To folkeslag (11sit)

Salmer

Inngangssalme: Vår Gud han er så fast en borg (DELK 457)

Etter gloria: Alene Gud i himmelrik (DELK 541)

Før preken: Ditt rike står gjennom alle tider (DELK 757)

Offer/før nattverd: In the shattered bliss of Eden (LSB 572)

Under nattverdsutdelingen:

We praise you and aknowledge you (LSB 941) (Gå over teksten)

Jesus Kristus er vår frelse (NoS 140)

What is this bread (LSB 629)

Med fred og glede lar du nå (DELK 605)

Slutningssalme: Ja, engang mine øyne skal (DELK 604)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

I dag er det 11. søndag i treenighetstiden, og i dag skal vi få høre om to folkeslag som springer ut av én forfader, Abraham. Det ene folkeslaget er Guds folk, det andre er det ikke. Vi skal også se hvordan dette tjener som et bilde på livet som en kristen i dag.

Ekstra velkommen til deg som er ny her i dag. Jeg håper du tives her i gudstjenesten, og blir tatt godt i mot. Et lite ord om nattverden. Vi ønsker mest av alt at alle skal skal kunne feire nattved sammen, og vi ønsker å ha alle med. Like fullt har vi den ordningen her i Messiaskirken, at vi ber deg om å ta en prat med prest før du går til nattverd første gang. Har du ikke rukket det ennå ber jeg om at du venter denne gang, men ta kontakt etter gudstjenesten så finner vi tid til å snakke sammen.

Du kan like fullt komme frem med hendene i kryss slik, så ber vi en bønn for deg i stedet.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Søndagsskole

Mens vi synger Gloria-salmen, kan barna gå til søndagsskolen.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i første mosebok, kapittel 21

Genesis 21:9–13 NB 88/07

9 Men Sara så at sønnen som egypterkvinnen Hagar hadde født Abraham, spottet,10 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke arve med sønnen min, med Isak.11 Dette gjorde Abraham meget ondt for sønnens skyld.12 Men Gud sa til Abraham: Frykt ikke for guttens eller din trellkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier deg. For i Isak skal det nevnes deg en ætt.13 Men også trellkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.

Videre står det skrevet i Romerbrevet, kapittel 8, vers 1-11

Romans 8:1–11 NB 88/07

1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.2 For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.3 For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,4 for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.5 For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til.6 For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred.7 Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det.8 For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag.9 Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til.10 Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.11 Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

P: Dette hellige evangelium står skrevet i Evangeliet etter Johannes

John 8:31–36 NB 88/07

31 Jesus sa da til de judeerne som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler.32 Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.33 De svarte ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri?34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell.35 Men trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid.36 Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

P: Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

I den første leseteksten i dag, fikk vi høre om Israels stamfar Abraham. Gud hadde kalt ham ut av avgudstyrkelsen i hans fars hus. Sammen med sin kone Sara, skulle han reise til Kaanans land ved middelhavet, som skulle hans nye hjem, og landet hvor hans etterkommere skulle bo. Og Abraham reiste, slik Gud hadde kalt ham til.

Det var bare et problem: De hadde ikke noen etterkommere.

Abraham var en godt voksen mann. Det var hans kone, Sara, også. Ikke bare var hun forbi overgangsalderen og for gammel for å få barn, men hun hadde til og med vært ufruktbar hele livet. Guds løfte om etterkommere virket derfor ganske utrolig. Det ble ikke bedre av at det varte og rakk, og etter ti år i det nye landet, uten noen arving, begynte det å bli desperat.

Så Sara bestemte seg for å ordne et slags surrogati. Hun ordnet det slik at Abraham fikk hennes slavekvinne, Hagar, som andre kone. Hagar, som kanskje ikke hadde mye til valg, gjorde som hun ble fortalt. Hun var tydeligvis yngre, og fortsatt i fruktbar alder, for det gikk ikke lenge før Hagar hadde føtt en sønn, som fikk navnet Ismael. Ettersom det allerede fremgår tydelig fra det som er sagt tidligere i første Mosebok, tar Skriften seg ikke tid til å gjenta for oss, at dette var et forbudt og umoralsk ekteskap, og en løsning som aldri skulle ha funnet sted. Det gikk heller ikke lang tid, før Sara angret løsningen hun hadde funnet på, og ble full av sjalusi. Hun var hard mot Hagar.

Resultatet ble at selv om både Ismael og hans mor Hagar var elsket av Abraham, og enda mer elsket av Gud, så blir det til slutt skilsmisse. Når Isamel var midt i tenårene, ble både han og Hagar sendt vekk fra Abrahams husholdning, og de bosatte seg i et ørkenområde halvveis på veien mot Egypt, hvor Hagar opprinnelig kom fra. Ismael ble etter hvert noe av en villmann, men også far til en stor slekt. En slekt som ikke fikk del i arvet etter sin stamfar Abraham.

For, når Abraham er 100 år, og Sara trolig ikke langt etter, så skjer underet som Gud har varslet: Det som fysisk sett var helt umulig. Sara, som gammel og skrøpelig dame, blir med barn og føder en gutt, og de gir ham navnet Isak.

Kan du se det for deg? En 100-åring som plutselig ligger der med et lite barn i fanget, som hun har født selv? Det er så utrolig at man bare må le av hele saken, og nettopp det gjorde også Sara. Derfor fikk han navnet Isak, som betyr latter. Han er den umulige sønnen. Han er sønnen som blir født etter Guds løfte.

Slik blir Isak også nevnt den enebårne, når Gud ber Abraham om å ta ham med seg til Moriafjellet. Selv om han er den yngste av to brødre (for øvrig er det et mønster som gjentar seg med Isaks to sønner). Det er Isak som skal arve sin far Abraham, og gi arvet videre til sine etterkommere.

Bønn

La oss be: Allmektige, evige Gud! Vi lover og priser deg fordi du ved din Hellige Ånd har åpenbart oss ordet om din kjære Sønn, Jesus Kristus. Vi ber deg: Vekk våre hjerter, så vi med alvor tar ordet til oss, og ikke hører det i vantro og blir uten frukt slik ditt folk Israel gjorde. Gi oss istedet å leve i din frykt, daglig vokse i troen på din barmhjertighet, og så til sist bli evig salige, ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.

Kollektbønn fra fbb.nu for 11. søndag etter Pinse

I 

Historien om Abraham, Sara og Isak på den ene siden; og Abraham, Hagar og Ismael på den andre siden er på mange måter en tragisk, og på mange måter en brutal historie. Det er historien om mannen som så ofte demonstrerte en slitesterk og sann tro. Mannen som på Guds ord, forlot slekten sin og reiste til Kaanans land — fordi han trodde Gud. Og denne troen ble regnet ham til rettferdighet. Slik står han som et forbilde og troshelt for oss.

Men, det er også historien om mannen som lot seg friste, som handlet i vantro, og som syndet. Abrahams synd førte til at han ble far, ikke bare til ét samlet folkeslag, men til to adskilte folkeslag. På den ene siden et folkelsag som skulle dele hans arv og skulle være Guds folk. På den andre siden ét folkeslag som var utstøtt. Som levde utenfor det lovede landets grenser. Riktignok lovet Gud dem en viss velstand også der, og en materiell velsignelse, men samtidig forble de det folket som var utenfor.

II

Mange hundre år senere utspiller det seg en situasjon i Jerusalem, der denne historien danner et bakteppe. Jesus har nettopp frigjort kvinnen som ble tatt i ekteskapsbrudd, og sendt henne hjem med ordene: Joh 8:11 «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» Så går han inn i tempelet og taler noen tydelige ord om hvem han er. Han er verdens lys. Hver den som ikke tror på ham, vil dø i sine synder. Så samler de seg rundt ham, de som var kommet til tro på ham. Det står slik, selv om det virker som den troen ikke hadde så dype røtter. For Jesus sier til dem, og vi leser det igjen fra vers 31-32:

John 8:31–32 NB 88/07

31 Jesus sa da til de judeerne som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler.32 Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.

Frigjøre dem? Hva skulle det bety egentlig? Disse var jo de sanne etterkommerene av Abarham. De slektet ikke fra Ismael, trellkvinnens sønn, men fra Isak, den rettemssige, frie sønnen. De var rettmessige arvinger til løftet. Og de var fri, slik som deres stamfar hadde vært! De hadde aldri vært slaver under noen! De trengte slett ikke å bli frigjort fra noen! Hvordan kunne han si noe slikt?

Vel, det vil si: Det krever at man ser vekk fra at de hadde faktisk vært slaver under Egypterne, og frigjøringen fra dette slaveriet en sentral brikke i hvordan dette folket oppfattet seg selv. Og senere hadde de levd under Midjanittene og Filisterne. De hadde vært under Syrerne, Babylonerne, Perserne og Grekerne, for å nevne noen få. Og ikke nok med det, på dette tidspunktet var de fortsatt under Romernes makt.

Snakk om å være blind for sin egen situasjon. Eller, så er det også mulig at de tenkte som slik: Fordi de var Abrahams barn, så var Abrahams arv rettmessig deres, uavhengig av ytre forhold. Kanskje de da tenkte at Jesus var kommet for å gi dem tilbake deres rettmessige eiendom.

Jesus tar seg ikke engang bryet med å påpeke ironien i de ytre forhodlene, men går rett på hovedsaken. Det er mulig at de kan dokumentere direkte nedstamming fra Abraham, men det betyr ikke at de dermed er frie arvinger. For, de er faktisk treller under en annen herre. Den herren heter synd, og beviset ligger i det faktum at de faktisk gjør synd.

For Jesus sier i vers 34:

John 8:34 NB 88/07

34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell.

La oss ta et lite skritt tilbake og være sikker på at vi har oversikten.

Gud gav sitt løfte til Abraham, og til hans etterkommer.

Abraham fikk en etterkommer med Saras trellkvinne. Men det var ikke denne etterkommeren som skulle arve ham.

Abraham fikk deretter også en etterkommer med sin rettmessige kone Sara, slik Gud hadde lovet, og det er denne sønnen og hans slekt som så arver Abraham.

Hva er da forskjellen mellom slekten til Ismael, trellkvinnens sønn, og slekten til Isak, Saras sønn?

Først og fremst dette: At Ismael er født som følge av Sara og Abrahams egne planer mens Isak er født etter Guds ord og løfte. Det som skiller dem er Guds løfte. Det ene folkeslaget lever som følge av, og i samsvar med Guds løfte. Det andre folkeslaget lever utenfor Guds løfte.

Det er nettopp derfor Isak blir kalt den enebårne, fordi han alene er født etter løftet. Både Ismael og Isak har Abraham som far i fysisk forstand. Bare Isak har han som far etter løftet.

Mot avslutning

Så hva vil dette si for oss? For deg og meg, som sitter her i kirken? Spiller Abrahams arv noen rolle for oss? Er vi vel hans arvinger?

Vel, la oss begynne med dette:

Kan noen av oss si at vår fødsel var en fødsel, som skjedde etter Guds uttalte ord og løfte, slik Isaks fødsel var? Selvsagt skal vi anerkjenne at vårt liv er en gave fra Gud, akkurat som Ismaels liv også var. Men vår naturlige fødsel er nettopp det: Naturlig. Vi er tatt av vår far og vår mor, og vi er lik med dem. Vi er i samme situasjon som dem.

Ismael ble født inn i sin mors tilstand. Hun var trellkvinne, og han var trellkvinnens sønn. Våre foreldre er (i noen tilfeller var) syndere, og vi er synderes barn. Vi er selv syndere. Slaver og treller under synden, noe som blir bevist i at vi handler slik synden krever av oss. Vi gjør det som er galt. Vi synder mot Gud og mot vår neste: Ofte og hver dag.

Vi kunne kanskje unnskylt oss med å si: Men det er ikke min feil, hvis jeg ikke er fri. Hvordan kan jeg være skyldig, hvis jeg ikke handler ut fra egen fri vilje, men bare på grunn av at jeg er en synder — noe jeg bare er, men har ikke har valgt å være.

Da svarer søndagens tekst med å understreke at det er jo nettopp det som er poenget: At vi ikke er fri. I hvert fall ikke i utgangspunktet. Men vi kan bli satt fri.

Sønnen, som eier husholdningen kan sette oss fri. Og han gjør det ved å gi oss en ny fødsel. En fødsel ovenfra, som skjer, ikke etter noen naturlige prosesser, men etter Guds ord og løfte, i dåpens vann.

Derfor skriver Johannesevangeliet i første kapittel:

John 1:12–13 NB 88/07

12 Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.13 De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

Å være arving til Abrahams løfte er å være arving etter et løfte. Et løfte som er gitt til deg og meg, individuelt, i dåpens vann. Det løftet er ikke et løfte om et lite landeområde i midtøsten, men om Guds evige rike.

Så, som kristne innrømmer vi at vi er født til å være trellkvinnens barn. Vi er født som syndens slaver og treller, slik at vi også i dag har gjort det som synden har krevd av oss. Vi er et folk med urene lepper. Men samtidig er vi som er kristne, født på ny, etter Guds ord og løfte. Vi er født ovenfra etter Sønnens, Jesu Kristi vilje. Slik er vi født, etter Isaks forbilde, til å være arvinger til det evige liv, sammen med Jesus.

Når sønnen på denne måten har satt oss fri, da er vi virkelig fri.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Takk til alle som har vært med og gitt en gave til Messiaskirken, til kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt i Israel. Vi støtter en luthersk menighet i Tel Aviv, og deres pastor Slava. Som mange av dere vet har vi også et prosjekt på Island, som er finansiert på en litt annen måte. Men jeg har en liten nyhet om det prosjektet, som kanskje kan være av interesse for noen her. I slutten av neste sommer, nærmere bestemt fredag 23. juni til mandag 26. juni blir det arrangert en weekend der. Hovedtaler er pastor Brian Flamme, som er sokneprest i LCMS i Roswell New Mexico. Så blir vi to eller tre andre som også skal ha innlegg. Tema blir: Det som Gud har gitt. Er du interessert i dette, kan det være lurt å sikre seg flybilletter ganske snart, så spør meg gjerne om det.

Jeg har lyst å si noen ord om året vi har foran oss. Det tar litt tid, og jeg kommer også å gjenta noe av dette neste søndag. Så ha bittelitt tålmodighet med meg.

Denne høsten er det to par i menigheten som blir ektepar. Jeg har spurt om lov til å fortelle det fra talerstolen, ettersom ekteskapet er en offentlig ordning og angår oss alle på den måten. Be for disse parene og for deres dager sammen. Det er Martin Olai Torsvik og Pascaline Sagbakken, som blir gift lørdag 27. august og Brian Donohoe og Silje Karin Grønbeck, som blir gift 3. september.

Programmet for høsten ligger på lkn.no, og jeg har dessuten laget en folder som du kan få med deg.

Førstkommende Onsdag, 24. august, Har vi stand på arrangementet “Velkommen til Oslo” i Fagerborg kirke fra kl 18:00. Velkommen innom. Kjenner du noen Kristne ungdommer som kommer til Oslo for å studere, tips dem gjerne om standen vår — Og inviter dem gjerne til Gudstjeneste hos oss.

Faktisk: Husk å ta magnet.

Førstkommende Søndag, 28. august, blir det en slags oppstartsdag, og en god dag å invitere noen til gudstjeneste. Det blir også en “Ta med dag/Byttedag.” Ta med noen ting du ikke trenger, og som kanskje kan være til nytte for en ny eller gammel tilflytter.

Vi klinker til med et nytt opplegg, en slags prøveprosjekt. Vi kaller det kirketorsdag, og det blir ca kl 18:00, én torsdag i måneden. På kirketorsdag begynner vi med å spise et enkelt måltid sammen: Det kan være kokte pølser eller pizza eller noe slikt, og så blir det gruppedelt opplegg etter det vi får anledning til, og så en felles avslutning. Siste års studentene i AD-Fontes kommer å ha en del oppgaver tilknyttet dette.

Dere kommer faktisk å møte Ad-Fontes studentene ved flere anledninger denne høsten, og de vil bli mer synlige. Vi har tre studenter på siste året, og i hvert fall to (og kanskje så mange som fem) på tredje året som skal ha praksis i gudstjenesten, og kommer å delta i undervisning også. Det er en glede å ha så mange flotte studenter som jobber mot det målet å tjene vår Herre i ordets tjeneste. Samtidig kan dette bli utfordrende, med litt større variasjon i hvem som leder gudstjenesten, så jeg ber om at vi kan være rause overfor dem.

Det er konfirmantundervisning ca. annen til tredje hver uke for to unge menn som forbereder seg på å å bli konfirmert neste vår. Konfirmantprogrammet i Messiaskirken er to år, og det er ikke avgjørende i hvilken rekkefølge de kommer. Så, hvis det er noen ungdommer her, som øsnker å konfirmeres her i Messiaskirken i løpet av de kommende to til tre årene, ta tak i meg og vi kan snakke litt sammen om det.

Selv kommer jeg å ha to korte permisjoner dette året for å prøve å bli ferdig med en avhandling som har hengt over meg et par år. Først blir det tre uker i september, og så igjen et par uker i januar, men da skal jeg også ut på en liten tur sammen med Ad-Fontes, så det blir litt lengre.

Jeg er blitt bedt om å nevne at kirkekaffegruppen ønsker seg flere personer som kan stå på bakelisten.

Kirkekaffe på Zoom for dem som er med på streaming, og for oss som er her i kirken er det kirkekaffe nede. Den står allerede og venter på oss.

Vel hjem og god uke videre.