Herrens, Den Hellige Ånds tegn (sfpi)

Salmer

Inngangssalme: Jesus lever, graven brast (DELK 098)

Etter gloria:

Bibelen er en gammel bok (DELK 888)

Han har kastet alle mine synder bak sin rygg (BSB 092)

Før preken: Nå ber vi Gud, den Hellig Ånd (DELK 119)

Offer/før nattverd: La oss vandre i lyset (DELK 645)

Under nattverdsutdelingen:

O Store Gud vi lover deg (DELK 149)

Jesus Kristus er vår frelse (NOS 140)

Om hjertet er fylt av den saligste ro (SFH 166)

I lay my sins on Jesus (LSB 606)

Slutningssalme: Navnet Jesus blekner aldri (DELK 203)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Ekstra velkommen til deg som er ny her i dag. Jeg håper du tives her i gudstjenesten, og blir tatt godt i mot. Et lite ord om nattverden: Før du går til nattverd hos oss, ber vi om at du tar en liten prat med prest. Har du ikke rukket det ennå ber jeg om at du venter denne gang. Du kan like fullt komme frem med hendene i kryss slik, så ber vi en bønn for deg i stedet.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i/hos

1 Kings 19:1–13 B2011

1 Ahab fortalte Jesabel om alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd. 2 Da sendte hun en mann til Elia med dette bud: «Måtte gudene la det gå meg ille både nå og siden om jeg ikke i morgen på denne tid lar det gå med ditt liv slik det gikk med profetenes.» 3 Da ble Elia redd og skyndte seg av sted for å berge livet. Han kom til Beer-Sjeba, som ligger i Juda. Der lot han tjenestegutten sin bli igjen. 4 Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Han kom til en gyvelbusk, satte seg under den og ba om å få dø. «Nå er det nok, Herre!» sa han. «Ta mitt liv! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine.» 5 Så la han seg ned og sovnet under gyvelbusken. I det samme rørte en engel ved ham og sa: «Stå opp og spis!» 6 Og da han så seg om, fikk han øye på en brødleiv, bakt på glødende steiner, og en krukke med vann ved hodet sitt. Han spiste og drakk og la seg igjen. 7 Men Herrens engel kom en gang til, rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis! Ellers blir veien for lang for deg.» 8 Da sto han opp og spiste og drakk. Og styrket av maten gikk han førti dager og førti netter til han kom til Guds fjell, Horeb. 9 Der gikk han inn i en hule og sov der om natten. Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: «Hvorfor er du her, Elia?» 10 Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.» 11 Da sa Herren: «Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens ansikt, så vil Herren gå forbi!» Foran Herren kom en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden – lyden av skjør stillhet. 13 Da Elia hørte den, dro han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg i huleåpningen. Da lød det en stemme som sa: «Hvorfor er du her, Elia?»

Videre står det skrevet i

1 John 5:6–12 B2011

6 Han, Jesus Kristus, er den som kom gjennom vann og blod – ikke bare med vannet, men med vannet og blodet. Og Ånden selv er vitne, fordi Ånden er sannheten. 7 For det er tre som vitner: 8 Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer. 9 Om vi godtar vitnesbyrd fra mennesker, er Guds vitnesbyrd sterkere. For dette er Guds vitnesbyrd: Han har vitnet om sin Sønn. 10 Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i sitt indre. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, for han har ikke trodd på Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn. 11 Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, har livet, men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

P: Dette hellige evangelium står skrevet i

John 16:12–15 NB 88/07

12 Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.15 Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere.

P: Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Bønn

La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg fordi du ved din Hellige Ånd har satt oss til å vitne om din Sønn, vår kjære Herre Jesus Kristus. Siden verden ikke tåler dette vitnesbyrd, men står oss imot på alle kanter, ber vi deg: Gi oss frimodighet og trøst, så vi ikke tar anstøt av korset, men holder fast ved vitnesbyrdet, og alltid finnes i den flokk som kjenner deg og din Sønn, inntil vi blir evig salige, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet.

Akabs ondskap

Før jeg sier noen ord om søndagens evangelietekst, vil jeg gå noen år tilbake. Noen århundre faktisk. Nesten tusen år før Jesus sa disse ordene i sin avskjedstale. På den tiden da kongeriket Israel var delt i to.

Hvis du har Bibelen din med i dag, vil jeg be deg slå opp i første kongebok, slutten av kapittel 16, og ha det åpent foran deg. Vi skal bla litt i de neste sidene.

I nordriket Israel, var det en ond konge som het Omri. Han neves først i vers 21. Når han så døde, ble han etterfulgt av sin sønn Akab, som i løpet av sin regjeringstid skulle markere seg som Israels ondeste konge noen sinne. Vi ser mer om dette fra vers 29, og ut kapittelet.

Akab giftet seg med Jesabel, datter av kongen i Sidon, og sammen arbeidet de for å paganisere landet så mye som mulig. I stedet for å vende seg til Herren, fremmet de dyrkelsen av fruktbarhetsgudinnen Astarte og den Kaananittiske stormguden Ba’al. Et ledd i deres plan var å drepe alle Herrens profeter og erstatte dem med sine egne avgudsprofeter. De enste som ble tilbake, var to grupper på 50, som slottshøvdingen Obadja klarte å redde unna.

Akab og Jesebel oppførte seg på samme måte i det private. For eksempel fikk de vinbonden Nabot drept, for å kunne stjele vingården hans og gjøre den om til en grønnsakshage.

Så det er ikke tvil om at Akab skiller seg ut som en overmåte ond konge.

Elias sendes

Men så sender altså Herren sin profet Elias for å forkynne dom for Akab, og ta oppgjør med Ba’als profeter. Det første som skjer er at himmelen lukker seg på profetens’ ord. Mange plasser var de sikkert utrustet for at det kunne vært tørt en tid, men når denne situasjonen varte og varte, ble det etter hvert vanskeligere. Når det var kommet på tredje år var bekker og brønner begynt å tørke opp, og hungersnøden satte inn, ettersom det ikke var noen avligner. Slik ble det vist at Astarte-profetene ikke kunne levere noen hjelp.

Oppgjøret på Karmel

Men så kommer oppgjøret, og det er jo en historie som mange kjenner godt. Profeten Elias sender bud til kongen, og det blir dekket til oppgjør på toppen av Karmel-fjellet. Kong Akab får med seg hele gjengen av sine falske profeter, 450 Ba’als-profeter og 400 Astarte-profeter. Like fullt blir Jesabel igjen i sitt slott, og går ikke opp på fjellet.

Elias legger premisset. Han sier:

1 Kings 18:23–24 B2011

23 La oss nå få to okser! Så kan de velge seg den ene oksen, dele den opp og legge den på veden; men de må ikke tenne ild på. Og jeg skal stelle til den andre oksen og legge den på veden, men ikke tenne ild på. 24 Så kan dere påkalle guden deres ved navn, og jeg vil påkalle Herren ved navn. Den guden som da svarer med ild, han er Gud.» Hele folket svarte: «Godt, la det være slik!»

Det er lett å forstå hvordan dette vil gå. Gudene som ikke kunne gi avling de siste tre årene, kunne naturlig nok heller ikke tenne på offeret, samme hvor mye profetene ropte og bad. Så Elias gir seg til å ærte dem: “Hei, rop høyere. Kanskje han hører dårlig! Eller kanskje han har tatt en tur på do.”

Til slutt må de gi opp, og da er det Elias’ tur. Så hva gjør Elias?

Han bygger et alter av tolv store steiner. Har på ved, og den oppstykkede oksen. Så graver han en grøft rundt alteret, og ber om fire krukker vann for å helle det over offeret. En litt herlig frekkhet, med tanke på hvor dyrebart vannet var blitt. Om de hadde med seg vann, eller måtte gå rundt og ha et vannkollekt, eller om noen måtte gå ned og hente vann i middelhavet, det er vanskelig si. Men når det endelig er gjort, sier Elias: Gjør det en gang til. Og så en gang til. Til sammens tolv krukker med vann.

Så leser vi:

1 Kings 18:36–39 B2011

36 Da tiden for grødeofferet var kommet, trådte profeten Elia fram og sa: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette. 37 Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket skjønner at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte til deg igjen.» 38 Da fór Herrens ild ned og fortærte både brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet som var i grøften. 39 Da folket så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!»

Israelsfolket fikk se et tegn. Ild fra Herren kom ned og brente opp offer, ved, altersteinene, jorden og tørket bort alt vannet. Ild fra Herren var tegnet som overbeviste dem. Det viste at Herren var nær, at han hele tiden var nær og at han alene var nær. “Hvis han er Gud, så følg ham!” hadde Elias sagt. Nå kunne det ikke være noen tvil.

Etter dette blir det så Ba’als profeter som må bøte med livet. Vi leser vers 40 også:

1 Kings 18:40 B2011

40 Elia sa til dem: «Grip Baal-profetene! La ikke én av dem slippe unna!» Da grep de Baals profeter, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og drepte dem der.

Så alvorlig var synden til Ba’als profeter, som hadde tatt del i å føre folket bort fra Herren, at det førte med seg en slik straff. Det er ikke slik vi er kalt til å håndtere avgudsdyrkelse og falsk lære i dag. Vi har faktisk ikke noe mandat fra Herren til noe slikt. Samtidig betyr det ikke at forbrytelsen er mindre alvorlig nå, og Guds straff er faktisk ikke blitt noe mindre.

For den straffen er fortsatt evig fortapelse. Syndens lønn er den evige død og evig fortapelse.

Jesabel forfølger Elias

Akab drar nå hjem til slottet og forteller Jesabel om det han har vært vitne til, og at alle hennes avgudsprofeter er døde.

Da klikker det for dronning Jesabel. Så hun sverger på at hun skal hevne seg, og drepe Elias før et døgn er gått. Hun sender til og med ut bud, slik at Elias skal få vite om det. Og Elias, som nettopp har vært igjennom tidenes oppgjør, blir nå redd. Han hadde mot til å stå imot Akab, 850 avgudsprester og hele Israels flokk. Men når han hører om Jesabels vrede, krymper han inn i seg selv, blir overmannet av frykten og løper sin vei. Han blir redd, akkurat som apostelen Peter skulle bli redd nesten tusen år senere, når han sto utenfor øversteprestens bolig mens de dømte Jesus til døden.

Ved Guds fjell

Så, som vi hørte i den første leseteksten i dag, legger Elias ut på en lang flukt, hvor han går og går i retning sørover, og ut av nordriket Israel. Når han er kommet over i Juda rike, går han ut i ørkenen og har egentlig bare lyst til å dø. Etter alt han har vært igjennom og sett, har han bare lyst å bli ferdig med det hele.

Men så blir han møtt Herrens engel på reisen, som gir ham mat og drikke, og sender ham lenger av gårde. Enda lenger sørover. To ganger skjer dette på reisen, slik at Elia skal ha kraft til sin lange reise. Omsider kommer han til fjellet Horeb, eller Siaifjellet, som vi også kaller det. Det er Guds fjell, der Gud først viste seg for Moses i en brennende busk, og der han senere mettet 70 av Israels eldste, talte til Moses og gav ham pakten. Der skrev han de ti bud på to steintavler.

På fjellet går Elias går inn i en grotte, og det er umulig å ikke lure på hva det er for en grotte han går inn i. Kan det være der den brennende busken sto? Kan det være der Moses gjemte seg mens Herrens herlighet gikk forbi? Vi får ikke svar på det, men det som skjer har en klar likhet. For Herrens herlighet går også forbi Elias, og han får se tre tegn:

1 Kings 19:11–12 B2011

11 Da sa Herren: «Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens ansikt, så vil Herren gå forbi!» Foran Herren kom en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden – lyden av skjør stillhet.

Så. Nå er vi her. Dette er historien om når Gud åpenbarer seg. Og han gjør det med tegn og under: Storm, vind, jordskjelv og ild. Og disse tegnene er som Guds fotavtrykk. De er på en måte nye, men på en annen måte gamle og velkjente.

Først er det storm og vind. Tenk på skysøylen som ledet Israels folk gjennom ørkenen. Eller stormen som kløyvde Rødehavet, for det står at det blåste en sterk østavind hele den natten og kløyvde vannet (Exo 14:21). Eller stormene som hindret Jona fra å flykte og stormen som senere skapte frykt i Jesu disipler på Galileasjøen.

Så hører vi om jordskjelvet. På samme plass, flere generasjoner tidligere, hadde Israels folk stått der for å ta imot den gamle pakt. De samlet seg ved foten av fjellet, og det står slik i 2 Mosebok 19:18-19

Exodus 19:18–19 B2011

18 Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken av en smelteovn, og hele fjellet skalv. 19 Lyden av bukkehorn ble sterkere og sterkere. Moses snakket, og Gud svarte ham med høy røst.

Igjen skalv jorden når Korahs sønner gjorde opprør mot Moses og Aron, så den åpnet seg og svelgte hele opprøret. Lenge senere, etter Jesu oppstandelse, står det at jorden skalv når de samlet seg til bønn i Jerusalem, og de ble fylt av Den Hellige Ånd (Act 4:31).

Ild er kanskje det klareste tegnet, og noe vi har hørt om allerede i historien. Ved Elias bønn kom det ild fra himmelen og fortærte, ikke bare offeret, men steinene og vannet også. Og her, på dette fjellet, hadde Moses møtt Herren i en busk, som flammet, men som likevel ikke brant opp. Akkurat som på pinsedag, etter Jesu himmelfart. Tunger av ild kom til syne, skilte seg og satte seg på hver av Apostlene. Men likesom busken, ble apostlene ikke brent opp av denne ilden.

Disse tegnene er som Guds fotspor, og forteller at det er han som er kommet. De er som en Herold som roper ut: Se, Herren er her!

Og slik var det også på pinsedag. Tegnene forteller hvem det er som er kommet: Guds Hellige Ånd.

Herren er ikke i ilden

Men, la du merke til refrenget i teksten i 1 Kong 19:11-12? La oss lese dem en gang til:

1 Kings 19:11–12 B2011

11 Da sa Herren: «Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens ansikt, så vil Herren gå forbi!» Foran Herren kom en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden – lyden av skjør stillhet.

Herren var ikke i stormen, ikke i jordskjelvet, ikke i ilden… Disse tegnene skal ikke forveskles med hvem han er, eller hvor han er. Herren var ikke i tegnene. Alt de gjorde var å gi tilkjenne at han var kommet. De vitnet om hans nærvær. Så hvor er Herren? Hvor er Den Hellige Ånd?

La oss nå høre Jesu ord en gang til:

Evangeliet

John 16:12–15 B2011

12 Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. 13 Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. 14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 15 Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.

Jesus forteller oss at Den Hellige Ånd er sannhetens ånd, som vitner om Jesus, og forkynner om ham. Den Hellige Ånd er altså i Guds ord, og virker gjennom det. Han er ikke i tegnene og underene, i stormen, i jordskjelvet eller ilden. Men han er i ordet som blir talt. Den stille stemmen som Elias hørte. Der var den Hellige Ånd.

Men han var også i paktens ord, som var gitt til Israels folk, slik at de skulle følge den. Det var derfor, når Elias sto foran Israels folk på Karmelfjellet, at han sa:

1 Kings 18:21 B2011

21 Elia trådte fram for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham; og er Baal Gud, så følg ham!» Men folket svarte ham ikke et ord.

Mot avslutning

Kjære menighet. Vi kan ikke vente oss å se slike under som ble gjort ved profeten Elias på Karmel-fjellet, eller som han selv fikk oppleve på Horeb og på veien dit. Vi skal heller ikke vente oss å se pinsedagens under igjen. Men det betyr ikke at vi ikke får møte Den Hellige Ånd, eller ta imot hans gaver. For det er faktisk Den Hellige Ånds vitnesbyrd som gjør at vi kan lese disse ordene i dag.

For hans grunnleggende gave, og hans mest sentrale tegn, er ikke ild eller jordskjelv eller storm, men evangeliets stille, søte, myke stemme, som først av alt sier dette: Jesus Kristus er for deg! Han er for deg! Han er på din side. Han har dødd for deg. Han er med deg den dagen du dør, slik som Den Hellige Ånd også er. Han taler din sak. Han gir deg ny lyst til det gode. Han fornyer deg dag for dag til et liv i rettferd og hellighet.

Du skal ikke være blant dem som er dømt av Gud. Det er ingen grunn for deg å være med i gruppen av Baals og Astartes profeter som ble beseiret på Karmelfjellet. For slik gikk det med dem. Slik går det til slutt med alle syndere. Slik gikk det med Jesus på langfredag. Ikke for hans egen synd, men for din og for min.

Så ta imot Den Hellige Ånds ord. Grip det. Gjør det til ditt eget:

Jesus Kristus er min Herre! . . . Han har frelst meg, fortapte og fordømte menneske. Han har kjøpt meg fri fra alle synder, fra døden og fra djevelens makt; ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige, dyrebare blod og sin uskyldige lidelse og død. Dette har han gjort for at jeg skal være hans egen, og leve under ham i hans rike, og tjene ham i evig rettferdighet, uskyldog glede, slik som han er stått opp fra de døde, og lever og regjerer i evighet. Dette er helt sant!

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Vladimir. Be også for vårt misjonsprosjekt på Island.

På torsdag kl 19:00 er det bibeltime her i Messiaskirken, og på Zoom. Det er Torkild Masvie som underviser om temaet “Bibelsk underordning: En duft av himmelen” Særlig fokus på Efeserne 5:18-33.

En dårlig nyhet angående sommerweekenden vår.

Jeg inviterer alle hjem til meg søndag 19. juni, etter gudstjeneste.

Kirkekaffe på Zoom.

Vel hjem og god uke videre.