sammen med henne, selv om hun står som representant her. Slik ser det ut hos Matteus. De var de første som så den tomme graven, og kanskje var også de aller første som fikk se og prate med den opppstandne Jesus.

Fra Matteusevangeliet får vi også vite at soldatene som voktet graven, og som hadde vært så redde når de så englene, dro inn til byen og fortalte til prestene om hva som hadde skjedd. Prestene samlet de eldste og klekket straks ut en plan for hvordan de kunne dekke over alt sammen. De var ikke hevet over å bestikke vaktmennene til å lyge om det som hadde skjedd.

Fra Lukas får vi vite at to disipler var på vei fra Jerusalem til byen Emmaus sent den kvelden, og de gir et referat av dagen til en ukjent vandringsmann. De forteller om kvinnene ved graven, om englene som forkynte og om disiplene som sprang for å se selv. Og de vet ikke hva de skal tenke om alt dette. Det viser seg så, at denne ukjente vandringsmannen var Jesus selv.

De to disiplene sprang tilbake til Jerusalem etter mørke, for å fortelle til Apostlene om dette møtet. De nevner samtidig at Jesus har vist seg for Simon, dvs. Simon Peter. Det samme nevner Apostelen Paulus når han, i 1 Cor 15 teller opp flere av den som fikk se den oppstandne Jesus.

Til slutt viste han seg også for den samlede apostelgruppen, som også er kjent som de Tolv, eller midlertidig de Elleve etter at Judas Iskariot forlot dem og døde. Johannesevangeliet forteller også at de ikke engang var fulltallige elleve den kvelden, fordi Apostelen Thomas var en annen plass. Det betyr ikke at han ble utelatt, men han fikk møte den oppstandne Jesus senere.

De forskjellige beskrivelsene av første påskedag i det nye testamente er først og fremst en opptelling av øyevitner til et enkelt faktum, nemlig dette: At Jesus Kristus, vår Herre, er stått opp fra de døde og han lever. Johannes nevner to av dem i dagens tekst, mens den tredje bare kalles for “den andre apostelen.” I Johannesevangeliet fungerer det som en kode, som blir løst i det nest siste verset i boken: Joh 21:24 “Det er denne disippelen som vitner om alt dette og som har skrevet dette, og vi vet at hans vitneutsagn er sant.” Det er altså Johannes selv.

II

Vekten som legges på øyevitnenes vitnisbyrd, bør ikke komme som en overraskelse. Det er svært viktig at denne hendelsen er godt bevitnet. Så viktig, at nettopp det er den viktigste oppgaven til en apostel: Å være vitne av Jesu oppstandelse fra de døde.

I Act 1 kan vi lese om at Judas Iskariot skulle erstattes, og en ny apostel skulle velges. Men hvordan skulle man gjøre det når hele opplæringstiden, hele vandringen med Jesus var over? Vel, apostlene var ikke de eneste som vandret trofast med Jesus. Apostelen Peter uttrykker det slik:

Acts 1:21–22 B2011

21 Noen menn var sammen med oss hele den tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, 22 helt fra begynnelsen, da han ble døpt av Johannes, og til den dagen han ble tatt fra oss opp til himmelen. Nå må en av disse sammen med oss være vitne om at han er stått opp.»

Det var ihvertfall to personer som kunne oppfylle dette kravet, og av dem ble Mattias valgt til å erstatte Judas — og være et autorativt, offisielt vitne om Jesu oppstandelse fra de døde.

Senere sier Peter følgende, i huset til den romerske høvdingen Kornelius:

Acts 10:40–41 B2011

40 Gud reiste ham opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram, 41 ikke for hele folket, men for de vitnene Gud på forhånd hadde utvalgt, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde.

I Apostlenes gjerninger, kapittel 12, gir den første av apostlene, Jakob sønn av Sebedeus, livet for dette vitnesbyrdet. Dette kommer i tillegg til all mishandling og tortur de allerede hadde måttet tåle. I Johannes 21 foteller Jesus også til Peter at han vil måtte gi livet sitt for vitnesbyrdet. Den videre historien, eller tradisjonen, forteller oss hvordan de andre apostlene, bortsett fra Johannes, hver på sin måte vitnet med sin død om den oppstandne Jesus.

Så hvem kan da tro øversteprestenes forklaring om at disiplene stjal Jesu kropp og løy om alt sammen. Nei, martyrenes vitnesbyrd er for sterkt. Ingen går villig gjennom tortur og død for noe han vet er usant. Én person kan naturligvis ta feil, men her er det for mange forskjellige og uavhengige vitner, og flere forskjellige anledninger. Kvinner og Menn. Unge og eldre. Apostler og ikke-apostler. Tidlig, midt på dagen og sent. Første dagen og andre dager. Inne og ute.

III

Dette er viktig, for det er dette er det faktum som hele vår kristne tro dreier seg rundt. At Jesus Kristus, vår Herre, seiret over døden — og kom ut av den levende. Han var død, men er levende.

Og det at han er stått opp fra de døde, betyr a det virkelig er en oppstandelse. Det at han er stått opp og gtått foran, betyr at det er håp for oss. Der han har gått foran, har han lovet at vi som tror på ham skal få følge. Derfor tar vi tilflukt i ordene: “Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg.” (Psa 23:4)

Apostelen Paulus understreker dette punkt i første korinterbrev, kapittel 15. Det er oppstandelsen det hele står og faller med. Han skriver:

1 Corinthians 15:14–23 B2011

14 Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. 15 Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp. 16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. 17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. 18 Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. 19 Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker. 20 Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. 21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. 22 For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. 23 Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til.

Oppstandelsen bekrefter hvem Jesus er

For det andre bekrefter Jesu oppstandelse fra de døde hvem han er: Nemlig, Guds sønn. Oppstandelsen hever det over all til, for ingen andre har gått uskyldig i døden, og ingen andre har hatt makt til å seire over den. Kun én, det er Guds sønn.

Og når både oppstandelsen og Jesu guddom er slik bekreftet, da har det konsekvenser for alt det Jesus sa og gjorde. For dette viser for oss og og bekrefter at vi kan stole på alt det Jesus har lært oss å holde, og som er skrevet ned i evangeliene.

Ikke bare det, men fordi Jesus så ofte vitner om det gamle testamentet, og legger så stor vekt på at det er skrevet om ham, betyr det at vi også skal tro og stole på dette også. Når Jesus snakker om Adam, Abraham, Isak, Jakob, Jona, Jesaja, kong David og så mange andre, ikke som myter, men som historiske personer, så har ikke vi noen rett til å trekke det i tvil. Alt sammen er en del av den store historien: Historien om Jesus Kristus og hvordan han seiret over døden.

Avslutning

Jesu oppstandelse fra de døde er dreiepunktet som hele vår kristne tro dreier seg rundt. Jesu oppstandelse fra de døde er ankerfestet for hele Bibelens troverdighet. Den er grunnen til at vi har en kristen tro. Jesu oppstandelse fra de døde er det som gir oss et håp om et evig liv etter døden.

Jesu oppstandelse fra de døde: Det er der vår tro, vårt håp og vårt liv som kristne har sin begynnelse og sin slutt. Og Gud så til at dette faktum skulle være ordentlig bevitnet, og sett av mange vitner.

Derfor hilser vi hverandre med den varme hilsenen:

Jesus Kristus er oppstanden.

Ja, han er sannerlig oppstanden

La oss derfor sammen bekjenne vår hellige tro.

Kunngjøringer

Vel møtt til kirkekaffe.

Kirkekaffe på Zoom.

Vel hjem og god uke videre.