Sermon Tone Analysis

Salmer

Inngangssalme: Jesus lever, graven brast (DELK 098)

Etter gloria:

Bibelen er en gammel bok (DELK 888)

Han har kastet alle mine synder bak sin rygg (BSB 092)

Før preken: Nå ber vi Gud, den Hellig Ånd (DELK 119)

Offer/før nattverd: La oss vandre i lyset (DELK 645)

Under nattverdsutdelingen:

O Store Gud vi lover deg (DELK 149)

Jesus Kristus er vår frelse (NOS 140)

Om hjertet er fylt av den saligste ro (SFH 166)

I lay my sins on Jesus (LSB 606)

Slutningssalme: Navnet Jesus blekner aldri (DELK 203)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Ekstra velkommen til deg som er ny her i dag.

Jeg håper du tives her i gudstjenesten, og blir tatt godt i mot.

Et lite ord om nattverden: Før du går til nattverd hos oss, ber vi om at du tar en liten prat med prest.

Har du ikke rukket det ennå ber jeg om at du venter denne gang.

Du kan like fullt komme frem med hendene i kryss slik, så ber vi en bønn for deg i stedet.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i/hos

Videre står det skrevet i

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

P: Dette hellige evangelium står skrevet i

P: Hellige Gud, hellige oss i sannheten.

Ditt ord er sannhet.

Bønn

La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg fordi du ved din Hellige Ånd har satt oss til å vitne om din Sønn, vår kjære Herre Jesus Kristus.

Siden verden ikke tåler dette vitnesbyrd, men står oss imot på alle kanter, ber vi deg: Gi oss frimodighet og trøst, så vi ikke tar anstøt av korset, men holder fast ved vitnesbyrdet, og alltid finnes i den flokk som kjenner deg og din Sønn, inntil vi blir evig salige, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet.

Akabs ondskap

Før jeg sier noen ord om søndagens evangelietekst, vil jeg gå noen år tilbake.

Noen århundre faktisk.

Nesten tusen år før Jesus sa disse ordene i sin avskjedstale.

På den tiden da kongeriket Israel var delt i to.

Hvis du har Bibelen din med i dag, vil jeg be deg slå opp i første kongebok, slutten av kapittel 16, og ha det åpent foran deg.

Vi skal bla litt i de neste sidene.

I nordriket Israel, var det en ond konge som het Omri.

Han neves først i vers 21.

Når han så døde, ble han etterfulgt av sin sønn Akab, som i løpet av sin regjeringstid skulle markere seg som Israels ondeste konge noen sinne.

Vi ser mer om dette fra vers 29, og ut kapittelet.

Akab giftet seg med Jesabel, datter av kongen i Sidon, og sammen arbeidet de for å paganisere landet så mye som mulig.

I stedet for å vende seg til Herren, fremmet de dyrkelsen av fruktbarhetsgudinnen Astarte og den Kaananittiske stormguden Ba’al.

Et ledd i deres plan var å drepe alle Herrens profeter og erstatte dem med sine egne avgudsprofeter.

De enste som ble tilbake, var to grupper på 50, som slottshøvdingen Obadja klarte å redde unna.

Akab og Jesebel oppførte seg på samme måte i det private.

For eksempel fikk de vinbonden Nabot drept, for å kunne stjele vingården hans og gjøre den om til en grønnsakshage.

Så det er ikke tvil om at Akab skiller seg ut som en overmåte ond konge.

Elias sendes

Men så sender altså Herren sin profet Elias for å forkynne dom for Akab, og ta oppgjør med Ba’als profeter.

Det første som skjer er at himmelen lukker seg på profetens’ ord.

Mange plasser var de sikkert utrustet for at det kunne vært tørt en tid, men når denne situasjonen varte og varte, ble det etter hvert vanskeligere.

Når det var kommet på tredje år var bekker og brønner begynt å tørke opp, og hungersnøden satte inn, ettersom det ikke var noen avligner.

Slik ble det vist at Astarte-profetene ikke kunne levere noen hjelp.

Oppgjøret på Karmel

Men så kommer oppgjøret, og det er jo en historie som mange kjenner godt.

Profeten Elias sender bud til kongen, og det blir dekket til oppgjør på toppen av Karmel-fjellet.

Kong Akab får med seg hele gjengen av sine falske profeter, 450 Ba’als-profeter og 400 Astarte-profeter.

Like fullt blir Jesabel igjen i sitt slott, og går ikke opp på fjellet.

Elias legger premisset.

Han sier:

Det er lett å forstå hvordan dette vil gå.

Gudene som ikke kunne gi avling de siste tre årene, kunne naturlig nok heller ikke tenne på offeret, samme hvor mye profetene ropte og bad.

Så Elias gir seg til å ærte dem: “Hei, rop høyere.

Kanskje han hører dårlig!

Eller kanskje han har tatt en tur på do.”

Til slutt må de gi opp, og da er det Elias’ tur.

Så hva gjør Elias?

Han bygger et alter av tolv store steiner.

Har på ved, og den oppstykkede oksen.

Så graver han en grøft rundt alteret, og ber om fire krukker vann for å helle det over offeret.

En litt herlig frekkhet, med tanke på hvor dyrebart vannet var blitt.

Om de hadde med seg vann, eller måtte gå rundt og ha et vannkollekt, eller om noen måtte gå ned og hente vann i middelhavet, det er vanskelig si.

Men når det endelig er gjort, sier Elias: Gjør det en gang til.

Og så en gang til.

Til sammens tolv krukker med vann.

Så leser vi:

Israelsfolket fikk se et tegn.

Ild fra Herren kom ned og brente opp offer, ved, altersteinene, jorden og tørket bort alt vannet.

Ild fra Herren var tegnet som overbeviste dem.

Det viste at Herren var nær, at han hele tiden var nær og at han alene var nær.

“Hvis han er Gud, så følg ham!” hadde Elias sagt.

Nå kunne det ikke være noen tvil.

Etter dette blir det så Ba’als profeter som må bøte med livet.

Vi leser vers 40 også:

Så alvorlig var synden til Ba’als profeter, som hadde tatt del i å føre folket bort fra Herren, at det førte med seg en slik straff.

Det er ikke slik vi er kalt til å håndtere avgudsdyrkelse og falsk lære i dag.

Vi har faktisk ikke noe mandat fra Herren til noe slikt.

Samtidig betyr det ikke at forbrytelsen er mindre alvorlig nå, og Guds straff er faktisk ikke blitt noe mindre.

For den straffen er fortsatt evig fortapelse.

Syndens lønn er den evige død og evig fortapelse.

Jesabel forfølger Elias

Akab drar nå hjem til slottet og forteller Jesabel om det han har vært vitne til, og at alle hennes avgudsprofeter er døde.

Da klikker det for dronning Jesabel.

Så hun sverger på at hun skal hevne seg, og drepe Elias før et døgn er gått.